Jump to content
Arkivverket
Grete Singstad

De første med navnet Lovis ved Løkken kobberverk – Grutsæter hytteplass i Meldal

Recommended Posts

Grete Singstad

I "Mandtall paa Berg-betiendterne ved det Løckenske/Røraaske Kaaberwerck" påtreffes to bærere av navnet Lovis i lista som er fra begynnelsen av 1680-tallet.

Ved Grutsæter hytteplass finner vi smelteknektene Lovis Simensen og Lovis Mortensen.

Lovis Simensen ble gravlagt juni 1691 41 år gammel, og Lovis Mortenssen var i sitt 50. år i 1701, noe som gjør at disse to var jevngamle, født mellom 1649-52. Med så spesielle fornavn er det ikke utenkelig at de var søskenbarn og sønner av Simen og Morten Lovissønner. Har noen mer informasjon om dette?

Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Rennebu i Meldal, Ministerialbok nr. 672A01 (1682-1698), Døde og begravede 1691

Sør-Trøndelag fylke, Orkdal, Gauldal, Manntall nr. 13 (1701-1701), Protokollside, Side 28-29

 

Lovis Simensen var etter alle solemerker gift med Lisbet Jørgensdatter, datteren av Jørgen Arntsen, hyttemester ved Grutsæter. Hun giftet seg på nytt med Arne Jonsen 4. okt. 1693.

Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Rennebu i Meldal, Ministerialbok nr. 672A01 (1682-1698), Kronologisk liste 1697

 

I 1701-mantallet på Grutsæter hytteplass finner vi følgende personer:

Aren Joensen, 32 år

Jørgen Lofves., 17 år, stesønn

Simen Lofvesen, 21 år, stesønn

Henrich Lofvesen, 15 år, stesønn

Ludvig Arens., 3 år, sønn

Ole Lofvis., 13 år, stesønn

 

Lovis Simensen hadde altså med sikkerhet sønnene Simen, Jørgen, Henrik og Ole.

 

På gården Halsett fantes også 14 år gamle «Hans Lofvis: Grutsetter» i tjeneste i 1701. Hvilke av Lovisene som var hans far vet jeg ikke.

 

Lovis Mortensen hadde med sikkerhet datteren Berit, døpt 28. nov. 1683 på Grutsæter. Hvem han var gift med vites ikke.

Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Rennebu i Meldal, Ministerialbok nr. 672A01 (1682-1698), Kronologisk liste 1683

 

I tillegg finner jeg Kari og Karen Lovisdøtre.

Kari Lovisdatter ble to ganger offentlig tilgitt i kirken for leiermål, i 1708 og 1719. Vi vet det ble barn første gang, fordi barnet ble ført døpt, dog uten navn.

I 1708 var barnefaren Joen Pedersen Buum og i 1719 lot hun seg beligge av Jonas Nilsen på Innset.

Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Rennebu i Meldal, Ministerialbok nr. 672A02 (1705-1725), Kronologisk liste 1708, Side 14 – se også neste side

Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Rennebu i Meldal, Ministerialbok nr. 672A02 (1705-1725), Kronologisk liste 1719, Side 58 – se begge sider

 

Karen Lovisdatter ble trolovet med Andreas Andreasen på Grutsæter 2. juni 1721, gift 14. sept.

Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Rennebu i Meldal, Ministerialbok nr. 672A02 (1705-1725), Kronologisk liste 1721, Side 68 – gift neste side

 

Siden vi finner Kari Lovisdatter i nattverdslister etter 1721, ført slik som ugifte ble, må det være to ulike personer.

 

I 1719 var det trolovelse mellom Andreas Grutsetter og Marith sl. Lovis Lovisen. Eventuelt står det Lorents Lovisen, det er vanskelig å lese, men uansett en sønn av en Lovis, trolig Lovis Mortensen.

Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Rennebu i Meldal, Ministerialbok nr. 672A02 (1705-1725), Kronologisk liste 1719, Side 61

 

 

Videre finner jeg en Morten Lovisen, som 23. april 1690 får sin sønn Aane døpt. Kan dette være Lovis Mortensen sin gamle far, i gang med kull nr. 2?

Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Rennebu i Meldal, Ministerialbok nr. 672A01 (1682-1698), Kronologisk liste 1690

 

I 1713 blir en Lovis Simensen ekteviet og sønnen Simen blir døpt én måned etter. Hvordan passer han inn?

27. aug. 1713: «Ægtevied Lovis Simemss:

24. sept. 1713: «Døbt Lovis Simemss b: Simen»

Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Rennebu i Meldal, Ministerialbok nr. 672A02 (1705-1725), Kronologisk liste 1713, Side 35

 

Navnet Lovis skrives med flere varianter, bl.a Lovits og Lodvig, og sies å stamme fra det engelske navnet Loius/Lewis.

Håper noen har flere opplysninger om de første Lovisene på Grutsæter og hvordan slektskapet eventuelt henger sammen.

 

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Håvard Moe

Som eg har nemnt tidlegare har eg ein del info om desse folka, etter å ha jobba med dette ei stund. Eg er på reise denne veka, så eg får ikkje følgd opp før til helga, men kan i fyrste omgang peike på denne tråden på DIS-forum som eg starta attende i 2011: Morten/Lovits på Grutsæter/Svorkmo. Eg har så langt ikkje klart å plassere Lovits Mortensson/Morten Lovitsson sikkert i høve til dei andre Lovitsana i området.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad
20 timer siden, Grete Singstad skrev:

I "Mandtall paa Berg-betiendterne ved det Løckenske/Røraaske Kaaberwerck" påtreffes to bærere av navnet Lovis i lista som er fra begynnelsen av 1680-tallet.

Ved Grutsæter hytteplass finner vi smelteknektene Lovis Simensen og Lovis Mortensen.

Lovis Simensen ble gravlagt juni 1691 41 år gammel, og Lovis Mortenssen var i sitt 50. år i 1701, noe som gjør at disse to var jevngamle, født mellom 1649-52. Med så spesielle fornavn er det ikke utenkelig at de var søskenbarn og sønner av Simen og Morten Lovissønner. Har noen mer informasjon om dette?

Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Rennebu i Meldal, Ministerialbok nr. 672A01 (1682-1698), Døde og begravede 1691

Sør-Trøndelag fylke, Orkdal, Gauldal, Manntall nr. 13 (1701-1701), Protokollside, Side 28-29

 

En annen mulighet for slektskapet mellom de to Lovisene er at Lovis Simensen sin mor var ei Lovisdatter og søster til en Morten Lovisen, og at den Simen Røstvender (som Håvard har vært inne på i en annen debatt) var Lovis sin far. Simen Røstvender døde 93 år gammel enten i mars eller april 1691 (ført to ganger), altså samme året som Lovis Simensen. De to ble gravfestet samme dag, nemlig 1. juli. Mener å huske jeg har sett denne røstvenderen med farsnavnet Oluf (Ole).

I manntalllista finnes ikke Simen Røstvender, men derimot røstvenderen Ole Simensen, som da kan være Simen Røstvenders sønn, siden yrker gikk i arv. Dette kan i så fall forklare hvorfor Lovis Simensen hadde en sønn Ole - kanskje oppkalt etter farfars far og farbror.

 

Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Rennebu i Meldal, Ministerialbok nr. 672A01 (1682-1698), Kronologisk liste 1691
 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ivar S. Ertesvåg
23 timer siden, Grete Singstad skrev:

 Med så spesielle fornavn er det ikke utenkelig at de var søskenbarn og sønner av Simen og Morten Lovissønner.

 

Ein må vel ha litt meir å bygge på enn uvanlege namn.

 

Det er klokt å hugse på

- at 1600-talet i utgangspunktet er kjeldefattig (det kan vere Lovis-ar som ikkje er dokumenterte)

- jamvel om Lovis er spesielt i området, er det i seg sjølv ikkje noko spesielt med namnet.

Det hadde vore kjendt som konge-/fyrste-namn gjennom hundrevis av år (på 1600-t var det ikkje noko klart skilje mellom u og v) i det fransktalande området. Derifrå var det eksportert til andre språk, som engelsk (Lewis).

- det var stor innvandring til bergindustrien; kanskje ikkje så mange frå England og Frankrike, men ein god del frå Vallonia - som er/var fransktalande.

- det var gjerne "ekspertar" som innvandra - og mange av dei fekk ein viss status der dei kom; og folk med status vert gjerne kalla opp.

 

 

 

Edited by Ivar S. Ertesvåg

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

Takk, Ivar, for påminning, alltid fint med andres innspill på det man baler med. Grunnen til at jeg mistenker slektskap er at de befant seg i et lite miljø på Grutsæter, og at navnet, så vidt jeg vet, ikke var vanlig i bergveksslekter, men her er jeg på tynn is. Det kan selvsagt være slik at de har kommet fra samme område/miljø hvor navnet var populært, at det ikke behøver å være noe annet enn det.

At det kan dreie seg om vallonere er jeg med på, mer det enn at de skulle være av engelsk herkomst, som noen hevder.

Kanskje kan kilder om etterslekta gi svar vedrørende slektskap og herkomst. Om Lovis Simensens etterslekt vet man en god del, men lite når det gjelder Lovis Mortensens etterkommere.

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Inger Bjørnaas

Lovits Simensen og Lisbet Jørgensdatter hadde i tillegg til sønnene Simen, Jørgen, Henrik og Ole datteren Karen.  Det finnes det kildebelegg for i tingboka:

"Aren Dyblj hafde ......... Fremkom først Arends Stifdatter Karen Lodvigsdatter......."
(Tingbok, Meldal, 1712, s. 39b ff)

Lisbet Jørgensdt.'s 2. ektemann, Arnt Jonsen skrev seg Dybli.

Forlovelsen og vielsen mellom Lisbet og Arnt Jonsen foregikk i 1697 ikke 1693 som du skriver:

Trol. 20 p. Trin. 1697, Plassen: Aren Jonsøn og Lisbet Jørgensdt..  Gift 2. adv. 1697, Plassen.

 

Karen Lodvigsdt., datteren til Lodvig/Lovits Simensen og Lisbet Jørgensdt. vet vi ikke alderen på, men det er i alle fall ei med dette navnet som dør i 1741.  Dette kan jo være henne.  Den andre med samme navn ble jo gift i 1721 med Andreas Andreasen Grutsæter og en skulle da kanskje forvente at en gift kone ble nevnt annerledes i kirkeboka.  De ble som regel nevnt som noens kone, ev. enke.  100 % sikker kan man vel likevel ikke være.

Her er begravelsen:

Begravet 12 p. Trin. 1741, Grutsæter: Karen Ludvigsdt. 58 1/2 år.

 

Har holdt på en del med forskjellige gruveslekter tidligere, og må si meg enig med Ivar Ertesvåg at det er mange med disse navnene i gruveslektene og i og med at det er så lite kilder som dekker dette tidsrommet at det ikke er så godt å si med sikkerhet hvem som er i slekt med hvem.  Tror nok faktisk vi må finne oss i at mye av det ikke kan dokumenteres, og at det blir mange teorier.  Da er det ytterst viktig at teorier ikke blir til sannheter.

Ellers har Håvard Moe studert disse slektene veldig nøye og brukt de tilgjengelige kildene.  Det er likevel alltid interessant at flere jobber med det sammen.  Det er alltid bra å se med flere par øyne.  Da er det også større sjanse for å kunne dumpe borti nye opplysninger.  Har jo ofte sett at man kommer over informasjon om noen mens man leter etter helt andre ting.

 

Beste hilsen Inger

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Håvard Moe

Å finne fram til opphavet til Lovitsen-namnet på Grutsæter og eit eventuelt slektskap mellom dei to fyrste vi kjenner (Simensson og Mortensson) er ikkje noko lett oppgåve. Kjeldetilfanget er sparsommeleg, og det som finst av dei eldste kjeldene er av variabel kvalitet.

 

Ein som har jobba mykje med slekter i ulike bergverksmiljø, m.a. på Kongsberg, Kvikne og i Meldal er Ragnvald Støren. I hans privatarkiv (før RA, no på SA Kongsberg) finst notiser med det eg vel å kalle teoriar om slektssamanhengar mellom nokre av dei eldste slektene. Diverre viser det seg at ikkje alle desse teoriane held mål, eller i alle fall ikkje let seg kjeldebelegge på noko vis, så det følgjande bør lesast med det i tankane: I eit slik notat omtaler han kolbrennaren Johan Luton frå Falun som saman med to sønner, Sebastian og Johan Luton, og ein svigerson, Simen Røstvender, skal ha innvandra til Norge. Simen Røstvender skal ha vore gift med dottera Cathrine Luton. Kohlbrender Johan Luton og sønnane er nemnt på Grutsæter i 1664-manntalet, det same er Røstwender Simen Oluffsøn. Av desse skal sonen Johan Johansson ha reist attende til Sverige til Ljusnedal kopparverk i Herjedalen.

 

Støren hevder at Sebastian Luton hadde ein son Lovits som "blev gårdbruker på Dalen ved Løkkens grube, g. med Guri Dalen, og hadde med henne 3 barn:" Johanne, Elisabeth (Ellen) og Johan. Av desse er den einaste eg har klart å kjeldebelegge Johanna Ludvig Lyttons som i 1709 vart trulova med Jon Høydal (link). Her kan det finnast noko andre stader, ettersom Johanna ved nattverd hadde "skr. sedel fra Hr. Anders Rhod i Strinden", utan at eg har klart å finne nokon av desse folka i Strinda. Det finst ein Johan Dalen i passande alder, men det er ikkje nokon kjelder eg har funne som kan bekrefte Støren sin teori. Han har heller ingen son Lovits som vel ville vore naturleg.

 

Basert på det overnemnte har Støren da antyda at sidan Luton-slekta opprinneleg var engelske er namnet av engelsk opphav, og då truleg via Johan Luton d.e. si kone som kan ha vore ei Lovisdotter.

 

Det er vel òg Støren som er kjelda til at Simen Røstvender er far til Lovits Simensson, utan at eg har klart å finne andre kjelder for dette.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Håvard Moe

Ein anna teori frå støren er at Lovits Simensson var gift to gonger, og at fyrste kona var ei dotter av garmakaren Lorentz Hartug. Det eg har funne som kan støtte opp under dette er eksistensen av ein Lorentz Lovitsson som må vere død før 1719 då enkja, Marithe Sl. Lorens Lovisens., vart trulova med Andreas Grutsæter. Denne Lorentz Lovitsson skal ha ha vore andre son, oppkalla etter morfaren. Noko anna enn dette har eg ikkje funne om Lorentz Lovitsson, så inntil vidare får teorien stå ubekrefta...

 

Andre med Lovits-tilknytning på fyrste del av 1700 som ikkje er plassert er:

Anne Lovitsdotter, konfirmert på Svorkmo 1741, 17 år gamal

Karen Lovitsdotter (den eine av dei to Inger nemner)

Lovits Mortensson, i 1701 tenestekar og dreng på Vollmo, før dette nemnt som smelteknekt på Grutsæter

Maria/Maren Lovitsdotter, nemnt på Grutsæter 1747-51, Svorkmo 1753 og på Hoffsøra (Orkanger) i 1762

Morten Lovitsson, gift med Anne Morten Lovtzens enke som dør på Svorkmo i 1788

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Inger Bjørnaas

Arnt Lovitsen, f. 1731, Svorkmo, gift 10.10. 1756 med Agnette  Andersdt. Svorkmo, f. ca. 1730, er sønnesønn til Arnt Jonsen Dypli/Grutsæter som ble gift med enken etter Lovits Simensen Grutsæter, d. 1691, Lisbet Jørgensdt. (datter av Jørgen Arntsen Grutsæter, Smelter og hyttemester,  ca. 1629-1710).

 

Inger

 

Edited by Inger Bjørnaas

Share this post


Link to post
Share on other sites
KnutGGranmo

Takk for opplysningene. Da er vel den Ludvig Arntsen som er 3 år i 1701 (nevnt i #1) Arnt Lovitsens far da. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

Tusen takk til Inger og Håvard for bidrag, her blir det en del å ta tak i. Jeg starter med denne:

 

I "Norske Herredags-Dombøger" nevnes masmester Ludvig/Lovis Luton, ankommet fra Romsdalen, i en sak fra 1661 om retten til malmen på Lesjaskog. Masmester Luton kom i februar 1659 til Oluf Kolstad fra Lesja i Gudbrandsdalen, under beleiringen av Trondheim, for å tilby sin ekspertise. Luton kom dit fra sogneprest Iver Pederssøn Adolphus i Fron, hvor han var høsten 1658.

Han kalles både Ludvig og Lovis i samme sak.

 

Side 320 + 322: Norske Herredags-Dombøger : Fjerde Række (1652-1664) : Andet Bind Dombok for 1661 : Ved Jens Arup Seip

 

Det ser altså ut som Lovis Luton dro til Lesjaskog i forbindelse med oppstart av Lesja jernverk.

 

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Inger Bjørnaas

Det stemmer, Knut.

 

Inger

Share this post


Link to post
Share on other sites
Håvard Moe
På 14.9.2019 den 20.42, Grete Singstad skrev:

 

I "Norske Herredags-Dombøger" nevnes masmester Ludvig/Lovis Luton, ankommet fra Romsdalen, i en sak fra 1661 om retten til malmen på Lesjaskog. Masmester Luton kom i februar 1659 til Oluf Kolstad fra Lesja i Gudbrandsdalen, under beleiringen av Trondheim, for å tilby sin ekspertise. Luton kom dit fra sogneprest Iver Pederssøn Adolphus i Fron, hvor han var høsten 1658.

Han kalles både Ludvig og Lovis i samme sak.

 

Side 320 + 322: Norske Herredags-Dombøger : Fjerde Række (1652-1664) : Andet Bind Dombok for 1661 : Ved Jens Arup Seip

 

Det ser altså ut som Lovis Luton dro til Lesjaskog i forbindelse med oppstart av Lesja jernverk.

 

Interessant. Johan Luton d.e. på Grutsæter er f. ca. 1607 (56 år i 1664). Noko avhengig av alder på denne Lovis Luton kan han jo faktisk vere ein son eller bror.

 

Eit anna interessant moment er at eit mulig spor eg har tenkt litt på var jernverket i Mostadmarka, for å sjå om eg funne finne far til "Johanna Ludvigsdotter Lytton" i Strinda. Mostadmarka jernverk låg i det som i dag er Malvik kommune, og vart fyrste omgang i drift 1653-1695. Malvik var ein del av Strinda prestegjeld heilt fram til 1896.

 

Edited by Håvard Moe

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

#14

Enig, Lovis Luten kan være en sønn eller bror til Johan Luton d.e., og i slekt er de vel, og dette kan forklare noe bruken av navnet Lovis på Grutsæter. Kanskje Støren har rett i at Johan Luton var gift med ei Lovisdatter, eller var han selv en Lovissønn?

 

Hvis Lovis Luton er sønn av Johan Luton, er det jo ingenting i veien for at han faktisk er Johannes far. I så fall en ung masmester i 1658-59, men det var Lars Jørgensøn også, som var masmester nettopp på Mostadmarka jernverk - han var 25 år i 1666.

Sør-Trøndelag fylke, , Manntall nr. 31 (1664-1666), Protokollside, Side 586-587

 

 

Er det noen som vet hvor det ble av Johanna Ludvigsdatter etter at hun giftet seg med Jon Knutsen Høydal i 1709? (#7)

I skiftet etter Jon Høydals søskenbarn på morssiden, Mildri Ellingsdatter 2. des. 1747, er hans nevnt som død og hans barn arvet. De var:

  • Lodvig Jonsen i Trondheim, 26 år  
  • Ingeborg Jonsdatter, gift og bor i Stadsbygd
  • Elie Jonsdatter i Trondheim, 32 år og ugift

Har ikke klart å finne disse tre i andre kilder.

 

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.