Personvern til besvær

[Trond Olav Solberg]

Hei.

 

Jeg mener man burde ha prøvd å jobbe med å få til en større åpenhet i det Norske arkivverket, slik man har både i Sverige og Danmark, der man har mye mere matriell tilgjengelig en det vi har her i det Norske arkivverket/Digitalarkivet.

 

En god løsning på dette, er at man logget seg in på digitalarkivet via idporten for å få tilgang til kirkebøker m.m.  Da vil jo man til evhver tid ha kontroll på hvem som er inne i systemet.

 

Jeg syns personlig det er unødvendig mye restriksjoner vi har i Norge på hva som er lov å ligge ut og hva som må sperres. Dette gjør slektsgranskningen i noen tilfeller unødvenig kronglete og komlisert for de fleste av oss hobby-slektsgranskere som ikke har tilgang til hele arkivet.

 

Hilsen Trond Olav Solberg  

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

2 minutter siden, Trond Olav Solberg skrev:

En god løsning på dette, er at man logget seg in på digitalarkivet via idporten for å få tilgang til kirkebøker m.m.  Da vil jo man til evhver tid ha kontroll på hvem som er inne i systemet.

 

Dette er ingen løsning for kirkebøker. Kirkebøkene er sperret fordi de inneholder taushetsbelagte opplysninger. Taushetsbelagte opplysninger skal vi ikke dele med brukere, uansett om brukerne er identifiserbare eller anonyme.

 

Tilgang til taushetsbelagte opplysninger forutsetter vedtak om innsyn. Les mer om taushetsbelagte opplysninger og innsyn: https://www.arkivverket.no/kom-i-gang-med-arkiv/taushetsbelagte-opplysninger

 

En del arkivmateriale som ikke inneholder taushetsbelagte opplysninger, og som derfor er fritt tilgjengelig på Arkivverkets lesesaler, er likevel sperret for fri bruk i Digitalarkivet. Dette skyldes at begrensningene for hva som kan publiseres fritt tilgjengelig på Internett, omfatter mer enn taushetsbelagte opplysninger alene. Les mer her: https://www.digitalarkivet.no/content/99/sperret-innhold-i-digitalarkivet

 

Arkivmaterale som er fritt tilgjengelig på Arkivverkets lesesaler, men som er sperret for fri bruk i Digitalarkivet, kan man få tidsbegrenset tilgang til etter avtale med Arkivverket. Tilgangen kobles da til din brukerkonto i Digitalarkivet, og man kan betrakte det som et simulert lesesalsbesøk. Da oppnår vi i og for seg nettopp det som du foreslår, men det er altså ikke en løsning for kirkebøker og annet arkivmateriale med taushetsbelagte opplysninger.

 

2 minutter siden, Trond Olav Solberg skrev:

Dette gjør slektsgranskningen i noen tilfeller unødvenig kronglete og komlisert for de fleste av oss hobby-slektsgranskere som ikke har tilgang til hele arkivet.

 

Man kan vel tvert imot si at slektsgransking har blitt vesentlig mye enklere de siste 15-20 åra. Før digitaliseringsarbeidet startet, kunne man se kirkebøker og enkelte andre sentrale kilder på mikrofilm, noe de fleste folkebiblioteker kunne tilby. Arkivmateriale som ikke var mikrofilmet, måtte man på Arkivverkets lesesaler for å se. For 15-20 år var Riksarkivets lesesal "full" av slektsgranskere, men nå som de viktigste kildene er digitaliserte, er det nokså få slektsgranskere som har behov for å besøke lesesalen.

[Trond Olav Solberg]

Hei og takker for svar. 

 

Jeg var ikke klar over at det fantes en mulighet fir tidsbegrenset tilgang. 

 

Det jeg ville fram til, er at man sammen mrd Datatilsynet burde ha sett på hvordan for eksempel Danmark løser dette, siden man der har tilgang til for eksempel fødsler og dåp mange tiår lenger en det vi har.

 

Igjen så syns jeg at vi Norge har alt for strenge og rigid regelverk når det gjelder historisk materiell.

 

 

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

35 minutter siden, Trond Olav Solberg skrev:

Det jeg ville fram til, er at man sammen mrd Datatilsynet burde ha sett på hvordan for eksempel Danmark løser dette, siden man der har tilgang til for eksempel fødsler og dåp mange tiår lenger en det vi har.

 

Det er ikke først og fremst opplysningene om fødslene som er sensitive, men i kirkebøkene er det notert opplysninger om f.eks. adopsjoner som er umulige å separere fra de øvrige opplysningene. Opplysninger om adopsjoner omfattes av 100 års taushetsplikt etter lov, og da er det i praksis ikke mulig å gi fri tilgang til kirkebøker hvor slike opplysninger kan forekomme. Dette kan verken Datatilsynet eller Arkivverket gjøre noe med. Og det er vel helt utenkelig at Stortinget skal vedta lovendringer som forkorter taushetsplikten for opplysninger om adopsjoner, selv om det i senere år er gjort endringer som gjør det enklere for etterkommere av adopterte å få opplysninger.

 

Jeg kjenner ikke detaljene i f.eks. dansk kirkebokføring på 1900-tallet. Jeg har heller ikke den danske lovgivningen mht. adopsjonsopplysninger for meg. Kanskje finnes det ikke adopsjonsopplysninger i nyere danske kirkebøker? I så fall ville forutsetningene være helt annerledes enn hos oss.

 

35 minutter siden, Trond Olav Solberg skrev:

Igjen så syns jeg at vi Norge har alt for strenge og rigid regelverk når det gjelder historisk materiell.

 

Dette handler om personvern. Vi må huske at slektsforskning ikke er primærhensikten med arkiver.

[Trond Olav Solberg]

Du kan ha rett i forhold til at de kanskje førte kirkebøkene på en annen måte i Danmark.

 

Jeg skjønner det at arkivene ikke er der bare for slektsgranskning. 

 

Det er jo også restriksjoner på folketellinger. Er det sensitive opplysninger som gjør at man har dette på de også?

 

En annet materiale som hadde vært til stor hjelp, er jo disse "kortene/protokollene  man førte i fram til femtitallet hver gang noen flyttet på ny adresse. Jeg vet dette var noe som var brukt i Bergen ihvertfall. Er disse også taushetsbelagte.?

 

[Torbjørn Igelkjøn]

6 timer siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

Arkivmaterale som er fritt tilgjengelig på Arkivverkets lesesaler, men som er sperret for fri bruk i Digitalarkivet, kan man få tidsbegrenset tilgang til etter avtale med Arkivverket.

 

Dette var interessant. Kva for materiale er omfatta av denne mogelegheita? Er det nokon krav for å få slik tilgang, eller vert den gitt til alle som ber om det?

[Torbjørn Igelkjøn]

3 timer siden, Trond Olav Solberg skrev:

Det er jo også restriksjoner på folketellinger. Er det sensitive opplysninger som gjør at man har dette på de også?

 

Statlege folketeljingar har vel 100 år klausul fastlagd i statistikklova av 1907. Andre folketeljingar har vel klausul på 60 år.

[Torbjørn Igelkjøn]

3 timer siden, Trond Olav Solberg skrev:

En annet materiale som hadde vært til stor hjelp, er jo disse "kortene/protokollene  man førte i fram til femtitallet hver gang noen flyttet på ny adresse. Jeg vet dette var noe som var brukt i Bergen ihvertfall. Er disse også taushetsbelagte.?

 

Statsarkivar Yngve Nedrebø gjorde tidlegare oppslag i desse korta. Sidan er reglane innskjerpa. Eg meiner å hugse at Riksarkivaren har bestemt at ein ikkje kan gje ut opplysningar frå desse korta utan at det er gått 60 år sidan personen kortet høyrer til er flytta/død.

Endret April 4, 2020 av Torbjørn Igelkjøn

[Trond Olav Solberg]

1 time siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

 

Statsarkivar Yngve Nedrebø gjorde tidlegare oppslag i desse korta. Sidan er reglane innskjerpa. Eg meiner å hugse at Riksarkivaren har bestemt at ein ikkje kan gje ut opplysningar frå desse korta utan at det er gått 60 år sidan personen kortet høyrer til er flytta/død.

Det stemmer at han gjorde det. Det var til stor hjelp for min far for en del år tilbake, da han holdt på med litt utvidet kartlegging i forbindelse med granskning i vår egen slekt. 

 

Jeg kan uansett ikke hjelpe for det, men jeg syns man i Norge har lagt seg på en litt for rigid linje når det gjelder personvern m.m i historisk arkivmatriale. Jeg har sjekket litt nøyere i den danske søstersiden til våres digitalarkiv. Her finner jo man kirkebøker både dåp, konfirmasjoner og dødsfall, samt vielser helt fritt tilgjengelig langt opp på 60-tallet. Mulig det er enda lenger og.

Endret April 4, 2020 av Trond Olav Solberg

[Torbjørn Igelkjøn]

(Kristian får rette om noko av det eg skriv nedanfor er feil).

 

Dåp og konfirmasjon har "nett-klausul" i 100 år (frå 1930/1935) fordi protokollane kan innehalde opplysningar om ("sterke") adopsjonar etter lova av 1935. Det er mogeleg å be om oppslag dersom det ikkje er snakk om adopsjon.

 

Dødsfall er i utgangspunktet frie opplysningar, men protokollane kan innehalde opplysningar om sjølvmord, arvelege sjukdommar osv. Dette er sensitive opplysningar med 80 års klausul. Databasar utan oppgitt dødsårsak er tilgjengeleg til dags dato, og det er mogeleg å be om oppslag.

 

Også vigsler er i utgangspunktet fritt, men sidan protokollane inneheld mange nyare personopplysningar har ein p.g.a. personvernomsyn valt å ha "nett-klausul" på 60 år på protokollar lagt ut etter 2016, og det har blitt vurdert å ha tilsvarande "klausul" på protokollar lagt ut før 2016. Også her er det mogeleg å be om oppslag, og ein vil kunne låne reine vigselsprotokollar på lesesal.

 

Klausular som er spesifisert gjennom lovgjeving (statistikklov eller adopsjonslov) er det berre Stortinget som kan endre på. Når det gjeld personvern er det vel Arkivverket og Datatilsynet som må gjere avklaringar. Mi oppfatning er at Arkivverket generelt har ein god balanse når det gjeld avveging av personvernomsyn i forhold til ynskjet om at mest mogeleg skal vere tilgjengeleg.

Endret April 4, 2020 av Torbjørn Igelkjøn

[Trond Olav Solberg]

Selvsagt må arkivverket følge gjeldene regler. Det sier seg selv. 

 

Dette må nok opp på politisk plan, skal det bli noen endringer. Det er imidlertid lite sannsynlig at dette vil skje i overskuelig fremtid. 

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Mange spørsmål her nå. Jeg skal forsøke å oppsummere. NB: De to foregående innleggene ble postet mens jeg skrev dette innlegget og er ikke kommentert her.

 

3 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Statlege folketeljingar har vel 100 år klausul fastlagd i statistikklova av 1907. Andre folketeljingar har vel klausul på 60 år.

 

Vi må skille mellom taushetsplikt for opplysninger og klausul på arkivmateriale. Det er de enkelte opplysningene som er omfattet av taushetsplikt. Når taushetsbelagte opplysninger forekommer i et arkivmateriale, vil det medføre en klausul på hele den arkivenheten (f.eks. en protokoll eller en arkivboks) som de taushetsbelagte opplysningene befinner seg i, fordi det vanligvis ikke lar seg gjøre å separere taushetsbelagte opplysninger fra ikke-taushetsbelagte opplysninger. En klausul på en arkivenhet er derfor ikke til hinder for at Arkivverket kan gi ut opplysninger, så lenge de ikke er taushetsbelagte.

 

For statlige folketellinger er det hele ganske enkelt, fordi Statistikkloven § 2-7 fastsetter 100 års taushetsplikt for alle opplysninger om personlige forhold som er innhentet med sikte på utarbeidelse av offisiell statistikk. Arkivboksene med statlige folketellinger må dermed nødvendigvis klausuleres i 100 år, og siden taushetsplikten gjelder alle opplysninger, kan Arkivverket ikke gi ut noen som helst personopplysninger før det er gått 100 år.

 

Kommunale folketellinger er ikke avholdt for utarbeidelse av offisiell statistikk, og derfor kommer ikke Statistikkloven til anvendelse. I stedet gjelder Forvaltningslovens bestemmelse om 60 års taushetsplikt for noens personlige forhold (§ 13 ff). Loven gir noen avgrensninger for hva som menes med noens personlige forhold, og enkelte personopplysninger som forekommer i kommunale folketellinger, er sannsynligvis derfor ikke omfattet av taushetsplikt. Klausulen på arkivboksene må bli 60 år, fordi de taushetspliktige opplysningene ikke kan separeres fra de øvrige opplysningene, men jeg antar at Forvaltningsloven ikke er til hinder for at arkivinstitusjoner som oppbevarer kommunale folketellinger, etter vurdering kan gi ut visse typer opplysninger også fra kommunale folketellinger yngre enn 60 år. På den annen side kan det tenkes at forespørsler må avvises, dersom det medfører uforholdsmessig mye arbeid for en saksbehandler å finne fram opplysningene.

 

Merk at selv om taushetsplikten for opplysninger om noens personlige forhold i kommunale folketellinger bortfaller etter 60 år, er det ikke gitt at opplysningene kan publiseres fritt tilgjengelige på Internett. Her er det annet lovverk som begrenser (se min lenke i et tidligere innlegg). Arkivmaterialets klausul på Internett kan derfor lenger enn arkivmaterialets klausul for lesesalsbruk. (Det er klausulen for lesesalsbruk som oppgis i arkivkatalogene.) Dette forklarer hvorfor arkivmateriale som er fritt tilgjengelig på lesesalen, ikke nødvendigvis er fritt tilgjengelig i Digitalarkivet.

 

Dette kan også slå ut i motsatt retning: Ei kirkebok for perioden 1920-1939 vil kunne inneholde enkelte taushetsbelagte opplysninger, f.eks. adopsjon, og for lesesalsbruk vil derfor hele kirkeboka være klausulert i 100 år. Men fordi vi i Digitalarkivet kan ha ulik klausul på hvert enkelt bilde, kan deler av kirkeboka, f.eks. listene med gravlagte, være fritt tilgjengelige i Digitalarkivet.

 

6 timer siden, Trond Olav Solberg skrev:

En annet materiale som hadde vært til stor hjelp, er jo disse "kortene/protokollene  man førte i fram til femtitallet hver gang noen flyttet på ny adresse. Jeg vet dette var noe som var brukt i Bergen ihvertfall. Er disse også taushetsbelagte.?

 

3 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Statsarkivar Yngve Nedrebø gjorde tidlegare oppslag i desse korta. Sidan er reglane innskjerpa. Eg meiner å hugse at Riksarkivaren har bestemt at ein ikkje kan gje ut opplysningar frå desse korta utan at det er gått 60 år sidan personen kortet høyrer til er flytta/død.

 

Her snakker vi om hovedregisterkort i folkeregisterarkivene. Her vil det forekomme taushetsbelagte opplysninger, f.eks. om noens personlige forhold (60 års taushetsplikt) eller om adopsjoner (100 års taushetsplikt). Følgelig blir klausulen på dette arkivmaterialet 100 år. Men mange opplysninger, i alle fall mange opplysninger eldre enn 60 år, kan gis ut.
 

3 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Dette var interessant. Kva for materiale er omfatta av denne mogelegheita? Er det nokon krav for å få slik tilgang, eller vert den gitt til alle som ber om det?

I prinsippet kan det gis tilgang til alt som er fritt tilgjengelig for bruk på lesesal. Så langt har antall henvendelser om tilgang vært relativt begrenset, så det er ikke etablert så mye praksis ennå. Det blir bare en personlig spekulasjon fra min side, men om det etter hvert skulle bli svært mange henvendelser om tilgang, vil det potensielt bli mye saksbehandling og administrasjon av tilgangene. Da må Arkivverket se på hva som kan være en hensiktsmessig praksis.

[Trond Olav Solberg]

Jeg takker for flere utfyllende svar her.

 

Som jeg skrev i sted, så må nok dette opp på poliisk plan(stortinget), om det skal bli noen endringert i framtiden.  Reglene som er i dag, må selvsagt følges. de kan ikke fravikes.

 

Får se om jeg også tar kontakt med det danske arkivverket, for å få svar på hvordan dette med personvern fungerer, og har vært håndtert der nede i forbindelse med publisering av danske kirkebøker m.m. 

Endret April 4, 2020 av Trond Olav Solberg

[Torbjørn Igelkjøn]

38 minutter siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

I prinsippet kan det gis tilgang til alt som er fritt tilgjengelig for bruk på lesesal.

 

Kva med vigsellister med nyare vigsler der sjølve protokollen er klausulert fordi den også inneheld dåp osv.

Endret April 4, 2020 av Torbjørn Igelkjøn

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

8 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Kva med vigsellister med nyare vigsler der sjølve protokollen er klausulert fordi den også inneheld dåp osv.

 

Teknisk begrensning pr. nå: Det er ikke mulig å gi tilgang til enkeltbilder, kun til hele kilder.

 

Igjen en spekulasjon fra min side, og det blir ikke opp til meg å avgjøre, men: Jeg ser det vanskelig gjennomførbart i praksis, dersom et stort antall slektsforskere daglig ber om digital tilgang til f.eks. vigselslister som antas å være fri for taushetsbelagte opplysninger, men som likevel inneholder opplysninger som ikke kan være fritt tilgjengelige på Internett. Foruten at det vil innebære mye arbeid i form av saksbehandling og administrasjon, vil det innebære at vigselslistene de facto er fritt tilgjengelige.

 

Jeg tror det vil være riktig å sette strek her. Nå beveger vi oss ut i et terreng som ingen ennå har kartlagt, og da ønsker jeg ikke å spekulere mer. (Dessuten er det natt til søndag.)

[Torbjørn Igelkjøn]

Då seier eg god natt, og nyttar også høvet til å ynskje deg ei fin påske.