Hjelp til å forstå skiftet etter Peder Olsen Langeland (1779 - 1828) i Hosanger

[Frank Marton Pedersen]

Hei!

 

Her er skiftet etter min forfar Peder Olsen Langeland (1779 - 1828):

 

https://media.digitalarkivet.no/view/24093/384?indexing=

 

Jeg prøver meg her på en tolkning av skiftet, og setter pris på alle kommentarer og korreksjoner til dette! Kall det gjerne en utsjekk på at jeg har fortstått og lest skiftet rett. Se ellers spørsmål/ting jeg lurer på med rød tekst.

 

Skiftet etter avdøde vilkårsmann Peder Olsen Langeland (som døde 18.06.1828) ble holdt i perioden 18.09.1828 - 13.09.1829. Peder etterlot seg enken Ingeborg Olsdatter og følgende barn:

 

1) Johannes Pedersen, myndig -> Gårdbruker på Langeland

2) Mons Pedersen, myndig

3) Ole Pedersen d.e., myndig

4) Ole Pedersen, d.y., myndig

5) Peder Pedersen, 19 år

6) Johannes Pedersen, 12 år

7) Kari Pedersdatter, 17 år, ugift

8 )Ingeborg Pedersdatter, 13 år

 

 For de tre yngste barna opprettes det formynder. For Johannes på 19 år oppnevnes det kurator.

 

Eldste sønn Johannes Pedersen er gårdbruker på Langeland, og Peder Olsen døde som vilkårsmann/føderådsmann på gården.

 

Oppummering av aktiva:

 

Stue med loft og kjøkken ble solgt på offentlig auksjon 03.03.1829 og innbrakte 32-3-20 spd.

 

Løsøre og kreaturer ble solgt på offentlig auksjon 03.03.1829 og innbrakte 26-1-23 spd. I tillegg var det noe usolgte klær til Verdi 0-2-4 (?).

 

Boets total inntekt var 59-3-7 spd.

 

Oppsummering av gjeld:

 

Peder Olsen skyldte penger til flere personer. Det to største kreditorene var to kjøpmenn som Peder skyldte 25 spd. Total gjeld var 43-3-17 når alt er inkludert.

 

Boets overskudd:

 

Boets overskudd var 15-4-14 spd. Men så blir det trekt ytterligere 6-3-9 som jeg ikke helt skjønner. Er dette skifteomkostninger?

 

Da gjenstår det 9-1-6 spd som ble fordelt mellom enken og barna. Enke Ingeborg får 6 spd og resterende ble fordelt mellom barna (sønnene fikk ca. det dobbelte av døtrene).

 

Deretter følger betaling til samtlige kreditorer som fikk tilbakebetalt gjelden sin. 

 

Avsluttende spørsmål: Hvorfor ble huset og alle dyrene solgt på auksjon all den tid eldste sønnen Johannes Pedersen tilsynelatende drev gården etter at faren døde? Hvem kjøpte huset på auksjon? Ville ikke det naturlige vært at sønnen Johannes bare overtok hus/gård og dyr?

 

I FT1865 står Johannes Pedersen oppført som føderådsmann (https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038243000006) og på dette tidspunktet er det sønnen Peder som driver gården (dvs. Peder Olsen Langeland sitt barnebarn).

 

 

 

 

 

 

 

Endret September 8, 2019 av Frank Marton Pedersen

[Ivar S. Ertesvåg]

Det vart oppnemnt formyndar for dei tre yngste og kurator for 19-åringen. Sjå om kurator her: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Lagalder

 

"Usolgt Løsøre: Stervboe-Enkens Gangklæder vurderet for  .-2-4"

 

Skifteomkostningar er utlegg til varsling (mogelege kreditorar), honorar til lensmann og vurderingsmenn, administrative gebyr/dokumentavgifter m.m., i alt 6.3.9

Endret September 8, 2019 av Ivar S. Ertesvåg

[Frank Marton Pedersen]

9 minutes ago, Ivar S. Ertesvåg said:

Det vart oppnemnt formyndar for dei tre yngste og kurator for 19-åringen. Sjå om kurator her: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Lagalder

 

 

Tusen takk for innspill, Ivar!

 

Jeg har editert teksten ift dette.

Endret September 8, 2019 av Frank Marton Pedersen

[Ivar S. Ertesvåg]

19 minutter siden, Frank Marton Pedersen skrev:

 

Avsluttende spørsmål: Hvorfor ble huset og alle dyrene solgt på auksjon all den tid eldste sønnen Johannes Pedersen tilsynelatende drev gården etter at faren døde? Hvem kjøpte huset på auksjon? Ville ikke det naturlige vært at sønnen Johannes bare overtok hus/gård og dyr?

 

Johannes hadde arverett til 1/14 av heile netto-buet eller 1/7 av farsarven (halve buet var enkja sin del).

Han hadde truleg ikkje økonomi til å kjøpe ut enkja og syskena. 

Kreditorane og/eller syskena/formyndarane godtok kanskje ikkje

at han tok på seg så mykje gjeld, som han måtte ha gjort for å ta over det meste.

 

Endret September 8, 2019 av Ivar S. Ertesvåg

[Frank Marton Pedersen]

17 minutes ago, Ivar S. Ertesvåg said:

 

Johannes hadde arverett til 1/14 av heile netto-buet eller 1/7 av farsarven (halve buet var enkja sin del).

Han hadde truleg ikkje økonomi til å kjøpe ut enkja og syskena. 

Kreditorane og/eller syskena/formyndarane godtok kanskje ikkje

at han tok på seg så mykje gjeld, som han måtte ha gjort for å ta over det meste.

 

 

Høres ikke urimelig ut dette. Enken Ingeborg døde 04.11.1829, dvs. kort tid etter ektemannen Peders død, og Ingeborgs bosted oppgis til Langeland:

 

https://www.digitalarkivet.no/kb20050823010614

 

Forklaringen kan være at Johannes kjøpte/overtok et annet og mindre bruk på Langeland etter at farsgården ble solgt på auksjon. Enken Ingeborg flyttet nok inn her, og bodde her en kort stund før hun også døde.

Endret September 8, 2019 av Frank Marton Pedersen

[Ivar S. Ertesvåg]

vel - det står ikkje noko her om at garden vart seld. Det må i tilfelle ha skjedd tidlegare (dersom Peder i det heile hadde vore sjølveigar). Veit du det?

[Frank Marton Pedersen]

6 minutes ago, Ivar S. Ertesvåg said:

vel - det står ikkje noko her om at garden vart seld. Det må i tilfelle ha skjedd tidlegare (dersom Peder i det heile hadde vore sjølveigar). Veit du det?

 

Jeg tror Peder Olsen Langeland var selveier. Peders far var i alle fall selveier på Langeland i FT1801:

 

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058385000869

 

Hva betyr det at huset ble solgt på auksjon 03.03.1829? Bygningsmassen ble solgt, men at sønnen Johannes overtok grunnen/eiendommen som han kanskje reiste nye bygg på?

 

 

 

 

[Frank Marton Pedersen]

Fra Ættebok for Hosanger:

 

[Ann-Mary Engum]

4 minutter siden, Frank Marton Pedersen skrev:

Fra Ættebok for Hosanger:

 

https://www.nb.no/items/039f72c5a1d4420d9f984ca5c4c857e9?page=21&searchText="peder olsen langeland"

[Ivar S. Ertesvåg]

Veit du at Johannes tok over dette bruket?

 

Dersom Peder hadde vore gardeigar då han døydde, ville jordeigedomen inngått i skiftet. Det gjer han ikkje.

(FT1801 treng ikkje vere ei pålitande kjelde for eigedomstilhøve og brukarstatus. Presten skreiv det han trudde var rett.)

Det er mogeleg at han kan ha vore sjølveigar, og så avhenda garden då han vart kårmann. (Men då er det rart at han har så mykje gjeld...)

Du kan sjå om du finn vilkårsbrevet og anten kjøpekontrakt eller bygselkontrakt for den nye brukaren.

 

Stova (bygningen) vart selt. Kjøparen ville venteleg demontere og flytte bygningen. Det var vanleg før i tida (tømmerhus er "enkle" å flytte).

Endret September 8, 2019 av Ivar S. Ertesvåg

[Frank Marton Pedersen]

20 minutes ago, Ivar S. Ertesvåg said:

Veit du at Johannes tok over dette bruket?

 

Dersom Peder hadde vore gardeigar då han døydde, ville jordeigedomen inngått i skiftet. Det gjer han ikkje.

(FT1801 treng ikkje vere ei pålitande kjelde for eigedomstilhøve og brukarstatus. Presten skreiv det han trudde var rett.)

Det er mogeleg at han kan ha vore sjølveigar, og så avhenda garden då han vart kårmann. (Men då er det rart at han har så mykje gjeld...)

Du kan sjå om du finn vilkårsbrevet og anten kjøpekontrakt eller bygselkontrakt for den nye brukaren.

 

Stova (bygningen) vart selt. Kjøparen ville venteleg demontere og flytte bygningen. Det var vanleg før i tida (tømmerhus er "enkle" å flytte).

 

Nei, jeg vet ikke om Peder var selveier eller ikke. Jeg skal se om jeg finner skiftet etter Peders far Ole Pedersen... 

 

Hvordan kan jeg spore opp vilkårsavtale og kjøpe-/bygselkontrakt...?

 

Igjen, takk for hjelpen, Ivar!

Endret September 8, 2019 av Frank Marton Pedersen

[Frank Marton Pedersen]

https://www.nb.no/items/039f72c5a1d4420d9f984ca5c4c857e9?page=19&searchText="peder olsen langeland"

 

 

Kombinerer vi FT1801 og info fra bygdeboken "Ættebok for Hosanger" får vi følgende bosted til Ole Pedersen Svennem, far til Peder Olsen Langeland:

 

1740 - Født på Svennem/Svenheim (Hosanger)

1768 - 1778 - Geitrem (Hosanger)

1779 - Selveier på Indre Eide (Hosanger) 

1801 - Langeland (Hosanger) -> https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058385000869

1815 - Død som husmann i Søre Myking (Lindås; OBS! Finner ikke kirkeboken som kan bekrefte dette)

 

På et eller annet tidspunkt mellom 1779 og 1801 flytter Ole Pedersen fra Indre Eide (seiveier) til Langeland. Det er uklart om han er selveier eller husmann på Langeland.

 

Peders storebror Johannes døde i 1797. Skiftet er gitt her: https://media.digitalarkivet.no/view/24082/90?indexing=

 

Kommer det frem her hvorvidt Johannes var selveier eller ikke? Kanskje flyttet Ole Pedersen fra Indre Eide til Langeland for å overta gården etter sønnen Johannes? Johannes etterlot seg datteren Synneva, men hun døde allerede i 1800. Enken Ingeborg giftet seg på nytt i 1799 og flyttet til Kallekleiv.

 

 

Endret September 8, 2019 av Frank Marton Pedersen

[Ivar S. Ertesvåg]

I skiftet etter Johannes framgår det at han har barn (ei dotter, Synneve, fødd etter at Johannes døde; før siste skiftesamling  28.okt).

Ho arvar Johannes sin halvdel av buet.  Ho overtek også Johannes sin arverett etter Ole, far til Johannes og Peder.

 

Det er ikkje jordeigedom i buet etter Johannes.

Men i utgjelda er det ført opp landskyld til far Ole Langeland. Johannes har altså bygsla (ein del av?) bruket frå far sin.

 

Skøyte, bygsel- og vilkårsbrev er førte inn i panteboka. Truleg er det laga eit register (panteregister) som gjer at ein kan finne fram.

 

 

[Frank Marton Pedersen]

6 minutes ago, Ivar S. Ertesvåg said:

I skiftet etter Johannes framgår det at han har barn (ei dotter, Synneve, fødd etter at Johannes døde; før siste skiftesamling  28.okt).

Ho arvar Johannes sin halvdel av buet.  Ho overtek også Johannes sin arverett etter Ole, far til Johannes og Peder.

 

Det er ikkje jordeigedom i buet etter Johannes.

Men i utgjelda er det ført opp landskyld til far Ole Langeland. Johannes har altså bygsla (ein del av?) bruket frå far sin.

 

Skøyte, bygsel- og vilkårsbrev er førte inn i panteboka. Truleg er det laga eit register (panteregister) som gjer at ein kan finne fram.

 

 

 

Interessant! Da gjerne forklaringen at Ole Pedersen solgte gårdsandelen sin på Indre Eide og flyttet til Langeland hvor han kjøpte seg jord og ble selveier (ref. selveier som angitt i FT1801). Sønnen Johannes bygslet en del av denne jorden fra faren. På et eller annet tidspunkt mellom 1801 og 1815 har han så kanskje overdratt jordeiendommen til sønnen Peder før han selv flyttet til Søre Myking i Lindås og ble husmann. Sønnen Peder må imidlertid ha solgt jordeiendommen før han selv døde i 1828 siden skiftet etter han ikke inneholder jordeiendom.

[Frank Marton Pedersen]

Her er skiftet etter far Ole Pedersen som døde på Søre Myking i 1815:

 

https://media.digitalarkivet.no/view/24088/68?indexing=

 

Boets gjeld var 127-3-3 spd, mens inntektene var 123-2-12. Nesten all gjeld ble dermed dekket, men arvingene fikk ingenting. Klarte ikke å lese ut fra skiftet hvilke aktiva Ole Pedersen hadde bortsett fra noe sølv og kobber. Klarte heller ikke å finne info om sønnen Peder var eier eller husmann på Langeland

Endret September 8, 2019 av Frank Marton Pedersen

[Ivar S. Ertesvåg]

1 time siden, Frank Marton Pedersen skrev:

Her er skiftet etter far Ole Pedersen som døde på Søre Myking i 1815:

 

https://media.digitalarkivet.no/view/24088/68?indexing=

 

Boets gjeld var 127-3-3 spd, mens inntektene var 123-2-12. Nesten all gjeld ble dermed dekket, men arvingene fikk ingenting. Klarte ikke å lese ut fra skiftet hvilke aktiva Ole Pedersen hadde bortsett fra noe sølv og kobber. Klarte heller ikke å finne info om sønnen Peder var eier eller husmann på Langeland

Inntekta er sylv, kopar, jarn, trevarer, klede, krøter og "adskilligt". Det er ikkje noko jordegods.

Gjelda er nesten like stor. Enkja får gangkleda sine, og overskotet går til gravferdskostnadene.

Elles ingenting att å fordele.

Om Peder: "gift og boende paa Gaarden Langeland"

[Ivar S. Ertesvåg]

2 timer siden, Frank Marton Pedersen skrev:

 

Interessant! Da gjerne forklaringen at Ole Pedersen solgte gårdsandelen sin på Indre Eide og flyttet til Langeland hvor han kjøpte seg jord og ble selveier (ref. selveier som angitt i FT1801). Sønnen Johannes bygslet en del av denne jorden fra faren. På et eller annet tidspunkt mellom 1801 og 1815 har han så kanskje overdratt jordeiendommen til sønnen Peder før han selv flyttet til Søre Myking i Lindås og ble husmann. Sønnen Peder må imidlertid ha solgt jordeiendommen før han selv døde i 1828 siden skiftet etter han ikke inneholder jordeiendom.

 

Panteregisteret fram til 1820 er her:  https://www.digitalarkivet.no/tl20071129650903

Kolonne 2 er tilvising til blad nr. i panteboka, der kopi av heile dokumenta er førte inn

i 1789 (neste side) er det tinglyst skøyte frå Berge Nielsen Langeland til Ole Pedersen

og obligasjon frå Ole til Anders Nielsen Hoele med pant i eigedomen

i 1795 tinglyst bygselbrev frå Ole til sonen Johannes "Paa halvdelen af hans Brug"

1799 tingl. bygselbrev frå Ole til Gudmund Johannesen Fotland (uklart om det er heile eller halve bruket, men det vil framgå av bygselbrevet som er ført inn i panteboka)

 

framhald fol. 450: https://www.digitalarkivet.no/tl20071129650956

1801 tinglyst skøyte frå Ole Pedersen til Gudmund Johannesen på den delen som han bygsla

1811, 22.mai tinglyst skiftebrev etter Kari Johannesd. Langeland, der enkjemannen Ole Pedersen m.fl. får utlagt eigedom i Langeland

     skøyte frå Ole m.fl. til Peder Olsen Langeland

    vilkårsbrev frå Peder til Ole

obligasjon frå Peder til Ole, 1.prioritert pant

 

1818 tinglyst bygselbrev frå Peder til Iver(?) Osachsen Hougstveit på på ei slåtteeng i Langelandsdalen

 

Herifrå må ein finne eit nyare register:  https://www.digitalarkivet.no/tl20071129660507

 

her mister eg litt oversyn over dei ulike personane. Det er fleire bruk/familier, og dette var før bruka fekk eigne nummer - slik at dei kjem innimellom kvarandre, utan

annan identifisering enn namna (og det er tydelegvis fleire Johannes, Peder og Ole).

 

[Frank Marton Pedersen]

Du er dyktig, Ivar! Tusen takk, dette må jeg bruke litt tid på å fordøye.

 

Dette "caset" har gitt meg ny innsikt når det gjelder skifter og jordeiendom generelt. Setter pris på ekspertisen din! 

[Frank Marton Pedersen]

 

 

Jeg ser nå at jeg misforstod "Ættebok for Hosanger" etter en nærmere studering av panteregistrene for bruk(ene) på Langeland. Ole Pedersen overtok en eiendom på Langeland av Mons Monsen Indre Eide i 1779, ikke på Indre Eide:

 

https://media.digitalarkivet.no/view/12872/399

 

Ole Pedersen kan ikke hå bodd på Indre Eide, men holdt til på Langeland allerede fra 1779.

 

Han fikk ytterligere skjøte på eiendommen i 1789. Etter dette bygslet han ut jordeiendommen til sønnen Johannes m. flere. I 1801 overførte han deler av bruket til Gudmund Johannessen (sønnen Johannes var død på dette tidspunktet). I 1811 overførte han en annen (og trolig siste) del av eiendommen til sønnen Peder Olsen Langeland før han flyttet videre til Søre Myking i Lindås hvor han levde som husmann til 1815. Skiftet etter hans død viser et bo i omtrent null, og det er ingen eiendom igjen i skiftet.

 

Sønnen Peder Olsen Langeland som fikk skjøte i 1811 solgte eiendommen til sønnen Johannes i oktober 1822 for 250 spd. Det er derfor litt pussig at Peder hadde såpass stor gjeld i boet ved skiftet 1828. Uansett: Skiftet inneholder ikke jordeiendom for jorden var på dette tidspunktet på sønnen Johannes sine hender. Stuen ble imidlertid solgt på auksjon av ukjent kjøper. Johannes, som gjerne hadde gjerne sin egen stue på eiendommen allerede, drev gården videre. Hva som skjedde videre etter dette har jeg ikke undersøkt.

 

 

 

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

10 minutter siden, Frank Marton Pedersen skrev:

Jeg ser nå at jeg misforstod "Ættebok for Hosanger" etter en nærmere studering av panteregistrene for bruk(ene) på Langeland. Ole Pedersen overtok en eiendom på Langeland av Mons Monsen Indre Eide i 1779, ikke på Indre Eide:

 

https://media.digitalarkivet.no/view/12872/399

 

Ole Pedersen kan ikke hå bodd på Indre Eide, men holdt til på Langeland allerede fra 1779.

 

Her gå ein trå litt varleg...  Du kan han andre kjelder, men i panteregisteret står det ikkje noko om at Ole busette seg på Langeland i 1779.

Gardkjøp var ein vanleg (stort sett den einaste) måten å plassere pengar på.

 

Seljaren "med fleere" (kven dei er, står i linjene over - det er resultat av arveoppgjer etter kona til Mons i 1777, og så etter sonen) budde

tydelegvis på Indre Eide.

Då var det nok ein bygselmann på Langeland - og han kan ha halde fram med å ha bruket etter eigarskiftet.

Det står ikkje (her) kven han var, men for alt vi veit, kan det  ha vore Ole Pedersen, evt. far hans. Det kan hende skøytet (i panteboka)

fortel meir.