Gå til innhold
Arkivverket

Søker opplysninger om folket på gården Barløp/Barlaup i Aure, Møre og Romsdal slutten av 1700 tallet.


Rune Thorstensen
 Del

Recommended Posts

Jeg finner gården både i 1801 og 1865, men ikke i boka Gardtales i Aure i Nasjonalbiblioteket på nett.

Her er 1801 tellingen. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058432001902

 

Det er familien Friderik Hendriksen og kona Beret Pedersdtr. det gjelder.

De giftet seg i Aure  16.10.1788. Det var Beret's andre ekteskap. Hun er oppført som bosatt på Barløpen mens Friderik kom fra Roan.

 

Problemet er at jeg finner ingen av gårdene i boka Gardtales i Aure som ligger på nett i Nasjonalbiblioteket. Det kan se ut som om det kanskje kan mangle ett bind.

 

Så dersom noen har kunnskap om denne familien eller har tilgang til bygdebok som evt omhandler Barløp og eller Roan så setter jeg pris på innspill. Jeg prøver å finne opphavet til Friderik og Beret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved vielsen i 1788 er Beret Pedersdtr. oppført som enke. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002440955

 

De døper en sønn Anders i 1789.

 

Da er det trolig henne jeg finner gift første gang 06.01.1785 i Aure med Anders Olsen Barløp. Da er hun oppført med gårdsnavnet Lurvik.

https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002440819

 

Anders Olsen døde senere samme år.

https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002261524

 

Jeg er fortsatt interessert i opplysniger om deres opphav.

Endret av Rune Thorstensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møre og Romsdal fylke, Nordmøre, Skifteprotokoll nr. 17 (1783-1787), Registerside
https://media.digitalarkivet.no/view/24652/3

 

Møre og Romsdal fylke, Nordmøre, Skifteprotokoll nr. 17 (1783-1787), Skifteprotokollside, Side 413b-414a
https://media.digitalarkivet.no/view/24652/432

https://media.digitalarkivet.no/view/24652/433

https://media.digitalarkivet.no/view/24652/434

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Etter hva jeg klarer å lese er vel dette skiftet etter Anders Olsen Barlaupen, Berets første ektemann. Men jewg har ellers problemer med å se om skiftet ellers inneholder opplysninger som kan avdekke Berets opphav.

 Ellers har jeg akkurat funnet dødsfallet til Friederick og Beret. Han døde 18.12.1817 og hun 21.09.1823. Begge døde  på gården Sundsbye hvor sønnen Anders hadde bosatt seg.

 

Takk for hjelpen Grethe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredrik står med (beregnet) fødselsår 1759 i folketellingen 1801. Skudd i blinde - finner denne dåpen i Tingvoll i 1760

 

https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NCZQ-HX2

FREDERICH HENRIKSEN

Norway Baptisms, 1634-1927

Event Type: Christening
Event Date: 25 Mar 1760
Event Place: Tingvoll, Møre og Romsdal, Norway
Event Place (Original): Tingvoll, More Og Romsdal, Norway
Gender: Male

father:HENDRICH STRUBSTAD

mother:LISBET ERIKS DR

 

Møre og Romsdal fylke, Frei, Tingvoll, Øre i Tingvoll, Ministerialbok nr. 586A05 (1751-1776), Kronologisk liste 1760, Side 266-267
https://media.digitalarkivet.no/view/16119/136

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen Grethe.

Jeg har notert denne tidligere som interessant, men klarte ikke umiddelbart å finne noe som kunne bekrefte at det var rett mann.

Men kanskje det kan finnes et skifte etter denne Hendrich eller kona Lisbeth.

 

I Tingvollboka finner jeg paret Hendrich Anderson Strubstad, fra Hegerberg, gift 1752 med Lisbeth Eriksdtr. Torjul.

Hendrich døde allerede i 1761 , så noe skifte etter ham vil neppe være mye til hjelp.

Enken giftet seg på nytt med Peders Sveinson Kjærvik. Så langt har jeg imidlertid ikke funnet denne gården, så jeg vet ikke når Lisbeth døde.

 

Da fant jeg at både Peder Sveinson og Lisbeth Eriksdtr. døde i 1803 på gården Kierringvik som vel er identisk med Kjærvik.

Jeg finner imidlertid ikke noe skifte i 1803 etter noen av dem.

Endret av Rune Thorstensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke rett mann dessverre. 

Jeg fant Kjærvik i bygdeboken for Straumsnes. Og der står det at de fire barna som Lisbeth hadde  med Hendrich fulgte med more til Straumsnes. Og Fredrik ble gift 1795 med Eli Olsdtr. Langset og bosatte seg der.

 

Da er jeg tilbake til start.

Hvor finner jeg gården Barlaup/Barløp omtalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldingen Tore.

Det ante meg at det var slik det sto til, det måtte  være ett bind til.

Da får jeg først komme meg på bena etter en operasjon, og noen ukers ferie. Men da vet jeg det er mulig å finne svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sikkert at du finner svar i Gardtales for Aure band 2. Det er ikke ei gards- og ættesoge.

 

Forfatteren, statsarkivar Anders Todal, har skrevet ei fortelling om gardene, og da må sjølsagt folkene nevnes av og til. Men det er ikke dem han har prioritert.

Det er veldig mye om den økonomiske utviklinga av gardsdrifta fra 1600-tallet og framover. Hvor mye de sådde, og hvor stort utbyttet ble. Og det er litt rart at han var så opphengt i det, siden alle bønder i Aure prestegjeld var fiskerbønder. De fikk deler av inntekta si fra sjøen. Men fisketienden har han ikke brydd seg noe om.

 

Det som er veldig flott, er forklaringa hans av gardsnavnene. Han blir mer og mer oppgitt av hva som står i Norske Gaardnavne, og de ofte, merkelige, forklaringene som professor Karl Rygh kom med. Og enkelte ganger går det litt over styr for statsarkivaren når han raljerer over Ryghs oppfatninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv små korn av ny informasjon kan være det som skal til for å bringe en videre i slekts puslespillet. Jeg antar at bind II er nokså likt bind I, så med mindre noen andre sitter på de opplysningene jeg mangler, kommer jeg nok til å fjernlåne bind II. Men det blir neppe før i april. Drar snart sørover for 6 uker, så puslespilet får vente til jeg er tilbake igjen.

Men du skal ha stor takk for informasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Tore Kristiansen skrev:

Han blir mer og mer oppgitt av hva som står i Norske Gaardnavne, og de ofte, merkelige, forklaringene som professor Karl Rygh kom med. Og enkelte ganger går det litt over styr for statsarkivaren når han raljerer over Ryghs oppfatninger.

 

vel...  Professoren heitte Oluf Rygh. Han døydde etter 3 1/2 bind av Norske Gaardnavne.

Andre fagfolk fullførte nokre bind til, i alt 8 1/2 etter Oluf Rygh (t.om. Nordre Bergenhus).

Broren Karl Rygh fullførte binda frå nr.13 (Romsdals amt) og nordetter - men han var ingen professor.

 

Det er ikkje berre Todal som har hatt innvendingar mot forklaringane.

Det har vore hevda at Karl sin fremste kvalifikasjon var mangel på alternative kandidatar.

Det Oluf R etterlet seg om Romsdals amt, var berre innsamla opplysningar om skriftformer i ein del historiske kjelder og om uttaleformer.

I tillegg fanst det spreidde notat om einskilde namn. I bokverket er opplysningar om desse siste notata merka særskilt (med "O.R."),

og det er ikkje så mange av dei.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

https://nn.wikipedia.org/wiki/Karl_Rygh

Jeg mente jeg har lest et sted at Karl Rygh var professor i historie. Men jeg har nok blandet sammen med andre personer. 

Det Karl Rygh gjorde var å lete på kartene etter en liten blå strek. Der det var en bekk eller ei elv, så var det den som hadde gitt opphavet til gardsnavnet.

Det virker sånn når man leser Norske Gaardnavne for Romsdals amt.

 

og statsarkivar Anders Todal var oppgitt, frustrert, sint over dette. Et sted skriver han at der det finnes ei lita bekkjasildre (en liten bekk som sildrer) så har ekspertisen ment at det må ha vært opphavet til navnet på garden. Jeg tror det sitatet er i Aure 2, siden jeg ikke har funnet det i de andre bøkene. Det er tydelig i flere bygdebøker i Midt-Norge, skrevet av personer som var aktive før krigen i hvert fall, at de ikke stoler på forklaringene i Norske Gaardnavne. Mange nåtids bygdebokforfattere skriver av forklaringene uten andre forklaringer. Dessverre.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo et tilbakevendende problem, at ting bare kopieres uten å kontolleres.

 

Jeg irriterer meg over stadige dna treff hvor vedkommende ikke har gjort noe forarbeide selv. " Personen finnes i et tre med 2 personer". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.