Riksarkivet: Tusen takk for ingenting!

[Olaf Larsen]

Jeg ble anmodet om å publisere dette innlegget her også, det ble skrevet i brukerforumet:

 

Tusen takk for alt merarbeidet dere skaper for brukere av arkivene, ved å la utenlandske aktører 'transkribere' foketellinger og muligens andre norske arkiver. Det er jo fullstendig ubrukelig! Prosjektet med å lagre alle nordmenn fra 1814 og oppover er jo strålende, men hvis de ikke kan søkes på av menigmann uten kunnskap om slektsgransking, så er jo hele vitsen borte! Jeg antar at prosjektet skulle gjøre det mulig for alle borgere å kunne slå opp i arkivene for å finne sine aner, men det kommer de ikke til å kunne gjøre uten eksperthjelp. Jeg vet at dette temaet har vært opp tidligere, men det er såpass betydningsfullt at jeg tar det opp igjen!
Jeg har et eksempel (ikke den personen jeg lette etter) fra et søkeresultat i FT1891, etter Agnes Berg f i Chresteanea, bosatt i Maridolvei.

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721015994

 

Tellingskrets: 115 Rastedsgd. 1-16 Maridolsvn 2-10 1ste 2den & 3 die Ladegang

Rastedsgd. finnes ikke, derimot er det en gate i Oslo som heter Rostedsgate, Maridolsvei finnes heller ikke, det skal sikkert være Maridalsveien.

Jeg vet det, andre som bor Oslo vet det kanskje, men et barnebarn som bor i Kristiansund vet det neppe. Og da er vitsen ved et søk borte vekk!

 

Ta en titt nedover navnelisten, og se alle rare stavemåter. Dette er bare ett eksempel, det er mange slike sider.

 

Er det da ingen som har lest korrektur på dette?

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

21 timer siden, Olaf Larsen skrev:

Jeg ble anmodet om å publisere dette innlegget her også, det ble skrevet i brukerforumet:

 

Tusen takk for alt merarbeidet dere skaper for brukere av arkivene, ved å la utenlandske aktører 'transkribere' foketellinger og muligens andre norske arkiver. Det er jo fullstendig ubrukelig! Prosjektet med å lagre alle nordmenn fra 1814 og oppover er jo strålende, men hvis de ikke kan søkes på av menigmann uten kunnskap om slektsgransking, så er jo hele vitsen borte! Jeg antar at prosjektet skulle gjøre det mulig for alle borgere å kunne slå opp i arkivene for å finne sine aner, men det kommer de ikke til å kunne gjøre uten eksperthjelp. Jeg vet at dette temaet har vært opp tidligere, men det er såpass betydningsfullt at jeg tar det opp igjen!
Jeg har et eksempel (ikke den personen jeg lette etter) fra et søkeresultat i FT1891, etter Agnes Berg f i Chresteanea, bosatt i Maridolvei.

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721015994

 

Tellingskrets: 115 Rastedsgd. 1-16 Maridolsvn 2-10 1ste 2den & 3 die Ladegang

Rastedsgd. finnes ikke, derimot er det en gate i Oslo som heter Rostedsgate, Maridolsvei finnes heller ikke, det skal sikkert være Maridalsveien.

Jeg vet det, andre som bor Oslo vet det kanskje, men et barnebarn som bor i Kristiansund vet det neppe. Og da er vitsen ved et søk borte vekk!

 

Ta en titt nedover navnelisten, og se alle rare stavemåter. Dette er bare ett eksempel, det er mange slike sider.

 

Er det da ingen som har lest korrektur på dette?

Hei

Det blir ikke lest korrektur på materialet av Arkivverket

 

[Olaf Larsen]

Det er jo synd, for problemet med å tolke norske navn i f.eks. familysearch.org, har jo vært belyst flere ganger tidligere, som her:

https://forum.arkivverket.no/topic/187656-tolke-innføring-i-amerikansk-folketelling-1940/?tab=comments#comment-1589861

I transkriberingen var jo Marilyn og Beverly blitt til Margy og Smiley...

Sitat

De tidlige folketellingene i USA har stor innvandringsandel, og jeg har selv slitt som en gal for å finne enkelte personer. Et eksempel, dette er samme familien: Hauger , Houger, Hage, Houge, Hauge, Howger, Hange og Hanyer. Fornavnene var nesten enda verre! Det tok en stund å finne dem... :)

Som man kan se, er det stort sett slurvefeil i transkriberingene. Hvis man tar av seg lesebrillene, eller myser kraftig, ser mange av navnene ganske like ut på noen meters avstand. Jeg klarte jo å finne de fleste variantene, men det fordi jeg har god fantasi!

 

Når det gjelder materialet som Arkivverket publiserer uten korrektur, burde det følge med en advarsel om at det norske tellingsmaterialet er transkribert av personer uten kunnskap om norske navn, og  sannsynligvis kan inneholde feil.

[Anette S. Clausen]

Det vil alltid være en avveiing mellom kvalitet og kvantitet. Arkivverket har noen få ansatte som skal ta seg av transkribering og korrekturlesing. Hvis vi skulle gått gjennom materialet før vi publiserte det, ville vi måtte holde tilbake dataene fra denne folketellingen i flere år. Selv om feil forekommer, mener vi at det er såpass stor bruksverdi i å få folketellingen så komplett som mulig på nett at det veier opp for å publisere den med noen feil. I disse dataene er det også kobling til hver skannede personseddel, slik at man kan kontrollere informasjonen man finner.

 

Vi ønsker ikke å flagge noen data som dårligere eller bedre enn andre. Det ville innebære en større vurderingsjobb fra vår side og igjen forsinke prosessen med å få data ut til dere. I stedet er vi tydelige på hvem som har gjort jobben og det står også om det er gjennomført korrektur eller ei. Som du ser av dokumentasjonen er det ikke utført korrektur på 1891-dataene fra de utenlandske bidragsyterne: https://www.digitalarkivet.no/source/52721 

 

Som det har vært redegjort for i andre tråder, så var transkriberingen av 1891-tellingen en pilot og noe av det første de gikk løs på. I det videre arbeidet med kirkebøkene har vi tettere kontakt slik at de skal bli gode til å tolke skriften og vi får best mulig data vi kan gjøre tilgjengelig for dere.

[Anne-Lise Hansen]

Siden FamilySearch er med på dette arbeidet, synes jeg det er underlig at indekseringen ikke er åpen for nordmenn, slik som 1875-tellingen var. Pt. har FS ingen norske prosjekter: https://www.familysearch.org/indexing/projects

 

Om det ikke er dugnad, er jeg nysgjerrig på hvordan de får (har fått) 1891-tellingen indeksert? Maskinelt? 

 

Det kunne være fint å få svar på hvorfor det ikke gjøres ved en åpen dugnad.

 

 

Endret August 29, 2019 av Anne-Lise Hansen

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

26 minutter siden, Anne-Lise Hansen skrev:

Siden FamilySearch er med på dette arbeidet, synes jeg det er underlig at indekseringen ikke er åpen for nordmenn, slik som 1875-tellingen var. Pt. har FS ingen norske prosjekter: https://www.familysearch.org/indexing/projects

 

Om det ikke er dugnad, er jeg nysgjerrig på hvordan de får (har fått) 1891-tellingen indeksert? Maskinelt? 

 

Det kunne være fint å få svar på hvorfor det ikke gjøres ved en åpen dugnad

 

Hei

Folketellingen 1891 var åpen for hvem som helst til å melde seg til å transkribere. Denne dugnaden ble startet for ca 2 1/2 år siden. Informasjon om denne har lagt på Digitalarkivet sin hjemmeside siden da. Dette var en dugnad Digitalarkivet startet opp og var ikke i samarbeid med noen andre. 

Vår dugnaden ble ikke avsluttet før vi fikk dataene fra AMF nå i 2019. 

Faktisk er det fortsatt noen steder som enda ikke er publisert nettopp fordi vi har noen registratorer som holder på avsluttet sitt arbeid.

 

Hvilke prosjektet Familysearch har, er ikke noe vi vet noe om, eller samarbeider med de om.

 

1891 er transkribert av personer og ikke maskinelt. 

[Anne-Lise Hansen]

«Hvilke prosjektet Familysearch har, er ikke noe vi vet noe om, eller samarbeider med de om.»

 

FamilySearch er jo én av de tre partene Arkivverket har innledet samarbeid med kalt AMF?

 

https://www.arkivverket.no/nyheter/alle-de-skannede-kirkebokene-blir-sokbare-i-digitalarkivet

 

Kan Arkivverket spørre AMF om hvordan nordmenn skal kunne få delta i indekseringen?

Endret August 29, 2019 av Anne-Lise Hansen

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

1 minutt siden, Anne-Lise Hansen skrev:

FamilySearch er jo én av de tre partene Arkivverket har innledet samarbeid med kalt AMF?

 

https://www.arkivverket.no/nyheter/alle-de-skannede-kirkebokene-blir-sokbare-i-digitalarkivet

 

Kan Arkivverket spørre AMF om hvordan nordmenn skal kunne få delta i indekseringen?

Hei

Familysearch er en av partene i AMF ja. Jeg tviler på at der er aktuelt at nordmenn er med i indekseringen som AMF holder på med. AMF bruker firma i Asia til å gjøre jobben. Men dette er ikke noe vi kan påvirker eller bestemme. Man må selv ta direkte kontakt med en av aktørene og høre med dem. 

 

Men hvilke indeksering er det du ønsker at nordmenn skal være med på? 1891 er ferdig, men de jobber nå med kirkebøker.

Kirkebøker har alltid vært mulig for nordmenn å transkribere. Slik at det vært siden DA ble laget. En slik transkribering har man alltid gjort avtale med DA direkte. 

 

[Anne-Lise Hansen]

Det var spesielt folketellinger jeg tenkte på og jeg var ikke klar over at 1891-indekseringen var ferdigstilt. 

 

Skjemaet FamilySearch hadde for indekseringen av 1875-tellingen var veldig enkelt å bruke og jeg antar det ble laget noe tilsvarende for 1891-tellingen. Skulle gjerne ha fått delta. Ved spørsmål til FS (for en god stund siden) var svaret at de ikke hadde info om noen norske prosjekter.. 

 

Uten MsOffice kvier jeg meg for å delta i annen transkribering.

Endret August 29, 2019 av Anne-Lise Hansen

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

1 minutt siden, Anne-Lise Hansen skrev:

Det var spesielt folketellinger jeg tenkte på og jeg var ikke klar over at 1891-indekseringen var ferdigstilt. 

 

Skjemaet FamilySearch hadde for indekseringen av 1875-tellingen var veldig enkelt å bruke og jeg antar det ble laget noe tilsvarende for 1891-tellingen. Skulle gjerne ha fått delta. Ved spørsmål til FS var svaret at de ikke hadde info om noen norske prosjekter.. 

 

Uten MsOffice kvier jeg meg for å delta i annen transkribering.

Hei

Transkriberingen for 1891 i regi av DA, var altså er prosjekt som ble startet for ca 2 1/2 år siden. Registreringen ble gjort i excel (eller annet regneark). Man måtte ikke ha MsOffice. 

Registreringen av 1891 som er gjort av AMF har ikke vært organisert på samme måte som 1875. 

AMF har ikke brukt frivillige til dette arbeidet, men altså et registreringsfirma. 

[Torbjørn Igelkjøn]

På 29.8.2019 den 16.16, Anne-Lise Hansen skrev:

Det var spesielt folketellinger jeg tenkte på og jeg var ikke klar over at 1891-indekseringen var ferdigstilt. 

 

Skjemaet FamilySearch hadde for indekseringen av 1875-tellingen var veldig enkelt å bruke og jeg antar det ble laget noe tilsvarende for 1891-tellingen. Skulle gjerne ha fått delta. Ved spørsmål til FS (for en god stund siden) var svaret at de ikke hadde info om noen norske prosjekter.. 

 

Uten MsOffice kvier jeg meg for å delta i annen transkribering.

 

Når det gjeld registrering (for Digitalarkivet) har det vel alltid vore først-til-mølla-prinsippet som gjeld, og så har ein brukt dugnader og AMF-samarbeid for å få fullført deler av arbeidet slik at ein slepp å vente i fleire tiår til på at alt skal bli søkbart. Dersom ein har interesse, tid og krefter skulle det vel vere mogeleg å spørje Digitalarkivet om kva for standardar, skjema eller program som kan/skal brukast ved registrering av ulike kjelder (som f. eks. Kyrrestandarden og programmet Augustus for kyrkjebøkene). Dersom du melder frå til Digitalarkivet at du har tenkt å registrere det og det blir ikkje tilsvarande databasar frå AMF-samarbeidet lagt ut, og ein ventar då til du er ferdig med registreringa. Når ein database fyrst er lagt ut er det ikkje nokon veg tilbake, for ein ynskjer ikkje å fjerne det som skal vere permanente lenker.

Endret August 31, 2019 av Torbjørn Igelkjøn