Gå til innhold
Arkivverket

Askim i Modum, Buskerud. RA-diplom 15/5 1596


Svein Arnolf Bjørndal
 Del

Recommended Posts

I gårdshistorien for Krødsherad heter det under gården Skinnes at det fant sted et skifte på Askim i Modum i 1596, der bl.a. 15 sikfisk i Skinnes var med. I note 6 bak i boken vises det til utrykt RA-diplom av 15/5 1596. Er det noen som har vært borti dette diplomet og vet i hvilken samling det befinner seg? Om det er på papir eller skinn?

 

Gulbrand Askim (Gulbrand A. Askim) skatter av gods bl.a. i Skinnes i 1618 og 1620.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

Er det noen som har vært borti dette diplomet og vet i hvilken samling det befinner seg? Om det er på papir eller skinn?

 

Det ser i alle fall ikke ut til å være en del av RA-diplom papir: https://media.digitalarkivet.no/db/contents/63420

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Jan Engedahl skrev:

Jeg kikket på dette for lenge siden, da noterte jeg med dette.

Utrykt pergamentsdiplom. Deichmans nr. 302

 

Mvh.

Jan

 

Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir noe på siden av spørsmålet ditt, men jeg spør likevel:

Kan disse 15 (15x50=750 stk) sikfiskene være de samme som Anders Torsby skatter av mange år senere, i følge skattelistene for årene 1647-1659.

 

Spørsmålet er en følge av at jeg lenge har trodd at Anders var gift med en datter av Gulbrand (Asbjørnsen) Askim, men uten dokumentasjon utover noen indikasjoner.

 

  1. En odelskatteliste for Modum fra 1624 trykket i Modums Historie, bind 1, sidene 420-423. Her oppgis at Anders Torsby eier 7.5 lispund i Askjem, videre at brødrene Jon(as) og Asbjørn eier 15 lispund hver. For meg ser da Anders sin eiendel ut som en søsterlott i en arv etter Gulbrand som vel døde ca 1622.

  2. Modums Historie, bind 4, gården Askim, side 117. « I 1634 saksøker Åse Askheim og hennes barn Tryg Lindset.................». Kan denne Åse ha vært Gulbrands enke ? Anders Torsby har datteren Åse. Jeg har ikke funnet noe referat fra denne rettsaken og om jeg hadde funnet det hadde jeg neppe kunnet lese det.

  3. De 15 sikfiskene i Skinnes som er omtalt i Krødsheradboka. Det er samme antall som Anders skatter av senere, 15 sik i Mellom-Skinnes, skatt 1,5 ort.

 

Noen som vet mer om dette ?

 

Vennlig hilsen

Stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg har kommet frem til det samme som deg. I tillegg til jordegodset finnes det innførsler i tingbøkene som til sammen bygger opp om en slektssammenheng.

 

På tinget i Sigdal 2/5 1661, tb. 28, kom Peder Andersen på Flannum og "amaget" på godset i Vassendrud, som han med sine øvrige søsken mente seg odelsberettiget til. Kittil Flågan svarte at Peders bestemor Åse Aschim hadde bortsolgt det til Håkon Båsum.

 

Allerede i 1624 eide Håkon 5 lpd. i  Vassendrud i Krødsherad. Bondeparten i 1647 var på 1 1/2 fjerding, resten av gårdens skyld var 40 sik, hvorav 20 tilhørte Kongen og 20 hr. Jens på Heggen i Modum. 16. mars 1627 utstedte Håkon Knutsen Båsum og Ole Nilsen Leir et makeskiftebrev på pergament der Håkon ga Ole 1 1/2 fr. rente i Vassendrud, mot at Håkon fikk 13 setting korn i Flågan. 20. februar 1633 solgte Ole Rolfsen Vik på Eiker 10 lpd. rente i Glesne og 2 1/2 lpd. i Vassendrud til Håkon Knutsen Båsum. - Siden Håkon Båsum satt med hele bondeparten i Vassendrud i 1627, bør Åse Askim ha solgt det hun eide i Vassendrud før den tid.

 

At Gulbrand ikke nevnes med gods i Vassendrud i 1615 og 1620, behøver ikke bety at han ikke eide noe der (godset kan ha vært pantsatt, for eksempel), men parten i Vassendrud kan ellers ha kommet fra Åses slekt, siden Vassendrud ikke var blant godset som ble skiftet på Askim i 1596. Da Olav Jonsson på Modum i 1537 solgte flere parter i søre Glesne til Eivind Ansteinsson, holdt han unna sin firedel i Vassendrud. Dette skal være nevnt i RA-diplom 27/2 1598, iflg. gårdshistorien for Krødsherad. Åse kan ha vært en etterkommer av Olav Jonsson.

 

Tb. Lier, Røyken og Hurum 15/6 1685: Astrid Egge i Lier var stevnet til dette tinget, men var gammel og skrøpelig. Hun hadde derfor tilkalt Bård Gunnerud og Hans Kirkerud for å ta opp hennes prov, som hun avla for dem 13. juni 1685. Astrid Egge ble spurt hva hun visste om Askim-seteren, og hvilken eiendom den nå sto på. Astrid provet at hennes mor var født på Askim og hennes moster bodde der sin livstid. Hennes mor sa til henne at det hadde vært en seter til Askim tidligere, som ble kalt Bredli-seter og som lå en fjerding nærmere gården Askim. Hun spurte sin mor hva årsaken var til at de bygde seteren sin lenger borte. Moren hadde svart at grunnen var at når feet kom bort i skogen, fant de det alltid igjen på de steder der omkring som Askim-seteren nå sto. Moren sa også at da de kom hjem, de som hadde bygd opp seteren, sa de til sin husbonde Gulbrand Askim: "Nå har vi bygd seteren, men det er på Lier eiendom, men eiermannen kjenner seg selv".
 

Denne Astrid Egge var Astrid Andersdatter, d. 1691, g.m. Søren Bårdsen Nedre Egge i Lier. Den Anders hun var datter av, var vel helst Anders Gundersen Torsby.

 

For øvrig viser skiftet på Askim i 1596 at Gulbrands foreldre var Asbjørn Sebjørnsson og Karen Amundsdatter.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.