Gå til innhold
Arkivverket

Bostedsnr. FT-1801 og dagens eiendom


Arne-Sten Christiansen
 Del

Recommended Posts

Kan man ut i fra bostedsnummeret som er oppgitt i FT-1801 vite hvilken eiendom dette er i dag. 

 

Gårdens navn er gitt i folketellinga, men i dag er det tre gårder med som går under samme navn. Det kan vel tenkes at gården er delt siden 1801. Men kanskje kan dette bostedsnr. gi meg mer klarhet. Bostedsnummeret er nr. 0036. Gårdens navn er Skaaden.

 

Det er i den transkriberte utgaven jeg finner dette nummeret tydeligst: https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058255000917 Mine aner står oppført som Jens Lassesen (husmann med og jord) og hans kone Ømbjørg Larsdatter under denne eiendommen.

 

Originalen her: https://www.digitalarkivet.no/ft20090806620172. Der står det nr. 55 Skaaden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I originalen ser gårdene ut til å ha fått et løpende nummer, og i 1801 ser det ut til å ha vært tre Skåden-gårder, som i tellinga har blitt nummerert nr. 54, 55 og 56. I den transkriberte utgaven ser det ut til at gårder med samme navn har blitt registrert under ett, og dermed har Skåden-gårdene i stedet fått nr. 36, men det er også bare et løpende nummer: https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01058255000001

 

I 1838-matrikkelen (https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092412) finner man to matrikkelenheter ved navn Skåden:

  • Søndre Skåden, gammelt matrikkelnummer 38, nytt matrikkelnummer 43 (og i dag gårdsnummer 43).
  • Nordre Skåden, gammelt matrikkelnummer 39, nytt matrikkelnummer 46 (og i dag gårdsnummer 46).
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og då er det tydelegvis heller ikkje nokon samanheng mellom løpenummer i ft1801 og dei gamle løpenummera i matrikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

... og då er det tydelegvis heller ikkje nokon samanheng mellom løpenummer i ft1801 og dei gamle løpenummera i matrikkelen.

 

Løpenumrene ble innført i forbindelse med 1838-matrikkelen og eksisterte følgelig ikke i 1801.

 

Det er tenkelig at det gamle matrikkelnummeret i enkelte prestegjeld kan ha blitt brukt i FT1801. Hvordan gårdene er systematisert i FT1801, varierer fra prestegjeld til prestegjeld.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

I originalen ser gårdene ut til å ha fått et løpende nummer, og i 1801 ser det ut til å ha vært tre Skåden-gårder, som i tellinga har blitt nummerert nr. 54, 55 og 56. I den transkriberte utgaven ser det ut til at gårder med samme navn har blitt registrert under ett, og dermed har Skåden-gårdene i stedet fått nr. 36, men det er også bare et løpende nummer: https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01058255000001

 

I 1838-matrikkelen (https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092412) finner man to matrikkelenheter ved navn Skåden:

  • Søndre Skåden, gammelt matrikkelnummer 38, nytt matrikkelnummer 43 (og i dag gårdsnummer 43).
  • Nordre Skåden, gammelt matrikkelnummer 39, nytt matrikkelnummer 46 (og i dag gårdsnummer 46).

Jeg vet at det i dag er tre Skåden-gårder: Skåden, Skåe sygard og Skåden nordgard. 

 

Matrikkelnummeret fra 1838 ble vel endret i 1886. Det er kanskje fra da av vi snakker vi om gårds- og bruksnummer. Jeg vet ikke om det vil hjelpe meg noe, men kanskje jeg kan finne tilsvarende oversikt for 1886?

 

Jeg ser sammenhengen mellom to av gårdene fra 1801 til 1838. Det ser ut til at barn fra 1801 fra hver sin av to gårder står som eiere av to av dem i 1838 da det ser ut til å ha vært ennå mer oppdelt. Kanskje noen av disse brukene er husmannsplasser?

 

Dessverre er det vanskelig å se kontinuiteten på den gården jeg er mest interessert i. Min ane var ikke eier. Han var husmann under den gården, men jeg prøver å finne ut hvilken av gårdene husmannsplassen tilhørte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

 

Løpenumrene ble innført i forbindelse med 1838-matrikkelen og eksisterte følgelig ikke i 1801.

 

Det er tenkelig at det gamle matrikkelnummeret i enkelte prestegjeld kan ha blitt brukt i FT1801. Hvordan gårdene er systematisert i FT1801, varierer fra prestegjeld til prestegjeld.

 

Då har eg lært noko nytt. Takk for oppklaringa.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Arne-Sten Christiansen skrev:

Jeg vet at det i dag er tre Skåden-gårder: Skåden, Skåe sygard og Skåden nordgard. 

 

Men det er kun to matrikkelgårder; gnr. 43 og gnr. 46.

 

5 timer siden, Arne-Sten Christiansen skrev:

Matrikkelnummeret fra 1838 ble vel endret i 1886.

 

I dette tilfellet ble det ingen endring fra de nye matrikkelnumrene (1838) til gårdsnumrene (1886).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Arne-Sten Christiansen skrev:

Matrikkelnummeret fra 1838 ble vel endret i 1886. Det er kanskje fra da av vi snakker vi om gårds- og bruksnummer. Jeg vet ikke om det vil hjelpe meg noe, men kanskje jeg kan finne tilsvarende oversikt for 1886?

 

At 1886-matrikkelen markerer overgangen frå løpenummer til bruksnummer ser ut til å stemme, og det står litt om 1886-matrikkelen her:

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Matrikkelen_1886

 

Nederst i artikkelen står det lenke til søkbar versjon av 1886-matrikkelen. Etter å ha søkt på Skaaden kan ein klikke på eit av gardsnamna, og ein får då også vite kva for løpenummer bruket hadde før det fekk bruksnummer.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Arne-Sten Christiansen skrev:

Jeg ser sammenhengen mellom to av gårdene fra 1801 til 1838. Det ser ut til at barn fra 1801 fra hver sin av to gårder står som eiere av to av dem i 1838 da det ser ut til å ha vært ennå mer oppdelt. Kanskje noen av disse brukene er husmannsplasser?

 

Om eg ikkje tek heilt feil vil ein husmannsplass ikkje vere med i matriklane før dei evt. vart skilt ut som sjølvstendig bruk med eige løpenummer/bruksnummer.

 

Merk at oppsitjar/brukar nemnd i 1838-matrikkelen (samt i folketeljingane) ikkje nødvendigvis er den same som eigde bruket. (Mange bønder var leiglendingar).

 

Elles vil panteregistera gje ein del nyttig informasjon om eigedomsoverdragingar og oppdeling av bruk. Også bygselkontraktar (husmannsplassar) kan vere nemnde her. Dei nyaste panteregistera (1900-talet) er søkbare på gards- og bruksnummer, men når det gjeld eldre panteregister må ein vel bla seg fram. Panteregister og pantebøker finn du her: https://media.digitalarkivet.no

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til dere som har svart så grundig her!

Jeg tror det er slik at en av dagens gårder tidligere har vært en husmannsplass som er blitt utskilt som selvstendig gård etter 1886.

 

Jeg har vært innom panteregister og pantebøker i forbindelse med en annen gård i Øyer. Registeret er rimelig greit, men pantebøkene er krevende for meg. Men jeg tror kanskje jeg har noen med felles slekt som kan hjelpe meg nå. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Arne-Sten Christiansen skrev:

Takk til dere som har svart så grundig her!

Jeg tror det er slik at en av dagens gårder tidligere har vært en husmannsplass som er blitt utskilt som selvstendig gård etter 1886.

 

Jeg har vært innom panteregister og pantebøker i forbindelse med en annen gård i Øyer. Registeret er rimelig greit, men pantebøkene er krevende for meg. Men jeg tror kanskje jeg har noen med felles slekt som kan hjelpe meg nå. 

 

Hvilke personer i FT1801 er du interessert i? Så kunne det kanskje være mulig å bidra mer konkret.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

 

Hvilke personer i FT1801 er du interessert i? Så kunne det kanskje være mulig å bidra mer konkret.

 I lenka i første innlegget er det den andre familien  under nr. 55 Jens Lassesen m/fam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.5.2019 den 16.46, Arne-Sten Christiansen skrev:

 I lenka i første innlegget er det den andre familien  under nr. 55 Jens Lassesen m/fam.

 

Da har vel Jens Lassesen vært husmann under det Skåden-bruket hvor Ole Eriksen var bruker.

 

Hvis vi ser nærmere på gårdenes rekkefølge i FT1801, ser de ut til å være oppført etter gammelt matrikkelnummer:

  • Nr. 47-48 Moshus (gammelt matrikkelnummer 34)
  • Nr. 49 Revolden (gammelt matrikkelnummer 35)
  • Nr. 50 Kramperud (gammelt matrikkelnummer 36)
  • Nr. 51 Bø (gammelt matrikkelnummer 37)
  • Nr. 52 Bakken (gammelt matrikkelnummer 37)
  • Nr. 53 Hof (en del av Skåden søndre; gammelt matrikkelnummer 38) - i 1838-matrikkelen: matrikkelnummer 43, løpenummer 62
  • Nr. 54 Skåden
  • Nr. 55 Skåden
  • Nr. 56 Skåden

 

Det er da rimelig at nr. 54 er identisk med Skåden Sørigard (i 1838-matrikkelen: matrikkelnummer 43 Skåden søndre, løpenummer 67), at nr. 55 er identisk med Skåden Søristuen (i 1838-matrikkelen: matrikkelnummer 46 Skåden nordre, løpenummer 69), og at nr. 56 er identisk med Skåden nordre (i 1838-matrikkelen: matrikkelnummer 46 Skåden nordre, løpenummer 70). Det siste bør i alle fall være riktig, i og med at oppsitteren i 1838, Trond Hansen, må være den Trond Hansen som i 1801 er registrert som sønn på gården.

 

Jens Lassesen bør etter dette ha vært husmann under løpenr. 69 Skåden Søristuen. Av 1886-matrikkelen (http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0521&gnr=46) ser vi at løpenr. 69 har blitt delt i 69a (senere gnr. 46 bnr. 1), som er selve Skåden Søristuen og 69c (senere gnr. 46 bnr. 3), som er en mindre eiendom ved navn Nysæteren. Dette kan kanskje ha vært en husmannsplass tidligere, og kanskje ha vært stedet hvor Jens Lassesen bodde. Men det må også ha blitt skilt ut et løpenr. 69b, som jeg ikke kan finne igjen i matrikkelen, så her er flere muligheter. Det kan også tenkes at Jens Lassesens husmannsplass ble nedlagt, og at den aldri siden ble skilt ut som egen eiendom.

 

La meg presisere at jeg verken er lokalkjent i Øyer eller har jobbet med gårder og slekter i Øyer tidligere, og at jeg derfor fort kan ha analysert dette feil.

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til Kristian Hunsaker for grundig, og langt mer enn jeg hadde forventet, arbeid med dette. Helt presist er det nok ikke mulig å finne ut hvor Jens Lassesen bodde, men det ser ut til at det er rimelig å tro at det var en humannsplass under Skåden Søristuen. Jeg skal til Øyer om ca. 14 dager. Da skal jeg prøve å forhøre med hos de som bor der i dag.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.