Gå til innhold
Arkivverket

Hjemmedåp


Hans Martin Fagerli
 Del

Recommended Posts

Min far ble døpt i 1916. På Orkanger i Sør-Trøndelag. Dette er nettopp blitt registrert digitalt, og jeg fant for kort tid siden innførselen. Jeg ble overrasket av at to av dåpsvitnene ble omtalt som "søster". Det var helt ukjente mennesker for meg. Min farsfamilie er imidlertid "mangfoldig", og jeg søkte da på den ene, Signe Stenersen, og fikk flere treff på henne, og så da at hun ikke var en kjødelig søster, men en hjemmedøper, og at hun faktisk hadde hatt denne oppgaven i mange år.

 

Det hadde vært interessant om noen i dette forumet kunne si noe mer om dette "yrket", f.eks. i hvilke situasjoner slike ble brukt, og ikke minst hvorfor presten ikke utførte denne handlingen. Det jeg vet fra min egen far er at både farmor og farfar var smittet av tub på denne tiden - farfar døde faktisk bare et par måneder innen far ble født. Min far kunne fortelle at de begge stelte fars oldemor, og at begge ble smittet av henne. Pussig å tenke på i disse koronatider hvor smitteverntiltakene er formidable. Farmor ble faktisk 63 år selv om sykdommen meldte seg gang på gang utover i livet. 

 

Jeg har for øvrig sett en del om hjemmedåp på nettet, men regner med at noen i dette møtet kanskje har noe å legge til?

Endret av Hans Martin Fagerli
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar Eli og Ivar! Interessant info Ivar. Jeg er såpass "gammel" at det demrer litt etter hvert at "menighetssøstre" har jeg nok hørt om.  Det jeg skvatt litt til av, var den andre "søsteren".  Det fantes nemlig en Anne Fagerli i fars familie, og jeg "kortsluttet" litt på at hun var søster, og trodde en kort stund at her var det jaggu en søster til.....

 

 

Endret av Hans Martin Fagerli
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I gamle dagar var vel ofte jordmora eit av dåpsvitna når det var heimedåp. Elles blir vel "heimedåp" framleis brukt på sjukehuset dersom det er usikkert om den nyfødde vil overleve.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at henvisninga som Ivar Ertesvåg har til en masteroppgaven om menighetssøstre har følgende avsnitt:

 

"Menighetssøstrene forankra elles ein sterk yrkesidentitet i det personlege kallet, den faglege utdanninga, madatet frå kyrkja gjennom vigslinga og arbeidet mellom sjuke og naudlidande i kyrkjelyden. Det var menighetssøstre dei var."

 

Det må vel oppfattes slik at kirkas vigsling av menighetssøstrene gjorde dem til "vikarer" for prestene i visse kirkelige handlinger. Så vidt jeg kan forstå, har vi også dag slike menighetssøstre. Bl.a. fra Menigshetssøsterhjemmet i Oslo - men har de fortsatt oppgaver i form av det vi kaller kirkelige handlinger som dåp etc.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Hans Martin Fagerli skrev:

Det må vel oppfattes slik at kirkas vigsling av menighetssøstrene gjorde dem til "vikarer" for prestene i visse kirkelige handlinger.

 

Det er vel ikkje heilt rett oppfatta.  Alle vaksne, "skikkelege folk", kunne (kan) utføre heimedåp/nauddåp. 

Når barnet/foreldra høyrer til Den norske kyrkja (det er vel det det er snakk om her?), trur eg det er eit vilkår at dei vedstår

seg dåpssynet til kyrkja. (Andre kyrkjesamfunn kan ha andre vilkår.)

 

Men det var ikkje uvanleg at dei som likevel hadde ein "tittel" også "rangerte" fremst til å stå for heimedåpen.  (Klokkar, lærar, jordmor, sjukesyster; eldre framfor yngre, osv.)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, som sagt ... alle vaksne, skikkelege folk, ....

Kyrkjeritualet frå 1685 vart avløyst av ny liturgibok i 1880-åra,  men innhaldet i reglane var nok om lag likeins i 1916.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Men det var ikkje uvanleg at dei som likevel hadde ein "tittel" også "rangerte" fremst til å stå for heimedåpen.  (Klokkar, lærar, jordmor, sjukesyster; eldre framfor yngre, osv.)

 

For ikke å snakke om Kirkesangeren. Han var flittig brukt ved hjemmedåp i "mine" kirkebøker. 😄

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Hans Martin Fagerli skrev:

Det må vel oppfattes slik at kirkas vigsling av menighetssøstrene gjorde dem til "vikarer" for prestene i visse kirkelige handlinger.

 

Kanskje var det sånn at menighetssøstre ble brukt som fødselshjelpere, og dermed var "nærmest" når det trengtes hjemmedåp?

Endret av Trude Nilsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Trude Nilsen skrev:

 

For ikke å snakke om Kirkesangeren. Han var flittig brukt ved hjemmedåp i "mine" kirkebøker. 😄

 

Eit anna ord for denne stillinga er klokkar ... (som eg nemnde først i rekkja).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte kunne ein skoleholder verte brukt, og det var vel gjerne same person som klokkaren/kyrkjesongaren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.