Jump to content
Arkivverket

Gamle grensekart


Jens-Martin Johansen

Recommended Posts

Jens-Martin Johansen

Hei!  Jeg lurte på hvor jeg finner gamle grensekart over innmark på min gård. Har sjekket med jordskifteverket og kommunen, men til ingen nytte... så står litt i villrede nå🤔  gården ligger på Helgeland, ( 1816)Vevelstad kommune, Gnr 8 Bnr 2....

 

Link to post
Share on other sites
AnitaRiise (Statsarkivet Bergen)

I eldre tider når man skilte eiendommer fra hverandre, så var det ikke vanlig å tegne kart. I stedet beskrev man grensene i tekst. Det er først i utskiftningene (jordskifteretten) at det etter hvert ble vanlig å tegne kart. Derfor er det ikke alltid man finner kart over grensene.

 

Du kan sjekke på i arkivet til jordskifteretten om der ligger kart:

https://wcarkiv.domstol.no/wcarkiv/kommunelist.wc?ID

 

Du kan også se etter i kartserien «gamle norske kart». Dette er en bokserie som er tatt opp fylkesvis og har prøvd å fange opp bl.a. eldre jordskiftekart:

https://www.nb.no/search?q="Gamle norske kart"&mediatype=bøker

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
  • 8 months later...
Jens-Martin Johansen

Hei igjen Anita!

 

Har sjekket ut jordskifteretten, gamle kart ( fant riktig nok et gammelt oversiktskart av region..)  men er like langt..  Jeg har også funnet merkesteinene i terrenget. Men trenger dokumentasjon på at det er DE steinene... Vet om noe(n) som kan bistå meg eller jeg kan leie?  

Mvh

 

Jens-Martin Johansen

Link to post
Share on other sites
AnitaRiise (Statsarkivet Bergen)

Om der ikke finst kart, så må du orientere deg etter de tinglyste eiendomsdokumentene der grenser og annet blir beskrevet skriftlig.  Du finner dokumenter fram t.o.m. 1950 i Digitalarkivet. Det kan være lurt å starte med å bestille det gamle grunnboksbladet som viser oversikt over hva som er tinglyst fram til ca 1990.

 

Mer om tinglysingsmaterialet på Digitalarkivet her:

https://www.digitalarkivet.no/content/start-properties

Link to post
Share on other sites
Jens-Martin Johansen

Det har jeg gjort og det går kun tilbake til 1844, og gården ble delt før det... syns det er rart at det ikke går tilbake til da gården ble "opprettet". Men takk for svar, jeg får bare lete videre🙂

Link to post
Share on other sites
Ivar S. Ertesvåg
På 26.11.2020 den 8.12, Jens-Martin Johansen skrev:

Det har jeg gjort og det går kun tilbake til 1844, og gården ble delt før det... syns det er rart at det ikke går tilbake til da gården ble "opprettet". Men takk for svar, jeg får bare lete videre🙂

Eg er ikkje Arkivverket...   - og dei har vel teke helg no.

Det "gamle" grunnboksbladet vart venteleg laga på 1930-talet, kanskje seinare; der ein del eldre relevante tinglysingar var førte på.

Det treng ikkje vere komplett tilbake til 1844.

For å finne alt, må du sjå i forgjengaren til grunnboka; nemleg realpanteregisteret.  Det er skanna saman med panteboka i digitalarkivet.

Her er eit litt "grovmaska" søk:  https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=&format=all&archive_key=&st[]=PREG&st[]=PBOK&m[]=1816

evt. berre med panteregister: https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=&format=all&archive_key=&st[]=PREG&m[]=1816

I dei nyaste registera (men før grunnboka tok over) er det ei side for kvar eigedom (gjerne Løpenr. etter 1838-matrikkelen).

I dei eldre registera er namn på gardane førte kronologisk inn under kvar bokstav i alfabetet innafor eit område (gjerne heile sorenskriveriet).

I 1886-matrikkelen er Tjøtta prestegjeld  (Vevelstad sokn) gnr.4 kalla "Høiholm søndre"  - er det denne du skal fram til?

3 bruk i 1886;  https://rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1817&gnr=8

i 1838 "Høyholm søndre" i Alstahaug prg, Lnr. 4a og 4b  

https://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste1838.aspx?knr=1820&nmnr=004

 

Du vil neppe finne kart eldre enn 1860-åra, kanskje ikkje nyare heller. Sannsynlegvis finst det ei tinglyst utskrifting av innmarka. Men grensene kan vere skildra ut frå merkesteinar, landskapsformasjonar m.m.  Det er ikkje sikkert det er mogeleg å finne dei att. I verste fall må du og grannen i jordskifteretten for å få fastlagt nøyaktige

grenser (forlik er sikkert det enklaste og rimelegaste).

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Jens-Martin Johansen

Hei Ivar!🙂

 

Må si det er imponerende hva du klarer å finne!

 

Det er gården Høiholm Søndre jeg skal fram til ja...  Som du ser så er den i 1838 matrikkelen , delt i 2 gårder 4a og 4b..  Det jeg er på jakt etter, er når den delingen skjedde, og skylddelingsforretningen.  Du har nok rett i at å finne noe kart blir vanskelig om ikke umulig. Jeg har funnet de fleste grensesteinene i terrenget, men mangler " dokumentasjonen" på dette .

 

 

Sånn historisk sett, så har denne gården vært delt flere ganger opp igjennom århundrene... både i 2 og 3 ...i en periode faktisk 4😄 ( kilde: Arnt Åsvang) gården nevnes også i Aslak Bolt jordebok fra 1432.  Da nevnt som Sør Høyholm fordi det var kun et bruk . Jeg er 9 generasjon som driver gården ( part b) nå. i 2000 ble den andre delen ( part a)  solgt til fremmede. Så vi er ikke helt enig i grensen mellom oss... Til og med Kartverket har strevd med å begrunne sin grensesetting i Gårdskart, så de har merket den som midlertidig... ikke ofte man hører om . 

 

Så hvis du har noen gode tips, så er jeg svært takknemlig!  Gjerne også hvis du vet av noen som jeg kan evt leie eller spørre

 

Vennlig hilsen

 

Jens-Martin Johansen

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Ivar S. Ertesvåg

Dei enkle tinga først...:

Skanna trykt utgåve av 1838-matrikkelen

PUBL, Andre publikasjoner, -/Bind 17: Nordlands amt, 1838, s. 16
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma10061005000016

At det er løpenr. med a og b, kan tyde på at skiljet ikkje var så gammalt - men ikkje så sikkert at ein kan gå ut frå at det var sånn.

"Gammal" skyld var 2 x 1 vog fisk.  Det fortel det som i fortida var eitt bruk, vart delt i to like delar.

 

I 1723 vart det laga eit framlegg til ny matrikkel, som aldri vart vedteken - men som fortel om stoda då (eller eit par år før).

Då var dei eitt bruk på "Sørhøjholm" (nr. 4 her)

RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Nb/Nbf/L0170: Helgeland eksaminasjonsprotokoll, 1723, s. 130
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma20090820650131

Her var "gammal" skyld også 2 voger fisk. (Det er framlegg om endring, men det vart altså ikkje vedteke.)

 

I 1802 var det ei kartlegging for jordavgift. Då var det framleis berre eitt bruk på "Søer Høyholm"

RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0157: Helgeland fogderi. Kommisjonsprotokoll, 1803, s. 267
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma20101007670358

 

Forarbeidet til det som vart matrikkelen 1838 byrja 20 år tidlegare.  Då var det framleis berre eitt bruk. I tillegg er det ført inn

ein underliggande rydningsplass "Holmen"

RA, Hovedmatrikkelkommisjonen, 1819-1833
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma20130102021567

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Sverre Bekken

Den andre delen av matrikkelforarbeidet til 1838 matrikkelen som er fra 1826 ifølge overskriften sier det samme, men der er også vist ny skylddaler som delt på 2 gir skylden i 1838.

RA, Hovedmatrikkelkommisjonen, 1826
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma20130102021327
Det tyder jo at delingen kan ha skjedd mellom 1826 og 1838.

 

Fra mitt område Eigersund/Rogaland har jeg sett skyldsettinger beskrevet i tingbøker/ekstrarettsprotokoller fra ca. 1820-25. Det ser ikke ut som at så nye protokoller er skannet for dette området. Om statsarkivet i Trondheim har ført "åstedskort" tilsvarende som i Stavanger så vil disse kunne inneholde opplysninger om en eventuell skyldsetting i slike protokoller.

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
Ivar S. Ertesvåg

Dei gamle panteregistera krev litt tolmod for å finne fram i.

Her er iallfall "Tiøtøe Fierd. No. 4 Høyholm søndre 2 Voger"

SAT, Helgeland sorenskriveri, 2/2A/L0004: Panteregister nr. 4, 1792-1845
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080129680218

Det er ikkje så enkelt å lese... men

ti venstre er heimelsdokument o.l:

"Johan ..??.. har som gift med Niels Vinters datter arvet den halve gaard  [panteboka fol.]420"

[året gløymde dei visst å føre inn]

"[U??]dskifningsforretning af 10 Novb 1844 - [fol.] 459"   

 

Til høgre er det notert 3 bygselbrev. 1834, 1842 (2 x)  Dei to siste er på 1 Vog, altså halve garden.

 

Då er det berre å finne fram panteboka

Den første innførsla i panteregisteret gjeld arveskifte etter proprietæren som eigde denne garden

og mange andre:

SAT, Helgeland sorenskriveri, 2/2C/L0010: Pantebok nr. 9, 1840-1845, s. 420
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080129650422

Det er heile garden, 2 voger, som skiftar eigar. Det har neppe nokon verknad på brukarane, eller talet på bruk.

For brukarane vert det berre ein ny person å betale avgifta til.

 

Det andre dokumentet er utskifting mellom Midtre og Søre Høyholmen, og det ser ut til at det gjeld skog m.m.

SAT, Helgeland sorenskriveri, 2/2C/L0010: Pantebok nr. 9, 1840-1845, s. 459
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080129650461

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Ivar S. Ertesvåg

Det første av bygselbreva som er innførte i panteregisteret ovanfor, finn vi her:

SAT, Helgeland sorenskriveri, 2/2C/L0009: Pantebok nr. 8, 1832-1840, s. 105
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080129640643

(nr. 7; nest siste til høgre) Det er bygsel til Johannes Olsen, på 1 Vog skyld etter avdøde Peder Pedersen.

 

Dinest er begge partane bygsla i 1842

SAT, Helgeland sorenskriveri, 2/2C/L0010: Pantebok nr. 9, 1840-1845, s. 262
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080129650264

Den eine parten (dok. nr. 11 til høgre) er 1 vog eller 3 ort 12 s ny skyld til Ingebrigt Abelsen,

den andre (dok. nr. 12) er 1 vog eller 3 ort 12 s ny skyld til Ole Johnsen.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Ivar S. Ertesvåg

Eit nyare panteregister her:

SAT, Brønnøy sorenskriveri, 2/2A/L0017: Panteregister nr. 17, 1920-1951, s. 53
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080125630783


Dette er bnr. 1, bnr. 2 og 3 følgjer på sidene etter.

Det var tydelegvis utskifting i 1843/44; i panteboka her:

SAT, Helgeland sorenskriveri, 2/2C/L0010: Pantebok nr. 9, 1840-1845, s. 459
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080129650461

 

I 1872 var det Skjønn og markegang mellom "havnegang og hjemgaard" for bruk nr. 1 og 2 (dok. nr. 9 t.venstre)

SAT, Søndre Helgeland sorenskriveri, 2/2C/L0002: Pantebok nr. 13, 1864-1877, s. 429
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20071214620431

Dette nærmar seg kanskje det du er ute etter. eller, det kan til og med hende at det er dette som er det du og grannen har å halde dykk til.

 

I 1873/74 er det delingsforretning der bruket "Fjordholm" er frådelt bnr.1 og 2

Dette vart Lnr. 4c i 1874, og har tydelegvis fått eige gardsnr. i matrikkelen 1886; gnr.4 bnr.1

SAT, Brønnøy sorenskriveri, 2/2A/L0017: Panteregister nr. 17, 1920-1951, s. 43
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080125630773

Delinga i panteboka (nest siste til høgre):

SAT, Søndre Helgeland sorenskriveri, 2/2C/L0002: Pantebok nr. 13, 1864-1877, s. 636
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20071214620638

Dette kan vere den rydningsplassen "Holmen" som er  nemnd under matrikuleringa frå 1819.

Eg ser ikkje så mykje om grenser her - men det var kanskje ikkje så mykje å seie om grensene for ein holme.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Jens-Martin Johansen

Hei Ivar!!☺️

 

  Må bare ta av meg hatten ( og kanskje mer og 😃)for den detektiv jobben du har gjort!!   Forstår ikke hvordan du klarer å lese det som står, er mektig imponert!! 

 

Deling av holmen er nok fjordholmen ja... riktignok over 400 mål , så er en stor holme.. (ligger rett ved himmelblå øya, og Vega ser rett over dit)

 

Den havnegang og skyldeling som var i 1872 har jeg avskrift fra Arkivet i Trondheim på...  den omhandler at bruk nr 9 har for mange dyr i utmark, så oppsitterene på gnr 8 vil ha en gjennomgang på hvor mange hvert bruk kan ha. 

 

Fjordholmen(e)  har fått beholde det som var "vårt" gnr før (4).  Nå heter gården jeg har 8/2( da gnr 4 ble delt, så fikk den gården jeg har idag navnet 4b) , ble nytt i 1886 ...mener jeg. Men det er egentlig uvesentlig sånn sett, siden delingen av gården skjedde nok før 1842. 

 

 

Igjen, tusen takk for hjelpen, setter veldig pris på det!! 🙂 

 

 

 

Har du et tlf nr jeg kan nå deg på ?  

 

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Jens-Martin Johansen

Ja "dramatikken" fortsetter føler jeg nærmer meg et svar, etter 12 år med amatørmessig leting... takket være dere her inne , så er delingen av gården skjedd et sted imellom 1833-38. Så hvis noen har "kramgoa" tips, så blir jeg kjempeglad!!😃

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.