DNA-tester – nyttige eller bare tull?

[Anne Jansen Backsæther]

DNA-tester – er det noe å få ut av disse testene? I så fall hvilke skal man velge? 
Norgesprosjektet tilbyr mange forskjellige innen yDNA (menn, y67 anbefalt til slektsforskning) og mtDNA (kvinner, FMS-test).

 

Hvilken test av hvem i slekta får vi mest ut av? Hvis jeg har skjønt det riktig, vil det beste være at min bror tar én test for begge sider, dvs y og mt – er det riktig forstått?

 

Glad for synspunkter og opplysninger fra de som har erfaring med dette. 

[Svein Arnolf Bjørndal]

DNA-tester kan brukes til å bekrefte og avkrefte slektshypoteser, for eksempel to mannslinjer med antatt samme opphav eller to kvinnelinjer med antatt samme opphav et stykke tilbake i tid.

Hvis slektskapet man ønsker å sjekke går på tvers av kjønn, er Family Finder (autosomal test) nyttig, innenfor de siste 4-5 generasjonene.

Se gjerne også denne siden: http://www.norwaydna.no/

[Hanne W. Ringseth]

Jeg var veldig i tvil i begynnelsen men vil nå påstå at dette kan være nyttig for mange. I min familie så er vi 2 brødre og 2 søstre som har testet, vi gikk for Y-DNA på begge brødre, samt mt-DNA på meg. Den yngste av brødrene tok i tillegg Family Finder testen og det samme gjorde vi 2 søstre også. I tillegg har jeg tatt Family Finder på min ex mann, for våre barns skyld og min nåværende mann har jeg også tatt Family Finder testen på. De 2 siste skal jeg utvide med Y-DNA siden. 

Vi har testet via Family Tree DNA.

Min manns søster tok test via My Heritage, og de fikk da bekreftet at feil oldefar står oppført i kirkebøkene, så her måtte jeg lage nytt familie tre 🙂

Dette har det vært snakket om blant folk, men nå fikk vi beviset.

 

[Niels Hegge]

Jeg har tatt Y-DNA, mt-DNA og Family Finder på FTDNA. Har ført over resultatet til MyHeritage. Og nå senest DNA test på Ancestry. For meg har Y-DNA og mt-DNA vært helt verdiløse for å bekrefte slektskap eller å finne nye. Så om man ikke er godt innsatte i vad man leter etter og hvor store muligheter det er å få svar, så er det bortkastet. FamilyFinder testene påstås bare fungere på 4-5 generasjoner, min erfaring er att man kan få bekreftet felles aner lengre ut.

 

Jeg har fått absolutt flest "treffer" på MyHeritage og Ancestry. Personlig så synes jeg det er enklere å tolke resultatene på disse treffene. Men MyHeritage blander gjerne sammen med andres dårlige slektforskning med DNA for å skape noen "mulige" forbindelser som er veldig dårlige. Ancestry er selvfølgelig best om man vil finne slekt i Nord Amerika.

 

FTDNA som mange anser er best for skandinaver har for meg gitt færre treffer og kan være noe vanskeligere å tyde. Men om man får treffer som er seriøst interesserte  (har riktige slekttrær) så kan det fungere.

Endret November 7, 2019 av Niels Hegge
Fortydlige

[Svein O. Tislevoll]

Jeg og andre i min slekt, har tatt DNA- test hos MyHeritage, og er fornøyd med det, vi har fått mange treff mot personer, som vi etter vanlig gransking av linjer, bør ha treff med. Men har også fått en del overraskende treff, der vi har problemer å finne ut av, hvor felles linjer med disse er (felles forfedre kan være for langt bakover, eller så er det bare, at det kan være nyere linjer, som vi ikke har sett grundig nok på). Vi har fått mange treff i Norge, Amerika, Storbritannia (Skottland, Wales og Irland), men også i Finland, Sverige, Danmark, og i Nord og Vest- Europa). Vi har ingen slekt i Øst- Europa, eller i Afrika i moderne tid, så derfor lite eller ingen treff der. Men ved å bruke Gedmatch etterpå, så kommer det oversikt lengre bak i tid, og da viser det også spor av Nord- Afrika og andre steder. 

[Unni Sæther]

 Er som Svein fornøyd med MyHeritage og har opp mot dna-matcher fått bekreftet slektsskapsforhold med mange- både nære og fjerne slektninger.

Min farmor var født utenfor ekteskap og mange matcher fra hennes far side på MH viser at riktig far var innført i kirkeboka 👨‍👩‍👧 

Imidlertid vil jeg anbefale at flere i samme familie tar testen, da hver og en av oss tross alt ikke arver mer enn 50% fra hver foreldre. Min far og flere av hans søskenbarn, samt barn av andre av deres felles søskenbarn har tatt testen og på den måten har vi et større grunnlag for å finne ut mer. 

[Jan Eikeland]

hei.

Settet ligger på mitt bord og snart i søplekassa (etter å ha lest div. media. Takk og pris for den laangee forsendelsestiden som ga tid for vurderinger.

Verden er ikke tjent en kopi av megselv , men skulle gjerne sett at CRISPR fjernet den koden som representerer Parkinsons. Men det gir vel ikke like lettjente lkpenger som salg av DNA.

 

Og der ble søppelkassa full. mvh

[Svein O. Tislevoll]

Så du vil ikke vite om din slekt er korrekt bakover, eller ikke? Det er den eneste måten å finne det ut på, og å få rettet på gamle feil. Det er flere fordeler enn ulemper med å ta den. Har selv funnet ut en del sikre linjer til nå, og andre som jeg må se nøyere på. 

[Jan Eikeland]

1 hour ago, Svein O. Tislevoll said:

Så du vil ikke vite om din slekt er korrekt bakover, eller ikke? Det er den eneste måten å finne det ut på, og å få rettet på gamle feil. Det er flere fordeler enn ulemper med å ta den. Har selv funnet ut en del sikre linjer til nå, og andre som jeg må se nøyere på. 

 

Jo. men er det slik at hvis jeg lurer på fex. om tippoldemor er korrekt,  må jeg finne mulig nulevende slektning av henne og håpe på at hen også vil ta dna-test? Mulig jeg har misforstått noe her? mvh

[Niels Hegge]

4 timer siden, Jan Eikeland skrev:

 

Jo. men er det slik at hvis jeg lurer på fex. om tippoldemor er korrekt,  må jeg finne mulig nulevende slektning av henne og håpe på at hen også vil ta dna-test? Mulig jeg har misforstått noe her? mvh

Det er nettopp det jeg har gjort, funnet nå levende slektninger som også har med "vanlig" slektforskning funnet att de er i slekt med ett flertall av min tipp-tipp - - foreldre. En del av disse har jeg fått god kontakt med.

Men en del av de som bare kopierer fra forskjellige slektstrær kan jo gjøre att feil spres. Så som alltid kildekritikk er nødvendig.

[Svein O. Tislevoll]

17 timer siden, Jan Eikeland skrev:

 

Jo. men er det slik at hvis jeg lurer på fex. om tippoldemor er korrekt,  må jeg finne mulig nulevende slektning av henne og håpe på at hen også vil ta dna-test? Mulig jeg har misforstått noe her? mvh

Ja, det er beste måten å få noen andre nære slektninger til å ta testen, da kommer det opp om du og andre slektninger har rett prosent, i forhold til om dere er søskenbarn, tremenninger osv. gjennom vanlig gransking. Vist noen har testet seg, og det er for lav prosent mellom disse og deg, eller viser at det ikke er noe match i det hele tatt, så er det feil bakover en plass, som da bør granskes nærmere. Jeg har for eksempel fått match med mange fra noen slekter, som jeg vet hvordan jeg er i slekt med, på grunn av vanlig gransking tidligere. Men som Niels Hegge skriver i innlegg nr. 10, så er kildekritikk i den vanlige granskinga svært viktig, for å få nytte av DNA- matchene, til å bekrefte, eller avkrefte noe. Det er best å teste andre etterkommere etter for eksempel tippoldemor, men etterkommere etter søsken til tippoldemor hjelper også, og også andre fjernere slektninger i den aktuelle slekta, dersom du kjenner til linjene på vanlig måte. 

Endret Desember 5, 2019 av Svein O. Tislevoll

[Grete Singstad]

Jeg kan godt forstå skepsisen til å la seg DNA-teste, man gir tross alt fra seg genmateriale som kan falle i feil hender. Men, hvor stor sjanse er det for at det skjer, at f.eks. forsikringsselskaper for tak i dette? Jeg er kanskje naiv, men jeg velger å tro at det er trygt nok. Uansett tar jeg sjansen – for DNA i slektsforskning er utrolig moro og interessant.

 

Som Svein O. skriver – innen slektsforskning  er DNA et verdifult verktøy for å bekrefte eller avkrefte slektsskap. Vi står fortsatt bare i startgropa når det gjelder hvilke muligheter DNA gir oss innen slektsforskning.

 

Når det gjelder arv og sykdom vet vi at miljøpåvirkninger er avgjørende for sykdomsutvikling. Man kan leve i uvitenhet om at man vil utvikle helseproblemer eller en sykdom. Man kan ved å genteste seg få vite hva man bør styre unna, forebygge med endret livstil, eller med medisiner. Gentesting vil ikke gi oss en sykdom, den gir oss muligheten til å forebygge.

Valget er vårt.

 

Endret Desember 5, 2019 av Grete Singstad