Nytten av skifter og innholdet i dem.

[Astrid Ryen]

Skifter: man kan transskribere dem ord for ord. Jeg har gjort det i noen tilfeller , når det gjelder min egen slekt. Men jeg bruker lang tid på dette, ettersom jeg ofte  har problemer med å  tyde håndskriften. Men det er utrolig interessant og lærerikt. Man kan også skumlese et skifte, gjøre notater og trekke ut vesentlig informasjon, for eksempel angående slektskapsforhold. Et godt eksempel på dette er alle skiftekortene som nå finnes de fleste steder.

 

Mitt «private prosjekt» har i de siste årene vært å ta notater fra skifter som angår Røros prestegjeld: Røros Bergrett 1691-1756 og 1784-1813 (protokollene 1756-1784 er gått tapt), Gauldal fogderi fra 1723 og videre til 1835. Jeg noterer også hvor jeg mener avdøde slektsmessig hører hjemme. Mye arbeid, men både nyttig og interessant. På denne måten har jeg klart å avdekke feil i bygdebøkene for Røros. Av og til legger jeg ut noe av dette på Slekt  og Datas forum under Røros.

[Astrid K. Halleraker]

Hvis du Astrid vil ta på deg prosjektansvaret og kan lagre datamengden på din PC lokalt (eller i en datasky evt. et datahotell), så er jeg og kan hende flere med meg interessert i å delta. Prosjektet vil da gå ut på å forfatte moderne skiftekort som er søkbare, og til slutt arkivere skiftekortene på Digitalpensjonatet. Astrid Ryen får tildelt et rom på Digitalpensjonatet, og krediterer medhjelperne ved å skrive inn våre navn på rommet. Det lokale historielaget på Røros bør orienteres for å unngå dobbeltarbeid.

Spørsmål om på hvilket dataformat de moderne skiftekortene skal lagres på, er nettopp sendt en bruker med navn Leif B. Mathiesen, men hvis flere vet svaret så kom frem her og fortell oss det.

[Astrid K. Halleraker]

3 timer siden, Astrid K. Halleraker skrev:

Spørsmål om på hvilket dataformat de moderne skiftekortene skal lagres på, er nettopp sendt en bruker med navn Leif B. Mathiesen

og som du ser, her er hans raske og informative svar. Det er en teknisk løsning her som brukes for eksisterende historiske skannede skiftekort. Som ikke er direkte relevant for Røros, men som vi forstår nå så er dataformatet xlsx Excel. Jeg for min del har kjøpt Excel-programmet fra Microsoft separat, og har ikke valgt abonnement alternativet. Men lastet ned og installert Excel en gang for alle uten en fast månedlig kostnad. Digitalarkivet vil altså ha bunken med skiftekort, som Astrid Rye evt. vil sørge for at blir produsert, som en lang liste i et regneark. Fru Wågenes vil kunne fortelle oss hvilke datafelter/kolonner det skal være i regnearket, som i sin tur vil tilsvare ledetekster/felt på de virtuelle nyopprettede skiftekortene. Så som årstall, gårdsnavn, navn på avdøde, kirkesogn, arvinger etc.

[Astrid K. Halleraker]

Et lite forbehold. Det vi snakker om her og nå er en konstruert kilde. Dette er visstnok et unntakstilfelle, og jeg er ikke sikker på om det kan få husly i Digitalpensjonatet. Kom frem de som vet noe!

[Torbjørn Igelkjøn]

Det er mange skifteregister i Digitalarkivet, slike register er vel som regel "konstruerte".

[Astrid Ryen]

5 timer siden, Astrid K. Halleraker skrev:

Hvis du Astrid vil ta på deg prosjektansvaret og kan lagre datamengden på din PC lokalt (eller i en datasky evt. et datahotell), så er jeg og kan hende flere med meg interessert i å delta. Prosjektet vil da gå ut på å forfatte moderne skiftekort som er søkbare, og til slutt arkivere skiftekortene på Digitalpensjonatet. Astrid Ryen får tildelt et rom på Digitalpensjonatet, og krediterer medhjelperne ved å skrive inn våre navn på rommet. Det lokale historielaget på Røros bør orienteres for å unngå dobbeltarbeid.

Spørsmål om på hvilket dataformat de moderne skiftekortene skal lagres på, er nettopp sendt en bruker med navn Leif B. Mathiesen, men hvis flere vet svaret så kom frem her og fortell oss det.

Jeg verken kan eller vil være prosjektansvarlig. For det første: jeg ble pensjonist i 2003, har passsert 81 år. Jeg kan derfor ikke påta meg noe som medfører ansvar og stress, noe jeg hadde mer enn nok av i mitt yrke før 2003. For det andre: jeg er temmelig ukyndig, når det gjelder data. Det jeg har gjort, er skrevet ned i dokumenter.

Et eksempel på hvordan jeg har gjort det:

Anders Pedersen Dalen og hans hustru Maritte Christensdatter 27/6-1766 GF (1739-1768, side 396)

Avdøde Anders Pedersen og Maritte Christensdatter bodde på gården Qvipsdalen i Ålen Tinglag i Guldal Fogderi (Røros Prestegjeld). De etterlot seg følgende felles barn: 1: Peder Andersen 25 år, 2: Christen Andersen 23 år, med formynder Ole Graadalen, 3: Anders Andersen 13 ½ år, med formynder Ole Kuraasen, 4: Marit Andersdatter, gift med Ingebrigt Andersen Vintervold, begge døde og har etterlatt eg en sønn: Anders Ingebrigtsen 3 år, 5: Lisbet Andersdatter 20 år, med formynder Anders Kuraas, 6: Dordi Andersdatter 18 år, med formynder Ole Sjøvold, 7: Sophia Andersdatter 17 år, med formynder Tørres Dalen, 8: Ingeborg Andersdatter 13 år, med formynder broren Peder Andersen. Nærværende ved skiftet var alle barna, deres farfar Peder Andersen Dalen, deres faderbroder Tørres Dalen og deres fastermand Ole Graadalen. Peder Andersen Dalen kjøpte gården av av salig Jochum Angells stervbo, skjøtet datert 10/1-1722. Gården skyldte 1 marklag med bygsel og landskyld. Det var 492-1-9 til deling mellom arvingene.

Anders Pedersen Dalen ble begravet 16/2-1766 55 år gammel. Han var sønn av Peder Andersen Dalen (skifte 1773) og Lisbet Hansdatter Koch. Maritte Christensdatter ble begravet 6/4-1766 53 ½ år. Hennes foreldre var Christen Svendsen og Marit Olsdatter Kuraas, se skiftene etter begge foreldre i 1723.

[Torbjørn Igelkjøn]

Det "beste" alternativet i forhold til nytteverdi for andre vil sjølvsagt vere å registrere i excel-fil eller liknande, slik at det kan leggjast ut som ein database i Digitalarkivet. Men då krevst det (vanlegvis) ei kjeldetru avskrift, samt at ein registrerer ein heil protokoll om gongen.

 

Det "nest beste" alternativet ville vere å publisere ei liste som forumtråd eller annan stad på nettet, slik at materialet vert søkbart via f. eks Google. Eksempel:

 

Eg pleier å leggje ut kjelder på Geni slik som her:

https://www.geni.com/people/Johannes-Hestad/6000000109921002927

og då er eg ikkje akkurat kjeldetru, men normaliserer som det held.

[Astrid K. Halleraker]

Jeg vil heller ikke være prosjektansvarlig, bare en medhjelper.

[Astrid K. Halleraker]

17 timer siden, Astrid Ryen skrev:

Det jeg har gjort, er skrevet ned i dokumenter.

 Det finnes en paraplyorganisasjon for alle landets historielag. Den heter Landslaget for lokalhistorie. Lenken går til en nettside på Lokalhistoriewiki.

Landslaget for lokalhistorie har i følge Lokalhistoriewiki påtatt seg oppgaven med å skrive av (transkribere) skifter. Ofte ser vi om skiftekort at de er registrert av det lokale historielaget. Se kort omtale av historiske skifter på Lokalhistoriewiki.

På den annen side er det vanligvis det lokale Slekt og Data som skriver av kirkebøkene. Slik er tradisjonen.

På 19.10.2019 den 14.13, Astrid Ryen skrev:

Mitt «private prosjekt» har i de siste årene vært å ta notater fra skifter som angår Røros prestegjeld: Røros Bergrett 1691-1756 og 1784-1813 (protokollene 1756-1784 er gått tapt), Gauldal fogderi fra 1723 og videre til 1835. Jeg noterer også hvor jeg mener avdøde slektsmessig hører hjemme. Mye arbeid, men både nyttig og interessant. På denne måten har jeg klart å avdekke feil i bygdebøkene for Røros. Av og til legger jeg ut noe av dette på Slekt  og Datas forum under Røros

Hvis Astrid Rye og Torbjørn Igelkjøn vil at deres arbeidsresultater skal arkiveres så er rette instans det lokale historielaget (ikke Slekt og Data). En slik institusjon/organisasjon har bredere fullmakt til å publisere materiale på DA enn privatpersoner.

Endret Oktober 21, 2019 av Astrid K. Halleraker

[Torbjørn Igelkjøn]

Når det gjeld å få materiale publisert i DA stiller nok alle likt, men det er nok eit godt poeng at det kan vere nyttig å samarbeide med f.eks. eit historielag slik at ein slepp å gape over for mykje åleine.

[Leif B. Mathiesen]

En kommentar til Astrid K.  innlegg i #3

Jeg bruker ikke Excel. 

LibreOffice er gratis og gjør samme jobben som Microsoft Office.

Det er en enkel sak å konvertere xlsx (Excel) til ods (LibreOffice) og tilbake til xlsx  uten tap.  😊

 

Det finnes ikke skiftekort for Nedre Romerike 1825-1845.

Derfor har jeg av egen interesse laget ett register over skifter på Nedre Romeriket (1829-1845)  i samme stil som listene for skiftekort jeg har fått fra DA. 

Den er nå søkbar i DA som Nedre Romerike sorenskriveri, skifteregistreringsprotokoll nr. 1, 1829-1845

 

Vedlagt følger min  Excel liste som ett eksempel på hvordan skifter kan registreres selv om det ikke finnes skiftekort.

 

Skifte Nedre Romerike 1829-1845.xlsx

Endret Oktober 21, 2019 av Leif B. Mathiesen

[Torbjørn Igelkjøn]

Det kan også nemnast at det finst skifteregister i Digitalarkivet der ein ikkje berre har registrert hovudperson, men også dei andre personane som er nemnde i skiftet. Dette vert vel meir som dei gamle papirbaserte skiftekorta, og gjev ein del meir arbeid enn berre å lage eit enkelt register. Med slike fullstendige register ville ein kunne finne fram til mange skifte som ein elles aldri kunne finne anna enn ved tilfeldigheiter.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Når det gjelder skiftekort, bør en være oppmerksom på to ting:

 

1. Ikke alle skifter er nødvendigvis fanget opp, eller noen kort kan ha blitt borte over tid.

 

2. Det kan være viktig informasjon som er utelatt, for eksempel navn på verger som ofte var slektninger, eller en enkes lagverge, som også kunne være en slektning.

 

Så selv om skiftekort kan være greie for å få en rask oversikt, kan man ikke være sikker på at man har fått med seg alle skiftene, eller all viktig informasjon, dersom man ikke blar seg fra perm til perm i protokollen - selv om det kan ta tid.

[Astrid K. Halleraker]

Astrid Ryens overskrift er:

Nytten av skifter og innholdet i dem.

og det er i nåtid en gjenklang av aktualitet for innbo- og eiendelslister fordi vi må grønnmale vår bruk-og-kast mentalitet, og lære om igjen de gamles verdisyn på saker og ting. Ikke kast noe, alt har en verdi og kan repareres/omsettes. På det kjente norske nettstedet med rubrikkannonser er det 8 millioner brukte gjenstander (med fratrekk av boliger, reiser og annet), bare damesko er 53.000 par annonsert.

 

 

[Astrid K. Halleraker]

1 time siden, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

dersom man ikke blar seg fra perm til perm i protokollen - selv om det kan ta tid.

Nettopp, og denne tidkrevende innsats og anstrengelse kunne vi ha spart neste generasjon slektsgranskere for, ved å arrangere en gigant-avskrifts-kampanje nå-nå-nå.

Som minner meg på en fremgangsmåte brukt av Lokalhistoriewiki-redaksjonen. De har arrangert en samling på et bibliotek der de oppmøtte skal på medbragt PC skrive en artikkel for nettsiden.

Endret Oktober 23, 2019 av Astrid K. Halleraker

[Svein Arnolf Bjørndal]

1 time siden, Astrid K. Halleraker skrev:

Nettopp, og denne tidkrevende innsats og anstrengelse kunne vi ha spart neste generasjon slektsgranskere for, ved å arrangere en gigant-avskrifts-kampanje nå-nå-nå.

Som minner meg på en fremgangsmåte brukt av Lokalhistoriewiki-redaksjonen. De har arrangert en samling på et bibliotek der de oppmøtte skal på medbragt PC skrive en artikkel for nettsiden.

 

Jeg tror ikke det er realistisk med en fullstendig avskrift av absolutt alt (som innbo og løsøre, selv om det er interessant nok). Jeg tror mer på en "beriket" versjon av skiftekortene, dvs. at man kan ta utgangspunkt i slike kort der de finnes, og supplere med data om for eksempel verger. Så bør man kontrollere mot protokollen at alle skiftene har kommet med.

[Leif B. Mathiesen]

For å finne ett skifte må det først finnes ett register som er er søkbart.

Jeg mener at først må vi lage registere som kan gjøres søkbare i DA

Registere over hovedpersonen/e (f.eks slik som jeg har laget for Nedre Romerike.)

Deretter kan det utvides til å omfatte resten av personene som  omtales i skift.

 

Endret Oktober 23, 2019 av Leif B. Mathiesen

[Olaf Larsen]

Helt enig med deg, Leif. Det er jo et urolig tidkrevende arbeide (beundringsverdig innsats, Astrid!) å bla igjennom skifteprotokoller uten registre, særlig de som er skrevet slik at man må bruke lang tid på tolking av hver enkelt innførsel for å finne ut hvem som omtales. De som da leser skifter de har funnet ut fra et register, kan jo siden legge en lenke til en transkribering eller tolking.