Gå til innhold
Arkivverket

Var Lars Jakobsen Stabo og Kari Larsdatter Bellerud fra Toten?


Per Reidar Christiansen
 Del

Recommended Posts

Som en kontrast til et langvarig sjøtokt gjør jeg et nytt forsøk på å finne ut mer om mine mer jordnære forfedre på Østre Toten:

 

Lars Jakobsen og Kari Larsdatter, hh.vis 63 og 57 år og begge i sitt første ekteskap, bor ved folketellingen 1801 på Oppsal i Hoff sokn. Han er er en av to bønder og brukere av gården. Barna er sønnene Nils på 25 år og Jakob på 18 år, samt datteren Marte på 22 år. Sistnevnte er gift og har sønnen Ole på 1 år, men bor fortsatt hjemme.

 

Skiftet etter Lars Jakobsen avholdes 29.1 1817 på Oppsal. Han etterlater seg enken Kari Larsdatter, som går god for at boet ikke er beheftet med gjeld. Tre barn:
1. Nils Larsen, død. I ekteskap med Ragnhild Olsdatter på plassen Svartås etterlater han seg barna Ola 13 år, Matias 7 år og Kari 4 år. De bor hos moren. Anders Larsen Skinstad oppnevnes til verge for barna (har foreløig ikke funnet mer om vergens slektbakgrunn)
2. Jakob Larsen, myndig
3. Marte Larsdatter, g. m. Kristian Andersen Dystebakken.

 

Har tidligere forsøkt å finne ut av slektsopphavet til Lars Jakobsen og Kari Larsdatter, men uten å lykkes. Dersom årstallene ved folketelling og begravelser er noenlunde riktige, så sliter jeg med å finne kandidater i kirkebøkenes dåpslister. Holder derfor muligheten åpen for at en eller begge var innflyttere.

 

Ved giftermålet sent i 1771 bor Kari på Bellerud i Balke sokn og Lars på Stabo i Hoff sokn. De har muligens bare tjent på disse gårdene for kortere perioder, men i Lars sitt tilfelle aner en muligheten for at han har hatt to eldre søstre på gården. Den ene var i så fall den Kari Jakobsdatter Stabo som 30.12 1754 ektevies med Johan Pålsen Bellerud og deretter flytter til ektemannens gård. Snaue to år senere, 24.11 1756 gifter en Mari Jakobsdatter seg med Halvor Torkildsen Stabo.

 

Sistnevnte er åpenbart identisk med den Halvor Stabo som i 1771 er en av parets to forlovere. Den andre er Johan Alfstad. Hvilken slektsbakgrunn hadde han? Var han identisk med ovennevnte Johan Bellerud må i så fall sistnevnte ha flyttet til Alfstad.

 

Er det kilder og innfallsvinkler jeg har oversett som kan bidra til å løse denne floken? Svaret ligger sikkert et sted, så jeg håper på innspill som enten direkte eller indirekte gir resultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke klart å finne ut hvor dette ekteparet kom fra, men har noen spor.

 

Tinglyst skjøte 11.6.1777: Ole Christoffersen Staboe selger til sin kjære svoger Lars Jacobsen, hans hustru og arvinger en meg tilhørende gardeplass Opsahl av skyld 1 fjerding tunge for 550 rdl. Stabo 7.6.1777. Skjøtet: https://media.digitalarkivet.no/view/10186/18

 

Ole Christoffersen giftet seg 28.12.1773 med enke Mari Jacobsdatter Stabo, som da er søster til Lars Jacobsen. Halvor Torkildsen Stabo (1701-1771) giftet seg 24.11.1756 med Mari Jacobsdatter Stabo. Hun er trolig den samme som Mari Jacobsdatter Alfstad f. ca. 1724 begravet 25.7.1786. Det er ikke skifte etter henne eller hennes første mann Halvor Torkildsen.

 

Den eneste Lars Jacobsen jeg finner døpt i passende alder er døpt 16.1.1735 av foreldre Jacob Dårstad og Mari Pedersdatter (som jeg heller ikke finner skifte etter), men døpte mangler januar 1733 - mai 1734.

 

Ved vielsen i 1771 kalles bruden "Qvinde Menniske" Kari Larsdatter Bellerud. Hva som ligger i det er ikke godt å si, men Kari var i 1. ekteskap 1801 og hadde ikke vært gift før. Jeg tror det betyr at hun hadde fått barn før hun ble gift med Lars. I så fall er det to mulige i kirkeboka:

 

Mari døpt 1.10.1769, mor Kari Larsdatter Gilloug (Gile), far soldat Anders Christoffersen Sunde. Mari Andersdatter ble begravet 6.5.1770, 1/2 år gammel.

 

Lars døpt 15.7.1770, mor Kari Larsdatter Ronnebystuen, far reserve Nils Hansen Gilloug. Kari Larsdatter Gillougs uekte sønn Lars ble begravet 29.7.1770, 14 dager gammel.

 

Disse to barna ble døpt med 9 måneders mellomrom, så de kan ikke ha samme mor.

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar i mot alle spor jeg kan, Terje. Nye ledetråder gir fornyet håp om å løse spørsmålene om ekteparets herkomst.
 

Har også stusset over at Kari kalles et «kvinnemenneske» da hun gifter seg med ungkaren Lars Jakobsen. Tror din tolkning er riktig og at hun derfor er identisk med kvinnene som får barn utenfor ekteskap i 1769 og 1770. 

 

Gitt at barnet døpt 15.7 1770 var født for tidlig, så kan Berit ha rett i at det faktisk var samme kvinne som 9 1/2 måned tidligere fikk døpt en datter. Det at den siste ungen dør bare 14 dager etter dåpen tyder på svekket immunforsvar, og da er det jo nærliggende å tenke på prematur fødsel som en mulig årsak. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teorien i siste innlegg kan være riktig, Kari Larsdatter kalles jo Gile både ved første barns dåp og andre barns død. Jeg tenkte at hun sikkert ble tiltalt for å ha fått to barn uten ekteskap, men tingbok for Toten ser ut til å mangle for årene 1770-1777 (det er bare ting i Biri og Vardal som er i tingboka i disse åra, Toten må ha hatt en egen protokoll som jeg ikke finner).

 

Lars Jacobsen Dårstad døpt 1735 ble bruker på Dotset, så han er det ikke. Jeg klarer heller ikke å finne en Jacob på Stabo i kirkeboka som kan være faren til disse to, Lars og Mari (og kanskje ei søster Kari også). Så mest sannsynlig er de ikke født på Toten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser for øvrig at Ole Kristoffersen Gårders første kone på nettsiden /blix-dahle.no/ kalles for «Mari Jacobsdatter Borch Staboe». Har dobbeltsjekket alle kildereferanser og finner henne ikke omtalt med slektsnavnet Borch. En noe eldre sambygding av henne var totenlensmannen Cristen Jacobssøn Borch (1700-1756), som angivelig hadde en svigerfar på Stabo. Noen som har bedre kjennskap til disse folkene? Anses nevnte nettside som pålitelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut til å være noe i Borch-sporet, i alle fall om vi skal tro Svein Arnolf Bjørndals digresjon i en eldre tråd i forumet:

 

 

Bjørndal skriver 27. april 2005 "... Et eksempel på en annen dame med slektsnavn som ikke er ført i kirkeboka, er Mari Jacobsdtr. Stabo, som 24/11 1756 giftet seg med Halvor Torkildsen Stabo. Kausjonistene er ikke nevnt. Mari var søster til Christen Jacobsen Borch på Stabo, så søsteren kan ha vært i hans hus da hun giftet seg. (Disse to var barn av Jacob Borch, garnisonsfeltskjær på Kongsvinger, senere bosatt i Nannestad)."

 

Dersom de angitte slektsforholdene stemmer, har disse opplysningene er stor forklarende effekt. For det første forklarer de hvorfor to, kanskje tre søsken bor på Stabo på Toten uten at de, som Terje Tandsether påpeker, kan ses å være født på Toten. De var altså del av husholdningen til totenlensmannen Christen Jacobsen Borch på Stabo. Det forklarer også at Lars Jakobsen og kona ved første barns dåp (sønnen Nils i 1773) hadde mange faddere fra de såkalte "kondisjonertes" rekker. Legger ved noe fra egne notater: "Innen 17.1 1773 har paret flyttet til Oppsal, hvor de ble bofaste resten av livet. Sønnen Nils døpes da, med de fleste fadderne fra høyere sosiale sjikt: Madame Hoff, jomfru Antonette Berg, Idde Sophie Hammer og Mons Lund, samt Ola Stabo. Nils døde åpenbart tidlig, for allerede 5.5 1776 døpes en ny sønn med samme navn fra Oppsal. Nå er det slutt med faddere fra de kondisjonertes rekker, men Marte Oppsal, to ganger Peder Skinstad og Kari Hølje var sikkert vel så gode faddere."

 

Nå gjenstår arbeidet med å finne dåpsinnførsler fra Kongsvinger eller Nannestad. Mulig noen allerede sitter med relevante opplysninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En artikkel om Borch i Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag 4/1984 side 30 nevner feltskjær Jacob Jacobsen Borch død 1732, gift 1698 med Abigael Christensdatter (1655-1743). Sønn: Christen Jacobsen Borch (1700-1756) gift 1721 med Mari Syversdatter Stabo (1703-1759). Mari Jacobsdatter f. ca. 1724 og broren Lars f. ca.1738 kan derfor ikke være søsken til denne Christen Jacobsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis årstallene fra artikkelen er korrekte, er det unektelig kronologiske problemer av et slikt omfang at Bjørndals påstand ikke kan holde vann. Har ikke hatt tid til å følge opp Borch-sporet i dag, men i går lette jeg etter Mari Jakobsdøtre døpt på Toten (gjorde søk for årene 1722-1728). Fant bare en kandidat, den Mari som 6.1 1728 ble døpt som datter av Jakob Sønsteby (på Eina). Har ikke  bygdeboken for Eina tilgjengelig for øyeblikket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Hvis årstallene fra artikkelen er korrekte, er det unektelig kronologiske problemer av et slikt omfang at Bjørndals påstand ikke kan holde vann.

 

Ser jeg er nevnt her. Nå er ikke Mari Jacobsdatters eventuelle tilknytning til slekten Borch i utgangspunktet min påstand, men noe jeg har sett på Toten-museet en gang for mange år siden. Det behøver selvsagt ikke være riktig uansett. Jeg har selv reagert på kronologien, og har notert at Mari enten må ha vært eldre enn f. ca. 1724, alternativt ha hatt en annen mor. - Eller ikke ha vært en datter av feltskjær Borch i det hele tatt, kan jeg vel tilføye. Med mindre det skulle finnes kilder som faktisk støtter opp om at Mari var en Borch, kan mangelen på kandidater på Toten, samt at hun kom fra Stabo da hun giftet seg - der det jo bodde en Borch - ha ført til koblingen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden Abigael, som var gift med feltskjær Borch, døde så sent som i 1743, er den eneste muligheten for at Mari kunne ha vært datter av henne, at Abigael var født adskillig senere enn 1655. Selv om også Mari skulle være eldre enn f. 1724, så blir likevel aldersangivelsen mellom henne og Christen f. 1700 i aller største laget. Konklusjonen blir dermed at Mari trolig ikke er en datter her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid greit å få ryddet unna gamle påstander som ikke kan kildebelegges, Svein Arnolf. I arkivene til Toten økomuseum er det mye å finne, men det er ikke alltid like lett å få rede på hva som er kildegrunnlaget for alt som står oppført i slektstavlene.

 

Det kan som du er inne på, være tilfelle at noen en gang i tiden har konstruert en kopling basert på Maris tilhørighet til Stabo og det faktum at hun og bondelensmannen hadde samme farsnavn. Som Terje påpeker kan koplingen av kronologiske årsaker ikke stemme. Jeg vil likevel ikke helt fri meg fra tanken om at det på ett eller annet vis kan ha vært skyldskap mellom lensmannen og søsknene Mari Jakobsdatter og Lars Jakobsen. Så langt tyder kildematerialet på at ingen av de tre var født på Toten. Når alle tre likevel havner på Stabo gir det meg en ørliten mistanke om at Kristen Jakobsen Borch kanskje var søskenparets verge. Så langt er det imidlertid få kilder å støtte seg på, så her er det nok bare å smøre seg med tålmodighet og håpe at det etter hvert dukker opp kilder som gir mer eksplisitt informasjon om søsknenes herkomst.

 

Har for øvrig sjekket Eina-boka mht Jakob Ellingsen Sønstebys datter Mari, født 1728. Hun har ingen bror ved navn Lars, så det er det fortsatt mest sannsynlig at Mari og Lars, kanskje også Kari Jakobsdatter, ble født og døpt utenfor Toten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To tema samtidig:

 

I gårsdagens innlegg nevnte jeg at den førstefødte til Lars Jakobsen og Kari Larsdatter ble døpt Nils. Han døde tidlig, men navnet ble også gitt neste sønn. Vi kan dermed slutte at det var viktig for ekteparet å gi eldstesønnen navnet Nils. Som følge av det vil en kvalifisert gjetning være at Lars Jakobsens far het Jakob Nilsen. Dette forutsetter imidlertid at faren til Lars på det tidspunktet allerede var død, slik at det var han en ønsket å hedre ved å videreføre navnet til neste generasjon.

 

I jakten på Lars Jakobsens herkomst har jeg satt Kari Larsdatter på vent. Når ble hun egentlig født?. Aldersoppgavene varierer fra 57 år i 1801 og 76 eller 79 år i 1821, noe som skulle tilsi fødsel enten i 1742 eller 1745. For sikkerhets skyld har jeg foretatt et søk i perioden 1740–1748 og sitter igjen med tre kandidater:
1. Kari Larsdatter døpes 23.8 1744 som datter av Lars i Sivesindstuen og Marte Larsdatter. Alle fadderne er fra Sivesind. 
2. Nok en Kari døpes 6.3 1746, da som datter av Lars Trætrodden og Mari Halvorsdatter. Faddere fra Øvereng, Øde Maier, Kloppen og Slagsvold.
3. Og så er det Kari døpt 12.2 1747 med Lars og Marte Dulsrud som foreldre og faddere fra Kvem, Berg og Hanastad.

 

Hvis noen har opplysninger om dødsfall, giftermål eller andre opplysninger som gjør det mulig å eliminere en eller flere av kandidatene, er jeg takknemlig for innspill.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

I gårsdagens innlegg nevnte jeg at den førstefødte til Lars Jakobsen og Kari Larsdatter ble døpt Nils. Han døde tidlig, men navnet ble også gitt neste sønn. Vi kan dermed slutte at det var viktig for ekteparet å gi eldstesønnen navnet Nils. Som følge av det vil en kvalifisert gjetning være at Lars Jakobsens far het Jakob Nilsen. Dette forutsetter imidlertid at faren til Lars på det tidspunktet allerede var død, slik at det var han en ønsket å hedre ved å videreføre navnet til neste generasjon.

 

Her kan det være flere muligheter. Ikke sjelden er det en bror til en av foreldrene som er oppkalt i slike tilfeller, som gikk bort tidlig. Det kan også være en oldefar av barnet, men ikke nødvendigvis i rett farslinje! Akkurat som at det ikke alltid er barnets farfar som blir oppkalt først, selv om det var vanligst. Det er også en mulighet for at navnet var en "klientoppkalling", men det er vel kanskje mest et byfenomen. Uansett har jeg sett så mange avvik fra det som er "opplest og vedtatt" om oppkallingsskikker, at man bør holde de fleste muligheter åpne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ad Kari Larsdatter: Er det mulig å eliminere vekk noen av de tre kandidatene jeg nevnte i går?

 

Siden spebarnsdødeligheten var høy på denne tiden, er det naturlige første steget å gjøre søk i oppgavene over døde og begravede.

 

Allerede 6.2 1746 måtte Lars Sivesindstuen og kona se datteren Kari gå i jorden, 24 uker gammel. Noe galt med datoene er det i forhold til angitt dåpsdato for kandidat nr 1, men navnet skal normalt bety at Kari døpt 23.8 1744 allerede var død, slik at navnet gikk videre til neste datter.

 

Heller ikke Kari, datter av Lars Dulsrud, klarte seg. Allerede 1.7 1747 begraves hun, 18 uker 3 dager gammel. Foreldrene er for øvrig identiske med Lars Nilsen og Marte Olsdatter. Det ble avholdt skifte etter Lars på Dulsrud 26.5 1766. Skiftet viser riktignok at det var en Kari blant parets åtte unger, men hun var på denne tiden bare to år gammel. Eldste barn Ola var 23 år og ble født 1744 på Dulsrud av Lars og Marte Olsdatter, noe som bekrefter at familien var bofaste på denne gården. Skiftet etter Marte Olsdatter, avholdt på Dulsrud 19.12 1801, bekrefter nok en gang at hun ikke var mor til Kari Larsdatter på Opsal.

 

Med kandidat nr. 1 og 3 ute av dansen gjenstår det å fokusere på Lars Trætrodden (i … sokn) og Mari Halvorsdatters datter Kari, døpt 6.3 1746. Har foreløpig ikke identifisert «Trætrodden», men tror jeg i det minste har funnet ut når ekteparet ble gift. Lars Olsen Slagsvold og Mari Halvorsdatter Øde Maier vies nemlig 12.10 1739 etter å ha lovet hverandre evig troskap en måned tidligere. Kausjonistene er Ola og Lars Slagsvold.

 

Det er vel så langt jeg rekker i dag, og de neste dagene er det igjen fine forhold på sjøen. Lengre etapper venter. Så er det tilfeldigvis noen som ikke trenger å holde utkikk styrbord og babord, og som i tillegg har kjennskap til denne familien?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvor Torkildsen Stabo og Mari Jacobsdatter Stabo, bondefolk av Totens prestegjeld, fikk 12.11.1756 kongelig tillatelse til å gifte seg da de var i 2. og 3. ledd beslektet:  https://media.digitalarkivet.no/view/60531/1612

 

Det vil si at et sett med besteforeldre til den ene også er oldeforeldre til den andre. Da Halvor var over 20 år eldre enn Mari må det være hans besteforeldre som er oldeforeldre til kona Mari (og broren Lars Jacobsen Opsal). Jeg vet ikke hvordan slektskapet var, men hvis det fins en søknad bevart i et arkiv så står det kanskje noe mer der.

 

Halvor var sønn av Torkild Larsen Stabo fra Lunden eller Lunna (ca. 1678-1753) og Berte Gulbrandsdatter Stabo fra Skjefstad (ca. 1665-1732), enke etter Halvor Paulsen Stabo. Besteforeldrene var:

Lars Torkildsen Lunna, fra Gudderud (ca. 1646-1691), gift med

Berte Larsdatter Lunna (ca. 1634-1713), enke etter Nils Larsen Rustad (1628-1670) som hun hadde 4 barn med.

Gulbrand Haraldsen Skjefstad (ca. 1639-1709), gift med

Mari Andersdatter (ca. 1640-1720)

 

Mari Jacobsdatters oldeforeldre er da blant disse fire. En måte å lete videre på kan være å finne et barnebarn etter disse fire som tydeligvis har bodd utenfor Toten og som er far/mor til søsknene Mari, Lars (og Kari).

https://media.digitalarkivet.no/view/39949/26707

https://media.digitalarkivet.no/view/39949/27688

 

 

Halvor Jensen Ronneby gift 29.10.1717 med Anne Larsdatter Ekern

 

Halvor Jensen Ødemajer f. ca. 1680 bgr. 13.12.1761

Anne Larsdatter Ødemajer f. ca. 1688 bgr. 4.5.1758

 

Barn: Kari dp. Ronneby 27.2.1718, MARI dp. Buruldstuen 21.4.1720, Jens dp. Buruldstuen 23.5.1723 og trolig Marte dp. Tretroten 2.11.1732.

 

 

 

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Terje Tandsether skrev:

Halvor var sønn av Torkild Larsen Stabo fra Lunden eller Lunna (ca. 1678-1753) og Berte Gulbrandsdatter Stabo fra Skjefstad (ca. 1665-1732), enke etter Halvor Paulsen Stabo. Besteforeldrene var:

Lars Torkildsen Lunna, fra Gudderud (ca. 1646-1691), gift med

Berte Larsdatter Lunna (ca. 1634-1713), enke etter Nils Larsen Rustad (1628-1670) som hun hadde 4 barn med.

Gulbrand Haraldsen Skjefstad (ca. 1639-1709), gift med

Mari Andersdatter (ca. 1640-1720)

 

Mari Jacobsdatters oldeforeldre er da blant disse fire. En måte å lete videre på kan være å finne et barnebarn etter disse fire som tydeligvis har bodd utenfor Toten og som er far/mor til søsknene Mari, Lars (og Kari).

https://media.digitalarkivet.no/view/39949/26707

https://media.digitalarkivet.no/view/39949/27688

 

Lars Torkildsen Lunna/Lunden (også skrevet "Lund" i kildene) hadde bl.a. disse to barna, som vi vet bodde utenfor Toten i 1713:

NILS LARSEN f. ca. 1672. Gift med Marthe Halvorsdtr. Nordre Hammerstad (f. ca. 1663). Bodde 1713 på Sten i Ringsaker, lensmann. Etterslekten brukte slektsnavnet Steen.
MARTHA LARSDATTER f. ca. 1675, innen 1713 gift med Lars By i Vardal.

 

Jeg vet ikke noe mer om disse her, men kanskje noen andre gjør det?
 

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kilden Terje fant i Danske Kanselli ga meg nok en ledetråd og et helt nytt utgangspunkt til å finne opphavet til Lars Jakobsen og Mari Jakobsdatter. Rett og slett en ny start der kirkebøker og skifter ikke strakk til. Fabelaktig! 

 

I stedet for å kartlegge etterkommere etter Halvor Torkildsen Stabos besteforeldre tok jeg en råsjanse på en snarvei siden tipset fra Svein Arnolf ledet mot Vardal og Ringsaker. Ved et søk i Vardal sokn fant jeg Lars døpt 12.8 1742 som sønn av Jakob Glæstad, videre Mari døpt 27.5 1725 som datter av samme mann. Jakob Glæstad hadde flere barn til dåpen, men det var altså kombinasjonen av barn med navnene Lars og Mari som jeg fant interessant.

 

Et søk på Jacob Glæstad i Vardal ledet så videre til Fredrik Dyhrens svar 6.9 2013 på en etterlysning under temaet Mustadhagen: http://www.slektshistorielaget.no/Etterlysninger/_disc2/00000de4.htm

 

"Hans Jacobsen kan være døpt i 1729, og har søsknene Marit 1725-,Anne 1728, Berte 1733- og Lars 1742-. Deres far Jacob Gundersen kjøpte vestre Glæstad i i 1721, og solgte garden i 1735. Jacob var gift med N.N. og hennes morbror Torkild Larsen Stabo av Toten n. i sak 1730. (Kilde: Slekter på garder i Vardal og Redalen side 24). Det som for øvrig er kjent er at Torkild Stabo fra Lunna på Toten var søster til Jens Nerbys mor Marte Larsdtr. Det kan være opphavet til benevnelsen frende som betyr en form for slektskap. Her må tillegges at skiftet etter Marte Larsdtr. viser den direkte forbindelsen ikke var gjennom henne, så den må helst søkes via hennes halvsøstre fra Lunna."

 

Har foreløpig ikke tid til å sjekke saken fra 1730, men det er vel ikke å overdrive å hevde at vi her er på sporet av slektskapet mellom Mari Jakobsdatter og Halvor Torkildsen Stabo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok jeg som er opphavet til opplysningene om at Torkild Larsen Stabo var morbror til Jacob Glæstads kone, noe som også er tatt med i boka om slekter i Vardal. Dette skal være nevnt i en sak 1730. Nå har jeg med vilje ikke nevnt dette i spørsmålet her, fordi jeg ikke har klart å finne igjen notatet mitt for å sjekke det. Jeg har sett i tingboka 1730 for Toten, Vardal og Biri, samt i tingbok for Oppland lagting samme år uten å finne noe, så det er mulig at det er et annet år enn 1730. Ellers ville det jo passe bra at Jacob Glæstads barn kom til slektninger på Stabo, hvis Torkild Stabo var onkelen til kona.

 

Jeg har vært klar over at denne Jacob Gundersen på Glæstad (som ikke er gift på Toten, men heller ikke i Vardal der kirkeboka er veldig tynn) hadde barna Marit døpt 27.5.1725, Anne 1728, Hans 1729, Berte 1733 og Lars døpt 12.8.1742. Kari finnes ikke, men som sagt så er kirkeboka svært mangelfull i disse åra. Jacob Glæstadhagen døde i 1746, 65 år gammel.

 

Dattera døpt i 1725 het MARIT. Ei Marit Jacobsdatter gift i Vardal 1744 med Christoffer Eriksen. Og ei Mari Jacobsdatter gift i Vardal 1746 med Ole Svendsen. Her må nevnes at det er to Mari Jacobsdatter døpt i Vardal 1722, og ei Marit Jacobsdatter døpt 1722 og to i 1725.

 

Lars Jacobsen på Oppsal var etter 1801/begravelse født 1738/1737, noe som er noen år feil men kanskje ikke verre enn at han kunne være døpt i 1742. Det er ingen Lars Jacobsen som er gift i Vardal fram til 1790, noe som kan styrke teorien om at han faktisk kom til Toten.

 

Men hvis notatet fra ca. 1730 er riktig så er det ikke mange muligheter når det gjelder kona til Jacob Glæstad, hvis han var gift med ei søsterdatter til Torkild Stabo. Torkild hadde disse søstrene:

 

Halvsøster Berte Nilsdatter, gift (1) med Ole Christoffersen store Dørum i Vang. De hadde døtrene Kari gift med Lars Nilsen Sæli, Mari med Gulbrand Larsen Rogstad og Berte med Christen Eriksen Ilseng. Berte gift (2) med Gulbrand Paulsen, datter Pernille gift med Christoffer Olsen Dørum. Dette i følge bygdeboka for Vang.

 

Halvsøster Mari Nilsdatter gift med lensmann Nils Pedersen Melby i Biri 1713. Det var skifte etter Mari på Kluke i Biri 1728, hun hadde døtrene Berte Olsdatter gift med Bård Skulhus og Kari Nilsdatter som var hjemme hos faren 1728.

 

Fullsøster Kari Larsdatter gift før 1691 med Knut Hansen Lie, Toten. Finner ikke noe skifte etter disse på Lie.

 

Fullsøster Marte Larsdatter gift 1695 med Lars Olsen Nerby, Vardal. De skiftet i live 1742, Marte hadde da ei datter Anne Larsdatter 39 år som seinere ble gift, men døde barnløs.

 

Fullsøster Pernille Larsdatter gift 1703 med Nils Mikkelsen Rustad, Toten. I skiftet etter ham 1729 nevnes døtrene Berte 15 år og Kari 10 år.

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være at 1730-kilden er referert i en yngre kilde (tingbok eller skifte?), uten at du har fått notert kilde og årstall? I de sammenhengene jeg kjenner deg fra så fremstår du som pålitelig i din omgang med primærkilder. Vil derfor tro at det innholdsmessige er på stell og at du faktisk har funnet en kilde som angir at Torkild Larsen Stabo var morbror til Jacob Glæstads kone. Da har vi som du skriver, en god forklaring på hvorfor to, kanskje tre av Jakobs barn havner på Stabo. De hadde skyldfolk på gården som etter farens død kan ha vært i beit for arbeidskraft.

 

Dersom oversikten din over Torkild Stabos søstre er relativt komplett, så peker det mot Kari Larsdatter. Hun var gift med Knut Hansen Li, men sånn jeg forstår deg er eventuelle barn av ekteparet foreløpig ikke kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er notatet funnet igjen.

 

3. april 1731. Odelstvistesak mellom sitanten Tor Jensen og oppsitteren på garden Glæstad, Jacob Gundersen. På innstevnte Jacob Glæstads vegne møtte med ham hans hustrus morbror Torkild Larsen Stabo: https://media.digitalarkivet.no/view/29782/98

 

I følge skifteregisteret så er det ikke holdt skifte etter Knut Hansen Lie (1663-1739) eller kona Kari Larsdatter fra Lunna (1660-1759). De var gift i 1691 og hadde nok barn før kirkebokas start i 1695. De hadde i hvert fall disse døtrene:

Kari (1694-1699)

Kari 1699

Siri 1701, gift 1724 med Paul Knutsen Gårdløs

Berte 1706, gift 1727 med Hans Wellemsen Lie

Pernille 1709

 

De hadde ikke flere døtre som ble gift med bosted Lie i hvert fall. Kari døpt 1699 og Pernille døpt 1709 har jeg ikke funnet gift, eller at de døde som små. Men hvis de vokste opp og ble gift så skjedde nok det på Toten der de var fra. Pernille er i hvert fall for ung til å være mor til Mari Jacobsdatter på Stabo som var født omkring 1724.

 

Vanskelig spørsmål dette. Jeg ser ikke flere muligheter når det gjelder slektskap mellom Jacob Glæstad og Torkild Stabo.

Endret av Terje Tandsether
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott at du fant notatet og kilden, er kjekt å ha alle kilder på stell.

 

Angående Knut og Kari på Lie: Har også funnet en Inge Knutsdatter Li som 14.12 1721 får døpt sønnen Jon, som hun fikk i lag med Anders Jonsen Gryte.

 

I tillegg har jeg søkt etter brudgommer ved navn Jakob Gundersen i både Oppland, Hedmark og Akershus, uten å finne kandidater. Nå er det langt fra alle kirkebøker som er bevart fra denne tiden, men mest sannsynlig er det slik du antyder, at Jakob giftet seg i Vardal hvor kirkebøkene har underregistrert vielser. Dersom han giftet seg i Vardal var bruden etter alt å dømme derfra. Det peker igjen mot at det er for tidlig å avskrive Marte Larsdatter på Nerby som svigermoren. Kan hun ha hatt en affære før hun giftet seg, slik at en eventuell datter mistet arveretten som ble hennes legitime døtre til del?

 

Kun en spekulasjon dette. Oppgaven blir ikke mindre interessant når vanskelighetsgraden øker, snarere tvert i mot, men det spørs hvor mange Pyrrhos' seire en tåler før det går ut over forskningen på resten av anegalleriet.

 

Takk for all hjelp så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...

Hei Per Reidar,

Har du kommet noe videre ang. Lars Jakobsen Stabo og Kari Larsdatter Bellerud?  Dette er også min kones forfedre og jeg har jobbet med dette mysteriet av og til i mange år. Har du kommet noe videre siden august i fjor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I liten grad når det gjelder Lars Jakobsen, men jeg har gjort noen flere notater om det jeg tror er Kari Larsdatters slekt. I forumet publiserte jeg 30. juli følgende (ikke sitatrett, noe er redigert i etterkant): Med kandidat nr. 1 og 3 ute av dansen gjenstår det å fokusere på Lars «Trætrodden» (trolig identisk med husmannsplassen Tretroten under Kraby i Hoff sokn, også kalt Krabyeie) og Mari Halvorsdatters datter Kari, døpt 6.3 1746. Lars Olsen Slagsvold og Mari Halvorsdatter Øde Maier vies 12.10 1739 etter å ha lovet hverandre evig troskap en måned tidligere. Kausjonistene er Ola og Lars Slagsvold.

 

Under følger notater som jeg har gjort noe senere, men som ikke nødvendigvis er blitt delt i forumet:

 

En aner årsaken til ekteskapsinngåelsen, for snaue fire måneder senere er to blitt til tre. Datteren Marte døpes 14.2 1740, og Lars og Mari Halvorsdatter bor da i Maierstuen. Fadderne er Lars og Christ. Slagsvold, Pernille Slagsvoldstuen og Kari Øde Maier. Når sønnen Christian døpes 1.12 1743 er bostedet «Tretroden». Fadderne er da Gunnar Burull, Folmer Byveien, Ola Smebystuen, madame Grunt(?) og Kari Ovren.

 

Gjensidig fadderskap tyder på at Mari Halvorsdatter på Tretroden var søster til Kari Halvorsdatter på Ovren. Sistnevnte var gift med Kristian Ovren og ved dåpen til deres sønn Jakob 7.9 1749 var både Lars og Mari Tretroden faddere. En Halvor Tretroden er for øvrig fadder 2.7 1736.


Senere flytter trolig Lars Olsen og Mari Halvorsdatter til Bellerudstuen i Balke sokn, hvor datteren Anne døpes 12.12 1751, sønnen Halvor 14.7 1754 og datteren Berte 3.4 1757. Nå som før er det faddere fra Ovrenengen og Ødemajer, men etter hvert som familien gror fast på Bellerud blir det flere faddere derfra. Skulle det vise seg at familien i Bellerudstuen er identisk med familien som tidligere bodde på Tretroten og i Majerstua, blir tilknytningen til Bellerudstuen ytterst interessant i det Kari Larsdatter oppgir Bellerud som «adresse» ved giftermålet i 1771.

 

På denne tiden er mødrene konsekvent oppført med både fornavn og patronym, i motsetning til fedrene som bare nevnes med fornavn og bosted. En skulle tro det ikke fantes flere Mari Halvorsdøtre i riktig alder med ektemenn ved navn Lars, men navnekombinasjonen forekommer også hos en familie i Husebystuen som 7.12 1755 og 24.4 1757 har barn til dåpen. Studerer man de nydøptes faddere peker det imidlertid i retning Bellerudstuen.

 

Terje Tandsether fortalte 2. august følgende om paret som trolig var Mari Halvorsdatters foreldre: «Halvor Jensen Ronneby gift 29.10.1717 med Anne Larsdatter Ekern. Halvor Jensen Ødemajer f. ca. 1680 bgr. 13.12.1761. Anne Larsdatter Ødemajer f. ca. 1688 bgr. 4.5.1758. Barn: Kari dp. Ronneby 27.2.1718, MARI dp. Buruldstuen 21.4.1720, Jens dp. Buruldstuen 23.5.1723 og trolig Marte dp. Tretroten 2.11.1732.»

 

Kan for øvrig legge til at kausjonistene ved trolovelsen i 1717 var Engebret og Jon Ronneby. 

 

Dette er hva jeg har så langt. Siden den gang har jeg gjennomgått flere hundre skifter fra fogderiet Toten, Vardal og Biri uten å touche innpå disse folkene. Har likevel hatt fornøyelsen av å kartlegge en haug av andre forfedre fra området. Om noen har flere opplysninger å gi tror jeg vi begge gladelig tar til takke med det.


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.