Gjort arveløs, ble det dokumentert?

[Stein Fredriksen]

Hvis noen ble gjort arveløse i første halvdel av 1800-tallet, måtte dette gjøres på en formell måte slik at det finnes dokumentasjon på det? Dette gjelder ei bondedatter fra Oppland som giftet seg og levde i Oslo. Jeg har på følelsen at giftemålet ikke hadde foreldrenes velsignelse. Hun er utelatt fra farens skifte selv om hun definitivt da var i live. Jeg vil da tro at de etterlatte i hjembygda ikke kunne bestemme at hun søstera i Oslo - hun kunne utelates? Jeg er ikke selv en etterkommer, så jeg lar være å oppgi hvem hun var. Håper noen kan hjelpe, og at dette er av interesse for flere!

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

4 timer siden, Stein Fredriksen skrev:

Hvis noen ble gjort arveløse i første halvdel av 1800-tallet, måtte dette gjøres på en formell måte slik at det finnes dokumentasjon på det? Dette gjelder ei bondedatter fra Oppland som giftet seg og levde i Oslo. Jeg har på følelsen at giftemålet ikke hadde foreldrenes velsignelse. Hun er utelatt fra farens skifte selv om hun definitivt da var i live. Jeg vil da tro at de etterlatte i hjembygda ikke kunne bestemme at hun søstera i Oslo - hun kunne utelates? Jeg er ikke selv en etterkommer, så jeg lar være å oppgi hvem hun var. Håper noen kan hjelpe, og at dette er av interesse for flere!

 

Man kunne bare bli gjort arveløs ved lov og dom. Foreldre som mislikte dattera ekteskapsvalg, kunne ikke av den grunn gjøre henne arveløs. Det var adgang til å skrive testament, men var det livsarvinger, var testasjonsretten begrenset, slik at livsarvingene uansett skulle ha halvparten. Se f.eks. Norsk historisk leksikon på lokalhistoriewiki.no: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Arv

 

Dom eller testament burde være henvist til i et skifte, dersom det hadde betydning for arvens fordeling.

 

Så kan man for så vidt heller ikke utelukke bevisste eller ubevisste feil i arveoppgjøret. En ubevisst feil kan være at en arving er uteglemt i oppramsingen av arvinger, men da er gjerne vedkommende nevnt i utlodningen, for det skulle mye til at noen ble fullstendig uteglemt. En bevisst feil må være om arvingene (eller andre vitner) bevisst ga skifteforvalteren feilaktige opplysninger om hvem som var arvinger. Det vil nok være vanskelig å påvise en bevisst feil, med mindre den ble oppdaget og påtalt i samtida.

 

Jeg antar at du er helt sikker på at jenta i Kristiania faktisk var datter av personen det ble skiftet etter, og at du ikke f.eks. har forvekslet to jenter med samme navn og samme fødselsår?

[Inger Hohler]

Var det et skifte hvor det var noen særlige verdier å snakke om? Jeg har sett at hvis det var minimalt eller ingen ting å skifte, er man ikke så nøye med å føre opp alle arvingene. Hvis folk skulle reise for å hente en liten arv var det ikke sikkert at det lønte seg økonomisk.
Det hendte at en søster fikk så stor medgift at det ble regnet for hennes del av arven, men da pleier det ofteå stå i skiftet.

[Stein Fredriksen]

Takk for svar begge to! Jeg er trygg på at det ikke er en forveksling.  To av tre søstre er listet i farens skifte. Da Kristiania-søstra gikk bort var det disse to som arvet henne og navnet hennes er konsistent med familieopptegnelser. Jeg må finlese farens skifte, men nå vet jeg hva som skulle til for å utelate noen! Noen stor rikdom var det nok ikke.

 

 

Endret Mai 9, 2020 av Stein Fredriksen