Gammel skrift i arv fra prest

[Bart Scholten]

I dødsboet etter prest Herman Myhrer fra Kristiansand har jeg disse to skrifter som er rammet inn. Jeg klarer ikke å lese teksten. Har dere noen formening om hva slags skrifter det er?

vennlig hilsen

Bart Scholten

[Ann-Mary Engum]

 

Kobler temaene dine. 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Det må vere ein liturgi (med notar), latin, katolsk - ikkje heilt nytt...

 

Tonefølgjet gjer at ein del ord vert strekte og orddelinga er ikkje så enkel å følgje, om ein ikkje kan teksten.

 

"san cto (S?)ola ifsus(?) est gabriel an-gelu ad mariam uirgine in desponsa ta in ioseph nun ?ansciner

bum et ex panescit uirgo de in  ...."

 

Det er om engelen gabriel sendt til maria møy trulova med josef .....

 

[Even Stormoen]

Dette var særdeles interessant! 

 

Ved første blikk ser det ut til at neumene (‹notene›) er satt inn i et notelinjesystem uten å angi rytmen. Det kan derfor virke som 1200-talls såkalt korallnotasjon.

 

Men ved nærmere undersøkelse kan man såvidt ane noen ytterst svake loddrette streker. Det kan tenkes at disse faktisk er ‹notehalser›, og derfor tidfester dokumentet til mellom midten av 1200-tallet og ca 1400 hvor man utviklet såkalt mensuralnotasjon, altså mer og mer presis angivelse av rytme.

Litt upresist fra min side: Mensural notasjon var etterhvert knyttet til fremveksten av polyfon (flerstemmig) musikk, og disse notearkene er enstemmige. Så ha saltkaret klart m.h.t. det forannevnte.

 

 –––––––

 

Det ovenstående er ‹dosért› av en meget glad amatør-musikkhistoriker. (Meg)

 

Og virkelige fagfolk udi dét feltet, bør nødvendigvis enten ‹komme på banen› her, eller konsultéres for å kvalitetssikre.

 

Uansett så ser jo dokumentet forbløffende ‹nytt› ut? Hvis nå det ovenstående om datéring skulle taes i betraktning.

 

Så . . . ?

 

Hmm. Artig. 🙂

 

Mvh

 

PS: Hva den latinske teksten sier i detalj – der må jeg melde pass. Ivar har summért den ganske så presist.  

Endret November 27, 2019 av Even Stormoen

[Ivar S. Ertesvåg]

Ser at eg har oversett ein stor M, som må vere tekst og ikkje melodi:

 

"sancto Sola Missus est Gabriel angelus ad Mariam uirginem desponsatam Ioseph nun ?ansciner

bum et ex panescit uirgo de in  ...."

 

"Missus" er vel utsend(ing) eller noko sånt.

 

Even: på 12-1300-talet brukte dei vel berre fire notelinjer(?); her er det fem. Har det noko å tilføre i dateringa?

[Bart Scholten]

Even og Ivar, tusen takk for svarene! Jeg er ikke sikker hvor det stammer fra, om det er Norge, kan også være England eller Tyskland. 
Jeg kan skimte tynne loddrette streker. Arket (jeg tror der ett, beskrevet på begge sider) er rammet inn mellom to lag med glass, så det ser ut til å være i rimelig god stand. Takk for hjelpen så langt!

[Ivar S. Ertesvåg]

Dersom du brukar teksten som søkjestreng på nettet, vil du truleg finne resten av teksten + andre dokument

t.d. her: http://cantus.uwaterloo.ca/chant/603595

 

 

 

[Even Stormoen]

7 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

Even: på 12-1300-talet brukte dei vel berre fire notelinjer(?); her er det fem.  . . . <snip>

 

Det har du så evig rett i Ivar. Her må det grubles en smule . . .

 

Mvh

[Even Stormoen]

Absolutt ikke ferdiggrublet, men så langt:

 

Ad antall notelinjer –

 

Her strides tydeligvis de lærde. Et sted (SNL)  sies det at femlinjesystemet først kom til på 1500-tallet, og samme kilde sier i en annen artikkel  at mensuralnotasjonen fra ca 1200 benyttet et femlinjesystem.  

 

I tillegg til videre ufruktbar nettleting har jeg ‹rotet rundt› i papir-bøkene mine, men uten å komme frem til noe entydig svar.

 

Men bortsett fra antall linjer i systemet er det et par andre mulige kjennetegn:

 

De før nevnte utydelige ‹notehalsene› – det kan, med litt godvilje, også muligens skimtes taktstreker?

 

[I så fall skulle dokumentet være fra 15-16-hundretallet hvor denne artikkelen påstår (Wiki vettu . .) at takstreken først oppstod.]

 

Andre ‹oppdagelser›: Ved begynnelsen av hvert system (hver ‹linje›) er det to punkter over og under tredjelinjen som kan tolkes som en nøkkel. I dette tilfellet en mulig c-nøkkel. Første linje på ark 1 har 3 punkter på samme sted, og ark 2 har de samme 3 hele veien. Jeg har forsøkt å se på andre middelalder-noter for å finne tilsvarende, uten å lykkes helt her heller.

F.eks denne fra det 12. århundre 

 

Her er det både f- og c- nøkler. Men skrevet som gjenkjennbare bokstaver. I tillegg til at ‹nøkkellinjene› har en egen farge (rødt for «f» og gult [falmet] for «c».)

 

Fant også et noteark  fra Pérotin  (Notre-Dame-skolen, 1200-tallet) som, selv om dette er flerstemmig (polyfont) og notert på firelinjesystem, har en lignende nøkkel (to-punkts) som i ‹prestedokumentene.›

 

BREAKING NEWS:

 

Vel, vel – hvo der leter han skal finne. Omsider: LØSNING!! (På nøkkel-problemet, IKKE på datering etc.)

 

Jeg lar hele ‹rundreisen› over stå for kuriositetens skyld, men – (fanfare!)

 

To-punkts-nøkkelen er en «Do» (tenk «c») -nøkkel. Tre-punkts er en «Fa» ( tenk «f» -nøkkel). Fant det her 

 

Hjelper dette med datering? Som jeg har halset etter men som trådstarter ikke har bedt om . . . ?

 

«Isvann i Blodet . . . »

 

Svaret er vel dessverre et rungende NEI.

 

I alle fall ikke foreløpig og såpass sent . . .

 

Må bare beskjemmet innrømme at her ble det trykket på en ‹nerdeknapp› som sendte meg rett ut i vidløftige musikalske undersøkelser – u-relatérte til dette forumet.

 

Tyding og tolking av gamle noter er vel neppe innenfor Tydeforumets ‹mandat›?

 

Beklager. (Men det var morro lell . . . 😉

 

Mvh

[Bart Scholten]

Jeg er veldig takknemlig for denne tydningen! Godt gjort å finne ut av alt det! Selvfølgelig er alderen interessant. Jeg har ett par andre gamle norske ting som sledeskrinn og en fin kiste. Bor selv i Nederland, så det er ikke så lett og møte noen, men jeg kan godt lage detalj bilder og poste de her. Det ser også ut til at «baksiden» av rammen er egentlig det forsiden, siden teksten begynner der.