Jump to content
Arkivverket

Tilfeldige funn ("strays") - Gudbrandsdalen utenom Ringebu


Per Morset

Recommended Posts

1722, 4. august: Bgr i Norderhov Hans Jacobsen Gulerud, 86 år gml, f i Fron. Hans fader var Jacob Eggertsen.

1723, 23. mai: Døpt i Norderhov Karen Olsd., kommen fra Gudbrandsdalen, hennes uekte barn Tore. Hun andgaf for barnefader Ole Larsen fra Gulbrandsdalen.

1723, 20. november: Publ. Absolv. Karen Olsd. Møller som andgaf for Barnefader Ole Larsen fra Gudsdals pr.gj.

1771, 16. november: Trol. Jon Ellingsen fra Gusdal og pigen Ingebor Siversd. Spons.: Peder Nielsen Hurrum, Lars Amunds. Frøshaug. Viet 5. desember.

1747: Kf på Bragernes Jacob Olsen,18 år, f i Gausdal.

1748: Kf på Bragernes Svend Tronsen, 20 år, f i Gausdal.

1751: Kf på Bragernes: Ole Olsen, 18 år, f i Fåberg.

1766, 26. mai: Bgr Anna Arnesd. Ruud i Øyer, 62 (67?) år.

1766, 26. juni: Bgr i Nannestad Lars Thoresen Ruud i Øyer, 78 år.

1766, 13. juli: Bgr i Nannestad Hans Povelsen Ruud i Øyer, 1 år.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

1739, Konklusjon etter vota ved krigsretten:

 

Forhøret udviser tydelig at Soldaten Hans Larsen

Seigelstad effter Præstens Angivelse Selv har til-

staaet, at have begaaet 3de Gange Leyermaale med

2de Qvindfolck Anne Guldbrandsdaatter og Søn-

nef Finsdaatter, derfor bør hand i Følge Kongelig

Allernaadigste Forordning af 29 Dec: 1696. og de

flestes Vota at arbeyde i Jern ved den næste

Festning Agershus udi Skubkarren i trei Aar,

samt Ifølge Loven som Mangel af Bødernes Be-

taling (effterdi hand har tilbudet sig, at ægte det

første Qvindfolck Anna Guldbrandsdaater, og

Hendes Venner det ey vil tillade) at straffes

paa Kroppen, med at løbe for Spids-Roeden

imellem er Hundrede Mand 6 Gange;  Saaledes

for Rett er kiendt, Actum den 7 septbr: 1739.

                                     Coucheron (LS)

 

Dette er etterfulgt av en betenkning på tysk, og deretter en redusering av straffen ved en kongelig resolusjon:

 

        Allernaadigste Resolution

Vi have den over Delinqventen Hans Lar-

sen Seigelstad afsagde Dom, didhen Allernaa-

digst mitigered, at hand ickun paa et Aars Tiid

udi Jern slutted, med Arbeide paa Vores Fest-

ning Aggershus skal afstraffes.    Skreved

paa Vort Slott Hirschholm d: 2 Octbr: 1739.

                        Christian R:

 

Denne Dom er udi Krigs-Rettens Bivær forkynt for Delin-

qventen, tilligemed den Kongelige Alernaadigste Resolution, hvoreffter

bemelte Delinqvent Hans Larsen Seigelstad i følge Hans Excellence

hr. Gen: Arnoldts Høy Respective Ordre og effter Hr. Obristens Foran-

staltning med behøvende Vagt til Aggershus Festning afsendt.

Hiellum den 22 Octbr: 1739.     H. P. Coucheron.

 

Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fga/L0010: Justitsprotokoller, 1739-1741, s. 7b-8a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101040011

 

-------------------------------------------------------------------------------------

 

1741. Endelig dom ved krigsretten i en sak mellom sognepresten herr Pihl i Gausdal og musketer Jacob Pedersen av Liv-Compagniet. Sistnevnte hadde tilstått 3 ganger begåtte leiermål, hvorav han for det siste allerede hadde utstått kirken disiplin. Dom: … at sluttes udi Jern til Skub-Karen, og udi 3 Aar Arbeide udi  Friederichstad Festning. Ved kongelig resolusjon av 17. april 1741 ble straffen redusert fra 3 til 1 ½ år. Jacob Pedersen ble innlevert til Fredrikstad festning den 3. mai samme år.

 

Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fga/L0010: Justitsprotokoller, 1739-1741, s. 200b-201a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101040205

Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Espen Tjernshaugen skrev:

betenkning på tysk,

Hva menes med dette?

 

Med betenkning menes vel dette:

"skriftlig uttalelse, erklæring avgitt særlig av en sakkyndig person om et forelagt spørsmål"
 
Men på tysk, har det noe med forbindelsen Danmark og Tyskland å gjøre?
 
Mvh BentØ
Link to comment
Share on other sites

Betenkningen er forfattet av generalauditøren, det er hans juridiske uttalelse om dommen og anbefaling til Kongen om han burde bekrefte eller formilde dommen.

 

Kommandospråket i de danske og norske hærene var tysk frem til 1772. Mange av offiseren var tyske eller tyskspråklige. Så slike uttalelser som dette, som skulle til Kongen eller andre i Købehavn var gjerne på tysk.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for oppklarende svar.

Veldig mye interessant i disse "strays-trådene".😀

 

Noen tanker rundt tidligere straffer:

 

Hvis du for "at have begaaet 3de Gange Leyermaale med 2de Qvindfolck"

dømmes til "at arbeyde i Jern ved den næste "Festning Agershus udi Skubkarren i trei Aar," og

"at straffes paa Kroppen, med at løbe for Spids-Roeden imellem er Hundrede Mand 6 Gange;"

 

- er det godt dette ikke gjelder i dag, for de samme "alvorlige forbrytelsene."

- men kanskje noe lignende burde gjeninnføres for dagens alvorlige forbrytelser.

 

Mvh BentØ

Link to comment
Share on other sites

1741. Behandling av en dom over de tre musketerer og desertørerer Jacob Rasmusen, Knud Olsen og Caspar Ingebrigtsen av Major von Cicignons Companie. Alle tre var dømt til døden ved hengning for desertering og salg av munderingseffekter. Knud Olsen var 23 år gammel og født i Telemark, mens Caspar Ingebrigtsen var 30 år gammel og født i Aker. Det er skrevet en «Species-Facti» for hver av de tre, men jeg tar med bare den for gudbrandsdølen her:

 

Jacob Rasmusen Musqveteer ved Major

Cicignons Compagnie under hr. Obriste

Ulrichsdahls Regiment, som er føed i

Guldbrandsdahlen, 23 Aar gammel, tient

5 Aar, haver giordt Overlæg med 2de Ca-

merater Knud Olsen og Caspar Ingebrigt-

sen, at de vilde bortrømme fra Com-

pagniet, som de og den 15de Juny a. s, i

wærck stillede, da de effter Aftalen

samlede sig udenfor Pippervigen, og

Delinqventen med sig tagende sin fulde

Mondering, hvoraf hand siden haver

solt Strømperne, Halv-Skiorten og Klu-

den, fuldte med de andre igiennem

Mariedahlen og Ringeriget op til Krydtz-

herrit i Hallingdahlen, hvor hand med

Knut Olsen paa een Plads, som kaldes

Mariebraatten, effter at de ickuns hav-

de været der een Nat, ere blevne

paagrebne;   Aarsagen til Desertio-

nen foregiver Delinqventen, at være

denne, at de bleve hadede og slagne

af Lieutenant Lützau og Commandier Sergent

Frost, fordi deres Mondering var saa slet,

og at hands Mondering var meere slidt

end andres, formedelst hand 1740, da

[274b]

Compagniet laae paa Friderichshald, ha-

ver maattet hver anden Dag dublere og

giøre Wagt for andre, som vare syge,

hvorfore hand, ligesom det over alt

var brugeligt, ickuns havde faaet

4 skilling og for een Leye Wagt 12 skilling: Ellers

tilstaaer Delinqventen, at hand selv

haver forlanget, at giøre baade Leie-

og Dubler-Wagt, aldrig imod hands Vil-

lie dertil er bleven Commande-

ret, samt at det kunde være skeet

1 a 2 gange om Maaneden, ligesom

Sygdommen tog til ved Compagniet,

og at hand aldrig derover haver

klaget, icke heller dertil hafft Aar-

sag.  Ligeledes haver Delinqventen

selv bekiendt, at hand først haver ta-

let om Bortrømmelsen til de

2de andre.

 

Deretter følger Species- Facti for de to andre med denne felles sluttkommentaren:

 

Disse 3de Deserteurs, hvis Tan-

ker haver været at opholde sig i Halling-

dahlen, eller som Knud Olsen siger, at

gaae længere Nord effter, og arbeide

for Bønderne, ere af Krigs-Retten

effter vota Unanimia, følgelig

den 61de Krigs-articul blevne Con-

demnerede til at miste Livet

med Stricken i Galgen. Christia-

nia den 99de Octobr: 1741. –

 

Dette etterfølges av en betenkning på dansk (275b) med påfølgende resolusjon med formildelse av straffene. Gudbrandsdølen Jacob Rasmusen med 16 ganger spissrot gjennom 200 mann, hver dag 8 ganger. De to andre samme straff, men kun 8 ganger hver. Til slutt en bekreftelse på utført straff.

 

Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fga/L0010: Justitsprotokoller, 1739-1741, s. 272b-273a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101040277

 

------------------------------------------------------------------------------------

1741. Leiermålssak over soldat Knut Olsen Berge, utlagt av Anna Erichsdatter Houm som barnefar. I følge sogneprest Pihl i Gausdal var dette hans tredje leiermål. Hun tjente da på Houm og han på Lunde like ved og skal ha skjedd i romjula 1739 da han første gang besøkte henne på fjøshjellen, og senere 7-8 ganger i fjøs og låve. Da hun ble gravid tilbød han henne 10 rd for å utlegge en Christen Hansen Manstad som barnefar. Species-Facti og betenkning på tysk, men alt er med pen skrift og lettlest. Han blir befriet for å avlegge ed, men ble idømt å arbeide 2 måneder i jern på nærmeste festning, hvor han innkom den 30. april 1742.

 

NB! Der denne saken ender på 12a begynner en annen leiermålssak mot en Siver Olsen Bjørnstad for å ha besvangret 2 kvinnfolk han var beslektet med i tredje ledd. Anna Oudensdatter og Anna Amundsdatter. Magefølelsen sier at disse også er fra Gausdal, men jeg vet rett og slett ikke. Bjørnstadgårder finnes mange steder, og det er ingen opplysninger i teksten som forteller om hvor dette er, ikke en gang navnet på presten. Han endte i alle fall opp med 2 måneders arbeide i jern på Kongsvinger festning.

 

Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fga/L0011: Justitsprotokoller, 1741-1744, s. 8b-9a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101041012

 

Edited by Espen Tjernshaugen
Link to comment
Share on other sites

1742. Leiermålssak over musketer Daniel Marcusen som etter angivelse fra sogneprest Treschow i Vågå måtte bekjenne 3 leiermål. Det første i 1734 med ei Marit Erichsdatter. Det andre i 1736 med ei Marit Siewersdatter, og det tredje med ei Anne Arnesdatter. De to første var før han ble soldat og han hadde for disse utstått kirkens disiplin og og betalt bøter. Alle tre var ugifte og ikke hadde hatt noe barn før leiermålene. Daniel lå nå i garnison i Christiansand. Etter en kongelig resolusjon endte det med at han måtte stå offentlig skrifte for det siste leiermålet, og ellers frikjent for all straff og tiltale.

 

Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fga/L0011: Justitsprotokoller, 1741-1744, s. 44b-45a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101041048

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

1743. Behandling av avsagt dom over de to soldater Syver Thoresen og Bjørn Pedersen som begge hadde forlatt kompaniet. Begge ble dømt til døden ved hengning. Syver Thoresen var 23 år gammel og fra Laudal, mens gefrider Bjørn Pedersen var 20 år gammel og født i Gudbrandsdalen. Begge fikk dommen formildet til 12 ganger spissrot gjennom 300 mann i 2 dager, hver dag 6 ganger. Straffen ble utført 5. og 6. August 1743.

 

Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fga/L0011: Justitsprotokoller, 1741-1744, s. 160b-161a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101041164

 

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Noen Gudbrandsdøler fra en av Kristiania fattigvesens manntallprotokoller. Denne innholder stort sett voksne og eldre personer som er utsatt for opphold hos andre i tidsrommet 1865-1879. Jeg har bare tatt med fødselsår, fødested, yrke/stilling samt sidenummeret hvor personen finnes. Gjør oppslag for å se hvor og hos hvem de ble plassert, varighet, eventuelt død, samt merknadsfeltet som ofte kan inneholde mye interessant om personen.

 

Hans Rudolf Jackwitz f. 1832 Lillehammer, ungkar og bokbindersvenn, s. 35/36.

Karen Olsen f. 1820 Vågå, pike, s. 37/38.

Jacob Nielsen f. 1798 Gausdal, enkemann, s. 101/102.

Peder Ingebretsen Flifleth f. 1845, fhv. vokter ved Gaustad. Fødested ikke oppgitt, men mye her peker mot Lillehammer og Fåberg, s. 125/126.

John Johnsen Tangen f. 1813 Gulbrandsdalen, enkemann fhv. skredder, s. 201/202.

Peder Knudsen f. 1801 Fron, enkemann fhv. vognmann, s. 351/352.

 

Fattigvesenet, OBA/A-20045/H/Hc/L0001: Manntallsprotokoll. Mnr. 1-394, 1865-1879, s. 1
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ed60205722000001

 

Link to comment
Share on other sites

- Nannestad 1791, 23. oktober: Bgr Gudbiør Larsdatter af Øyers Sogn, 12 år.

- Nannestad 1791, 30. oktober: Bgr Berthe Maria Hansdatter af ditto Sogn, 1 1/2 år.

- Kongsberg 1740, 9. november: Bgr Knud Mogensen, gift mann fra Gulbrandsdalen. Døde hos Halvor Hansen ved Gabe Gottes Saug.

- Aker 1755, 16. februar: Bgr Johannes Wold, gift mand fra Faaberg i Gulbrandsdalen, død på Ellingsrud, 60 år.

- Aker 1757, 27. oktober: Døpt i Aker Anne Maria, uekte barn avlet på Skarstad i Fron. Moderen Maren Larsdatter Holter, utlagt til barnefader Adam Gluchstad som nu skal være i Scheen. Barnet født på Kirkeby.

- Pantebok Hadeland, Land og Valdres 1697-1704, s. 94, 24. januar 1699: Anders Guttormsen Thofft i Gausdal solgte en fj. tunge i engelandet Liæker i Lunner til Ifver Andersen Horgen (i Gran).

- Pantebok Hadeland, Land og Valdres 1688, s. 42a, 6. mars 1688: Skjøte til Christopher Arnesen fra Lars Jacobsen Qvarberg i Vågå, på all odelsrett som hans hustru tilkom i Østre Sem i Biri.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Posted (edited)
På 30.3.2024 den 16.44, Espen Tjernshaugen skrev:

1755. Gefrider Simen Colberg deserterte fra Garnisonen på Fredrikshald ved å sette over til gården Helle og derfra til Blommersholm (Blomsholm?), hvor han ved ettertanke kom til å angre, og derfor returnerte og ble arrestert. Fritatt for straff ved kongelig resolusjon. Under «Species» facti står det: Simon Colberg Gefreyter bey dem geworbne dem General Major Römeling allergnädigst anvertrauten Regiment, aus Gulbrandsdahlen geburtig, alt 22 Jahr, hat 7 ½ Jahr gedient. – som gugel oversetter til: Simon Colberg Gefreyter i regimentet nådig betrodd generalmajor Römeling, født i Gulbrandsdahlen, 22 år gammel, tjenestegjorde i 7 ½ år.

...

Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fga/L0017: Justitsprotokoller, 1754-1762, s. 132-133

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101051070

 

Denne Simen Colberg kan ha vært sønn av løytnant Jens Colberg som bodde i bla. Vang, Hedmark. Kommer en artikkel om bla. Jens i Vestoppland SHL tidsskrift, sannsynligvis til høsten. Det er ikke utenkelig at Jens kan ha bodd i Gudbrandsdalen en kort periode, kanskje på 1730-tallet.

Edited by Geir Thorud
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Fra Trondheim rådstueprotokoll 1725:

Torsten Pedersen født i Øyer prestegjeld i Gudbrandsdalen, fikk borgerskap i Trondheim 1725 som sadelmaker. Dette er fra oppsummering av året, gjort 21. des., dato for når han fikk borgerskapet må derfor letes etter i protokollen.

Trondheim magistrat, SAT/A-4372/A/Aa/L0013: Rådstueprotokoller, 1725-1738, s. 13

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090505350014

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.