Looking for help with Jon Torkildsen Ulberg

[Larry Melander]

Looking for help with Jon Torkildsen Ulberg b. 1624 in Sigdal parish in Buskerud County.  Specifically I am looking for the names of his children and also any information on his mother Marte Ulberg (possibly Bjørnsdatter.  My ancestor Ingebrigt (Engebret) Gulleiksen (Fjøslien) b. 1675 from Rollag parish supposedly married a daughter of Jon Torkildsen Ulberg.  Ingebrigt and his wife are mentioned in the GENI profile family tree which is attached.  Jon is also found there but doesn't show any children.  His entry in GENI profile is also attached.  Rollag Bygdebok Bind III for Fjøslien farm p. 132 indicates he had the Støvern farm in Sigdal parish from 1647.  Some family trees say the daughters name is unknown and others put her name as Astrid Jonsdatter (birthdate unknown) but without sources.  I was wondering if someone could look up Sigdal Bygdebok for Ulberg and Støvern farms to see if there is any mention of the name(s) of Jon's children and specifically Astrid.  And also any information about his mother possibly confirming her last name and ancestors.  If you could attach the scanned pages from the bygdebok would be appreciated as I live in the USA and don't have access to the digital or hard copy.  Thanks so much.

 

https://www.geni.com/people/Jon-Torkildsen/6000000007914116011

https://www.geni.com/people/Engebret-Fjøslien/6000000013387533228

Endret Juli 16, 2020 av Larry Melander

[Dag Thorsdalen]

Larry, I have the Sigdal bygdebok "Sigdal og Eggedal" as a text file.

 

Here is what is written there about Støvern nordre, S&E VI p. 461-462:

 

Sitat

 

26. STØVERN, Nordre
var en halvgard, skylda var 16 lispund. I 1577 ga denne garden 3 setting og ei halv mark i vissøre og foring, det var det halve av de utredslene hele Støvern svara 50 år tidligere.
I 1549 åtte Hoffarætta 10 settingslaug i nordre Støvern. Dette er nevnt i et skifte etter Klemet Amundson Hoffar samme året. Sønnen Reidar Klemetson hadde også denne garden, men budde på Hoffar. Eldste sønnen hans, Kittil, fikk Hoffar, mens broren Klemet Reidarson skulle ha Støvern. Men han var alt død før skiftet etter faren 1612, derfor ble det sønnen Torgeir Klemetsen som fikk 11 settingslaug i Støvern etter å ha makeskifta en del med farbroren Kittil. Denne Kittil Reidarsen var gift med Ragnhild Reidarsd. fra søre Støvern, han arva en del i denne garden med henne, men dette makeskifta han til bror hennes, Ola, mot å få att Ovestad og Trøseng. Han ble også eier av nordre Støvern attåt Hoffar. Kittil Reidarsen måtte budd endel på Støvern, for ved kongehyllinga 1591 er han kalla Kittil Støvern, likså da han i 1595 hadde den ære å sitte til bords med bispen Jens Nielssøn i prestegarden. I 1614 er nevnt en Kjell som leilending på «nedre» Støvern. Det kan hende det var her. - Ei datter av Kittil Hoffar, Guri Kittilsd., var gift med Anders Reidarsen Bergan. Det var ventelig han som var på Støvern fra 1615 og utover. Han åtte sjøl 10 lispund i garden og 6 lispund i Bergan (1.), men Kittil Hoffar rådde bygsla på Støvern. Anders og Guri tok seinere over Hoffar, mens en bror av Guri, Torgeir Kittilsen Hoffar, fikk Støvern. Kittil Støvern eller Hoffar ble over 100 år gammal.
Torgeir Kittilsen var født omkr. 1600, og gift med ei datter av Tore Hovland. De var her fra  1626, og åtte 15 lispund her og 2 lispund i Øverby (70). 
I 1644 svara han koppskatt sjøl fjerde, han hadde visst to døtre, 

• ei gift med Ola Hovde på Snarum, og 
• ei gift med Jon Torkildsen Ulberg, de hadde garden fra 1647. 

Jon var bror til Kristoffer Torkildsen på søre Støvern. Han åtte også en del av Ragnhildsrud, vestom elva, og bruka Klabu attåt Støvern. I 1667 hadde han 2 hester, 6 kyr, 4 ungdyr og 16 småfe, skog til husbruk, ei bekkekvern.
De kongelige inntektene av nordre Støvern ble i 1668 tillagt en avgått løytnant, Peder Hanssøn Gullandt i Hokksund, han skulle og ha inntektene av Klabu som Jon bruka for Lauritz Jacobsen på Bragernes. 1.)
I 1690 var det skifte etter andre kona til Jon. Skiftet er ikke referert, vi kjenner ikke navn på konene hans. Han hadde en sønn, 
Peder Jonsen, som var i Klabu i 1691. 
Peder Jonsen gjorde samme året krav på å få halve garden Støvern til bruk da det var odelsgods etter mor hans. Han var altså av første kullet, og mor hans ei datter av Torgeir Kittilsen. 
Faren, som hadde mange små å forsørge, lovde sønnen å få komme inn på halve garden to år seinere, men han måtte ikke ta med seg andre, f. eks. brødre, heter det, da garden var så liten. Fra 1686 hadde Torgeir Jonsen halve garden, Peder Jonsen den andre halve fra 1694. De er ført som sjøleiere. En tredje bror, Ola Jonsen, var militær i ei rekke år (1676-93), og 
ei datter av Jon hadde festeøl med Narve Rolstad i 1690. De festa slik at det ble rettssak etterpå, fordi Jens Ebbesberg og Petter Vad var til og sloss litt. 
Ei datter var gm Engebret Fjøslia i Rollag, nevnt 1710. 
Jon satt trangt i det ei tid så Knut Grasvik, som var av skyldfolka hans, betalte for han.
Peder Jonsen var gm ei datter til Tore Juvet i Eggedal. Han pantsatte 5 lispund 2 remål til Knut Hiåsen for 222 rd. Det var kanskje en sønn den Tore Pedersen som i 1719 ble gift på Modum med Lisbet Mikkelsd. De budde i Støverneie.
Torgeir Jonsen døde 1703. Enka Gunhild satt med sin del av garden, men pantsatte den til Lars Griis. Han overdrog panten til Peder Klæbo, det gjaldt nordre Støvern og Sølset i Flesberg, for 500 rd. i 1713. Året etter fikk Peder Klæbo utkastingsdom over enka Gunhild Pedersd., hun var skyldig han 300 rd., nå krevde han kausjonsmenn.
Fra 1719 satt Peder Jonsen med hele garden. Han var her i 1723, da hadde han 2 hester, 10 kyr, avla 22 lass høy og hadde 5 husmenn, de fleste vestom elva. Garden ble foreslått satt ned i skyld fra 16 til 10 lispund. Etter Peder Jonsen ble Iver Olssøn Kolsrud eier her. 

 

 

 

And about Ulberg nedre, S&E VIII p. 1767:

 

Sitat

 

114. ULBERG, NEDRE. 
Dette var en fullgard med 20 lispund skyld. Garden er nevnt for nedre eller østre Ulberg, den var krongods. I et brev fra 1593 er det gitt bevis for at Ola Åsen i 1543 løyste att 5 lispund rente i østre Ulberg fra Anders Bergan, dette godset var før løyst fra kongen. Vi veit ikke mere om det, men det er ikke urimelig å tru at det var denne delen, 1 fjerding rente, Ola Helgesen fikk ved arveskiftet etter faren i 1601. Han var på mellom Ulberg. Ellers var de 20 lispund her i kongens eie, helst som opprinnelig kirkegods, og var tillagt lesemesteren i Oslo. I lensreknskapet av 1622 er notert for denne garden: «Denne rente og innkomst har jeg Halduord Gundersøn, lesemester i Oslo, av Gud og kongen etter salig mester Joen Andersønn, fordum lesemester : Sigdall : Ugleberg 1 pund korn.»

Brukeren her var i 1619 Torkild, han var helst på Strand før han kom hit, med kona hadde han arva 5 setting i Strand (rekna lik ½ fjerding), videre åtte han 3 setting i Sole og 1½ setting i Åsen i Eggedal. Torkild er flere ganger nevnt som lagrettemann.
Torkild Ulberg var gm Marte eller Mari. De hadde tre sønner som vi veit om: 
1.    Kristoffer f omkr. 1623, gm Astrid Andersd. Hoffar, var først her, sia på søre Støvern.
2.    Bjørn gm (?) enke Marte Jakobsd., på Narum. 
3.    Jon var gift to ganger, er ført på nordre Støvern. 
Torkild døde omkring 1644, enka svara koppskatten sjøl fjerde det året. Ellers var det Bøger lesemester i Oslo som tok imot landskylda i 1642, i 1647 Niels lesemester. Kristoffer Torkildsen overtok garden omkring 1646. Han kjøpte i 1657 5 lispund i søre Albjørk for 81 rd. (Se der.) 

 

 

Also supposted to be the same Torkild:

 

S&E VIII p. 1651:
 

Sitat

 

104. STRAND. 

Sø-Strand. 
Dette var en halvgard med 20 lispund skyld.

En Torkild er nevnt her fra 1615, han var odelsbonde og åtte 14 setting i Eidal. Han kom vel til Ulberg.

 

 

S&E VIII p. 1396:

 

Sitat

86.    EIDAL. 
Bruk 1. (Vesle-Eidal.)
Torkild var her i 1624, han og tre søsken åtte sammen 5 lispund i garden. Han var lagrettemann i 1631, og er siste gangen nevnt. her i 1633. 

 

[Dag Thorsdalen]

To your questions, Larry:

 

1) The known children of Jon Torkildsson are:

     a) Peder

     b) Torgeir

     c) Ola

     e) Daughter (name unknown), married to Narve Torgeirsson Rolstad

     f) Daughter (name unknown), married to Ingebret Fjøslien.

 

Jon was married twice. Except for Peder, who is sourced to have been from his first marriage, we have no source mentioning which wife was the mother of the other children. However, at least Torgeir and the daughter married to Narve Rolstad must have had the same mother as Peder. There were probably more children, in 1690 Jon said he had several small children to support. My guess is that the daughter married to Ingebret Fjøslien was from his second marriage. It's unknown who this second wife was.

 

2) Jon's mother is known as Marte or Mari. Her patronymic and origin is unknown. She brought with her into her marriage a partial ownership in the Strand Farm. I guess that is why someone have thought that she was a Bjørnsdatter, a daughter of Torkild's successor at Strand søndre, Bjørn Håkonsson Båsum. This is, however, unlikely because Bjørn probably was younger than Torkild. Another alternative is that Torkild's wife was a sister of Bjørn's mother, a Bjørnsdatter Båsum. The problem with this alternative is that she is her father's single known child. She might have had a connection to this family, but in what was is unknown.

 

[Larry Melander]

Thanks Dag- really appreciate the help.

[Larry Melander]

Dag- 

just a couple more questions.

I was looking closely at the 1664 Vicar's Male Census records for Sigdal sogn and what appear to be 2 farms where a Kristoffer Torkildson appears to be the brukar- one appears to be the Ullberg farm and the other a Stoffern farm- is this the same Kristoffer?

 

RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 9: Bragernes prosti, 1664-1666, s. 100-101
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10051005120058
RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 9: Bragernes prosti, 1664-1666, s. 104-105
 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10051005120060

 

I also found what looks like a Jon Torkildson on the Sandbraaten farm- would this be our Jon Torkildson?

RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 9: Bragernes prosti, 1664-1666, s. 104-105
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10051005120060
 

 

Could you check the Sigdal bygdebok for these and see if they are true?!!

 

Thanks.
 

[Dag Thorsdalen]

Just some short answers since it's late in Norway:

 

Yes, it's the same Kristoffer Torkildsson both at Støvern søndre and at Ulberg nedre. He was Jon's brother and owned and farmed both farms at this time,

 

The bygdebok doesn't known who the Jon Torkildsson at Sandsbråten was. He seems to have been just for a few years.

 

[Larry Melander]

Thanks Dag- and sorry if I am keeping you up.  I never expect quick answers but am thankful for your quick response.  Feel free in the future to respond at a time more convenient for you.

[Dag Thorsdalen]

No reason for you to feel sorry, Larry! It was my choise to answer right away. Since I already knew the answers on both your questions, it took me just a few to double-check, write and post.

 

If you want to download the bygdebok "Sigdal og Eggedal" yourself, you'll find it here: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=140441 

[Larry Melander]

Dag- I was noting that Jon Torkildsson is listed as also having interests in the Klabu farm.  I looked again at the 1664 census record and it appears that it refers to someone named Jon on the Klabu farm.  Could this be our Jon?  Sigdal references you sent indicate Jon was a user of the farm in 1668 and possibly in 1667.

 

Could you look up the Sigdal Bygdebok for Klabu farm for any references to Jon and attach the scanned page(s).   Thanks.

 

RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 9: Bragernes prosti, 1664-1666, s. 102-103
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10051005120059
 

Endret Juli 18, 2020 av Larry Melander

[Dag Thorsdalen]

Yes, this was him. It reads "Bruges aff Jon Støffern". Støffern is an ancient spelling of Støvern.

 

From S&E VII p. 979:

Sitat

Etter han kom Jon midt i 1650-åra. Dette var Jon Støvern, han hadde Klabu som underbruk til nordre Støvern. Han ble i 1662 stevna for å ha hogd tømmer i kongens skog, men han ble frikjent fordi han hadde lov av Fredrik Boyesen å hogge «til kongens behov». En sønn av Jon, Peder, budde her, han var her alt i 1667, men far hans svara for bruket. De fødde 1 hest, 2 kyr, 1 ungdyr og 2 sauer her, og hadde skog til bjelker og sagtømmer. Garden ble solgt til private i 1672, og Lauritz Jacobsen på Brakerøya kjøpte den, Peder Jonsen var bruker helt til 1697.

 

[Larry Melander]

Thanks Dag