TEMA Hva syns DERE vil være en interessant ny dugnads-føljetong

[Astrid K. Halleraker]

Ja, jeg vet etter å ha lest mange emner at noen slektsgranskere har møtt
veggen eller en terskel. I den forstand at oppgaven vokser seg for stor
som enkelt-manns prosjekt. Man har ikke lyst å spørre andre på forumet
om å drive slektsgransking på ens vegne, og så går det trått med frem-
gangen.

Vi kan etter "avstemning"/debatt opprette en åpen arbeidsgruppe som gransker via
formatet dugnads-føljetong, a lá Bygdebøker for Luster. Kreditering av bidragsytere
vil skje hvis prosjektet omfatter transkribering og plass i Digital-
pensjonatet. Men det går jo også an å bli enig med sekretæren eller data-
baseansvarlig om at deltakerne skal få navnet på trykk.

 

Og det må være en fast ansvarlig person som holder rede på datamaterialet,
kall det sekretær eller prosjektansvarlig.

 

Kom med forslag, det må være passe omfattende og passe utfordrende for
brukerne her. De som mener noe blir hørt.

Endret September 16, 2019 av Astrid Kaardal Halleraker
endret personnavn

[Ann-Mary Engum]

57 minutter siden, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

 

 

Greit med forslag. 

Trenger kanskje ikke henvise til  person.

Synes navnet bør slettes. 

Ta bort alt det du skrev som på noen måte  identifiserer personen.

Endret September 16, 2019 av Ann-Mary Engum

[Astrid K. Halleraker]

Jeg kunne ideellt sett ha lyst til å delta i fullteksttranskripsjon, men ikke være prosjektadministrator selv og ha all teksten lagret på min PC. En slik dugnads-føljetong kan leve på forumet Tyding av Skannede Kilder. Arbeidsgruppens medlemmer vil bli listet (dvs. kreditert) på rommet i Digitalpensjonatet.

[Astrid K. Halleraker]

Et konkret forslag som rettes til en frivillig kandidat DEG!!! som prosjektansvarlig og dataansvarlig. Det er tingbøker for Nedenes i Aust-Agder. Dette behovet for fullteksttranskriberte skifter fra Nedenes kommer til syne på forumet Tyding av skannede kilder. Med forbehold om at et slikt prosjekt ikke pågår akkurat nå, noe Digitalarkivet har oversikt over. Og starthjelp i tyding spesifikt av skifteprotokoll for Nedenes er gitt ved all tydehjelpen på samme forum de siste årene. Jeg antar brukere fra det lokale Slekt og Data også befinner seg i leserkretsen på Brukernes eget forum inkl. dette emnet.

Endret September 28, 2019 av Astrid Kaardal Halleraker

[Ottar Eliassen]

Astrid. Hva mener du med dette?  Nedenes med tydehjelp, har det noe med første innlegget dit å gjøre??

[Ivar Moe]

10 tusen talls sjøfolk seilte for dansk, hollandsk, belgisk og engelsk "rederier" på 16, 17 og 1800 tallet. 

Jeg er begynt å registrere, men dette er en enorm grå masse som krever enormt med tid å få registrert og å finne opphavet til. 

 

Størsteparten av arbeidet vil være å finne deres aner og fødested i Norge.

 

En arbeidsgruppe bestående av lokalkjente personer langs hele norskekysten ville kunne gjort "vei i vellinga" selvfølgelig med støtte fra eliten her på forumet.

 

Dette er kanskje pr i dag den største uidentifiserte gruppe mennesker i norsk slektsforskning fra disse hundreårene.

 

Mvh

Ivar

 

[Odd Annar Tangen]

Finnes det en elite her inne også? 

[Astrid Ryen]

Er den siste replikken ment å være spydig - eller? 

 

[Odd Annar Tangen]

Var ikke ment spydig nei. Lurte bare på ordet elite. Hvem skulle det isåfall være. Jeg ser alle som er villig til og hjelpe andre som elite, og ikke bare de som er gode på vanskelig skrift. 

[Astrid K. Halleraker]

" Jeg ser alle som er villig til og hjelpe andre som elite, og ikke bare de som er gode på vanskelig skrift.  " Hvis noen er interessert i å lære gotisk skrift på-direkten, så oppfordres du til å delta på Tydeforumet. Der blir skrifttyper studert, drøftet og tydet. Vi tyder tekster uten å ha fasit, og dette er meget lærerrikt.

[Astrid K. Halleraker]

På 28.9.2019 den 22.27, Ivar Moe skrev:

10 tusen talls sjøfolk seilte for dansk, hollandsk, belgisk og engelsk "rederier" på 16, 17 og 1800 tallet. 

Jeg er begynt å registrere, men dette er en enorm grå masse som krever enormt med tid å få registrert og å finne opphavet til. 

 

Størsteparten av arbeidet vil være å finne deres aner og fødested i Norge.

 

En arbeidsgruppe bestående av lokalkjente personer langs hele norskekysten ville kunne gjort "vei i vellinga" selvfølgelig med støtte fra eliten her på forumet.

 

Dette er kanskje pr i dag den største uidentifiserte gruppe mennesker i norsk slektsforskning fra disse hundreårene.

 

Mvh

Ivar

 

Skal du skrive en bokserie for salg? Hvis databasen arkiveres på DA, så får du navnet ditt registrert.

[odd tømmerås]

vær nu snill med kværandre

 

vi har aille ei tilmålt tid her på jorda

 

bruk ikkje tida di på å kjækle me andre

 

 

hilsen Odd Einar Tømmerås

[Astrid K. Halleraker]

Ivar Moe skrev "Jeg er begynt å registrere, men dette er en enorm grå masse som krever enormt med tid å få registrert og å finne opphavet til. "

 

som minner meg om en tilsvarende situasjon, selv om det ikke var slektsgransking. En drøm om å forfatte en ny og moderne kryssordbok som inkluderer alle ny-ord i det muntlige språket.

Jeg startet med databasesystemet for denne gigantiske ordmengden, og leste med friskt pågangsmot en lærebok i emnet datalingvistikk. Men allerede i innledningen kom advarselen: IKKE SKRIV ET ORD, det er et fjell av arbeid, umulig som enkeltmannsprosjekt. Så, kanskje Ivar Moe har et lignende råd å gi til andre som arbeider med opphav til norske sjømenn i historien: det er for stor arbeidsbyrde for enkelt-manns prosjekt.

[Astrid K. Halleraker]

For å unngå misforståelser. Det læreboken i data-leksigrafi mente med "ikke skriv et eneste ord", var at den fysiske anstrengelsen ved å taste inn alle ordene, er uoverkommelig. Å skrive inn hvert oppslagsord manuelt i et verk som Store Norske Leksikon, hører 1700-tallet til. Dette gjøres i dag ved å kjøpe datasamlinger, og dataprogrammer som behandler, sorterer og filtrerer datamengden. Hvis dette skal overføres til Ivar Moe's prosjekt, så ville det innebære anskafffelse av navnelister på sjøfolk. Evt. få tillatelse til å skanne et bokverk med slike navn, få listen/registeret i PDF-format, og videre bearbeide dokumentet med dataprogrammer om til en database.

[Torbjørn Igelkjøn]

Bruke datamaskiner til å lese gotisk handskrift frå 1700-talet? Eg har mine tvil om det. Ein vil framleis trenge dugnadsarbeid. Det blir vel heller å byrje ein stad, og så sjå kor langt ein kjem. Dei gode bygdebøkene vart ofte utgitt etter at forfattaren var død, eller tok to generasjonar å skrive. Likevel viser det seg å vere ein god del feil og manglar i dei når ein studerer stoffet nærmare og kontrollerer mot databasar og skanna kjelder.

 

Datamaskiner og internett er sjølvsagt viktige hjelpemiddel for å finne fram i kjeldene og setje ting i system. Men ein finn ikkje fram utan at nokon har gjort grunnarbeidet.

 

Endret Oktober 1, 2019 av Torbjørn Igelkjøn

[Werner Kvalem Vesterås]

For noen år siden var jeg veldig hekta på skrifttyding (https://goti.sk), og som følge av dette lanserte jeg en gratis nettjeneste for de som ønsket seg å lære seg å tyde gotisk håndskrift.  Tjenesten var tilgjengelig i noen måneder, og jeg reklamerte litt for den her i forumet.  Fikk noen få tilbakemeldinger på tjenesten men kanskje ikke så mange som jeg hadde håpet på.  Jeg hadde egentlig store planer om å legge inn mange flere kildeeksempler enn de få jeg som var på tjenesten, men jeg ble litt matt når det etterhvert gikk opp for meg hvor mye arbeid det ville innebære, på en tjeneste som veldig få ville bruke.

 

Når vi er inne på dette med dugnad, så har jeg syslet litt på tanken å gjenopplive tjenesten igjen.  Hvis jeg hadde fått noen til å bidra med transkribering av et variert utvalg kildeeksempler fra forskjellige tidsepoker, og kildetyper, så kunne det blitt en riktig så bra tjeneste for de som ønsker å lære seg å lese dokumenter skrevet med gammel skrift.

[Astrid K. Halleraker]

Jeg har vært på en nettside som allerede er oppe, der man tyder direkte. Men for min del syns jeg det morsomste er å lære på Tydeforumet underveis og dermed samarbeide med andre brukere, noen veldig erfarne. Så jeg er topp fornøyd med undervisningsopplegg lærebok + Tydeforum. Forresten finnes det flere tidligere emner der et utvalg tekster er tydet.

[Astrid K. Halleraker]

Torbjørn Igelkjøn skriver: "Men ein finn ikkje fram utan at nokon har gjort grunnarbeidet." En bygdebokforfatter intervjuer innbyggerne, og får opplysninger som kanskje aldri før er nedskrevet noe sted. Men det er ikke det samme for en kalender over historiske sjøfolk. Et sjøfolk-register filtrerer andre registre og konstruerer en ny database med gamle opplysninger. Jeg er ikke kvalifisert til å skissere en mer konkret løsning, men vil gjøre oppmerksom på at det er mye av tekstbehandling som kan automatiseres. Sjøfolk-kildene er mange og varierte, men slik er det i databehandling.

 

[Torbjørn Igelkjøn]

Det eg meinte er at fyrst må nokon tyde kjelder og skrive inn data i ein database. Deretter kan ein bruke data som hjelpemiddel til å søkje, sortere, filtrere osv. for å få det endelege resultatet, enten det er bygdebok eller register over norske sjøfolk i Nederland og opphavet deira. Ein bygdebokforfattar kan spørje folk om det som gjeld nyare tid, men skal ein skrive om eldre tider må sjølvsagt kjeldene granskast.

[Astrid K. Halleraker]

Det jeg vil frem til er et alternativ til å registrere data i en database. Som ikke er ment som et angrep eller en kritikk av klassisk bygdebokarbeid. La meg bruke bygdebøkene for Bømlo som et eksempel. Det er tre bind, moden for fornying. La oss si at vi bestemmer oss for å utgi en revidert utgave. Database/dataregister finnes ikke.

Da er det mulig å gå frem i motsatt retning av det T. Igelkjøn beskriver. Bygdebøkene skannes nøyaktig side for side. Resultatet av skanningen blir en stor tekstfil. Denne tekstfilen kan leses av mennesker, datamaskiner og dataprogrammer. Vi bruker tekstbehandling til å redigere tekstfiler. Datamaskiner bruker en annen type teksteditor, og arbeider lynraskt med store tekstmengder. Det som så skjer er at den automatiske teksteditoren sorterer, filtrerer og registrerer bygdebokfilen inn i en på forhånd definert database. Prosessen går motsatt vei, FRA tekstmengde TIL database. Husk at en bygdebok har et skjematisk oppsett med de samme type avsnitt for hver gård og ætt. Som passer perfekt til en database.

Bygdebokforfatterne som skal utgi de reviderte bøkene slipper mye INNTASTING, og kan for det meste lese seg til korrektur og oppdateringer. Det er inntasting av eksisterende bokinnhold vi vil bli spart for. I ettertid å lese korrektur og gjøre tilføyelser er ikke det samme strevsomme slavearbeidet.

[Astrid K. Halleraker]

Torbjørn Igelkjøn skrev "Bruke datamaskiner til å lese gotisk handskrift frå 1700-talet?" Nei, der er vi enige, det blir vanskelig å få til.

[Astrid K. Halleraker]

På 1.10.2019 den 22.44, Astrid K. Halleraker skrev:

Men det er ikke det samme for en kalender over historiske sjøfolk.

Rettelse: denne bruken av ordet kalender er direkte feil, fordi i denne sammenheng er det ikke en årlig utgivelse av norske sjøfolk som menes.