Anne Ellefsdatter - Ole Olsen - Anmeldt til Fogden for flere "leiermaal"?

[Frank Rusten]

Jeg viser til kirkeboken for Gausdal i 1842 der det står at Anne Ellefsdatter Hårstadengen, født 5.4.1816 på Hårstadengom i Olstad, Vestre Gausdal, fikk en uekte sønn Erland Olsen 22.8.1842 på Hellebergs-eie i Olstad med Ole Olsen,  uekte født 2.4.1809 på Li-eie, i Østre Gausdal (faren var Ole Olsen fra Ringsaker og Sigrid Olsdatter fra Li-eie i Gausdal).

 

SAH, Gausdal prestekontor, Ministerialbok nr. 7, 1840-1850, s. 33, nr 116.

https://media.digitalarkivet.no/view/8939/43580/33

 

Står det i merknadene på høyre side at fødselen er "anmeldt til Fogden"? 

 

Sønnen Erland er farens 4 leiermaal og morens 2 leiermaal. Betyr dette at foreldene, enten den ene eller begge, er anmeldt og straffet for leiermaal, i såfall hvor skal jeg lete for å finne mer opplysninger om eventuell straffeforfølgning / dom?

 

[Berit Knudsen]

Under dåpsnavnet står det at foreldrene ble gift 19/2 1843  https://www.digitalarkivet.no/kb20070201610270

Kanskje de ungikk straff ved å gifte seg?

[Frank Rusten]

Ja, det er kanskje grunnen.

 

[Ann-Mary Engum]

 

 

[Frank Rusten]

Takk for svar.

Det som er spesielt er at man aldri hører om hva som skjedde med barnefaren. Ble det aldri noen konsekvenser for ham?

Og at man skulle få straff for å sette et barn til verden er jo ganske forferdelig.

 

Stefaren til min tipp-oldefar fikk en sønn med en kvinne utenfor ekteskap. Hun fikk 3 dommer i Nordre Hedmark sorenskriverembete for 3 av de 5 barna hun fødte utenfor ekteskap.

De kalte det for " forbrytelse" å føde utenfor ekteskap. Ganske sterke ord.

Marthes 1. dom  var på 5 dager på vann og brød for hennes 3. fødsel i 1859. Dommen ble sonet på Olsrud Arresthus ved Hamar.

Hun fikk deretter 6 måneder straffearbeid i Christiania for hennes 4 fødsel i 1867. For hennes 5 fødsel i 1872, fikk hun 8 måneder straffearbeid. Jeg har aldri sett noe skrevet om at barnefaren ble straffet. Kanskje han fikk en bot, men det vet jeg ikke.

 

Moren til min tipp-oldemor fikk også et barn utenfor ekteskap i 1802. Dette var hennes første "leiermaal". Allikevel måtte hun gjennomføre et skriftemål i kirken. Hun måtte altså som ungjente stå frem for presten og bekjenne sine synder. Skriftemålet er omtalt i kirkeboken. Dette måtte hun gjøre på nytt igjen etter hennes 2 "leiermaal".

 

Dette viste bare hvor sterkt presteskapet og kirken stod i lokalsamfunnet på Hedmark på denne tiden. De hadde stor makt og stod frem som moralens vokter. Formålet med skriftemålet var nok å «lede» den unge piken inn på den «rette vei» - ekteskapet og et liv med ydmykhet og den rette Gudstro.

[Ivar S. Ertesvåg]

9 timer siden, Frank Rusten skrev:

Det som er spesielt er at man aldri hører om hva som skjedde med barnefaren. Ble det aldri noen konsekvenser for ham?

 

Om du "aldri høyrer", kan det m.a. kome av kjeldene du brukar for å få kunnskap om dette.

Fram til eit stykke utpå 1800-talet, var bøtestraffa for barnefaren dobbelt så stor som for mora. (Kristian Vs lov 6-13-1)

Begge måtte skrifte, og (når det var aktuelt) begge måtte i fengsel/tvangsarbeid.

 

Endret April 30, 2019 av Ivar S. Ertesvåg

[Asbj. Arnestad]

Litt om leiermålsstraff mot slutten av 1700.tallet:

 

Ei av mine formødre, Åse, ble født i Sigdal i 1744. Mora døde da Åse var seks år og faren giftet seg på nytt med ei enke. De hadde begge flere barn fra 1. ekteskap og fikk i tillegg tre barn sammen.

 

Åse måtte tidlig ut for å tjene til livets opphold og fikk etter hvert tre barn med Halvor, sønnen til klokkeren, og hun fikk senere også to barn til med andre fedre. Den yngste sønnen ble døpt i 1782 og samme år ble Halvor stevna for fostringspenger til deres yngste barn (Johanne). Til det svara Halvor at Åse hadde fått 62 rd. av han og hun burde tie med skamma si. Anders, bror til Åse, sa det var riktig at Halvor hadde betalt for de to første barna, men ikke for Johanne. Kravet var på 54 rd. (6 rd. året i 9 år).

 

Om det var i samme rettssak vites ikke, men Åse blei i 1782 dømt til åtte års tukthus for alle disse leiermålene. Hun sonet ved Kristiania Tukthus og døde på tukthuset etter omtrent ett års soning i september 1783. Ingen som var dømt til åtte års tukthus overlevde!

 

Tukthusstraff skulle være en formildende straff for kvinner som fikk tre barn utenfor ekteskap. I stedet for offentlig pisking skulle de arbeide på tukthuset i åtte år. Alle leiermålsforbryterne som ble dømt til åtte år på tukthuset døde. De slapp den offentlige piskingen, men ble trolig pisket minst like mye inne på tukthuset. Dårlig hygiene og hardt arbeid førte til at kvinnene som hadde vært gjennom tre eller flere fødsler ikke tålte oppholdet.

[Frank Rusten]

Dette var jo forferdelig. Jeg har aldri hørt før om at man fikk hele 8 år i tukthus for å ha født barn utenfor ekteskap. Myndighetene den gang skapte jo foreldreløse barn ved å  straffe kvinnene så hardt og brutalt som dette. Jeg har lest litt om forholdene på tukthuset i Christiania, og du har rett i at forholdene der mildt sagt ikke var enkel.

 

Hvilke ulike kilder kan man da lete i for å finne disse sakene? Dersom kvinnene er omtalt i kirkebøkene for skriftemål, bør jo også barnefedrene også stå der et sted?

I et tilfelle har jeg ikke funnet det.