Gå til innhold
Arkivverket

Legitimasjon ved utvandring til Amerika på 1800 tallet


Helge Svarstad
 Del

Recommended Posts

Min tippoldefar, Rasmus Olai Hansen, født 1856 i Davik,  er antatt utvandret fra Trondheim til Amerika 1891-92. Han finnes imidlertid ikke i utvandringsprotokoller eller i innvandringsprotokoller i USA ifølge Statsarkivet i Bergen. Han gikk trolig konkurs i 1891. Spørsmål: Hvilke legitimasjonskrav gjaldt på den tiden? Var det lett å utvandre under falskt navn?

 

Takknemlig for innspill.

 

Mvh Helge Svarstad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På USA-siden den gangen var det lite dokumentkontroll. Disse artiklene sier i sin essens at hvis man kunne gå uten å halte, ikke hadde åpenbare smittsomme sykdommer, og hadde hatt råd til billetten, skulle det mye til at man ikke slapp inn. Bare 1% av immigrantene ble avvist. I prinsippet skulle man heller ikke være straffet, biagamist, fattigforsorgsmottaker, anarkist m.m.. Siden det ikke fantes pass eller visum så tidlig, og ikke legitimasjon med bilde eller fingeravtrykk, var det vel ikke så lett for kontrollen oppfange at noen reiste under falskt navn eller løy om biografiske forhold. Det kan virke som om egenrapportering var kriteriet som man gikk etter når det gjalt handlinger og politisk ståsted.

https://www.americanimmigrationcouncil.org/research/did-my-family-really-come-legally-todays-immigration-laws-created-a-new-reality
https://www.tenement.org/blog/a-history-of-the-undocumented-immigrant/


På den tiden din slektning reiste var det i prinsippet krav om presteattest når man flyttet i Norge. Sannsynligvis gjalt det også flytting ut av landet.
"Alt frå 1812 skulle sokneprestane føre “Afgangslister og Tilgangslister”, med namn og alder på dei som flytta inn eller ut av prestegjeldet og opplysning om kvar dei kom frå og flytta til, sjå Stoa og Sandberg (1992: 57–59, 146–152). Listene var mangelfulle sjølv om lover om fattigstellet frå 1845 og 1863, som kravde presteattest for dei som flytta ut, gjorde avgangslistene betre. Likevel blir disse listene vurderte som den viktigaste kjelda til flyttingar på 1800-talet. I 1900 tok politimeistrar og lensmenn over arbeidet med flytteattestar og flytteregistrering, slik at grunnlaget for inn- og utflyttarlister i kyrkjebøkene fall bort. Nokre prestar heldt likevel fram med å føre lister, men etter 1915 tok dette slutt"
https://www.ssb.no/a/histstat/div/skiri-h-endringar-i-den-geografiske-folkesamansetninga-1880-2000.pdf

Jeg har sett mange eksempler på at folk flyttet innad i Norge uten at det er oppført flytting i ministerialbøkene. Dessuten må slike attester ha vært relativt enkle å jukse med. Navnene som står på kjente passagerlister, stemmer uansett ofte ikke med navnene slik de er innført ved personens konfirmasjon eller dåp. Dermed tror jeg det må ha vært en nokså umulig oppgave å hindre at noen skjulte identiteten sin i forbindelse med utvandring.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Takk for interessant svar. Tenkte nok det var slik. Altså ikke usannsynlig at min tippoldefar utvandret men kanskje under falskt eller av andre grunner feil navn. Rasmus Hansen skulle ellers være et kurant navn å innvandre med til Amerika. Men i og med at han gikk konkurs i Trondheim var det kanskje vanskelig å få utvandre under eget navn?

 

mvh

 

Helge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo også slik at mange endra namn i Amerika, slik at namna vart meir "amerikanske". F. eks. vart Ivar Kolbeinson Haugland til Ed Davis. (Etter stefaren til Kolbein, som heitte David). I slike tilfelle er dei ikkje gode å finne att utan at ein veit dette på førehand. Kanskje kunne slike tilpassingar skje allereie i passasjerlistene?

 

Det er vel også slik at ikkje alle passasjerlister frå før 1900 er like detaljerte, og det står då kanskje berre fyrste bokstaven i førenamnet samt etternamn. Når namnet dessutan er utydeleg skrive og det er amerikanarar utan kjennskap til norske namn som har prøvd å tyde etter beste evne blir det ikkje lett å finne att folka i databasane over immigrantar.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.