Gå til innhold
Arkivverket

Garnkuler i glass / glasskavler / glasskovler


Leif Salicath
 Del

Recommended Posts

Jeg har en samling gamle garn glasskuler (flyteelementer for fiskegarn). Alle er funnet i fjæra på slutten av 1940-tallet. Jeg har etterhvert funnet ut at slike glasskavler ble produsert fra ca. 1880 og frem til ca. 1910, kanskje litt lenger. Noen er merket med bokstaver eller tegn som skal kunne identifisere produsent (glassverk). Temaet har vært oppe her i 2006-2007, se https://forum.arkivverket.no/topic/126584-41103-glasskovler-blåser-merking-av-disse/?_fromLogin=1

 

Der er det nevnt en bok, men lenken til den virker ikke lenger, dessverre. Jeg har f.eks. en glasskule merket L dvs. Larvik glassverk, men wikipedia har ikke opplysninger om glasskule-produksjon. Det samme gjelder  Bjørkhult i Sverige. Jeg skulle gjerne ha tidfestet disse. Vedlegger bilder.

 

Den største nøtten er nok kulen med TORVALD S??ANNE, se bilde. Fisker, glassverk eller glassblåser? Hjelp!

 

P1060412.JPG

P1060413.JPG

P1060414.JPG

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte en sjøeiendom på Smøla i 2006. Der lå det veldig mye gammelt rask som var samlet i fjæra, mellom annet et par sekker med gamle glasskavler. Disse ble annonsert på Finn og kjøpt av Olav Raabe. Han er utvilsomt den store eksperten når det gjelder glasskavler og har også så vidt jeg vet hatt en utstilling på Sjøfartsmuseet med slike. Anbefaler å kontakte ham.

Kjartan Brastad

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan søker på Torvald Stranne - så kommer du nok til svensk glassmiljø.

 

Vh Jarleif Nordheim

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for god hjelp. Torvald Stranne, skeppshandel er klart riktig. Jeg er nå i kontakt med Oluf Raabe og regner med å få identifisert de andre også.

 

Fantastisk gode hjelpere her.

 

Mvh

Leif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...
På 27.5.2020 den 21.00, Leif Salicath skrev:

Tusen takk, Arne.

 

Kanskje det går an å kontakte forfatteren direkte. Skader ikke å prøve.

Boken kan du også få hos Locus Antikvariat i Tvedestrand, tlf. 92248443.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Til tross for boka er det fremdeles mye diskusjon om hvilke merker som er produsert hvor og spesielt hvorfor kavlene ble merket. Bjørkhults og Torvall Stranne (Finnes Oresten Stranne også) er svenske og laget av/for et navngitt firma. En del Torsvall Stranne ble kun laget for pynt opp mot midten av 1900-tallet. L er trolig Larvik Glassverk, men kan også være Liljedahl i Sverige.

De første kavlene ble produsert 1843-1844 på Hadeland Glassverk og hadde "flaskeform med hull", desverre vet vi ikke hvordan de så ut. Fra 1845 ble formen endret til store eggsom skulle sys inn i nettene. Utviklingen er dokumentert i brevkorrespondanse mellom Christopher Faye i Bergen og Christopher Berg på Glassmagasinet i Christiania i utgående kopibok Christiania Glassmagasin. Fra 1845/1846 utviklet Aasnæs Glassverk sin egen form og omtrent samtidig ble kopier av Hadelands eggformede kavl importert fra Bremen i Tyskland.

Den runde formen kom noe senere, men eksakt år er enda ikke eksakt dokumentert. "Smaa runde kavler" er nevnt på Aasnæs i 1847, men i små antall.

Når man begynte å merke kavlene er også usikkert, men en bevart HXXV-merket kavl tyder på at Hadeland begynte å merke de før produksjonen på Hadeland ble flyttet til Biri i 1855. Teorien rundt merkene er flere, spesielt rundt hvorfor de ble merket. De som er merket med glassverkets fulle navn er åpenbare, og en del med forkortede navn er relativt sikre. Deretter kommer alle merkene med èn eller to bokstaver der de kan stå for glassverkets navn i kombinasjon med annen bokstav, glassblåserens initialer, glassblåserteamets bokstav, forhandlerens initialer eller kanskje spesielbestilte initialer fra en velstående fisker. Arkivkildene er svært sparsommelige og foreløpig er det kun to beskrivelser av merkene; I 1846 svarer C.Berg i et brev til C.Faye at han ikke ønsker å merke kavlene, da dette vil kunne gi etterspørsel etter inderviduelle merker som vil fordyre produksjon, lager og distribusjon og øke prisen for mye. I 1922 fikk ingeniør Schmidtnielsen muntlig fortalt at på Nils Bjørums glassverk i Namsos (1873-1887 som egentlig også het Namsos Glassverk slik det første NG fra 1856-1868) ble kavlene merket med "glassblåserens bokstaver eller et annet merke". I tillegg ble en kavl som ble funnet på stranden under en Grønlandsekspedisjon i 1883 merket BV beskrevet som Biri Verk. Et merkejern for AASNÆS kavl er bevart på NTNU i Trondheim.

Bokstavene finnes i en rekke forskjellige fonter og utforminger, kavlene er i en rekke forskjellige fargetoner, og ethvert forsøk på å systematisere vil støte på problemer og diskusjon, noe som gjør dette til et artig samlerområde. Olaf Raabes bok er en veldig god dokumentasjon på kavlenes historie, hvilke værk som produserte de og en relativt komplett oversikt over de europeiske merkene som finnes. Hvilke merker som er produsert på hvilke glassverk kan likevel ikke tas som en fasit, men er fremdeles gjenstand for teorier og diskusjon.

mvh
Bård Olsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Hei,

 

Morsomt med i informasjon rundt glasskavler!

 

Jeg har funnet en del runde kavler fra min oldemor på en hytte i Østfold, noen med tau og noen uten. Jeg skulle gjerne fått noen til å hjelpe meg å lage nytt tau på alle sammen - er det noen her som vet om noen som gjør slikt?

 

Takk for hjelpen!

 

Vennlig hilsen,

Marie Andresen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
  • 2 måneder senere...

Et klipp fra nettet:

Early glass fishing float embossed 'P.C.F'

On offer is a very attractive and original glass fishing float in near perfect condition. Whilst we can't pretend these floats are our specialist subject online research indicates this example could be of either Norwegian or German origin. One source indicates the initials represent Peter Christian Falchenberg who was born in 1854 in Kragerø, Norway. In 1876 he established a chandlery in the Norwegian city of Grimstad but in 1898 it relocated to Oslo. The company's business involved supplying ropes and cables for marine use as well as special fishing products including glass floats.

Another website advises '+P.C.F+' marked floats are of German origin, and made by a company called Heye Glass. The rationale for this surmise is the "+P.C.F+" marked glass floats feature the same manufacturing detail, thickness and colour as the Heye produced clover marked floats;whist we prefer the first theory we leave it to our visitors to decide which is correct! Whatever its origins this float is manufactured in a dark green glass and appears to be blown from a single piece. The PCF logo is crisp and well defined, with + marks above and below. The float measures about, 4.5" diameter (11.5 cm) 
 

vh Jarleif

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingenting i veien for at begge deler kan ha noe for seg, men uten nye arkivfunn kan det ikke slås fast med sikkerhet. Avisannonser mm viser at firmaet P C Falchenberg solgte glasskavl, og jeg mener det er rimelig å tro at de fikk merket disse med P.C.F. (både med og uten ++). Det er ikke usannsynlig at de ble importert, og det lå mange aktuelle glassverk i den tidens tyske områder. Hvor de kjøpte glasskavl fra er imidlertid så langt ukjent, og det kan godt ha vært ulike produsenter over tid. Jeg har ingen tro på at det er mulig å fastslå hvilke(t) glassverk de kom fra ut fra glassets farge, tykkelse e.l. Produksjon av verktøy og former var spesialisert og ulike glassverk kjøpte fra de samme leverandørene, mange glassverk kjøpte sand fra Nederland og mengere og glassblåsere flyttet ofte på seg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
På 18.9.2022 den 20.09, Vidar Flesland skrev:

Det er ingenting i veien for at begge deler kan ha noe for seg, men uten nye arkivfunn kan det ikke slås fast med sikkerhet. Avisannonser mm viser at firmaet P C Falchenberg solgte glasskavl, og jeg mener det er rimelig å tro at de fikk merket disse med P.C.F. (både med og uten ++). Det er ikke usannsynlig at de ble importert, og det lå mange aktuelle glassverk i den tidens tyske områder. Hvor de kjøpte glasskavl fra er imidlertid så langt ukjent, og det kan godt ha vært ulike produsenter over tid. Jeg har ingen tro på at det er mulig å fastslå hvilke(t) glassverk de kom fra ut fra glassets farge, tykkelse e.l. Produksjon av verktøy og former var spesialisert og ulike glassverk kjøpte fra de samme leverandørene, mange glassverk kjøpte sand fra Nederland og mengere og glassblåsere flyttet ofte på seg.

Jeg fant nettopp tippoldefars glasskule merket PCF og brukt på Fevik/Grimstad.......

Kan jo være en indikasjon?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.