Var postbønder på 1600-tallet fritatt for skatt?

[Ole Arild Vesthagen]

En av mine forfedre er Halvor Erlandsen Grime, gardbruker på Grime i Søndre Land i Oppland. Han var postbonde, dvs  han hadde ansvar for framføringen av post på sin strekning på østsiden av Randsfjorden. I manntallet i 1666 er han oppført som Postmand. Han er nevnt flere ganger i saker i tingbøkene på 1650-tallet. Men jeg finner ham ikke i noe skattelister på den tiden. Betyr det at postbønder var fritatt for skatt og at det er forklaringen?

[Jostein Stokke]

Dei var visst det:

https://naob.no/ordbok/postbonde

 

[Jostein Stokke]

Og her:

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Postvesen

 

[Ole Arild Vesthagen]

Takk. Da er det oppklart hvorfor han mangler i skattelistene. De fikk vel ikke noe lønn for jobben, men slapp skatt i stedet.

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

14 minutter siden, Ole Arild Vesthagen skrev:

Takk. Da er det oppklart hvorfor han mangler i skattelistene. De fikk vel ikke noe lønn for jobben, men slapp skatt i stedet.

 

Jeg er usikker på om han slapp unna enhver form for beskatning. Norsk historisk leksikon nevner fritak for skatt under oppslagsordet postvesen, mens det under oppslagsordet postbonde ikke nevner fritak for skatt blant postbøndenes kompensasjoner. Sitatet i Det norske akademis ordbok er hentet fra ei bok av Margit Harsson, men hun siterer på sin side åpenbart fra Norsk historisk leksikon under oppslagsordet postvesen.

 

Det kan f.eks. tenkes at postbøndene var fritatt for den ordinære kontribusjonsskatten, men at de måtte betale skatt utliknet på eiendom, f.eks. odelsskatt og rosstjenesteskatt.

[Ole Arild Vesthagen]

7 minutter siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

Det kan f.eks. tenkes at postbøndene var fritatt for den ordinære kontribusjonsskatten, men at de måtte betale skatt utliknet på eiendom, f.eks. odelsskatt og rosstjenesteskatt.

 

Det kan godt være. Men det ser ikke ut til at denne Halvor Erlandsen Grime eide noe odelsgods selv. Han var leilending på en privateid gard.

[Inger Hohler]

Alltid underveis: Postverkets historie forteller at postbøndene fra 1647 var fritatt for skyssplikt overfor adel og embedsmenn, fritatt for militærtjeneste (seg selv og to tjenestekarer), fritatt for pliktarbeid for konge og lensherrer og underhold av offiserer og soldater. Fra 1653 slapp de "alle borgelige personlige tyngsler" hvilket skal ha vært veiarbeide, plikt til å stille som lagrettsmann og tilsvarende https://www.nb.no/items/c5d3d403a6e49a7439fb6ffe30ddcb0c?page=59&searchText=skatt Den eneste skatten som er nevnt at de slapp var skatt som kunne ilegges i stedet for nevnte plikter.

 

Jeg fant denne lenkesamlingen med sitater, som har mye interessant om postvesenet. Men et raskt gjennomsyn gav meg ikke noen forståelse av kopensasjonsordning før p tidlig 1700-tall. https://www.posthistorisk.no/SALTE/1650 Kongelige Forordninger 1650 til 1814.pdf

 

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

2 timer siden, Inger Hohler skrev:

Alltid underveis: Postverkets historie forteller at postbøndene fra 1647 var fritatt for skyssplikt overfor adel og embedsmenn, fritatt for militærtjeneste (seg selv og to tjenestekarer), fritatt for pliktarbeid for konge og lensherrer og underhold av offiserer og soldater. Fra 1653 slapp de "alle borgelige personlige tyngsler" hvilket skal ha vært veiarbeide, plikt til å stille som lagrettsmann og tilsvarende https://www.nb.no/items/c5d3d403a6e49a7439fb6ffe30ddcb0c?page=59&searchText=skatt Den eneste skatten som er nevnt at de slapp var skatt som kunne ilegges i stedet for nevnte plikter.

 

Ja, Finn Erhard Johannessens bok om Postverkets historie er nok det grundigste og mest omfattende arbeidet på dette feltet. Det kan godt være at Norsk historisk leksikons bemerkninger om fritak for skatt, gjaldt tilfeller hvor plikter var konvertert til skatter.