Jump to content
Arkivverket
Adele Marie Moe

"Hvem tror du at du er"? - Hva har slektsforskning "lært" deg om deg selv og hva er drivkraften bak din forskning?

Recommended Posts

Adele Marie Moe

Hei!

Idag har jeg lyst til å komme med et litt annerledes innlegg.. + noen spørsmål.... (beklager langt innlegg)

Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg bruker så mye tid på slektsforskning og jeg regner med at flere en meg får det samme spørsmålet?

 

Personlig har jeg, fra jeg var ganske liten vært opptatt av både historie og slekt... noe som ikke var like "enkelt" når man er født inn i en dysfunksjonell familie hvor min barndom og oppvekst var preget av vold og overgrep 😞 

Dog, stoppet ikke det ei lita nysgjerrig jente fra å spørre.. og jeg lærte aldri... 

Spesielt var 2. verdenskrig et "spennende" tema og jeg spurte og spurte.... og særlig Jødenes skjebne traff meg virkelig...

Lite viste jeg DEN GANG at 2 av mine forfedre (som begge misbrukte meg) var IHUGA Nazister under 2. verdenskrig og ble dømt for det etter krigen... 

Som voksen fikk jeg oppgave av mine behandlere å finne ut mer om røttene mine... og det var starten på min slektsforskning "dilla"... 🙂

 

Jeg har hatt og har enda et stort behov for å "forstå" hvorfor folk kan bli så ondskapsfulle og utføre så grusomme handlinger på et lite uskyldig barn... jeg hadde behov for å forstå at dette var STØRRE EN MEG SELV...så jeg startet jakten på "ondskapen"

Om jeg har funnet den er en helt annen historie.... men det å se at LANDSVIKER mappene til noen av mine overgripere gav meg et bilde av at det ikke "bare" var meg de hadde vært ondskapsfulle mot.

En spesielt ting sitter fast i hjertet mitt...

Min morfar "TOK" et hus og eiendeler fra en Jødisk familie på strømmen... sønnen i det huset MÅ ha gått i klasse med min mor som på den tiden var 7 år gammel.

Lille DAVID ble tatt sammen med familien og sent med slaveskipet Donau og ble drept Auschwitz... 

Jeg får vondt langt inn i hjerterota og selv om jeg vet det IKKE er MIN SKYLD så føler jeg så sterkt for å fortelle denne historien.... VI MÅ ALDRI LA HISTORIEN GJENTA SEG....

 

Foruten dette med å finne "ondskapen" så har jeg også et stort behov for å "finne meg selv"... 

Hvorfor ble ikke jeg som "DEM"... hva eller hvem har gjort MEG til DET MENNESKET JEG ER?!?

Takk og lov så har jeg IKKE ført ondskapen videre og har idag INGEN kontakt med de som gjorde meg så vondt... MEN... det gjør også slektsforskningen min mer utfordrende.

Jeg har ingen å spørre og svært få bilder... men jeg har klart å finne ut ganske mye PÅ TROSS av dette...

 

Jeg ser at blant annet MUSIKK er noe som har gått igjen i min slekt og som jeg også har drevet med hele livet.... 

FRIVILLIGHET like så.... 

+ sikkert endel andre ting som jeg ikke har nevnt her....

 

Jeg bodde sammen med min MOR, MOMOR og MORFAR når jeg var liten... og av de 3 så var det kun min mormor som var et GODT MENNESKE

(Hun stoppet ikke overgrepene, men hun gjorde meg aldri noe vondt)

Dog, hørte jeg kun om min morfars slekt under hele oppveksten... nesten aldri mormors.... (For den var ikke "fin" nok)

Desto morsommere har det vært at jeg i nettopp mormors slekt har funnet flere "finere" slekter en i min mormors slekt (Ikke at jeg selv er så opptatt av det, men jeg ler godt av de funnene)

 

Om 3 uker er jeg så heldig å få lov til å komme på besøk til min mormors slektsgård.... og skal få en omvisning der....

SOM JEG GLEDER MEG... + at de driver juletre salg så det blir juletre derfra i år.

 

Min far har jeg ALDRI MØTT og sjokket var stort da jeg for snart 20 år siden fikk presten på døra som fortalte at min far hadde tatt sitt eget liv 😞 

Så, noe av dette innlegget gjelder det at jeg trenger hjelp til å FINNE SPORENE etter MIN FAR.

Jeg har to søsken som jeg har litt kontakt med på telefon, men min far fortalte de aldri om meg... INGEN VISTE AT HAN HADDE ET 3. BARN

Tror ikke min far var noe vondt menneske, men jeg har behov for å finne ut mer om han og hans slekt... MIN SLEKT.

Jeg får nok aldri svar på hvorfor han aldri snakket om meg, tok kontakt m.m., men jeg mistenker at han ble truet bort fra meg.

Så, hvor kan jeg finne opplysninger om min far (hvor han har bodd, har han betalt barnebidrag osv... + eventuelt sykehus papirer) 

TRENGER LITT RÅD OG VEILEDNING RUNDT DETTE TEMA for jeg VET han en periode bodde i samme kommune som min mor... men NÅR?!?

 

Det mangler en stor bit av min historie... som jeg har behov for å finne ut av og jeg ser min datter føler det samme...

 

Så min slektforskning er også min drivkraft til å "FINNE MEG SELV" 🙂  HVA ER DIN?!?

Jeg er veldig glad mine behandlere foreslo det og jeg har også tatt en DNA test (Norges prosjektet) og nå bestilt ANCESTRY sin.

Synes det er veldig gøy å komme i kontakt med andre etterkommere 🙂

 

Beklager langt innlegg, men det hadde vært gøy å høre litt om deres drivkraft/tanker rundt egen slekforskning..

For meg er det mer en kun navn og datoer... det er HISTORIENE og MENNESKENE som er VIKTIG 🙂

 

Med ønske om en fin søndag 🙂 

Mvh Adèle Marie

 

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kristin S. Aasen

Hei.

 

Jeg kjenner godt til historien om en jødisk gutt og hans familie på Strømmen som ble sendt til Auschwitz. Hans navn var John. Født 1935. Gikk sammen med min eldste onkel og flere, bl.a. broren til en av dem som har utgitt diverse Strømmen bøker. Jeg fikk vite om John under bursdagsfeiringen til onkel. De pratet da om John. Da jeg spurte senere en nabo av denne John om det var ting igjen. Svaret var: Nazistene kastet/brente alt. Jeg ble lei meg. Er glad for at tross det så fantes det et bilde av denne John. Bildet er publisert i en av Strømmen bøkene. Samme bilde kunne ses forbindelse med 100 års  jubileet til Sagdalen skole. Min morfar var mange årig prest på Strømmen. Pga prestegjerningen ble han sendt til Sachsenhausen. Han ville ikke gjøre som tyskerne ville. Noen syntes synd på ham som forrettet i begravelsen til en nazist. Det som skjedde under krigen preget min morfar. Det fikk vi merke når vi var i Tyskland kort tid etter murens fall, våren 1990. Vi kjørte også buss forbi Sachsenhausen hvor morfar sa til meg at fanger jobbet i skogen bak Sachsenhausen.

 

Jeg er veldig enig i at slike vonde ting under 2. verdenskrig og andre begivenheter må aldri skje. Det er uforståelig at noen skal være slem,e mot andre bare fordi man tilhører andre grupper og lever annerledes. De har jo ikke gjort noe galt. 

 

Edited by Kristin S. Aasen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lars.O.Wangensteen

Det jeg har lært etter 40 år er at datoer for født, døpt, konfirmert, gift, skilt og død ikke er viktig.

Det som er viktig er hvordan mine forfedre og mødre levde.

Det var for meg høytidlig å gå over gårdplassen på gården min forfar kjøpte i 1685, og som fortsatt er i familiens eie.

Det er også lærerikt å lese skifter etter mine forfedre. Det er først da du får en følelse av rikdom eller fattigdom

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lars E. Øyane

Eg har gjennom mange år med ættegransking høyrt utallige soger om mishandling og diskrimering, både i Noreg og i Amerika.  Og nyheitsbiletet vert kvar dag prega av døme frå heile kloden!

 

Etter at eg flytte til Tyskland for ein del år sidan, har eg høyrt mange soger om lidingane som mange vanlege og uskuldige personar av tysk avstamming laut oppleva i Aust-Europa vinteren 1944/1945, folk som ikkje kunne noko for at dei hadde ein «tyrann» som leiar.  Då skulle alt som var «tysk» tilinkjegjerast, og av hat vart alt dei kom over av tyske dokument, berre sett i brann eller øydelagt på andre vis.  Av kyrkjebøkene i område som t.d. Schlesien er under 10% av dei evangeliske og under 30% av dei katolske i dag tilgjengelege!  Er det dette ein kallar for «hevn»?

 

Det som eg aldri har forstått, er kvifor det finst so mange «vonde» personar som berre vil gjera andre ulukkelege.  Uansett kva livssyn ein har, må ein ikkje verta «vond»!  Utan å verta altfor filosofisk, vil eg hevda det må vera noko gale med måten desse «vonde» personane tenkjer på.  Er det eit vis å uttrykka MAKT på?  Kvifor er makt so viktig for mange?  Elles når det gjeld personleg mishandling, tykkjer eg å sjå ein «raud tråd» gjennom mange saker, og denne «tråden» heiter ALKOHOL!  Treng personar som ønskjer meir makt henta inn alkohol for å verta «modige» nok til å gjera det dei gjer?

 

Berre nokre tankar frå mi side....

Edited by Lars E. Øyane

Share this post


Link to post
Share on other sites
Svein O. Tislevoll

Har vel lært av meg selv, at nesten alt er mulig, og at det kan komme en del overraskende funn ut av granskingen, som få eller ingen i slekten har visst om, men interessant det også! :-) 

Drivkraften er mest, å få linjene så rette som mulig, og at det som jeg finner etter hvert kan være til nytte også for andre i slekten, eller for andre som er interessert i historie. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.