Arne Torgrimsen Espeland på Vegårshei

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Oppe på kirkegårdsmuren i Gjerstad fant de for mange år siden en gravplate med følgende innskrift:”Her vnder hvil(er) S(alig) og Gvdfrygtig Qvinde Ingelef Arnes daat(e)r Vestel  X  1672 den 30 janvary”. Den er nå funnet igjen og satt opp ved kirkegårdsgjerdet sammen med andre gamle steiner. Jeg mener at hun er mormor til alle Gregersbarna på Vestøl, deriblant ei Ingelif Gregersdatter.

 

Arne er ikke noe Gjerstadnavn. En datter blei trolig gift til Sletta i Holt. Dette er opphavet til Vestølfolk i Gjerstad.

 

Hvilken Arne kan dette være? Og en av de største kandidatene jeg har er storbonden (Vegårsheibokas uttalelse) ARNE TORGRIMSEN ESPELAND. Han skal etter sigende dukke opp på Espeland på Vegårshei rundt 1602? og leve ennå i 1617. Død før 1624. Han skal være fra Nissedal, nærmere bestemt Brekke, men der nevnes han vel ikke. Og kona skal ha vært ei datter av Olav Olavsen Grimeland d.y i Åmli, men her er vi vel på så tynn is at man nesten ikke kan puste.

 

Kan han på noen måte være far til min Ingeleiv Arnesdatter, gift på Vestøl.

 

Han skal etter sigende ha hatt en datter:

 

Ingeborg Arnesdatter. Gift med Jon Gunnarsen Ufsvatn. 

 

Hvis ikke han er en kandidat, hvilke andre Arner kunne det vært.

 

Mvh. Torbjørn. 🙂 🙂 🙂 🌈

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Da fant jeg jo fort ut at det ikke var noe Espeland på Vegårshei, men Eppeland i Åmli.

 

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Det finnes en Arne Ausel på Vegårshei i 1604.

[Helge Berntsen]

Da er vi i Hallvard Tveitens verden igjen, og det finnes vel en del bevis på at der var en Arne Espeland, men kanskje ikke for at det var en Arne Torgrimsen Espeland ?

 

Arne er kjent fra et makeskifte i 1602, hvor han ga fra seg 1 hud i Våje i Drangedal til Anders Torvildsen Ljøstad, mot å få 1 hud i Mule i Nissedal, samt 40 gode dalere i mellomlegg. Huden i Våje var Arnes hustrus odelsgods. I 1610 eide Arne hele Espeland, 2 huder, 3 huder i Brekke i Nissedal, og 1 hud i Nerdalen i Åmli, i tillegg til 1 hud i Mule. Det er antatt at han var enkemann da han giftet seg med Auen Espelands enke. Fra 1615 er det imidlertid Auens sønner som overtar gården.  Arne var "bygdas rikeste mann" ved straffeskatten i 1617, med en oppgitt formue på 105 riksdaler utenom odelsgods. Formuen inkluderte en liten gris, som skal være den første kjente Vegårshei-grisen. Arne skal ha dødd på Grimeland, der han var bosatt som enkemann i 1617, og ifølge Tveiten, forfatter av Vegårsheibøkene, skal både Arne og Auens hustru ha vært enke etter Ole Olsen Grimeland.

 

Den nevnte Ingeborg skal ha vært datter av Arne Espeland, født i Nissedal, og i 1624 eide hun farens gods på 2 huder i Brekke i Nissedal, hvorav 0,5 hud pantegods, 1 hud i Mule i Fyresdal, 1 hud i Nerdalen i Åmli, og 0,5 hud i Støle i Bratsberg. Hun skal (kanskje) ha hatt en søster Borghild, gift med Jon Torbjørnsen Ufsvatn, men jeg har ikke registrert noen sønner av Arne. Det er Auen Espelands sønner, Reier og Leiulv som driver Espeland i 1616, med 1 hud hver. Arne var jo "voksen" i 1602, og Ingeborg skal ha vært enke i 1624, men om hun er identisk med Ingelef som døde i 1672, er et annet spørsmål. Er Arne rett og slett "sammenblandet" med Auen tro, innplassert på grunnlag av dokumentet fra 1602, med Eppeland lest som Espeland ? Er Eppeland en gård på 2 huder ?

 

Arne Ausel er ukjent for meg, og jeg ser ingen andre kandidater som kan passe inn kronologisk. Sorry..

 

PS: Jeg kjenner heller ikke til noen Arnesdatter på Sletta i Holt, med mindre det er Halvor Gregersens ukjente kone:

Halvor var bosatt på Sletta i Holt (g.nr. 43) "med sin qvinde" i 1645. Han er nevnt i forbindelse med et arveskifte om Rosseland i Holt datert 1632, men brevet er dessverre ufullstendig.  

 

 

Endret April 23, 2019 av Helge Berntsen

[John Kristoffer Haugan]

Hei!

 

Tar opp denne med et par tilleggsopplysninger i fra Tørdal si bok om Vegårshei. Slik at hans syn i denne saken også kan komme fram for uvitende. 

 

 

Arne Torgrimsen Espeland  nevnes i boka gårder og plasser i Vegårshei fra på 58 og 59.  Det er oppgitt at kona eide 1 hud odelsgods i Våje, som Arne den 12 Juni 1602 bytta bort til Anders Torvildsen Ljøstad, og fikk 1 hud i gården Mule i Nissedal, samt 40 gode daler igjen. Kona hans må ha vært datter av Knut Gunnarsen Våje , som var gift med Anders Torvildsen Ljøstad søskenbarn Børgitte Jonsdatter fra Nærestad. Arne eide og brukte hele gården Espeland fram til omkring, før han flytta til Grimeland i Ytre Åmli. 

I 1612 blir Arne Espeland ført opp som eier av 2 huder i Espeland, 1 hud i Mule i Nissedal , og 3 huder i Brekke i den samme bygda. Senere ble han også eier av 1 hud i Negården Åmli, samt 1/2 hud i Støle Sannidal ( Skåtøy). 

I den første halvdel av 1620 åra bodde det ei rik kvinne på Ussvatten som het Ingeborg. I 1624 satt denne Ingeborg  og hennes barn som eier av mye av det samme godset: 1 hud i Negården Åmli, 1 hud i Mule i Nissedal, 1 1/2 hud i Brekke + 1/2 hud panteogds i den samme bygda , samt 1/2 hud i Støle Brtatsberg len. Denne Ingeborg må være enke etter Arne Torgrimsen Espeland. Aslak Ussvatten var muligens gift med en datter av denne Ingeborg ( basert på oppkalling)

I følge Tørdal skal Audun Espeland ha gifta seg som enkemann med med enka etter Svenning Tjøstolsen Sparsås i Froland . Der betalte Audun Sparsås skatt som bonde i 1610. Dersom dette er riktig kan ikke Arne Torgrimsen Espeland ha vært gift med enka på Espeland.