Sivert Rasmussen NN/Kari Olsdatter NN, Togstad, Orkdal ST ca. 1730

[Olav Bonesmo]

 

En må være realist og tro på mirakler….

Jeg jakter på en kar som dukker opp med kone og fire barn på gården Togstad i Orkdal omkring 1730.

Sitter det en ihuga slektsgraver et sted og undres på hvor det ble av Sivert Rasmussen NN og hans barn så ligger svaret her.

Saken er også tatt opp på DIS’ Slektsforum.

 

381 Sivert Rasmussen NN

       Født ca. 1689, ukjent år for giftermål, død 1765.

382  Kari Olsdatter Togstad?

       Født ca. 1690, død 1769.

 

Barn: Anniche, født ca. 1723, gift med Knut Larsen Berge, drivere på Berge, død 1808.

          Siri,           «    «  1725, gift med Amund Larsen Hoston, se 190.

          Ole,           «    «   1727, neste driver, gift første gang med Ingeborg Larsdatter Hoston, annen  

                                                 gang med Dordi Halstensdatter NN, død 1802.                                       

         Erik,          «     «     ?      konas navn er ukjent, død i Trondhjem mellom 1759 og 1765.

         Marit,        «         1730, død 1730.

         Iver,          «         1732, gift med Dorothea Pedersdatter Solås, drivere på Solås, død 1766.

         Marit        «         1737, død 1742.

 

Det er uvisst når Sivert Rasmussen kommer til Togstad. Hvor han kommer fra er også ukjent.

Siden hverken vielsen med Kari Olsdatter eller dåp for de fire første barna er kjent er det usikkert hva som er årsaken til at kommer til Togstad. Fra skiftet etter ham er konas navn kjent, Kari Olsdatter, men om hun er datter av Ole Olsen Togstad, driveren på Togstad før Sivert kan ikke dokumenteres. I skiftet refereres det til eiendomsoverdragelsen fra Hans Hornemann til Sjul Togstad hvor det er skrevet at Ole Olsen Togstad er Sjuls far, men det kan ikke være tilfelle, her må farsbegrepet være knyttet til stefar/værfar.

 

Han kan ikke ha vært pengelens, han legger i 80 av 210 rd. kontant når han kjøper Togstad.

 

Skifte etter Sivert Rasmussen Togstad skjer 14 juli 1765 mellom hans etterlevende hustru, Kari Olsdatter på den ene, og deres sammen avlede barn, navnlig Ole, myndig og bor på gården Togstad, Erik, forhen boende i Trondhiem, død og etterlater seg to sønner, Siver, 7 år og Johannes, 6 år, Iver Siversen, myndig og bor på Solås, Anniche Siversdatter, gift med Knut Larsen Berge og Sigri Siversdatter, gift med Amund Larsen Hoston, bor på Hoston. Skiftet styres av lensmann Jon Jonsen Moe og Iver Holte.

https://media.digitalarkivet.no/view/24705/619?indexing=

[Håvard Moe]

Eg har ein teori om at dette er Sivert, 11 år, son av smelter Rasmus Eriksson, 48 år, som er nemnt på Svorkmo i 1701. Ein yngre bror Erik, 3 år, er òg nemnt.

 

Truleg har Sivert gått i lære hjå faren Rasmus, og etter kvart sjølv blitt smeltar på verket.I listene frå ekstraskatten er Sivert og kona lista opp på Tokstad under "Andre hos sig havende": Bergarbeider Siver Smelter og qv. Kari Olsdatter.
 

 

"

 

[Olav Bonesmo]

Takk for svar Håvard. Dette ser ut som en mulig løsning for Siver Rasmussen. Det som står igjen er å finne dåpen av de fire barna som blir født før han kommer til Togstad. Siden ingen finnes i klokkerbøkene for Orkdal bør Meldal være stedet å lete. 

Sivers barn blir giftet inn i "etablerte" slekter - Berge/Hoston er ganske tett knyttet til lensmannsslekta fra Moe - var smelteren høyere plassert i bergverkshierarkiet enn bergarbeideren?

Valget av navn på eldste datter, Anniche, indikerer også et Siver ikke holder til i et bondemiljøet - har ikke kommet over det navnet andre steder jeg har arbeidet med.

Hører gjerne fra andre som har arbeidet med Meldal/Rennebu - har noen kommet over Annichen navnet i sitt arbeid?

 

 

[Håvard Moe]

Smeltarane (det var fleire av dei - i 1701 er det nemnt 5 på Svorkmo og 5 på Grutsæter) var ein del av den tekniske leiinga ved smeltehytta og ansvarleg for smeltinga av koparet. Etter hyttemesteren og garmakaren var smeltarane dei høgast lønna av dei tekniske arbeidarane. Ein må kunne anta at lønn da som no har ein viss samanheng med status. Ved Kvikneverket hadde smeltarane 7-11 rdl./mnd i 1640. Til samanlikning hadde hyttemeistar og garmakar 12 rdl. og knekter og gesellar hhv.  3-5 og 4-8 rdl. Bergarbeider er veldig generelt og kan vere så mangt.

 

Det verkar på meg som om han har vore tilknytta hytta på Svorkmo og ikkje på Grutsæter (han er ikkje nemnt der i ei mannskapsliste frå 1724). Utfordringa der er at kyrkjebøkene på Svorkmo starter 1730, og at bøkene for hovudsoknet ikkje dekkjer Svorkmo i perioda etter 1716. 

 

Annichen er eit namn eg har sett i ulike bergverksslekter på Svorkmo og i Meldal (ca. 20 registrert i min base). Det er ei tysk diminutiv-form av Anne ("lille Anne").

Endret Mai 14, 2019 av Håvard Moe

[Håvard Moe]

Eg ser at ein Rasmus Klingen er nemnt som hytteknekt i 1680-åra og smelter i 1705. Det kan vere same mann som Rasmus Eriksson nemnt over.

Endret Mai 14, 2019 av Håvard Moe

[Olav Bonesmo]

Har gått gjennom  skatteregnskaper/matrikler for Klingen mellom 1663-1680 og funnet disse driverne:

1663-66 Erik

1667-70 Nils*  I følge Orkdalsboka skal han ha havnet i en drapssak og forsvunnet fra gården. Siden enken står som driver etter 1671 ser det ut som om utfallet av den saken er klar.

1671-80 Enken

I 1680 kreves enken for leding, mens Christen står som driver i matrikkelen. Christen finnes også i matrikkelen fra 1682/87 og i MT 1701.

Prestemanntallet fra 1664 har Erik Rasmussen, 80 år, som driver på Klingen.

Prestemanntallet fra 1666 har Erik Rasmussen som driver på Klingen med sønnene Peer 11 år og Rasmus 7 år.

Det ser dermed ut som om Rasmus Eriksen Klingen, ca. 1659,  har kommet inn i bergverksmiljøet og hatt sitt levebrød der. 

Kanskje det realistiske ved tro på mirakler kan ha kommet inn her? Din kjennskap til bergverksmiljøet Håvard er nøkkelen til orientere seg der.