Norske navn i slektsdatabaser

[Jan Eikeland]

hei, leser fremdeles men tenkte å høre hva dere mener om føring  av navn i MyHeritage som har følgende felter:

 

For kvinner: fornavn, pikenavn,gift navn, navnetillegg, fødested.

For menn: fornavn, etternavn, navnetillegg, fødested.

 

Gården ligger på  Eigeland (Fjotland pr.gj.), ein tuftr dør aust ,lnr 717a.

Beskrevet i bygdebok fra 1979 med ovennevnte navn: Eigeland med tilhørende bilde av GÅRDEN.

 

I fødselsregister (min.bok) blir gården skrevet som Egeland.

 

Personer som budde og eide gården  der var: Nils Olson Egeland f. Vordal 1877 d.1936 og hans hustru Amalia Berntsdotter,f.  Knibestøl 1885 d.1936. (iflg. bygdebok).

I min.bok står fornavn Niels og Amalie.

 

En av deres sønner: Sigurd  med foreldres bustad: Egeland i min.bok.

De fleste, om ikke alle deres barn, tok navnet Eikeland etter at deres eldste sønn skiftet navn (før 1945). (Vet ikke om dette ble formellt ordnet).

 

Så hva føres inn i slektprogrammets felter nevnt over?

 

Forslag:

 

Fornavn: Nils

Etternavn: Egeland

Navnetillegg:  Hva bør skrives inn her iflg. norske navn i slektsdatabaser?

Fødested:Egeland, Eigeland, Fjotland, Vest-Agder, Norway

 

Fornavn: Amalia

Pikenavn: Knibestøl

Gift navn: Egeland

Navnetillegg: ???

 

Fornavn: Sigurd

Etternavn: ????

Navnetillegg: ???

Fødested: Egeland, Eigeland, Fjotland, Vest-Agder, Norway

 

 

Hvordan skrives ovennevnte forslag, for at det skal følge "normen" for Norske navn i databaser samt passe for gedcom fila som lastes opp til Norgesprosjektet?
(underveis leser jeg videre om dette).

 

mvh

Endret Februar 13, 2020 av Jan Eikeland

[Remi]

For det første, Egeland og Eigeland er vel samme sted. Du bør bli enig med deg selv om kun å bruke ett av dem.

 

Innen slektsforskningen er det vanlig at navn skrives med det første navnet de fikk. Altså det de fikk ved fødsel/dåp. Alle andre navn senere i livet er å anse som alternative navn til det første.

 

Dessverre er ikke online slektsprogram ennå i stand til å registrere navn slik de burde registreres med et navn som hovednavn (normalt det første navnet de fikk, jenter som gutter) og navn brukt senere i livet som alternative navn.

 

Bosted er ikke å anse som et navn, men som en adresse.

 

Niels, født 14. juli 1877, dåp nr. 20: https://www.digitalarkivet.no/kb20070109670521 sitt navn burde være Niels Olsen, født på Vorland, også bør du skrive av den nøyaktige teksten i dåpsnotisen i slektsprogrammet ditt. Niels er ikke født på Egeland, så det kan du ikke skrive, det blir helt feil. Niels sin far heter Ole Nielsen og han bor på Vaardal, stedsnavn kan normaliseres slik at du ikke får for mange av det samme stedet i databasen din.

 

Amalie, født 14. februar 1885, dåp nr. 6 blant jentene: https://www.digitalarkivet.no/kb20051202030118 sitt navn burde være Amalie Berntsdatter, født på Knibestøl. Jeg ville på jentene aldri skrevet noe navn i feltet "gift navn" på MyH, det skaper bare masse feil. Min kone heter Hilde Wedde, og jeg heter Remi Pedersen, dersom det i feltet, "gift navn" blir skrevet Pedersen på min kone, så vil hun få mitt etternavn noe som er en forfalskning fordi hun aldri har tatt i bruk mitt etternavn. Det samme gjelder de fleste jenter som levde før ca. 1880, de brukte aldri ektemannens etternavn/patronym.

 

På MyH, for kvinner, fyll inn: fornavn, pikenavn og fødested.

For menn: fornavn, etternavn, fødested.

Så får en bare håpe på at MyH og de andre online slektsforskningsprogrammene tar til vettet snart og lager navnefelt slik slektsforskningsprogrammene for offline bruk har gjort i langt over en mannsalder, og slik slektsforskere har gjort det minst like lenge.

 

Mvh

Remi

[Jan Eikeland]

2 hours ago, Remi said:

For det første, Egeland og Eigeland er vel samme sted. Du bør bli enig med deg selv om kun å bruke ett av dem.

 

Innen slektsforskningen er det vanlig at navn skrives med det første navnet de fikk. Altså det de fikk ved fødsel/dåp. Alle andre navn senere i livet er å anse som alternative navn til det første.

 

Dessverre er ikke online slektsprogram ennå i stand til å registrere navn slik de burde registreres med et navn som hovednavn (normalt det første navnet de fikk, jenter som gutter) og navn brukt senere i livet som alternative navn.

 

Bosted er ikke å anse som et navn, men som en adresse.

 

Niels, født 14. juli 1877, dåp nr. 20: https://www.digitalarkivet.no/kb20070109670521 sitt navn burde være Niels Olsen, født på Vorland, også bør du skrive av den nøyaktige teksten i dåpsnotisen i slektsprogrammet ditt. Niels er ikke født på Egeland, så det kan du ikke skrive, det blir helt feil. Niels sin far heter Ole Nielsen og han bor på Vaardal, stedsnavn kan normaliseres slik at du ikke får for mange av det samme stedet i databasen din.

 

Amalie, født 14. februar 1885, dåp nr. 6 blant jentene: https://www.digitalarkivet.no/kb20051202030118 sitt navn burde være Amalie Berntsdatter, født på Knibestøl. Jeg ville på jentene aldri skrevet noe navn i feltet "gift navn" på MyH, det skaper bare masse feil. Min kone heter Hilde Wedde, og jeg heter Remi Pedersen, dersom det i feltet, "gift navn" blir skrevet Pedersen på min kone, så vil hun få mitt etternavn noe som er en forfalskning fordi hun aldri har tatt i bruk mitt etternavn. Det samme gjelder de fleste jenter som levde før ca. 1880, de brukte aldri ektemannens etternavn/patronym.

 

På MyH, for kvinner, fyll inn: fornavn, pikenavn og fødested.

For menn: fornavn, etternavn, fødested.

Så får en bare håpe på at MyH og de andre online slektsforskningsprogrammene tar til vettet snart og lager navnefelt slik slektsforskningsprogrammene for offline bruk har gjort i langt over en mannsalder, og slik slektsforskere har gjort det minst like lenge.

 

Mvh

Remi

Takk for innspill. Synes som om gårdsnavn tjente som "adresse" i sin tid. Men forstår jeg deg rett så er det ,i tid, tidligste fødsels/foreldres fødselssted som bør oppgis.

Videre fant jeg ei lenke i boka "På sporet av familien" av Liv M. Haakenstad isbn 978-82-419-1079-1 1.utgave, som viser til database (nedlagt, men søkbar) for samtlige av landets matrikkelgårder og endel bruk under disse, i Norge. (med unntak av Finnmark for den digitale versjonen : www.dokpro.uio.no. Jeg kjenner ikke kvaliteten av denne men uio adressen sier vel noe gjeldende det(?).

[Tore S. Falch]

9 timer siden, Remi skrev:

 

Innen slektsforskningen er det vanlig at navn skrives med det første navnet de fikk. Altså det de fikk ved fødsel/dåp. Alle andre navn senere i livet er å anse som alternative navn til det første.

 

 

 

Hvis du her tenker på skrivemåte av navn, er jeg uenig med deg. "Korrekt stavemåte" av navn og "rettskrivning" er forholdsvis nye fenomener; presten skrev navn etter eget forgodtbefinnende, noen ganger basert på hvordan han selv oppfattet navnet, noen ganger i tråd med dansk tradisjon. Et navns skrivemåte ved dåpsinnførselen har således ingen forrang fremfor andre stavemåter.

 

Selv velger jeg å standardisere måten jeg skriver navn på, og jeg legger meg nær en "moderne" utgave av navnene: Erich blir Erik, Christopher blir Kristoffer, Christine blir Kristine, Knud blir Knut etc. Det viktigste må være - uansett hvilken stavemåte man velger - at man er konsekvent og bestemmer seg for én versjon av et navn.

 

Forøvrig finnes det mange tidsskriftartikler og mange diskusjonstråder i dette forumet der standardisering av navn diskuteres.

 

 

[Jan Eikeland]

 

Hvordan skrives ovennevnte forslag, for at det skal følge "normen" for Norske navn i databaser samt passe for gedcom fila som lastes opp til Norgesprosjektet?

Er vel greiest å spørre mods i Norgesprosjektet om detter da for å unngå "dobbelt bokføring." mvh

[Jan Eikeland]

3 hours ago, Tore S. Falch said:

 

Hvis du her tenker på skrivemåte av navn, er jeg uenig med deg. "Korrekt stavemåte" av navn og "rettskrivning" er forholdsvis nye fenomener; presten skrev navn etter eget forgodtbefinnende, noen ganger basert på hvordan han selv oppfattet navnet, noen ganger i tråd med dansk tradisjon. Et navns skrivemåte ved dåpsinnførselen har således ingen forrang fremfor andre stavemåter.

 

Selv velger jeg å standardisere måten jeg skriver navn på, og jeg legger meg nær en "moderne" utgave av navnene: Erich blir Erik, Christopher blir Kristoffer, Christine blir Kristine, Knud blir Knut etc. Det viktigste må være - uansett hvilken stavemåte man velger - at man er konsekvent og bestemmer seg for én versjon av et navn.

 

Forøvrig finnes det mange tidsskriftartikler og mange diskusjonstråder i dette forumet der standardisering av navn diskuteres.

 

 

Er det formålet med treet som bør "velge" norm og/eller standard? Det vil vel være fordeler/ulemper uansett? Personlig mener jeg at det ligger endel historie i navns skrivemåte/valg.  Å være konsekvent er viktig , som du påpeker, noe som minner meg på endel nødvendig endring av  eget tre.  🙂   mvh

Endret Februar 14, 2020 av Jan Eikeland

[David Widerberg Howden]

Rådene som gis til de som laster opp slektstre til FTDNA og Norgesprosjektet er kun råd og ikke et krav eller en standard som nødvendigvis alltid er riktig. Det som er viktig når man legger inn et slektstre der, er at dine treff faktisk klarer å finne den ene anen som er felles og da er det tross alt mye enklere å finne ut om det er den samme Hans Olsen Liadal som deles, enn om man kun bruker fornavn og patronym: http://www.norwaydna.no/gedcom-og-slekt/norsk-navneskikk/norsk-navn-i-gedcom/ ved å inkludere gårdsnavn, kan man søke opp et gårdsnavn og få opp alle i treet som deler dette gårdsnavnet. Men der det ikke bare er et råd, men et krav er når du fyller inn feltene for eldste ane: http://www.norwaydna.no/gedcom-og-slekt/norsk-navneskikk/foring_av_navn/ da er kravet å ha fylt inn feltet med navn, gårdsnavn, leveår, sted og fylkeskode. Uten det får ikke dine treff mye ut av å se deg i trefflisten og prosjektet får heller ikke mye ut av et tomt eller manglende navnefelt. Prosjektet er et Slektsfokusert geografisk DNA-prosjekt og jobber med resultatene med den hensikt å få kartlagt fars og morslinjer, bekrefte disse med kombinasjon av slektsforskning og DNA, samt forsøke å finne forbindelser der kilder er tapt eller der det er usikkerhet. Det er også interessant å se fordelingen av de forskjellige haplogruppene fordelt på fylker og da er også fylkeskoder en viktig del..

Endret Februar 14, 2020 av David Widerberg Howden

[Leif Biberg Kristensen]

Når det gjelder navn som "Hans Olsen" bør man vel også tenke seg om før man følger enkelte bygdebokforfattere som vil "fornorske" til "Hans Olavsson" og lignende varianter.

 

Dette er nok en litt betent problemstilling, men slektsforskermiljøet i Norge burde etter hvert bli enige om en standard, enten om man skal følge de navneformene som står i kirkebøkene, eller om man skal legge seg på gamle norske målformer. Selv vil jeg alltid foretrekke "Olsen" framfor "Olavsson" når det er den førstnevnte formen som står i kirkeboka, men i andre sammenhenger er jeg mer i tvil. Jeg foretrekker for eksemplel "Sveinung" framfor "Svenum" eller "Svenning" som det ofte skrives i kirkebøkene.

 

Dessuten kan man legge merke til at det ofte er de gamle "danske" navneformene som lever videre i norske navn, spesielt i de farsnavnene som har blitt til familienavn. Jeg kjenner nok til flere nålevende "Svenningsen" enn "Sveinungsen".

[Remi]

17 timer siden, Tore S. Falch skrev:

 

Hvis du her tenker på skrivemåte av navn, er jeg uenig med deg. "Korrekt stavemåte" av navn og "rettskrivning" er forholdsvis nye fenomener; presten skrev navn etter eget forgodtbefinnende, noen ganger basert på hvordan han selv oppfattet navnet, noen ganger i tråd med dansk tradisjon. Et navns skrivemåte ved dåpsinnførselen har således ingen forrang fremfor andre stavemåter.

 

Selv velger jeg å standardisere måten jeg skriver navn på, og jeg legger meg nær en "moderne" utgave av navnene: Erich blir Erik, Christopher blir Kristoffer, Christine blir Kristine, Knud blir Knut etc. Det viktigste må være - uansett hvilken stavemåte man velger - at man er konsekvent og bestemmer seg for én versjon av et navn.

 

Forøvrig finnes det mange tidsskriftartikler og mange diskusjonstråder i dette forumet der standardisering av navn diskuteres.

 

 

 

Tore, her er jeg dypt uenig med deg. Å standardisere navn er i mitt syn en uting og noe vi ikke burde gjøre innen genealogien. Du vet, like mye som meg, at genealogisk sett, så er det navn ved fødsel/dåp vi bruker som hovednavn innen en genealogisk standard, og slik har det vært så lenge vi kan huske. Genealogisk sett er ikke den måten navn ble skrevet på et nyere fenomen, men faktisk et veldig gammelt fenomen, og så klart, genealogisk sett, har navn ved fødsel/dåp en forrang.

 

Så når du velger å standardisere måten du skriver navn på, så avviker du den måten vi genealoger har hatt som standard. Du er så klart fri til å velge den måten du ønsker å skrive navn i din database, men det hadde vært ønskelig at du offentlig forholdt deg til den genealogiske standarden for hvordan navn bør skrives.

[Aase R Sæther - Gloppen]

7 timer siden, Remi skrev:

Tore, her er jeg dypt uenig med deg. Å standardisere navn er i mitt syn en uting og noe vi ikke burde gjøre innen genealogien.

Og eg er enig med Tore og uenig med deg. Skrivemåten på eit namn var ikkje fast i tidlegare tider, og du kan td finne same person innført som fadder to gonger på same kyrkjebokside, skrivne av same prest - eine gongen skriven som Ole og andre gongen som Oluf. Eller Sifuer / Siur. På same måten med namnet på dåpsborna; presten sin skrivemåte kan variere svært, og kan ikkje brukast som fasit til namnet før langt inne i vår tid.

 

Hugs at det presten gjorde, var å skriftleggjere eit lydbilete som han høyrde. Når far til barnet kom og melde dåpen, oppgav han eit namn, og DET er namnet til barnet - det faren sa. Kanskje sa han "Kari" - og presten skreiv Karen. Eller "Mari" - og presten skreiv Maren. Eller Ola - og presten skreiv Ole.

 

For meg er det derfor uvesentleg kva presten skreiv i boka - eg noterer namnet slik EG ville gjort det i dag om det var eg som sat der og fekk barnet meldt til dåpen. Far sa Kari den gongen på 1700-talet, og derfor skriv eg Kari i dag.

 

No vil det sikkert vere nokon som protesterer og seier at vi ikkje levde på 1700-talet, og derfor ikkje kan vite kva han sa, men det er berre delvis rett. Vi har nemleg "dei fleste" personnamna oppbevart hermetisk, i ulike stadnamn. I min nære omkrins har eg td Mari-jølet, knytt til ei bestemt jente som levde her for 200 år sidan, og slik kan eg vite at ho heitte Mari, ikkje Maren eller Marie som presten gjerne skreiv.

Endret Februar 15, 2020 av Aase R Sæther - Gloppen

[Jan Eikeland]

On 2/15/2020 at 12:19 AM, David Widerberg Howden said:

Rådene som gis til de som laster opp slektstre til FTDNA og Norgesprosjektet er kun råd og ikke et krav eller en standard som nødvendigvis alltid er riktig. Det som er viktig når man legger inn et slektstre der, er at dine treff faktisk klarer å finne den ene anen som er felles og da er det tross alt mye enklere å finne ut om det er den samme Hans Olsen Liadal som deles, enn om man kun bruker fornavn og patronym: http://www.norwaydna.no/gedcom-og-slekt/norsk-navneskikk/norsk-navn-i-gedcom/ ved å inkludere gårdsnavn, kan man søke opp et gårdsnavn og få opp alle i treet som deler dette gårdsnavnet. Men der det ikke bare er et råd, men et krav er når du fyller inn feltene for eldste ane: http://www.norwaydna.no/gedcom-og-slekt/norsk-navneskikk/foring_av_navn/ da er kravet å ha fylt inn feltet med navn, gårdsnavn, leveår, sted og fylkeskode. Uten det får ikke dine treff mye ut av å se deg i trefflisten og prosjektet får heller ikke mye ut av et tomt eller manglende navnefelt. Prosjektet er et Slektsfokusert geografisk DNA-prosjekt og jobber med resultatene med den hensikt å få kartlagt fars og morslinjer, bekrefte disse med kombinasjon av slektsforskning og DNA, samt forsøke å finne forbindelser der kilder er tapt eller der det er usikkerhet. Det er også interessant å se fordelingen av de forskjellige haplogruppene fordelt på fylker og da er også fylkeskoder en viktig del..

hei og takk for svar (også til alle andre) men jeg føler ditt svar ligger nærmest mine spørsmål.

 

Er imidlertid fremdeles litt i knipe:

For utfylling av gedcom fil (beregnet for upload til Norgesprosjektet vdr. produksjon av etternavn).

Gårdsnavn skal skrives i etternavn feltet.

mitt scenario:

Eigeland, ett område i Kvinesdal pr.gj. Vest-Agder, Norge.

Kjent bosetning fra 1594

Eiendomsretten til Eigeland lå lenge på Seland(gård).

Eldste tuftene er nok "Dør uppe", så kom Dør nede.Fra "Dør nede"

ble "Dør borte" skildt ut og fra "Dør uppe" , "Dør aust"

1839: Registrering av Gno xxx Bno x. (Dør aust).

Dør aust er tufta, gården til min farmor ligger.(skifte når hun ble enke)

Besteforeldre kom fra Vordal og Knibestøl. 

Mine besteforeldres  barn ble alle skrevet inn i min.bok dåp,med foreldres bosted: Egeland

(før 1945 tok eldste sønn etternavnet Eikeland (fordi han synes det hørtes mer Norsk ut og resten av søsknene fulgte etter).

(Kartverket godkjente skrivemåte "Eikeland"  som stedsnavn 1991. (det ligger også et par andre gårder tilliggende, under dette navnet.

Så til det  store store spørsmålet: Hvilke Gårdsnavn skal skrives i Etternavn feltet for:

1)Min far (en av besteforeldres barn)? 

2) Farfar Niels, fra Vordal?

 

Vennlig hilsen

 

 

 

 

Endret Februar 16, 2020 av Jan Eikeland

[David Widerberg Howden]

20 minutter siden, Jan Eikeland skrev:

hei og takk for svar (også til alle andre) men jeg føler ditt svar ligger nærmest mine spørsmål.

 

Er imidlertid fremdeles litt i knipe:

For utfylling av gedcom fil (beregnet for upload til Norgesprosjektet vdr. produksjon av etternavn).

Gårdsnavn skal skrives i etternavn feltet.

mitt scenario:

Eigeland, ett område i Kvinesdal pr.gj. Vest-Agder, Norge.

Kjent bosetning fra 1594

Eiendomsretten til Eigeland lå lenge på Seland(gård).

Eldste tuftene er nok "Dør uppe", så kom Dør nede.Fra "Dør nede"

ble "Dør borte" skildt ut og fra "Dør uppe" , "Dør aust"

1839: Registrering av Gno xxx Bno x. (Dør aust).

Dør aust er tufta, gården til min farmor ligger.(skifte når hun ble enke)

Besteforeldre kom fra Vordal og Knibestøl. 

Mine besteforeldres  barn ble alle skrevet inn i min.bok dåp,med foreldres bosted: Egeland

(før 1945 tok eldste sønn etternavnet Eikeland (fordi han synes det hørtes mer Norsk ut og resten av søsknene fulgte etter).

(Kartverket godkjente skrivemåte "Eikeland"  som stedsnavn 1991. (det ligger også et par andre gårder tilliggende, under dette navnet.

Så til det  store store spørsmålet: Hvilke Gårdsnavn skal skrives i Etternavn feltet for:

1)Min far (en av besteforeldres barn)? 

2) Farfar Niels, fra Vordal?

 

Vennlig hilsen

 

 

 

 

Jeg registrerer alltid gården der foreldrene (mor) bodde og forholder jeg meg nok mest til slik det skrives hos kartverket i dag. Men etter at et gårdsnavn tas som etternavn følger jeg alltid slik personen selv skrev navnet. Min farfars mors farsslekt kom fra gården Grastveit, de som bodde på gården da navneloven kom tok navneformen Grastveit, mens de fleste som hadde flyttet til byen tok navneformen Grastvedt. Men personnavn følger jeg alltid den eldste skriftlige formen som grunnlag, men justerer og normaliserer nok litt, men da mest for lesbarhet. Navn kunne ha en bestemt og ubestemt form, uformell og formell form og dermed kunne samme person omtales med forskjellige navnevarianter i samme hendelsen, hva som var "riktig" form var nok ikke viktig den gangen uansett (jeg registrerer alle former og knytter det til kilden). 

Endret Februar 16, 2020 av David Widerberg Howden