Gå til innhold
Arkivverket

Retting av digitalisert kildemateriale


Jon Erik Berg-Hansen
 Del

Recommended Posts

Feilene er naturligvis et resultat diverse utenlandske registratorers noe manglende evne/forståelse for kilden de har bearbeidet (spesielt merkbart i 1891-tellinga).

Problem: Hvordan oppnå rettelse av et stort antall slike (gjentatte) forståelsesfeil? 

 

Jeg legger inn rettelser til mine egne (og noen ganger andres) registreringsfeil i kirkebøker - men det dreier seg da om enkelttilfeller.

 

Legger temaet i første omgang her - fordi dette forumet har flest brukere.

 

 

Bosted / fødested Harten = naturligvis Horten

144 treff

https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=&lastname=&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=Harten&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=&sort=rel

 

 

Bosted / fødested Barre = naturligvis Borre

450 treff

 

https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=&lastname=&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=barre&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=

 

Gjennomgående feil er også endel "rusk": a/o og etternavn med endelsen sn, men slike mer spredte feil kan jo ikke rettes på samme måte.

Håper at det er mulig å oppnå en rettelse av nesten 600 feil!!!

 

Endret av Jon Erik Berg-Hansen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også irritert meg over dette. En annen (litt mindre) variant av Borre er «Borse»: https://www.digitalarkivet.no/census/search/1891?fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=Borse&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&etnisitet=&forsorgers_livsstilling=&slektskap_med_ektemann=&spraak=&merknader=&bosted=&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&beliggenhet=&etasje=

 

Kort tid etter at 1891-tellingen ble gjort søkbar, rapporterte jeg inn et enkelttilfelle av dette, men oppdaget raskt at det var mange slike feil. Imidlertid har ikke denne feilen blitt retta, selv om det er flere måneder siden jeg la inn en bemerkning. Det vil uansett være uheldig om brukerne selv skal rette et så stort omfang av feilaktig transkribert materiale. Det må jo gjelde mange tusen personsedler i ulike varianter.

 

Det er synd at kvantitet har blitt verdsatt høyere enn kvalitet, og korrekturlesning ikke synes å være nødvendig i slike tilfeller. Dette svekker Digitalarkivets omdøme, og bør virkelig gripes tak i, etter min mening. Det er fullt forståelig at man ikke alltid har tilstrekkelige ressurser tilgjengelige, men det er absolutt et prioriteringsspørsmål, og det hadde nok vært en fordel å rette fokuset på å sørge for at det som publiseres på Digitalarkivet er pålitelig, fremfor å spy ut informasjon i et så høyt tempo at kvaliteten ikke kan opprettholdes.

 

Ettersom jeg selv er med i dugnaden med å transkribere 1920-tellingen, vet jeg at heller ikke denne får noen ordentlig korrekturlesning før den blir gjort søkbar på Digitalarkivet. Heldigvis har registratorene her selv valgt hvilket herred de ønsker å påta seg, og i de fleste tilfeller vil det være folk med lokalkunnskap - og ikke minst at de forstår språket. At skannet materiale blir sendt til utlandet for å transkriberes, kan naturligvis by på større problemer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med alle feile registreringer gjort av norske registratorer ? 1000 vis - er det OK ?

 

Slutt å sutre og vær glad at noen tar seg bryet med å registrere. 

 

Vil heller rette en stor takk til alle som har gjort en fenomenal /kjempe innsats med registreringer, uansett hvor dere måtte komme fra i verden.

 

Mvh

Ivar

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare 16 som hørte hjemme i Borse!?

 

Da har vi ialt 610 poster hjemmehørende i nåværende Horten kommune.

 

Ingen av disse genererer treff ved å søke Horten eller Borre!

 

Resultatet ville uansett blitt mye riktigere om alle disse i en operasjon kunne fikses med funksjonen Erstatt

 

Jeg har ingen store forventninger til at det vil skje!

Endret av Jon Erik Berg-Hansen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Ivar Moe skrev:

Hva med alle feile registreringer gjort av norske registratorer ? 1000 vis - er det OK ?

 

Slutt å sutre og vær glad at noen tar seg bryet med å registrere. 

 

Vil heller rette en stor takk til alle som har gjort en fenomenal /kjempe innsats med registreringer, uansett hvor dere måtte komme fra i verden.

 

Mvh

Ivar


Dette er ikke bare en kritikk av utenlandske registratorer, men også avskrivningsfeil i sin alminnelighet. Både Jon Erik og meg selv er for øyeblikket registratorer, og vi vet at feil og unøyaktigheter selvfølgelig kan oppstå. Det er derfor det er så viktig med korrekturlesning!

 

Jeg tror de fleste brukere ønsker at det søkbare materialet på Digitalarkivet er så korrekt som overhode mulig, og når det fremkommer feil i så stor grad som ved 1891-tellingen, er det nærmest skammelig at man velger å publisere materialet slik det er. Det er ikke til å unngå. Når det tilsynelatende er så mange gjentagende feil, bør det i alle fall være mulig å rette opp i dette.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Stian Myrabø Løkeberg skrev:

Dette er ikke bare en kritikk av utenlandske registratorer, men også avskrivningsfeil i sin alminnelighet. Både Jon Erik og meg selv er for øyeblikket registratorer, og vi vet at feil og unøyaktigheter selvfølgelig kan oppstå. Det er derfor det er så viktig med korrekturlesning!

 

 

Beklager hvis jeg misforstod. Men ser at feil alltid vil komme enten den ene eller andre er transkribent.

 

Liker dog reglene, de er veldig klare og enkle.

 

Avskriften skal være bokstavtro, dvs. en så nøyaktig og bokstavrett gjengivelse av teksten som mulig (det som kalles diplomatarisk). Selv ikke stavefeil rettes, men skrives slik de står. Manglende tegn som punktum og anførselstegn settes ikke inn. En håndskrift kan være ganske slurvete og vanskelig å lese, men en transkripsjon har som utgangspunkt at teksten gir mening. Slurvete bokstaver og ord transkriberes derfor velvillig ut fra sammenhengen. Tekstens visuelle utforming (typografi)  Sideskift markeres ved n=#, der # byttes ut med et sidetall om det finnes  Avsnitt markeres med innrykk, det gjør også dikt/verslinjer  Tegn brukt i originalen til å strukturere teksten (f.eks. skillestreker, pyntestreker, midtstilt stjerne m.m.) gjengis så godt det lar seg gjøre og/eller med en beskjed  Tekst som er understreket eller har annen utheving, gjengis med kursiv, eks. frygtløse Kiærlighed De enkelte tegn  Anførselstegn gjengis med " " uansett originalens utforming.  Bindestreker og tankestreker gjengis som bindestrek.  Bindestrek som ser ut som =-tegn gjengis som vanlig bindestrek  Diakritiske tegn gjengis slik de står, men bruk skjønn  Ø (stor) og ø (liten) skrives med tverrstrek uansett hvordan det står i manuskriptet, unntatt ved svenske og tyske navn/titler/o.l.  Alle varianter av y (med og uten tødler, streker og/eller prikker) gjengis som vanlig y  m/n med nasalstrek (liten strek over bokstaven) gjengis med mm/nn, eks. Slotsprostens kommer I noen tilfeller er det vanskelig å avgjøre om en bokstav er stor eller liten. Her velges den bokstaven som følger normen, dvs. slik rettskrivingen var den gang (f.eks. stor forbokstav i substantiv). Tekst som er strøket markeres med gjennomstreking: eks. Bonden Tekst som er tilføyd (uansett om det er over linjen, under linjen eller i margen) gjengis som hevet over linjen: eks. ManSøndag Ved tvil om hva det står, settes den usikre lesingen i spisse klammer slik: < >, eks.: hun . Helt uleselig tekst markeres slik: , eks.: han i morgen Parenteser (og understrekinger og andre tegn) som er skrevet til senere skal ikke transkriberes. Beskjeder fra transkribent til utgiver settes inn i dokumentet med krøllparenteser {…}, eks.: {skal tilføyelsen inn her?}, {punktum eller komma?} Det kan f.eks. gjelde:  tegnsetting, der det er vanskelig å se om det er punktum eller komma  tilføyelser, hvor det er tvetydig hvor den skal plasseres  ved manglende tekst, f.eks. på grunn av for liten marg  tekst/tegnsetting/understreking med annen hånd  overskrevet tekst, eks. Du {stor D skrevet over liten d – eller omvendt?}

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivar!

Nå synes jeg du skal være litt varsom  - takken kan i så fall rettes bl.a. til undertegnede. Dette er ikke "sutring" men innlegg fra folk (deriblant jeg) som i år har bidratt med mange titusener av korrekturleste poster med kunnskap fra sitt lokale miljø. Mange andre (og nå jeg (og Stian) har gjentatte ganger påpekt problemet med manglende korrekturlesning / kvalitetssikring.

1891-tellinga er kanskje et ekstremt eksempel i så måte - utlendinger uten lokalkunnskap og manglende "kulturell" forståelse +  null korrektur = det vi påpekte i våre innlegg for "vårt" område.

 

Jeg er nå snart ferdig med å registrere 1920-tellinga for Horten (ca.10400 poster) - og jeg er helt sikker på at jeg har gjort noen feil - umulig å unngå .

Alt av digitaliserte kirke/klokkerbøker fra Horten/Borre er korrekturleste.

Likevel finner vi av og til feil i våre registreringer - og sender inn rapporter på dem.

 

I (1) etterspør jeg muligheten for å fikse påpekte massefeil på en rasjonell måte.

Det burde være mulig, og resultatet blir mye riktigere!

 

Jon Erik

 

 

 

 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Ser at dere driver på mens jeg tok en pause.

 

Ivar: Det jeg påpeker faller ikke inn under noe av din gjennomgang av bostavtro registrering.

 

Harten / Barre og Borse skyldes registrators manglende evne til å tolke skriftbildet.

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Jon Erik Berg-Hansen skrev:

Nå synes jeg du skal være litt varsom  - takken kan i så fall rettes bl.a. til undertegnede. Dette er ikke "sutring" men innlegg fra folk (deriblant jeg) som i år har bidratt med mange titusener av korrekturleste poster med kunnskap fra sitt lokale miljø. Mange andre (og nå jeg (og Stian) har gjentatte ganger påpekt problemet med manglende korrekturlesning / kvalitetssikring.

 

Enig med det Jon Erik.

 

Men ta nå feks. FamilySearch og alle registreringene de har gjort. 

 

Ære være deg og dine og ære være FamilySearch.  Feil vil det alltid bli som jeg tidligere har sagt, og de må selvfølgelig kunne rettes i den kilden/applikasjonen de er laget i.  Å forvente at de skal kunne rettes opp i alle tilgående applikasjoner er å som  tro på Jesus.

Endret av Ivar Moe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Ivar Moe skrev:

 

(...)

 

Liker dog reglene, de er veldig klare og enkle.

 

Avskriften skal være bokstavtro, dvs. en så nøyaktig og bokstavrett gjengivelse av teksten som mulig (det som kalles diplomatarisk). Selv ikke stavefeil rettes, men skrives slik de står. Manglende tegn som punktum og anførselstegn settes ikke inn. En håndskrift kan være ganske slurvete og vanskelig å lese, men en transkripsjon har som utgangspunkt at teksten gir mening. Slurvete bokstaver og ord transkriberes derfor velvillig ut fra sammenhengen. Tekstens visuelle utforming (typografi)  Sideskift markeres ved n=#, der # byttes ut med et sidetall om det finnes  Avsnitt markeres med innrykk, det gjør også dikt/verslinjer  Tegn brukt i originalen til å strukturere teksten (f.eks. skillestreker, pyntestreker, midtstilt stjerne m.m.) gjengis så godt det lar seg gjøre og/eller med en beskjed  Tekst som er understreket eller har annen utheving, gjengis med kursiv, eks. frygtløse Kiærlighed De enkelte tegn  Anførselstegn gjengis med " " uansett originalens utforming.  Bindestreker og tankestreker gjengis som bindestrek.  Bindestrek som ser ut som =-tegn gjengis som vanlig bindestrek  Diakritiske tegn gjengis slik de står, men bruk skjønn  Ø (stor) og ø (liten) skrives med tverrstrek uansett hvordan det står i manuskriptet, unntatt ved svenske og tyske navn/titler/o.l.  Alle varianter av y (med og uten tødler, streker og/eller prikker) gjengis som vanlig y  m/n med nasalstrek (liten strek over bokstaven) gjengis med mm/nn, eks. Slotsprostens kommer I noen tilfeller er det vanskelig å avgjøre om en bokstav er stor eller liten. Her velges den bokstaven som følger normen, dvs. slik rettskrivingen var den gang (f.eks. stor forbokstav i substantiv). Tekst som er strøket markeres med gjennomstreking: eks. Bonden Tekst som er tilføyd (uansett om det er over linjen, under linjen eller i margen) gjengis som hevet over linjen: eks. ManSøndag Ved tvil om hva det står, settes den usikre lesingen i spisse klammer slik: < >, eks.: hun . Helt uleselig tekst markeres slik: , eks.: han i morgen Parenteser (og understrekinger og andre tegn) som er skrevet til senere skal ikke transkriberes. Beskjeder fra transkribent til utgiver settes inn i dokumentet med krøllparenteser {…}, eks.: {skal tilføyelsen inn her?}, {punktum eller komma?} Det kan f.eks. gjelde:  tegnsetting, der det er vanskelig å se om det er punktum eller komma  tilføyelser, hvor det er tvetydig hvor den skal plasseres  ved manglende tekst, f.eks. på grunn av for liten marg  tekst/tegnsetting/understreking med annen hånd  overskrevet tekst, eks. Du {stor D skrevet over liten d – eller omvendt?}

 

Da blir straks spørsmålet. Hvor kommer disse reglene fra? Altså hvem har laget reglene, til hvilket formål og hvor er de publisert?

 

Mvh Are

 

Endret av Are S. Gustavsen
Korrektur
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Are S. Gustavsen skrev:

Da bllir straks spørsmålet. Hvor kommer disse reglene fra? Altså hvem har laget reglene, til hvilket formål og hvor er de publisert?

 

Mvh Are

 

Tåpelig spørsmål.

 

Reglene kommer fra det norske folk = demokratiet.

 

Vennligst les deg opp om du kommer fra andre styreformer eller har andre avvikende holdninger.

 

I Norge har vi demokrati. det forholder vi oss til , derfor går det så bra vedrørende Covid 19 osv.

 

Finner en ikke  frem til lover og regler så er lovdata. no en god begynnelse

Endret av Ivar Moe
  • Forvirret 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Ivar Moe skrev:

 

Tåpelig spørsmål.

 

Reglene kommer fra det norske folk = demokratiet.

 

Vennligst les deg opp om du kommer fra andre styreformer eller har andre avvikende holdninger.

 

I Norge har vi demokrati. det forholder vi oss til , derfor går det så bra vedrørende Covid 19 osv.

 

Finner en ikke  frem til lover og regler så er lovdata. no en god begynnelse

 

Nei, den går nok ikke. Ditt siste svar er usammenhengende og bidrar kun til forvirring.

 

Du har listet et sett med såkalte "regler" i ditt innlegg #6 ovenfor. Du sier ikke hvor du har hentet denne teksten fra, og derfor er mitt spørsmål noe helt annet enn tåpelig. Det er faktisk betimelig. Det minste man kan forvente er at du oppgir dine kilder.

 

Henvisning til Lovdata.no for teksten du har gjengitt er ikke etterrettelig. Ser du for deg at Stortinget har vedtatt regler for avskrift i form av lov eller forskrift? I så fall hvilken lov eller forskrift skulle det være? 

 

Igjen, hvor har du "avskrifts"-reglene dine fra?

 

Mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avskriftsreglene er vel arkivverkets regler for transkribering. Det å endre feilregistreringer vil ikke hjelpe så mye så lenge det er enda flere variasjoner i skrivemåter på navn enn det er feiltolkning/avskrivinger. En del av utfordringen med å være slektsforsker, tenker jeg.

 

http://www.rhd.uit.no/histform/index.html

 

Og jeg er litt enig, slutt å sutre, og meld dere heller til hjelp med transkribering selv.

Endret av Karianne Fog Heen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Karianne Fog Heen skrev:

Det å endre feilregistreringer vil ikke hjelpe så mye så lenge det er enda flere variasjoner i skrivemåter på navn enn det er feiltolkning/avskrivinger.


Selvfølgelig vil det hjelpe å endre feilregistreringer. At enkelte ikke har noe i mot at det søkbare materialet er fullt av registreringsfeil, får være meninger de kan ha i fred, men registratorenes oppgave er å transkribere så kildetro som mulig. Naturligvis vil registratorene også gjøre feil, men dersom det forekommer i så stor skala som ved de ovenfor nevnte tilfellene, har ikke registratorene nødvendig kompetanse til å påta seg oppgaven.

 

7 minutter siden, Karianne Fog Heen skrev:

Og jeg er litt enig, slutt å sutre, og meld dere heller til hjelp med transkribering selv.


Som tidligere nevnt, er både Jon Erik og jeg registratorer, så vi hjelper derfor til med transkriberingen selv. Jeg føler derfor at vi har et godt grunnlag for å påpeke det vi nettopp gjør - at slike grove registreringsfeil bør rettes opp i, slik at det søkbare materialet blir mest mulig kildetro. Her er det ikke bare snakk om engangstilfeller, men gjentakende feil.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Stian!

 

Som ofte her på forumet  vrir tråden seg vekk fra den opprinnelige problemstillinga (1) og (4) - hvordan få retta opp gjentatte påpekte feil av samme type?

 

Ivar og Are: Lag gjerne en diskusjon om demokrati / lovgivning - men hold den i annen tråd!

 

Karianne: Som Stian og jeg påpeker i (5) og (7) er vi nok ikke "sutrende," men føler oss etter egen oppfatning høyst meningsberettiga i denne sammenheng.

 

Jeg ønsker (egoistisk?) primært sett å oppnå en forbedring av de allerrede registrerte data for "vårt område," men belyser dermed også en generell  problemstilling.

Endret av Jon Erik Berg-Hansen
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

All ære til Stian og Jon Erik for at dere bruker av egentid til registreringsarbeid.

I motsetning til mange andre, blant annet meg selv.

 

Når det gjelder det som dere etterspør i dette innlegg, så må det jo være Arkivverket som på en enkel måte kan rette de eksempel dere viser til. Det er jo Arkivverket sin nettside.

Hvis dette betyr en del klikking nedover for å rette disse feil, så burde det jo likevel ikke ta allverdens tid.

 

OS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå lagt ei lenke herfra til forumet Spør Digtalarkivet - Spørsmål om transkribert materiale

 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg legger bare inn disse eksemplene fra tellingskrets Akershus FæstRing.... 

Her er det bostedsfeilene jeg er mest opptatt av.

 

 

https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01052721000161

 

Jeg har sendt inn mengder av korrekturmerknader og er også spørrende til hva som er den mest effektive måten å rette opp alle feiltranskriberingene.

 

PS. Jeg hjelper gjerne til. 

Endret av Anne-Lise Hansen
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også mest opptatt av å korrigere føde/bosted, men i dine eksempler finnes det i tillegg mer enn nok av andre taste/forståelsesfeil  - antakelig mest det siste.

Vi får neppe tilganger for å rette i basen uansett - den jobben overlater jeg gjerne til Digitalarkivets folk!

 

Er forresten litt usikker på 1891 - Riksarkivet er ansvarlig AKTØR

Endret av Jon Erik Berg-Hansen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Jon Erik Berg-Hansen skrev:

 

Ivar og Are: Lag gjerne en diskusjon om demokrati / lovgivning - men hold den i annen tråd!

 

 

Jon Erik,

 

Idet jeg håper at det er lov å ha to tanker i hodet samtidig, også ved deltakelse i debatter på brukerforumet, har jeg litt mer på hjertet.

 

Til deltemaet - påståtte men ikke kildebelagte avskriftsregler

Undertegnede ba om en kildeopplysning til et vell av kildeløs normativ informasjon gitt av debattdeltaker Moe (#6) som trolig anvendte det samme vell av informasjon i et forsøk på å belære trådstarter på et tema som vedkommende trolig ikke har selvstendig kunnskap og erfaring med. At vedkommende senere (#11) velger å unndra seg et nøytralt men viktig spørsmål om reglenes opphav, kilde og kontekst er kritikkverdig i flere retninger. Det virker dobbelt avsporende på hovedtemaet i tråden, og det skaper ytterligere forvirring rundt oppfølging av det innskutte deltemaet.

 

Ovenfor gir Karianne Fog Heen (#13) noe som later til å være en gjetning om hva debattant Moe kan ha benyttet, uten at dette avgjør delspørsmålet. Således er gjetningen fruktløs.

 

Jeg er ikke interessert noen debatt om verken demokrati eller lovdata. Dog kan ikke informasjon om avskriftsregler, som sådan, i seg selv være noen som helst avsporing av hovedtemaet i denne tråden, da det underliggende jo er hvorvidt avskrifter er "korrekte" eller ei. Så det bør være i alles interesse å få avgjort hva normen er, og hvem som med autoritet har formet regelverket og gjort det samme tilgjengelig. Samtidig, om hvem som er bundet av samme regelverk, og for hvem dette kun er normativt på frivillig basis.

 

Da ingen synes å forstå hvor Moe har funnet regelverk som forsøksvis (og grafisk noe uheldig) er kopiert inn etter klipp-og lim-metoden (uten bruk av sitattegn, lenke eller øvrig kildereferanse), har jeg anvendt den tilnæmingen jeg antar Moe er flinkest til å bruke, nemlig "google". Denne fantastiske søkeformen har gitt resultater i form av en lenke til et dokument, lagt ut på NB: https://www.nb.no/content/uploads/2018/06/Retningslinjer_transkribenter_NBkilder.pdf

 

Teksten er snarlik den Moe har benyttet seg av, men har ingen forfatter angitt, ei heller noe kontekst rundt hvem som står bak "reglene" (bedre Retningslinjer). Dermed er også dette dokumentet, isolert sett, ganske verdiløst.

 

Dermed er denne tråden jo med ett blitt en tråd for misforståelser på flere plan. Både du, Jon Erik, og Stian, er dessverre misforstått angrepet av Moe og Fog Heen, som med overlegg har valgt å misforstå hensikten med tråden. Dette er beklagelig. De burde begge vite bedre.

 

Til hovedtemaet

Temaet systematisk feil, ved feil anvendelse av ressurser er alvorlig nok. Det er særlig samarbeidet med de kommersielle aktørerene rundt FT 1891 som har skapt problemer. Jeg gjetter på at ledelsen i Arkviverket kunne ha unngått denne type problemer om den samme ledelse hadde forstått hvilken kulturkrasj man inviterer til ved å la personer uten nødvendig faghistorisk eller språklig kompetanse foreta mekaniske avskrifter.

 

Dette er imidlertid et fagpolitisk spørsmål, og jeg er usikker på om det faglig sunne miljø som er skapt rundt frivillige avskrifter på en lange rekke prosjekter de siste 20 år eller mer, er godt nok organisert til å nå frem til den nåværende ledelse. Spørsmålet kan være betent, idet de feil du helt korrekt har påvist, er mer enn mekaniske feiltastinger. De er også bevismateriale for den som ønsker å gå i rette med feilslått arkivpolitikk. Det kan være at spørsmålet du bringer til torgs ønskes å ties ihjel, heller enn at noen vil innrømme at Arkivverket for øyeblikket fint kan leve med halv-komersielle språklige perversjoner som gir svært mange Harten, Barre og Borse.

 

Er arvesølvet solgt til FS, My Heritage og andre, eller er det intakt? De som husker litt lenger tilbake, vet jo at mye bunadssølv og annet forsvant i omsmelting for å skaffe kapital til å danne Norges Bank i 1816. Og på dette tidspunkt var man knapt kommet seg, kollektivt sett, etter Christian IIs sannsynlige omsmelting av Hallvardsskrinet i Oslo til utmynting for betaling av leiesoldater i kampen for å bevare det katolske Norge.

 

Skal se sykdomsopplysninger og andre persondata fra FT 1891 er verdt sin vekt, om ikke i gull, så kanskje i samme arvesølv. Vi får velge om vi ønsker 585 Harten eller 830/925 Borre. Om vi er heldige.

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen
Korrektur
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Temaet har vore oppe før, og er framleis aktuelt.  Døme her:

https://forum.arkivverket.no/topic/232648-alle-de-skannede-kirkebøkene-blir-søkbare-i-digitalarkivet-1815-1900-tallet/?do=findComment&comment=1984680

 

Det kan vel hende det må sterkare lut til, enn nokre innlegg her. Tvilar på at nokon "ansvarleg" les dette forumet.

 

Det er vel ikkje snakk om å selje noko arvesylv. Originalane er her framleis, og kan skrivast av på nytt.

Men det er som når ein blandar noko dårleg inn i noko betre: alt vert dårleg. Som peika på i tråden i lenkja, er det omdømet eller tiltrua til avskriftene som taper.

Det gjeld alle avskriftene, ikkje berre dei som er gjorde av ein eller annan heilt utan kjennskap til norsk språk.

 

Endret av Ivar S. Ertesvåg
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Are

 

Jeg støtter fullt ut ditt resonnement i "Til hovedtemaet" i (20) - men skulle likevel ønske at det var mulig å oppnå noe for å rette gjennomgående systematiske feilregistreringer. Dette løser selvsagt ikke noe som helst i forhold til den sentrale problematikken,  men ville iallfall bringe noen hundre "feiladresserte" personer "hjem" til Horten/Borre.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løfter denne fram igjen.

 

I går fant vi raskt 610 tilfeller av feiltranskripsjoner  av Horten og Borre som fødested eller bosted.

 

Bedre blir det ikke etter dette:

 

https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=&lastname=&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=Børre&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=

 

+ 258 Børre (mest fra tellingen 1865/75/85) = ialt 868.

 

Et forsøk på en superrask gjennomgang av disse 868 viser rett nok at noen få Harten ikke hører hjemme i Horten, men i Oppland.

 

Jeg håper virkelig at noen ansvarlige i Arkivverket ser og kan ta tak i dette.

Det finnes sikkert også andre stedsnavn som har lidd samme skjebne!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Jon Erik Berg-Hansen skrev:

 

Et par stikkprøver viser at transkripsjonene Børe og Børre i FT1865 for Horten i mange tilfeller er riktige:

Det er likevel ingen tvil om at dere har påvist systematiske feil i FT1891.

 

Om man ønsker å påkalle Arkivverkets oppmerksomhet, bør man poste i Spør Digitalarkivet eller Spør Arkivverket. Det er tilfeldig hva vi får med oss i Brukernes eget forum. Nå har imidlertid undertegnede lagt merke til denne debatten, og jeg har gjort mine kollegaer som arbeider med transkriberte/søkbare data oppmerksomme på den. Nå står vi foran en "inneklemt fredag", så det er ikke sikkert at noen får mulighet til å se på den før til uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20.5.2020 den 12.21, Anne-Lise Hansen skrev:

Jeg har sendt inn mengder av korrekturmerknader og er også spørrende til hva som er den mest effektive måten å rette opp alle feiltranskriberingene.

 

PS. Jeg hjelper gjerne til. 

 

Skal vi fortsette med å sende inn korrekturmeldinger? Er det noen annen måte vi i publikum kan bidra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.