Hva betyr "Indlagt i huset" i en "Forhandlingsprotokoll for Wang`s Fattigvæsens Formandsskap"?

[Lars.O.Wangensteen]

Jeg har startet på et ganske stort prosjekt og det er digitaliseringen av fattigprotokoller for Vang på Hedmarken fra 1811 til ca 1900

 

"Wang`s Præstegjelds Fattig Casse Protocol" 1811-1882 er jeg ferdig med, og den er grei å forstå. Der er det inntekter fra de rike og utbetalinger til de fattige.

 

Men de protokollene jeg nå har begynt med heter  "Forhandlingsprotokoll for Wang`s Fattigvæsens Formandsskap" og de begynner i 1836, er litt vanskeligere for undertegnede å forstå.De begynner med møtereferater hvor det blir besluttet hvem som skal få fattigunderstøttelse og hvem som skal på legd, og fortsetter med å liste opp de fattige og da stopper det opp for meg.

 

Oversriften på kolonnen er " Indlagt i huset" og så kommer det opplysninger om antall vaag. Jeg regner med at vaag på Hedmarken var korn, og jeg vet at 1 vaag var ca 18 kg.

Men.....vaag er egentlig mest brukt på en landskyldsverdi, altså en leilendings skyld til jordeieren!

Slik jeg må forså dette så må det jo i dette tilfelle være motsatt. Altså den mengde vaag jordeieren (gården) skal yte til de fattige. Eller hva er riktig her?

 

Vedlegget er et utdrag av en tilfeldig side i den første av mange protokoller, og legg merke til at også at det er anført et årstall etter de fattige. Er det alderen på den fattige?

Endret Oktober 10, 2019 av Lars.O.Wangensteen

[Lars.O.Wangensteen]

Da er saken oppklart

[Torbjørn Igelkjøn]

Kva var løysinga?

[Lars.O.Wangensteen]

Etter å ha skannet/fotografert 1716 sider av fattigprotokoller fra 1811 til 1870, og etter å ha lest meg litt opp og fått hjelp fra andre så lærte jeg meg mye nytt om de fattiges vilkår.

I Hedmark så fikk de fattige x antall våger med korn 4 ganger i året levert i huset (indlagt i huset). Mengden var avhengig av antall personer i husstanden, og kornet skulle være 50/50 bygg og havre

En våg er som sagt ca 18,5 kg. Ved kysten tror jeg de fikk fisk i stedet for korn?

 

Hvor mange våger den enkelte gård skulle levere ble beregnet ettter gårdens landskyld.

 

 

[Kristian Hunskaar (privat)]

Overskriften ser ut til å være Indlægd i Huset i 1845 m.m. Det skal nok ikke forstås som at x våger korn er innlagt i huset.

 

Ordet "Indlægd" betegner et legdslem som var innlegda (utplassert) på en gård. I Digitalarkivet finner man ordet som familiestilling i flere sammenhenger, f.eks. på Hov alderdoms- og pleiehjem i Søndre Land i folketellinga 1910, hvor en rekke fattigforsørgede beboere er betegnet "Fast indlægd". Et annet eksempel er personen Gustav Adolf Klausen, som i folketellinga 1900 for Vestre Toten betegnes som "Indlægd" og "Indlagt af Fattigvæsenet" på gården Valheim. I en tekst fra vår tid forekommer ordet "innlegda" i lokalhistoriewiki-artikkelen om Fel-Jakup; "i desember 1833 vart han på nytt innlegda på Hjeltar".

 

Ordet "Indlægd" som betegnelse på et (voksent) legdslem finnes også benyttet i den trykte fattigstatistikken 1866 (s. 112).

 

Om den øverste personen i eksempelet, Mikkel Jørgensen Hestehagen, står det i rubrikken "Indlægd i Huset": "Rye, 6 Uger, med Helstadødegaard og Eigner 2 Uger, og yder Eigner 1 Vog." Dette må forstås slik at Mikkel skulle bo 6 uker på Ry (senere gnr 13 bnr 1) med Helstadødegård (senere gnr 13 bnr 3) og 2 uker på Eine (senere gnr 20 bnr 3), og i tillegg skulle Eine yte 1 våg korn.

 

Den neste personen i eksempelet, Gulbrand Olsen Ilset-eie, skulle på sin side bo 3 uker på Bjørtomten øvre (senere gnr 115 bnr 2), 2 uker på hver av Katomten-gårdene (senere gnr 116) og 1 uke på Dystvoll østre (senere gnr 82 bnr 5), og i tillegg skulle Dystvoll østre svare 1 1/2 våg korn.

 

Det skal neppe forstås slik at disse kornytelsene tilfalt legdslemmet direkte. Gårdene fikk fradrag i fattigskatten for å ha noen innlegda på gården, og i tilfellene Eine og Dystvoll østre antar jeg at gårdene ikke har hadde noen innlegda lenge nok til å få fullt fradrag. Derfor skulle de i tillegg yte hhv. 1 våg korn og 1 1/2 våg korn til fattigkassa. Dette kornet kunne så fattigkassa distribuere til trengende, sikkert fire ganger årlig, slik Lars Ove Wangensteen nevner.

[Lars.O.Wangensteen]

5 timer siden, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

Overskriften ser ut til å være Indlægd i Huset i 1845 m.m. Det skal nok ikke forstås som at x våger korn er innlagt i huset.

 

Ordet "Indlægd" betegner et legdslem som var innlegda (utplassert) på en gård. I Digitalarkivet finner man ordet som familiestilling i flere sammenhenger, f.eks. på Hov alderdoms- og pleiehjem i Søndre Land i folketellinga 1910, hvor en rekke fattigforsørgede beboere er betegnet "Fast indlægd". Et annet eksempel er personen Gustav Adolf Klausen, som i folketellinga 1900 for Vestre Toten betegnes som "Indlægd" og "Indlagt af Fattigvæsenet" på gården Valheim. I en tekst fra vår tid forekommer ordet "innlegda" i lokalhistoriewiki-artikkelen om Fel-Jakup; "i desember 1833 vart han på nytt innlegda på Hjeltar".

 

Ordet "Indlægd" som betegnelse på et (voksent) legdslem finnes også benyttet i den trykte fattigstatistikken 1866 (s. 112).

 

Om den øverste personen i eksempelet, Mikkel Jørgensen Hestehagen, står det i rubrikken "Indlægd i Huset": "Rye, 6 Uger, med Helstadødegaard og Eigner 2 Uger, og yder Eigner 1 Vog." Dette må forstås slik at Mikkel skulle bo 6 uker på Ry (senere gnr 13 bnr 1) med Helstadødegård (senere gnr 13 bnr 3) og 2 uker på Eine (senere gnr 20 bnr 3), og i tillegg skulle Eine yte 1 våg korn.

 

Den neste personen i eksempelet, Gulbrand Olsen Ilset-eie, skulle på sin side bo 3 uker på Bjørtomten øvre (senere gnr 115 bnr 2), 2 uker på hver av Katomten-gårdene (senere gnr 116) og 1 uke på Dystvoll østre (senere gnr 82 bnr 5), og i tillegg skulle Dystvoll østre svare 1 1/2 våg korn.

 

Det skal neppe forstås slik at disse kornytelsene tilfalt legdslemmet direkte. Gårdene fikk fradrag i fattigskatten for å ha noen innlegda på gården, og i tilfellene Eine og Dystvoll østre antar jeg at gårdene ikke har hadde noen innlegda lenge nok til å få fullt fradrag. Derfor skulle de i tillegg yte hhv. 1 våg korn og 1 1/2 våg korn til fattigkassa. Dette kornet kunne så fattigkassa distribuere til trengende, sikkert fire ganger årlig, slik Lars Ove Wangensteen nevner.

Tusen takk Kristian.

Til og med arkivfolket i kommunen og på SAH leste det som indlagd, og ikke indlægd, og når undertegnede er flinkere med skanneren og et fotoapparat enn å lese, så blir det ofte både feil og misforståelser.

Men nå fikk hele ordet en helt annen betydning, og det blir mye enklere å forstå sammenhengen.

I disse protokollene står det også referat fra fattigkommisjonens møter, noe som også kan være interessant.

Neste torsdag har jeg reservert et rom i kommunehuset hvor jeg fortsetter med fotograferingen av disse protokollene, pluss en protokoll for foreldreløse barn (med fosterforeldre) og syke og vanføre gjeldende for noen år på 1870-tallet