Å få godkjent uekte barn som ekte.

[Ole Bøe]

Hei, jeg har fått hjelp av Else B. Rustad til å tyde dåpen til min 5 x tippoldemors første barn, i 1747:

https://forum.arkivverket.no/topic/249826-løst-en-uvanlig-dåp-gran-1747/

 

Men jeg starter en tråd her også for å høre litt om det som skjedde var vanlig, og om noen kan bidra med kunnskap om denne typen hendelser: Sønnen ble født utenfor ekteskap, men ble godkjent som ekte, antagelig fordi faren døde før de fikk giftet seg. Jeg har aldri før hørt om at uekte barn ble godkjent som ekte, men jeg er fortsatt relativt uerfaren som slektsgransker, så jeg vil gjerne høre om noen her har kjennskap til slike tilfeller, og om det var relativt vanlig i tilsvarende situasjoner. 

 

I denne dåpen er jo også listen over fadderne svært spesiell til en vanlig bondedåp. Ikke familie og naboer, men det som for meg ser ut til å være embetsverket.

 

Teksten i kirkeboken  er:

12. Søndag Effter Trinitatis Døbt ved Gran
den døde Gulbrand Halvorsen Molstad og Inge-
bor Jacobsdaatter Røchens barn Kaldet
Gulbrand, efter Kongl. allernaadigste
bevilning som et ægte barn fadderne
Cancellie Raad Helle Jul Wisløf, Fredrich
Peter Bøyesen, Lænsmanden Christopher
Dversten, Frue Sophia Wisløfs Sl. Copist
Riises Frue Karen Pay

 

Jeg fant forøvrig begravelsen til Gulbrand Halvorsen, 4. mai. 1747, nest nederst på høyre side:

https://www.digitalarkivet.no/kb20070603830282

Endret Juni 25, 2020 av Ole Bøe
Tilleggsopplysning

[Inge Nygård]

Her er forøvrig den overnemnde kongelege bevillinga: https://www.digitalarkivet.no/da20120920650735

Endret Juni 25, 2020 av Inge Nygård

[Ole Bøe]

17 minutter siden, Inge Nygård skrev:

Her er forøvrig den overnemnde kongelege bevillinga: https://www.digitalarkivet.no/da20120920650735

Takk, jeg ante ikke engang at slike dokumenter fantes. 😊

[Ivar S. Ertesvåg]

Kristian Vs Norske lov 5-2-32 og 33:

32.

Egte-Børn ere de, som ere føde af Forældre der ere egte viede med hinanden, om end skiønt de kunde være føde, før end Forældrene vare komne sammen i Egteskab.

33.

Egtebarn skal det og holdis for, som af Fæstefolk fødis, dersom de have været trolovede, og Vielsen haver været berammet, og Fæstemanden døer forinden, med saa Skiel at det kand bevisis og forfaris, at Barnet er avlet siden Forældrene vare af Præsten trolovede.

 

Kongen finn det godtgjort at ho "var tilsagt Ægteskab af Drængen Gulbrand Halvorsen Molstad og baade Trolovelse og Brøllup-berammelse... ", før han vart sjuk og døydde.

 

Truloving var ei offentleg handling (til 1799) som presten kan ha ført inn i kyrkjeboka.

Endret Juni 25, 2020 av Ivar S. Ertesvåg

[Dag Thorsdalen]

Her må en huske på at trolovelsen var juridisk bindende. Det samme ser en i skifter; hvis festerpiken hadde flyttet inn under samme tak som sin trolovede - noe som var ganske vanlig - ble hun arving hvis han døde før vielsen. 

 

Jeg har flere slike tilfeller i egen slekt. Her er et eksempel:

 

Christian Pedersson Lund (bror til min ane) ble gravlagt på Kongsberg 31/12 1791. Det opplyses da at han var trolovet med Åse Helgesdatter Brua (nederst 2. spalte på venstre side):

SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1783-1797, s. 347
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316630193 
 

28/1 1792 var så deres sønn Christian til dåpen samme sted, innført som ektefødt og med opplysninger om foreldrenes status (nederst høyre side):

SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1783-1797, s. 143
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316620713 
 

Og da det ble foretatt et forsinket skifteoppgjør etter Christian Pedersson 7/6 1799 ser vi hans trolovede, som i mellomtiden hadde giftet seg og var død, som arving:

SAKO, Numedal og Sandsvær sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0013: Skifteprotokoll
, 1797-1803, s. 304b-305a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090122340310 

 

På Kongsberg finner vi også flere tilfeller på 1700-tallet at barn ble oppført som ektefødte selv om foreldrene ikke var trolovede - kun forlovet. Og ved ingen av disse tilfellene er det anført noe i kirkeboka om kongelig dispensasjon.

 

[Ole Arild Vesthagen]

Ingeborg Jacobsdatter Røyken fra Gran var av min slekt. Hun er omtalt i mine slektsnotater. Finn nr. 1388 og 1389 på min "aneliste" http://www.oavesthagen.no/Mine_aner.htm og følg linken der. Ingeborg finnes på side 26.

 

I 1748 stevnet Ingeborg hennes påtenkte svigerfar Halvor Molstad for tinget i Gran for å høre vitner om hennes barn med hans avdøde sønn Gulbrand Halvorsen.

 

Sønnen Gulbrand Gulbrandsen reiste i 1766 en langvarig odelsrettsak om garden Molstad. Siden han var godkjent som ektefødt barn, hevdet han sin odelsrett til garden. Denne saken viser hvor viktig det var dengang å bli erkjent som ektefødt barn.

[Ole Bøe]

Takk  for bidrag, Ivar og Dag.

 

2 timer siden, Ole Arild Vesthagen skrev:

Ingeborg Jacobsdatter Røyken fra Gran var av min slekt. Hun er omtalt i mine slektsnotater. Finn nr. 1388 og 1389 på min "aneliste" http://www.oavesthagen.no/Mine_aner.htm og følg linken der. Ingeborg finnes på side 26.

Takk Ole Arild. Jeg begynte med denne siden av slekta (min mormors, som er født på Gran) da jeg begynte med slektsgranskning for knapt to år siden. Jeg fant fort din side, og var en del i kontakt med deg for 1-2 år siden, men har holdt på med helt andre sider av slekta etter det.

 

Men jeg har nylig begynt å se på Gran-siden igjen, og hadde helt glemt å sjekke dine dokumenter nå. De er utrolig nyttige, særlig for en som meg som sliter med den gotiske skriften. Jeg har planer om en Gran-tur i sommer, og har begynt å plotte inn på kart, nøyaktig hvilke gårder mine aner bodde på. Langt fra ferdig på Gran ennå, men har lagt inn 30-40 gårder på Gran så langt, og ca. 3/4 av dem har fortsatt eiere som er direkte etterkommere etter mine aner på gården - inkludert Røken (to av dagens gårder)!

Endret Juni 26, 2020 av Ole Bøe

[Arne B. Kristiansen]

Faderen kunne lyse barnet i kull og kjønn, og kalt kuldlysning..... For tinget for å stadfeste at barnet var hans. Mest var dette for at barnet skulle få arvrett.

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Lysing_i_kull_og_kjønn

[Ivar S. Ertesvåg]

17 timer siden, Arne B. Kristiansen skrev:

Faderen kunne lyse barnet i kull og kjønn, og kalt kuldlysning..... For tinget for å stadfeste at barnet var hans. Mest var dette for at barnet skulle få arvrett.

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Lysing_i_kull_og_kjønn

 

Wikipedia er ikkje heilt etterrettleg her;  "...skulle få arverett etter faren på samme måte som barn født innenfor ekteskap. "

Barnet ville få halv arv samanlikna med ektefødde (Kristian Vs Norske lov 5-2-71)

 

 

[Ole Bøe]

21 timer siden, Arne B. Kristiansen skrev:

Faderen kunne lyse barnet i kull og kjønn, og kalt kuldlysning..... For tinget for å stadfeste at barnet var hans. Mest var dette for at barnet skulle få arvrett.

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Lysing_i_kull_og_kjønn

 

3 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

Wikipedia er ikkje heilt etterrettleg her;  "...skulle få arverett etter faren på samme måte som barn født innenfor ekteskap. "

Barnet ville få halv arv samanlikna med ektefødde (Kristian Vs Norske lov 5-2-71)

 

Takk Arne og Ivar. Jeg antar dette er i de tilfeller hvor barnet ikke ble døpt som ekte etter kongelig bevilling, slik som i mitt tilfelle, men hvor faren senere ønsket å gi barnet arverett?

[Arne B. Kristiansen]

En tipp-tippoldefar av meg ble født utenfor ekteskap og faren lyste senere sønn i kull og kjønn...... Han ble døpt, men noe senere enn normalen var....

[Ivar S. Ertesvåg]

17 minutter siden, Ole Bøe skrev:

 

Takk Arne og Ivar. Jeg antar dette er i de tilfeller hvor barnet ikke ble døpt som ekte etter kongelig bevilling, slik som i mitt tilfelle, men hvor faren senere ønsket å gi barnet arverett?

 

Dette gjeld "slegfredsbarn", for å bruke ordet frå Kristian Vs lov. Altså barn av foreldre som ikkje var gifte med kvarandre, korkje før fødselen, eller seinare.

(Det var eigne reglar for "horbarn"; som var avla i hor - altså der ein eller begge foreldra var gifte - med nokon annan.)

 

I ditt tilfelle er eigentleg ikkje det kongelege løyvet eit løyve til å vere "ekte", men ei stadfesting av at føresetnadane i lova var tilfredstillte.