Jump to content
Arkivverket
Per Reidar Christiansen

Husmannsslekter i Romedal og omegn - utfordringer og metoder (tidl. Husmannen Tron Tronsen ...)

Recommended Posts

Per Reidar Christiansen

Tidlig i denne tråden brukte jeg en av mine forfedre som utgangspunkt for å se nærmere på kilder og metoder relatert til husmannsfamilier i Romedal. Denne gang gjelder det en av mine formødre i den samme bygda.

 

I årene 1815–1831 fikk ekteparet Anne Hansdatter og Tron d.y. Tronsen i rekkefølge barna Hans, Tolline, Embret, Kristian, Dyre og Petter. Trons foreldre er vi blitt introdusert for i denne tråden, men hvem var Annes egne foreldre?

 

For å besvare spørsmålet må vi ta i bruk flere kilder. Metoden er klassisk i den forstand at vår kandidat følges i de vanligste kildene, for å avklare forhold som fødselsår og fødested. Slik det ofte er med husmannsfamilier, tvinges vi også i dette tilfellet til å bruke eliminasjonsmetoden.

 

Utgangspunktet for min research, er kirkebokas sedvanlige knappe notis om bruden og brudgommens personalia. Anne Hansdatter oppgis å være bosatt på Melby når hun 21.1 1814 gifter seg med Tron Tronsen på Frenningseie. Vi får ikke vite navn på foreldre eller hvor og når hun er født.

Ved et avgrenset søk i Digitalarkivet, dukker det raskt opp poster som kan være «vår» Anne (jeg hopper her bukk over navnesøstre). Det viser seg at en Anne Hansdatter Melby er en av fadderne under en dåp 27.9 1812. Videre konfirmeres en Anne Hansdatter Melbyeie i 1807. Når gårdsnavnet ender på «eie» betyr det sannsynligvis at hun kommer fra en husmannsplass under gården Melbys eie. Dersom hun var 15–16 år gammel, ville hun være født 1792 eller 1793.

 

Før vi går videre til å sjekke dåpslistene i kirkebøkene, er tiden inne for å stoppe opp og dvele litt ved det vi vet, det vi antar å vite og det vi overhodet ikke vet noe om. Viktigst her er at vi så langt ikke har vært i stand til å kildebelegge henne som født i Romedal.

 

Til alt hell viser det seg at Anne Hansdatter ble en gammel kvinne, så gammel at det lyktes meg å identifisere henne i folketellingen fra 1865. I en alder av 72 år er Anne Hansdatter oppført som husmannsenke med jord på Nymoen i Romedal. Hun angis å være født i Romedal, og om angitt alder er riktig, ble hun født i 1793.

 

Det som gjorde det mulig å identifisere 1865-utgaven av Anne som Tron Tronsens enke, er det faktum at hun også huser sønnen «Peter» Tronsen på 33 år, som aldersmessig passer utmerket som den «Petter» Tronsen som hun brakte til verden 4.3 1831, som sønn av Tron Tronsen.

 

Etter disse undersøkelsene må vi kunne anse det som verifisert at Anne Hansdatter ble født, døpt og konfirmert i Romedal. Dermed gjenstår det bare to kandidater å velge mellom i folketellingen 1801, begge 8 år gamle. Den ene åtteåringen bor da på Hornestuen og er datter av Hans Olsen og Kari Bergersdatter, mens den andre holder til på Skøyen som datter av Hans Olsen og Kari Kristoffersdatter.

 

Anne Hansdatter Hornestuen konfirmeres året etter Anne Hansdatter Melbyeie. Førstnevntes «adresse» bærer allerede her bud om at hun ikke er identisk med kvinnen som i 1814 gifter seg med Tron Tronsen. Tjenestepiken Anne Hansdatter Horne gifter seg snaue fem år senere. 6.11 1818 blir hun og korporalen Jens (Gudmundsen) Bryn viet i Romedal kirke. For å være på den sikre siden har jeg også sjekket prestens lister over dødsfall, bare for å konstatere at det i tiden 1800-1814 ikke ble begravd noen Anne Hansdatter.

 

Jeg vet nå at min formor Anne Hansdatter var datter av Hans Olsen og Kari Kristoffersdatter. Det eneste jeg ikke har funnet et tilfredstillende svar på, er hvorfor hun allerede ved konfirmasjonsalderen bodde på Melby og Melbyeie, og ikke hos sine nærmeste slektninger. Svaret er sannsynligvis at fattigdommen ikke ga familien annet valg enn å la henne tjenestegjøre hos folk som kunne brødfø henne.

 

Tilbake til Nymoen og folketellingen i 1865, så ser vi at Anne Hansdatter også har sønnen Teodor Olsen på 29 år boende hos seg. Både han og Pet(t)er livnærer seg da som malere, et yrke også Teodors far viser seg å ha hatt. Husmannsplassen Nymoen telte for øvrig 2 store kveg, 4 får og 1 geit, og sådde 1/8 tønne rug og 1 tønne blandkorn.

 

Ved dåpen til Teodor oppgis det at han er født 19.6 1836, som sønn av husmannsenken Anne Hansdatter på Slagsvoldeie og ungkar og maler Ole Jensen fra Fosserhaugen i Løten prestegjeld. Det faktum at Ole Jensens sønn og stesønn fikk innpass i maleryrket, vekker mistanken om at forholdet mellom ham og Anne Hansdatter ble langvarig.

 

Til slutt vil jeg bare legge til at veien til å finne Annes herkomst var atskillig mer kronglete og tidkrevende den gang jeg gjorde mine første undersøkelser, lenge før Digitalarkivets utmerkede søketjeneste var påtenkt. Det å skulle gjennomgå en folketelling i håp om å finne slektninger der, var dengang et helt prosjekt i seg selv. Så, om det hadde eksisterte særskilte levekårsundersøkelser for oss slektsforskere, så ville den trolig vist en markant forbedring det siste tiåret. Et paradoks er det likevel at arbeidsmengden ikke nødvendigvis reduseres, for som kjent generer jo hver ny ane to nye aner å undersøke.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Mitt forrige innlegg dreide seg om Anne Hansdatter og kildene som avslører hennes herkomst. Denne gangen vil jeg se nærmere på hennes far, Hans Olsen, til tross for at jeg foreløpig ikke vet hvor han kom fra. Det spennende er at jeg har funnet en morskandidat til ham, ved å bruke liknende metoder som i #4 (jf. Dorte Johannesdatter). Likevel er det noe som skurrer, så det kan være greit å få testet hypotesen her i forumet.

 

Av praktiske årsaker tar jeg denne gangen ting i kronologisk rekkefølge. Det bør likevel være mulig å følge den røde tråden.

 

I 1785, det eldste kildebelegget jeg har på Hans Olsen, bor han på Skøyen og kalles dragon. Han utlegges da som far til Mari (døpt 3.7 1785), som var «uekte» datter av Marte Olsdatter Hornestuen. Fadderne, alle fra samme husmannsplass som barnemoren, gir inntrykk av at hun fikk støtte og sympati fra sine nærmeste. Som så mange ganger før, ser ingen av fadderne ut til å ha tilhørt barnefarens bosted eller omgangskrets.

 

Hans ser ut til å ha hatt draget på jentene, for allerede på vårparten året etter gjør han en annen kvinne gravid. Denne gangen er det tydeligvis alvor fra hans side, for 11.11 1786 forlover ungkar og dragon Hans Olsen Skøyen seg med Mari Hansdatter Skøyen. Forloverne, Anders Olsen Slagsvold og Lars Andersen Berg, avlegger en erklæring hvor de garanterer at det ikke foreligger slektskap mellom paret eller andre forhold som forhindrer at de kan gifte seg.

 

Bruden må ha vært høygravid, for allerede 7.1 1787 døpes Hans Olsen og Mari Hansdatters sønn Hans. Familien bor da i Skøyenstuen. Fadderne er Embret Larsen Sandstuen av Løten, Arne Larsen Hørsandstuen, Dyre Jonsen Skøyen, Marte Arnesdatter Skøyenstuen og Inger Halvorsdatter Skøyenstuen. 

 

Mari døde tidlig, og fire år senere (14.1 1790) gifter enkemann Hans Olsen Nordbryn seg på ny, denne gang med piken Kari Kristoffersdatter Snipen. Ved forlovelsen 18.12 1789 er Lars Gudbrandsen Nordbryn og Lars Larsen Vestbryn forlovere.

 

Innen folketellingen i 1801 har Hans Olsen flyttet tilbake til Skøyen. I en alder av h.h.vis 39 og 36 år er han og Kari oppført som foreldre til Ole Hansen på 12 år, Anne Hansdatter på 8 år og Maria Hansdatter på 3 år. Videre sies det om Hans at han er husmann med jord, og i sitt andre ekteskap. I familiens hus bor også innersten Marte Arnesdatter, 61 år og enke etter første ekteskap, samt legdslemmet Guro Andersdatter, 71 år. Marte lever av almisser mens Guro forsørges av bygda.

 

Innersten Marte Arnesdatter er åpenbart identisk med den av samme navn som i 1787 bodde i Skøyenstuen ifbm. at hun var fadder for Hans Olsens sønn. Siden hun i 1801 bor under samme tak som Hans og hans familie, er det grunn til å tro at det var tilfelle også i 1787. En husmannsplass med endelsen -stuen hadde normalt bare én bosetning. Her kan vi for øvrig merke oss at også Inger Halvorsdatter Skøyenstuen nevnes som fadder.

I 1787 var Hans i sitt første ekteskap, mens han i 1801 er gift på ny. Når Hans i begge sine ekteskap gir husly til samme kvinne, er det større grunn til å anta at kvinnen ikke var hans første svigermor, men hans egen mor.

 

Marte Arnesdatter skal trolig identifiseres med enken Marte Arnesdatter Frenningseie, som i en alder av 68 år begraves 26.1 1807, eventuelt med legdslemmet Marta Arnesdatter Rønne, som begraves 13.1 1805, angivelig 70 år gammel.

 

Jeg nevnte innledningsvis at det er noe som skurrer. Det jeg har stusset over er det faktum at Hans Olsen og Kari Kristoffersdatter ikke kan ses å ha bodd på hverken Frenning eller Røne årene omkring disse begravelsene. Hva var det som gjorde at livet til Marte Arnesdatter ebbet ut et annet sted enn hos mannen hun bodde hos både i 1787 og 1801?

 

Det avbrutte fellesboskapet er med på å svekke hypotesen om at Marte var mor til Hans Olsen. På den andre siden kan en ikke utelukke at omsorgen for en gammel mor gikk på rundgang mellom hennes barn. En annen, men mindre sannsynlig forklaring er at hun ikke er identisk med noen av de to navnesøstrene.

 

I følge oppgitt alder i folketellingen 1801, skulle Marte Arnesdatter være født rundt 1740, eventuelt noe senere. Jeg gjorde meg derfor visse forhåpninger om å finne henne i ett av ekstraskattmanntallene fra 1764. Hvis hun i tillegg hadde rukket å gifte seg, og ektemannen tilfeldigvis het Ola, ville det avgjort bidra til å styrke hypotesen om at hun var Hans Olsens mor.

 

Dessverre fant jeg ingen Marte Arnesdatter i ekstraskattmanntallene fra Romedal. Det kan enten bety at hun kom fra en annen bygd, eller at alderen er satt altfor høyt i 1801, slik at hun ikke var gammel nok til å tas med i ekstraskatten 37 år tidligere. Nå setter jeg min lit til at hun er nevnt i ekstraskatten fra en av de andre bygdene på Hedmarken. Hører gjerne fra noen som har oversikt over innholdet i de transkriberte, men foreløpig upubliserte versjonene av disse kildene …

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ronny R. Haugen

Interessant å følge resonnementene dine.

 

Legdslemmet Marte Arnesdatter Rønne som gravlegges i 1805, er vel identisk med legdslemmet Marte Arnesdatter på Vestre Rønne i 1801. Aldersavviket er ikke større enn at det kan aksepteres. Det betyr at den Marte Arnesdatter som gravlegges i 1805, sannsynligvis kan elimineres som kandidat til å være identisk med innersten Marte Arnesdatter i Skøistua i 1801.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.