Gå til innhold
Arkivverket

Smed ved mynten


Arne-Sten Christiansen
 Del

Recommended Posts

Når en av mine tippoldemødre blir døpt i Christiania i 1817, står det i kirkeboken at faren var «smed ved mynten». Jeg mener at det bare var produksjon av mynt i Christiania på 1600-tallet.

 

Hva kan «smed ved mynten» bety? At faren bodde i Kongsberg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for øvrig av noen barnedåper i Garnisonsmenigheten i Kristiania at det også er andre som er ansatt ved Mynten.

 

Her er en snekkersvenn i 1820:

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003692591

 

Og her en kleinsmedsvenn i 1823:

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003697187

 

Og her en smed ved mynten i 1820 - bosted: Vaterland

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003692161

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Ann-Mary Engum skrev:

 

De som er nevnt her er vel en og samme, men et sted skrevet Petter med tt og et sted Peter med en t. Innførsler ved to søsken.

 

Litt merkelig at denne personen har nesten likt navn med mannen i min slekt som heter Peder Andersen. Her kan det ikke være snakk om samme mann uten at Peder kan ha mistet sin første kone Marthe Danielsdatter etter at deres datter Tolline (min tippoldemor) ble født i 1817. De to jentene over ble født i 1820 og 1822.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte å lete etter Marthe blant døde i Aker, men er usikker på hva etternavn hun ville være oppført med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Sven Hjortland skrev:

 

Var myntverksted i Christiania fra 1628 til 1696. På tegningen står det -79, men ikke om det var 1679, eller 1779. Kan det tenkes at bygningen hadde rommet myntproduksjon, og siden beholdt navnet «Mynten» med annen virksomhet med bruk av smeder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tegningen du har lagt ut står det Mynta og den ligger nede ved bryggen/festningen. Det gir i alle fall mening, når vi finner barnedåpene i Garnisonsmenigheten. Det er en blyanttegning som er avfotografert og året 79 vil jeg tro er årstallet for når tegningen av Mynta ble laget. Det står kunstner Aksel Andresen og han har produsert en rekke andre tegninger i årene 1878 og 1879

http://www.oslobilder.no/search?searchstring="Andresen%2C Aksel"

 

Det betyr vel da at bygningen også på slutten av 1870-tallet var kjent som "Mynta". 

 

Her er en side med historiske kart fra festningen, men det ser ikke ut som det er mulig å forstørre dem uten å bruke zoom inn-funksjon: 

https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/akershus-festning/historikk/historiske-kart/

 

Her er også et kart, hvor du blant annet finner Myntgata:

https://www.fsi.no/sfiles/63/22/2/file/akershus-festning-kart.pdf

 

Her er litt om Myntgata:

https://no.wikipedia.org/wiki/Myntgata_(Oslo)

 

Men jeg har ennå ikke klart å finne ut mer om bygningen på begynnelsen av 1800-tallet. Her er noen bilder fra festningen på Riksantikvarens nettsider:

https://www.riksantikvaren.no/Fredning/Fredninger/2014/Akershus-festning

 

"Festningsområdet utgjør totalt et areal på rundt 170 daa med en bygningsmasse på 91 000 m². Det indre festningsområdet er det området som er omgitt av en mur, med den opprinnelige middelalderborgen og de utenforliggende bastionene. Dette er det området som har de best bevarte festningselementene, både når det gjelder fortifikasjonene og bygninger. Det skyldes omfattende restaureringsarbeider i første halvdel av 1900-tallet.

 

Store deler av de ytre forsvarsverkene ble revet utover på 1800-tallet og tidlig 1900-tall for å gi plass til den voksende byen og nye kaier. Det ytre festningsområdet, med festningsplassen, området rundt Forsvarsdepartementet og kvartalet i Myntgata, domineres i dag av militær bebyggelse fra 1800-tallet. Bygningene ble oppført etter at festningen hadde gått ut av operativ bruk som forsvarsanlegg.".

 

 

 

Endret av Grethe Flood
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående # 6.

Det er ikke "din" Peter Andersen.

La det inn fordi det sto "Smed ved Mynten"

 

Se dåp nr 72,helt øverst.

Der står både vielsesår og navn på barna helt bakerst ved dåpen til datteren Caroline Josephine Augusta som ble døpt i 1829.

https://media.digitalarkivet.no/view/609/123

Endret av Ann-Mary Engum
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Arne-Sten Christiansen skrev:

Når en av mine tippoldemødre blir døpt i Christiania i 1817, står det i kirkeboken at faren var «smed ved mynten». Jeg mener at det bare var produksjon av mynt i Christiania på 1600-tallet.

 

Hva kan «smed ved mynten» bety? At faren bodde i Kongsberg? 

"Mynten" ble brukt som navn på bygningen til midten av 1800-tallet ifølge Bernt C. Langes bok - "Mynten" på Akershus - verksted bastion gate. I tiden der dåpene skjedde ble bygningen brukt til artilleriverksted der det blant annet arbeidet en "kleinsmed". Grovsmeden holdt til i egen smie utenfor.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Morten Ryager skrev:

"Mynten" ble brukt som navn på bygningen til midten av 1800-tallet ifølge Bernt C. Langes bok - "Mynten" på Akershus - verksted bastion gate. I tiden der dåpene skjedde ble bygningen brukt til artilleriverksted der det blant annet arbeidet en "kleinsmed". Grovsmeden holdt til i egen smie utenfor.

Takk!

Da har jeg fått et endelig svar på dette, selv om jeg må godta at jeg ikke får vite om han var "kleinsmed" eller grovsmed.

 

Men disse bygningene står ikke der nå?

Endret av Arne-Sten Christiansen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Morten Ryager skrev:

Forfatteren skriver at "Mynten" ble revet etter midten av forrige århundre. Siden boken kom i 1978 vil det si etter 1850.

Takk!

Jeg har lett opp boka digitalt.

Hva står på stedet i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.