Skal vi begynne med å bruke nye fylkenavn eller forsette med gamle?

[Leif B. Mathiesen]

Som Aase R. skriver i ett annet innlegg. "Jeg nekter å skrive Vestland". nekter jeg å skrive Viken istedenfor Akerhus eller Østfold eller Buskerud.

 

[Jarleif Nordheim]

Og det går vel helt bra!

De gamle fylkene vil bestå som valgkretser for stortingsvalg, så de forsvinner ikke helt. 
Mulig jeg nå er Vik-væring, men min identitet vil ikke være knyttet til Viken - like lite som den har vært knyttet til Akershus. Og identiteten knyttet til kommunen er nok heller ikke av de sterkeste - nei båndene er nok primært knyttet til lokalmiljøet innen kommunen. Og slik vil det være framover og. 
 

Vh Jarleif fra Vestby - og halv sogning. 
PS - synd at den nye regionen på vestlandet ble Vestland - Midt-Vesten hadde vært mye coolere😉

[Grethe Flood]

 

 

[Bjarne Rosenstrøm]

Undertegnede bor i Østfold og ikke Viken, det er et fremmed begrep. 

 

Merket mig at www.nb.no nu bruker de nye fylkesnavnene med det resultat at om man for Østfolds del vil gjøre et utvalg i avissøk så blir det hele svært så tungvindt. Man må da velge mellem totalt 50 forskjellige avisutgivelser. For de som evn. ikke kjender til alle avisene (m.h.t. hvilket fylke de hører hjemme i) blir det mye ekstraarbeide. 

[Lars E. Øyane]

Som gamal geiling har eg ingen assosiasjonar til vikji, for på nynorsk heiter det vel so...?

 

Fylkesnamnet Sogn og Fjordane har eg elles aldri tykt so mykje om.  Då seier eg heller Nordre Bergenhus eller berre SOGN!  Alle veit jo kvar det er!!

 

No har eg ikkje fulgt denne namnedebatten i Noreg på nært hald.  Der eg bur no, er eg meir oppteken av oppdelingi mellom Baden og Württemberg eller mellom Rheinland og Pfalz!  Det er trist å sjå at dei elles so sjølvbevisste tyskarane ikkje lenger veit kvar grensene gjekk for 100 år sidan.  Når det går lenge nok, vil det vel òg skje med skiljet mellom dei tidlegare Vest- og Aust-Tyskland...

[Jan Eikeland]

Min far ble født i Vest-Agder.  Antar de som blir født etter jan.2020 er født i Agder. Hvor ivrige de er på samarbeide etter stortingsvalget vet jeg ikke. mvh

Er det mer beskrivende i slekt sammenheng,  å holde seg til prestegjeld og prestesokn?

Endret Februar 19, 2020 av Jan Eikeland

[Olaf Larsen]

Jeg velger å sitere Arkivverkets hjelpeside for søk i skannede kirkebøker, som de fleste av oss bruker svært ofte, kanskje uten å alltid tenke over det.

Sitat

Fylke: Når du klikker i feltet, får du opp en nedtrekksliste over de 20 norske fylkene per 1947 (da også Bergen var et eget fylke). Du kan velge ett eller flere fylker ved å klikke i nedtrekkslisten. Et valgt fylke kan om ønskelig tas bort igjen ved å klikke på krysset til venstre for fylkesnavnet. Fylkesvalget begrenser nedtrekkslistene i feltenet

Å endre hele Arkivverkets sorteringssystem fordi spinnville 'politikere' synes det er flott med litt nykonstruerte problemer, kommer neppe til å skje. Sortering etter gamle kriterier dekker fortsatt behovene, og hvis f.eks. Viken består, kommer man sikkert til å snakke om regioner innen Viken, med de gamle fylkesnavnene som nye regionsnavn. Ettersom kirkebøker og andre dokumenter blir frigitt etter endt klausuleringstid, vil det nok enkelte steder presse fram endringer i henvisning til kommune og fylke.

[Torbjørn Igelkjøn]

Dei gamle kommune- og fylkesnamna vil bestå som geografiske område, og er mykje meir presise enn dei nye regionane som politikarane har funne på. Når dei i fjernsynet refererer til dei nye fylkesnamna kunne dei nesten like godt ha late vere, sidan ein ikkje anar kvar ein er likevel. Seier dei "Viken" kan det vere like frå Svenskegrensa til Sogn og Fjordane. Hadde dei derimot sagt Østfold, Akershus eller Buskerud ville ein derimot ha visst sånn nokonlunde kvar i landet ein er. "Vang i Innlandet", er ikkje i verken "Vestland" eller i utlandet, men er det Vang i Valdres (Oppland) eller Vang ved Hamar (Hedmark)? Når det gjeld "Måløy i Vestland" veit eg i det minste kvar dette er, sidan eg er frå Sogn og Fjordane. Men for alle som ikkje er like kjende kunne ein ha sagt Måløy i Nordfjord, så ville folk ha hatt ei aning om kvar ein er.

 

Elles er eg einig med Aase R. Sæther i at mange av dei nye namna er håplause, og det gjorde ikkje saka betre då politikarane trumfa desse namna gjennom, i mange tilfelle imot både folkeviljen, språkrådet, mållaget osv. Eksempel på slike namn er "Sunnfjord kommune" (dekker indre deler av Sunnfjord, og utgjer omtrent halve Sunnfjord i folketal og areal) og "Vestland fylke" (dekker midtre delen av Vestlandet). Dette er namn som eg nektar å bruke.

 

I slektsforskar- og kjeldesamanheng høver dei gamle kommune- og fylkesnamna godt når ein skal forklare kvar ein er. I mange tilfelle vil ein bruke 1947-kommunar, om ein då ikkje brukar prestegjeld og sokn. Her har dei nye kommune- og regionnamna ingen ting å gjere.

 

Eg er elles kritisk til at ein i gravminnedatabasen har valt å slå saman kommunar, då blir det vanskelegare å vite kvar gravplassen er. (Heldigvis ser det ut til at ein har valt å behalde dei gamle fylkeseiningane). Eg er også skuffa over at Nasjonalbiblioteket har endra avissøket slik at ein ikkje kan sortere på dei gamle fylka. Ofte er eg interessert i å søkje i aviser frå Sogn og Fjordane, og søk på "Vestland" vil då gje mange treff som ikkje er relevante. I andre tilfelle kan det vere aktuelt å søkje breiare, men eg ynskjer mogelegheita til å velje dette sjølv.

Endret Februar 20, 2020 av Torbjørn Igelkjøn

[Terje Hatvik]

Som tidlegare medlem av eit parti som gjekk inn for kommunereform (heilt ok), men dessverre òg fylkesreform (idiotisk), så tok eg på eit tidlegare fylkesårsmøte då sterkt til orde om at dersom ein skulle oppløysa dei 19 fylkene (no 11); så kunne ein jo like gjerne avskaffa samtlege fylke og heller gå attende til ordninga med fogderi som ei svært høveleg mellomløysing - var om lag 54 fogderi i året 1900, om eg minnest rett.

 

Framlegget vart som venta sjølvsagt nedstemt og hausta vel tildels både hard og usakleg kritikk, men fekk då òg mykje rós og heider.

 

Og ja, eg vart no slettes ikkje sitjande aleine under middagen eller samkoma etterpå ...

Endret Februar 21, 2020 av Terje Hatvik

[Ivar S. Ertesvåg]

For tilhøve som gjeld fortida er det nok greiast å bruke inndelinga frå fortida.  Digitalarkivet held seg til 1947.  (Det var då kommunedelinga var på topp.)

[Dag T. Hoelseth]

Gravplassene driftes av Kirkelig fellesråd eller kommunal gravferdsetat i den enkelte kommune, så for meg virker det logisk at Slekt og Datas Gravminner (og Slektshistoriewiki hva angår gravregisteroversikten) følger den nye fylkesinndelingen. Enig i at endringene i Nettbiblioteket gjør ting litt mer tungvint, men det blir etter min mening en vanesak. I mange sammenhenger vil kommuneinndelingen 1947 fortsatt være et godt utgangspunkt.

 

Folk får forholde seg til kommune- og regionalreformen som de selv vil, tenker jeg. Antar reaksjonene var tilsvarende under reformen på 1960-tallet? Jeg er ikke så begeistret for regionalreformen - helst hadde jeg sett at fylkeskommunene ble fjernet fullstendig (men at fylkene ellers bestod som valgkretser). Vi får nå  se om Viken overlever. Agder og Trøndelag derimot vil nok stå støtt.

 

DTH

[Are S. Gustavsen]

Jeg liker å sammenligne disse nye konstruerte navnene med hvordan man kan betrakte kart. Et kart som består kun av trigonometriske punkter vil de færrest klare å orientere seg i, det må navn til, nemlig navn som folk kan forholde seg til rent kulturelt.

 

Mange av de nye region-navnene mangler den rette kulturelle kontekst, og dermed reduseres informasjonsverdien av disse i retning av rene tallverdier. Gjerne teknisk navigérbart, men akk så historieløst og ditto kulturfattig.

 

Viken er for meg fortsatt dels navnet på Oslofjorden i sin ytterste forstand, eller navnet på den nordlige delen av det norske Båhuslen inntil 1658. Kombinasjonen Buskerud og Østfold synes å være administrativ fiasko, som de færreste av våre fortidige herskere ville kunne ha funnet på. Det er det motsatte av Vik(en), nemlig Avvik.

 

Mvh Are

[Torbjørn Igelkjøn]

5 timer siden, Dag T. Hoelseth skrev:

Enig i at endringene i Nettbiblioteket gjør ting litt mer tungvint, men det blir etter min mening en vanesak

 

Poenget er at ein mistar sorteringsmogelegheiter. Ein kunne f.eks. ha kryssa av for Hordaland og Sogn og Fjordane for å søkje i "Vestland", medan det ikkje er mogeleg å gjere det motsette. I mange tilfelle kan det vere nyttig å søkje i begge fylka/områda, medan det i andre tilfelle ville ha vore nyttig å kunne søkje i kvart område for seg. Difor blir nok ikkje dette ei vanesak.

Endret Februar 20, 2020 av Torbjørn Igelkjøn

[Ivar S. Ertesvåg]

På 20.2.2020 den 8.40, Dag T. Hoelseth skrev:

Gravplassene driftes av Kirkelig fellesråd eller kommunal gravferdsetat i den enkelte kommune, så for meg virker det logisk at Slekt og Datas Gravminner (og Slektshistoriewiki hva angår gravregisteroversikten) følger den nye fylkesinndelingen. Enig i at endringene i Nettbiblioteket gjør ting litt mer tungvint, men det blir etter min mening en vanesak. I mange sammenhenger vil kommuneinndelingen 1947 fortsatt være et godt utgangspunkt.

 

Det er vel ikkje eit eintydig bilete her.  Mange gravplassar er ikkje "drifta" i meininga opne for nye graver; dvs. at dei er historiske vitnemål - og dei er knytte til eit sokn (ikkje kommune).

Vidare er ein del av dei nye kommunene så store og vidsveimte at dei ikkje er eigna til å finne att noko som helst. (døme: nye Ålesund kommune er eit klart døme).

 

På 20.2.2020 den 8.40, Dag T. Hoelseth skrev:

Folk får forholde seg til kommune- og regionalreformen som de selv vil, tenker jeg. Antar reaksjonene var tilsvarende under reformen på 1960-tallet? Jeg er ikke så begeistret for regionalreformen - helst hadde jeg sett at fylkeskommunene ble fjernet fullstendig (men at fylkene ellers bestod som valgkretser). Vi får nå  se om Viken overlever. Agder og Trøndelag derimot vil nok stå støtt.

 

Trur ikkje vi skal bruke dette forumet til å diskutere reformen i seg sjølv... - utanom det som vedkjem arkivbruk, historie m.m.

 

Spørsmålet om reaksjonar no samanlikna med 1960-talet kunne vere eit interessant historiefagleg (evt. andre fag) spørsmål.

Det kunne kanskje fortene eit eige emne - men det er nok litt for tidleg å gjere opp status.

Vi veit ikkje om reformen er avslutta for denne gongen (t.d. om Viken vert oppløyst eller ikkje). Det var uro etter 1960-talet

også: til dømes vart "nye" Ørskog (frå 1965) oppløyst i 1977 (tilbake til Skodje, Ørskog, Stordal) og Sula vart skild frå

Ålesund (Sula var ein del av Borgund, som gjekk inn i Ålesund i 1968).

Det er vel kanskje også ein observasjon at det er mindre kommuner i tilbakegang (folketal, skatteinntekt) som går saman

med nokon større, medan meir velståande og "veksande" kommuner vil vere seg sjølv. (til dømes har Sula og Giske ikkje

gått inn i Ålesund, og Haram vart innlemma med tvang). Eit interessant spørsmål er om/korleis det løyser problem med

avfolking og "forgubbing" i dei tidlegare kommunene.)

 

 

 

[Dag T. Hoelseth]

#14. Poenget mitt (eller det jeg mente/burde ha skrevet) var at gravregistrene styres av kirkelig fellesråd eller gravferdsetaten i den enkelte kommune. Man må vel til den enkelte kommune også for å finne dokumentasjon på historiske (slettede) graver?

 

Jeg la egentlgi ikke opp til en debatt om selve reformen, det var egentlig bare en kort oppfølging av andres meninger om samme. Du valge å ikke kommentere øvrige innlegg ... Men ellers: ja, det hadde vært interessant om noen fulgte opp erfaringene fra reformene på 1960-tallet. Det var jo noen få sammenslåinger som ble omgjort - du har nevnt Ørskog, jeg tenker også på Land, finnes sikkert flere eksempler.

 

DTH 

[Per Morset]

Jeg håper DA fortsetter å bruke 1947 som inndelingsgrunnlag, det mest detaljerte grunnlaget vi har.

Ellers kan vi jo se til Sverige, der de gamle landskapsnavnene brukes aktivt, side om side med länene: F.eks Småland parallelt med Kalmar län.

Og så handler dette om identitet. Jeg regner meg som født i Solør, ikke i Hedmark; oppvokst på Hadeland, ikke i Oppland; og boende i Gudbrandsdalen, ikke i Oppland.

[Hans Martin Fagerli]

Uttrykket "forandring fryder" synes noe malplassert i denne sammenhengen. Jeg regner imidlertid med at fylkene vil forsvinne og kommunene vil vokse. Mer bekymret er jeg for kirkebøkenes rolle i vår sammenheng. Hvordan skal vi følge "slekters gang" når registeringer av viktige hendelser i folks liv ikke skjer fortrinnsvis i kirkebøkene? 

 

Etter vel 50 år i Osloregionen er jeg fortsatt trønder, endog nord-trønder, til og med fra Levanger hvis jeg skjønner at man kjenner til geografien der oppe. Og for kjentfolk kommer jeg fra Halsan....  Omorganisering av fylker og kommuner har liten innvirkning på dette. Jeg er i alle fall ikke blitt vikværing (eller hva det nå heter - viking kanskje?) ennå, og blir det neppe heller....

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

9 timer siden, Hans Martin Fagerli skrev:

Mer bekymret er jeg for kirkebøkenes rolle i vår sammenheng. Hvordan skal vi følge "slekters gang" når registeringer av viktige hendelser i folks liv ikke skjer fortrinnsvis i kirkebøkene?

 

Det er neppe grunn til stor bekymring. Arkivene etter folkeregisterkontorene vil gradvis bli fritt tilgjengelige, og der vil man i teorien kunne finne alle opplysninger om en person på ett og samme registerkort: Fødselsdato, fødested, dødsdato, dødssted, ektefelle(r), barn og flyttinger.

 

Har personen vært bosatt i flere kommuner, kan det være ett registerkort i hver kommune. I nyere tid har registerkortene naturligvis blitt erstattet av elektroniske registre. Men uansett vil jeg anta at kirkebøkene i framtida vil spille en mindre sentral rolle når det gjelder kartlegging av personer og livshendelser etter - la oss si - 1950.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Hvis man nå søker på et kommunenavn på nettet, for eksempel i det fylket som nå heter "Vestland", får man kun opp at det ligger i "Vestland". Det burde i det minste vært en henvisning til hvilket fylke det lå i tidligere, det samme gjelder for så vidt også (det spesielt håpløse) "Viken" og "Innlandet", men her er jeg i utgangspunktet bedre kjent. - Jeg er kjempeglad for at jeg har noen gamle norgesatlas og kart på papir liggende!

[Torbjørn Igelkjøn]

Dette er eg heilt einig i. Det er vel slik at alle og einkvar kan gjere endringar på Wikipedia. Her bør nokon skrive litt meir, og leggje til litt om kommunehistorikken.

[Dag T. Hoelseth]

#20. Her er ihvertfall oversikten over den siste reformen:

 

https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Kommune-_og_regionreformen_2020

 

Så får vi jobbe oss bakover etter hvert ...

 

DTH

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg søkte på Hyllestad, Fjaler og Askvoll, og ingen av Wikipedia-artiklane nemnde uttrykket Sogn og Fjordane. Dersom dette er slik for heile landet er det mykje arbeid å gjere. Artikkelen om Hyllestad hadde eit avsnitt om kommunehistoria, og som nok kan utvidast noko meir. Eg har no oppdatert artikkelen slik at ein får det som etter mi meining er meir fornuftig informasjon om geografien: https://no.wikipedia.org/wiki/Hyllestad

Endret Februar 22, 2020 av Torbjørn Igelkjøn

[Lars E. Øyane]

Hei igjen!

 

Eg vil gjerne få gjera framlegg om at me i «protest» går over til å nytta dei gode gamle bygdenamni, eventuelt kombinert med prestegjeld!  Å henta fram att dei gamle skipreidi, som mange ikkje er fortrulege med, vert som å nytta dei nye påtvungne landsdelsnamni.  (Då er vel eigentleg dei gamle uttrykki «Austlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Noreg like gode, då har me «rasjonalisert» til berre fem «fylke»!)

 

Gudskjelov er dei fleste bygde- og prestegjeldsnamni ganske so eintydige.  Og har me to med same namnet, er det lett å skilja mellom dei, Bø i Telemark kontra Bø i Vesterålen eller Vang i Valders kontra Vang på Hedmarken.

[Svein Arnolf Bjørndal]

På ‎23‎.‎02‎.‎2020 den 1.21, Lars E. Øyane skrev:

 

Gudskjelov er dei fleste bygde- og prestegjeldsnamni ganske so eintydige.  Og har me to med same namnet, er det lett å skilja mellom dei, Bø i Telemark kontra Bø i Vesterålen eller Vang i Valders kontra Vang på Hedmarken.

 

Ja, vi kan også bruke Nes i Hallingdal, Nes på Hedemarken og Nes på Romerike (og det er sikkert flere Nes!)

[Torbjørn Igelkjøn]

Nes er nok iallefall svært vanleg som gardsnamn. Det er f. eks. Nes på Viksdalen i Gaular, Nes på Haukedalen i Førde samt Nes i Naustdal. Alle tre er no å finne i "Sunnfjord kommune" i Sunnfjord, i "Vestland" på Vestlandet.