Jump to content
Arkivverket
Turid Fallet

Mellom-Vågstad i Vormsund (Nes), odelsgods i 1615

Recommended Posts

Turid Fallet

1615 - Eiendomsforhold på Mellom-Vågstad i Nes på Romerike

Jeg klarer ikke å finne kilden der dette er hentet fra, men i Nord-Odal bygdebok (ny) II, s. 251, står det at 

Nils Runni (i Nes), Sjønne Slåstad (i Odalen), Otter Seim (i Odalen), Søren Vågstad, Embret Øvre Valstad (i Nes) 

og Semming Vågstad i Nes er eiere av 10 lispund hver av Mellom-Vågstad.

Hele gården hadde en landskyld på 60 lispund (i 1647), så de eier dermed en sjettedel hver.

 

Inne på dette debattforumet:

https://forum.arkivverket.no/topic/171432-gisle-geirlaugson-seimigjen/

står det derimot at

"I 1615 var Semming Vågstad i Nes, Nils Runni (i Nes), Otter Seim (i Odalen), Engebret Øvre Valstad (i Nes), Sjønne Slåstad (i Odalen)

og Tørris Gundersen Nes i Grue eiere av 10 lispund hver  av Mellom-Vågstad."

 

De to stedene operer med to forskjellige navn (Søren Vågstad og Tørris Gundersen Nes i Grue)

Hva er korrekt?

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pål Furuberg
Posted (edited)

Eierpartene i 1615 (Danske kanselli, skap 9, pakke 133, Jordebok 8. februar 1615 for nedre og øvre Romerike fogderier) er registrert i de sognene der eierne er bosatt, ikke der de eide gårdpartene befinner seg. Derfor har det kanskje vært lett å overse Tørris Nes' eierpart, etter som han bor i Grue, altså ikke i Nes eller Odalen. Han er i 1615 oppgitt å skatte for 1 hud i Nes (Grue), 1 hud i Piksrud (Grue) og 8 skinn i "wogstad", han skatter fremdeles av parten i Vågstad i 1628, senere er denne parten gått over til Ola Bjørnsen Nes øde, sannsynligvis Tørris' svigersønn. Se Hans Marius Trøseid: Grueboka Nes, 1994, s 21-22 og s 33. En vet at Tørris var gift med Goro Sjønnesdatter Grinder, Trøseid har gjettet på at han også har vært gift med en datter av Gisle Semmingsen Vågstad. Det er imidlertid påfallende at en finner igjen det sjeldne fornavnet Sjønne blant Tørris' medeiere i Vågstad

Edited by Pål Furuberg
jeg tellet feil - det er jo seks navn hos begge..

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pål Furuberg

Forklaringen må være at Søren Vågstads part på 1/2 skp (10 lpd) "i samme gaard" ikke er i mellom Vågstad, men i søndre Vågstad, der Søren var bruker

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kristian Hunskaar (Arkivverket)
35 minutter siden, Pål Furuberg skrev:

Forklaringen må være at Søren Vågstads part på 1/2 skp (10 lpd) "i samme gaard" ikke er i mellom Vågstad, men i søndre Vågstad, der Søren var bruker

 

Det er rimelig. Det var også slik jeg leste det, men siden jeg ikke kjenner problemstillinga utover det som framkommer av åpningsinnlegget, ville jeg ikke begi meg ut på noen tolkninger.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Turid Fallet

Tusen takk for svar, elle sammen.

Da mangler det 4 skinn på 60 lispund i Mellom-Vogstad, men nå kom i hvert fall forklaringen på at det opereres med to forskjellige navn.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frank H. Johansen

Ref. tråden som det er lenket til i første innlegg.

 

"I 1615 var Gisle Semmingsen fortsatt i live, bodde på Haug i Odalen, og eide 25 lispund i Haug, 10 lpd i Garvik, 10 lpd i Auli i Odalen og 5 lpd i Seim i Odalen. Han var der også i 1618, men vi finner ham ikke senere. Også i 1612 finner vi ham på Haug med samme odelsgods, mens i 1610 bodde han på Seim i Odalen.

 

Hvorfor eide sønnene hans parter i Vågstad i 1615 mens han selv ikke eide noe? Hadde han gjort opp deler av boet tidligere?"

 

Og

 

"Bygdebokforfattere og andre har jo gått ut fra at eiere av Vågtad-parter i 1615 har vært i nær slekt, ja egentlig en stor søsken-flokk.

Semming, Nils og Otter er vel nevnt spesifik som Gislesønner.

 

Men kan Sjønne Slåstad og de to Sjønnesdøtrene fra Grinder i Grue som var gift m. brødrene Kolbjørn Gundersen Øvre Øyen i Odalen og Tørris Gundersen Nes i Grue, mulighens ha et felles opphav der Vågstad-partene har kommet fra?"

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Turid Fallet

I Grueboken om Nes er det foreslått at Tørris var gift 1. gang med ei Gislesdatter. 

Tørris Gundersen kom fra gården Nes i Grue. Hans foreldre var Gunder og Eline Nes.

Tørris tok over Nordre Nes etter sin far på slutten av 1590-årene, men før det var han gårdbruker på Piksrud i Grue.

Tørris ble gift (på nytt?) med Goro Sjønnesdatter Grinder og fikk fire barn som er kjent.

– Bakgrunnen for denne antagelsen av at Tørris Nes sin første kone var en Gislesdatter, er at han var eier av 8 skinn i Vågstad.

Men – Goros søster ble gift med Tørris sin bror, Kolbjørn, som ble gårdbruker på Øvre Øyen i Odalen. Kolbjørn eide 4 skinn i Vågstad,

som han kjøpte tilbake fra kronen i 1624 (vært pantsatt?). Hvordan det kan ha seg at Kolbjørn også eide noe i Vågstad er derimot ikke kjent.

Forklaringen på Kolbjørns eie, kan være at Tørris hadde pantsatt noe av sitt gods, som så broren løste inn senere? 

– Tørris eide i 1628 9 skinn i Nes (Grue), senere 10 lispund, 10 lispund i Piksrud, 10 lispund i Grinder og 8 skinn i Vågstad.

 

Hvordan disse barna kom til dette odelsgodset i Vågstad er ikke kjent. Medgift? Morsarv?

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frank H. Johansen
4 timer siden, Turid Fallet skrev:

I Grueboken om Nes er det foreslått at Tørris var gift 1. gang med ei Gislesdatter.

 

Akkurat det tror jeg vi skal avskrive som en hendig konstruksjon for å forklare hvordan Tørris fikk hånd om en arvepart i Vågstad. Kildene nevner bare én kone, og det er Goro Sjønnesdatter Grinder.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pål Furuberg

Etter som det ikke var noen part i Vågstad etter foreldrene til Tørris Nes er det naturlig å tenke seg at dette var arv gjennom kona, altså Goro Sjønnesdatter fra Grinder. Sjønne Grinder kan ikke ha vært identisk med Sjønne Slåstad, men med et så sjeldent fornavn må en kunne tro at de var nært i slekt, ikke nødvendigvis i samme generasjon. At de seks eierne var de seks barna til Gisle er nok for enkelt. Embret Valstad var Gisles svigersønn, men den parten han skattet av i 1615 var heller i søndre Vågstad (gardsnummer 69) enn i mellom (gardsnummer 68) - i skattemanntallet står det bare "Wogstad". Det er i hvert fall i søndre Vågstad Embret eier 5 fjerdinger i 1647, og der er der hans sønn Gunnar Embretsen blir bruker senere.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Turid Fallet
Posted (edited)

Da har vi altså disse som eiere av odelsgodset (bondegodset) i Vågstad i 1615:

 

Semming Vågstad (Nes) – eier av 10 lispund (senere eier av over halvparten av Mellom-Vågstad, var nok parten på 32 lispund)

Otter Seim (Odalen) – eier av 10 lispund

Nils Runni (i Nes) – eier av 10 lispund

Sjønne Slåstad (Odalen) – eier av 10 lispund

Søren Vågstad (Nes) – eier av 10 lispund

Embret Øvre Valstad (Nes) – eier av 10 lispund (han er eier av 25 lispund i Søndre Vågstad i 1647, som er alt bondegodset)

Tørris Gundersen Nes (Grue) – eier av 8 skinn

Kolbjørn Gundersen Øvre Øyen (Odalen, men opprinnelig fra Nes i Grue, bror til Tørris)   senere eier av 4 skinn, som han kjøpte "tilbake" av kronen

 

Hele Mellom-Vågstad hadde en landskyld på 60 lispund (alt var bondegods, som senere ble 2 parter, en på 32 og en på 28 lispund)

Hele Søndre Vågstad hadde en landskyld på 40 lispund (25 var bondegods)

 

Til sammen skal det være eiere av 85 lispund bondegods i Vågstad (Søndre og Mellom).

Da mangler eieren/eierne av de siste 15 lispundene. 

 

 

 

 

Edited by Turid Fallet

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frank H. Johansen
4 timer siden, Turid Fallet skrev:

Til sammen skal det være eiere av 85 lispund bondegods i Vågstad (Søndre og Mellom).

Da mangler eieren/eierne av de siste 15 lispundene. 

 

 

Fra Nes bygdebok, bind II, s. 264 - https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110806046

"Part II: Biskop Eysteins jordebok fra 1394 opplyser at Hov prebende eide 6 1/2 øyresbol i en av Vågstad-gårdene. Denne parten finner vi igjen i 1595 og 1618 under navnet Hans Mechlenburgs canoni. Disse canoniene var gods som ofte ble brukt som underhold for embedsmenn, og derfor finner vi senere flere som hadde dette kanoniet i forlening. Det ser ut som denne eiendommen ble innløst omkr. 1700."

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Turid Fallet

Ja, det gjelder Søndre Vågstad. Der er bondegodset på 25 lispund og Embret Valstad er eier av det i 1647.

 

https://www.nb.no/nbsok/nb/7f1b17233c0f1aebed046538f2e2e632?index=2#221

 

I Mellom-Vågstad er eierne i 1647:

den påboende bonde (Gulbrand) eier 32 lispund,

Amund Slåstad eier 18 lispund

og Oluf Bjørnsen i Hof sogn (Grue?) eier 10 lispund.

 

Mellom-Vågstad ra Nes bygdebok, bind II, s. 259 - https://www.nb.no/nbsok/nb/0c6bc87f72bb24808f5ffca12f71d33e?index=1#261

Søndre Vågstad i Nes bygdebok, bind II, s. 264 - https://www.nb.no/nbsok/nb/0c6bc87f72bb24808f5ffca12f71d33e?index=1#267

 

 

Men jeg er mer interessert i hvem som var eiere i 1615, altså samtidig med de som er listet opp over. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pål Furuberg

Tore Sjurderud i Våler skatter i 1624 av 1 hud i Vågstad og 2h 6 1/2 sk i andre garder (Stattholderarkivet, jordebok 1624, 31/1 1625), men i 1615 skatter han bare av 4 h i Sjurderud. Jeg ser ingen fra Slåstad i jordeboka 1624 og ikke Ottar Seim, Nils Runni skatter bare av 1 pd Haug, men Semming Vågstad av 1 pd der, Søren Vågstad av 1/2 pd, Embret Valstad av 1/2 pd, Tørris Nes av 8 sk og Tore Sjurderud altså 1 h.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frank H. Johansen
7 timer siden, Pål Furuberg skrev:

Tore Sjurderud i Våler skatter i 1624 av 1 hud i Vågstad og 2h 6 1/2 sk i andre garder (Stattholderarkivet, jordebok 1624, 31/1 1625), men i 1615 skatter han bare av 4 h i Sjurderud. Jeg ser ingen fra Slåstad i jordeboka 1624 og ikke Ottar Seim, Nils Runni skatter bare av 1 pd Haug, men Semming Vågstad av 1 pd der, Søren Vågstad av 1/2 pd, Embret Valstad av 1/2 pd, Tørris Nes av 8 sk og Tore Sjurderud altså 1 h.

 

Denne Tore Sjurderud har jeg ikke sett i forbindelse med Vågstad før, men finner ham i den gamle bygdeboka for Våler - https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041308001 - 

"I 1624 eide Tore Sjurderud 1 hud 3 sk i denne gård. Dessuten eide han 1 hud i Vågstad på Romerike, 1/2 hud i Lier i Vinger, 1/2 hud i Magnor i Eidskogen og 2 1/2 skinn i Sønsterud. (...) (...) Tore brukte og eide 1 hdu 2 skinn til 1662. Året etter oføres Siver Torsen (...)"

"Den delen av Sjurderud som Ole Sønsterud og senere (fra 1663 til 1690-årene) hans sønn Amund Olsen Sønsterud eide, blev først brukt av en mann ved navn Sjønne, som bl. a. i 1652 var lagrettemann. (...) Sjønne var i 1665 56 år. (...)"

 

Denne parten kan jo ha vært pante- / kjøpegods fra noen av partseierne i 1615. Men denne Sjønne som dukker opp midt på 1600-tallet, kan han hadde vært en slektning fra Grue / Slåstad som trengte en gardpart å drive?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frank H. Johansen

I bygdeboka for Nes på Romerike, bind I, s. 94, kan vi lese

  Sitat

(...), og senere ble han eier av 1 1/3 skp. tunge i Søndre Vågstad og 1 1/4 skp. i Li. Parten i S. Vågstad hadde Embret fått med sin kone. I 1663 og -64 lå han i prosess med Tomas Holt i Ullensaker om denne parten, men Embret vant saken.

 

Dette mellomværet mellom Tomas Holt i Ullensaker og Embret ("Ingebrikt") Valstad i Nes burde jo da være referert i tingbøkene for 1663 og/eller 1664. 

Jg funnet saken, men trenger tydehjelp!

Den starter her - https://www.digitalarkivet.no/rg20090611640483

 

Anno 1664 den 19 Aprilirs etc, etc.

 

Dessuten er det en annen sak fra 1663 som nevner Gisle Vogstad flere ganger - den begynner her https://www.digitalarkivet.no/rg20090611640452

Share this post


Link to post
Share on other sites
Turid Fallet

Det er ikke rart at at Pål ikke finner Otter Seim i listene 1624, han døde ca. 1620

Her er brødrene:

Semming på Vågstad, Vormsund i Nes, d. ca. 1645

Otter på Seim i Sør-Odal, d. ca. 1620

Nils på Haug i Nord-Odal og senere på Runni, Årnes i Nes, d. 1644

Sjønne på Slåstad i Sør-Odal, d. etter 1647

Share this post


Link to post
Share on other sites
Turid Fallet
Posted (edited)

Dette var spennende. Håper det er noen som kan tyde. 

Og dette med Sjønne-navnet i Solør også. Det er komplisert dette med eierandeler i eiendomsgods.

Partene kan jo ha kommet dem i eie på mange måter, og de behøver jo slett ikke være slekt heller.

Edited by Turid Fallet

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pål Furuberg

i følge Nes bygdehistorie VI s 335 eide rådmann Søfren Mogensen blant annet 9 lispund malt i mellom Vågstad i 1625. Jeg har ikke sjekket, men går ut fra at kilden er jordebok i Stattholderarkivet 31/1 1625

Share this post


Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal
3 timer siden, Frank H. Johansen skrev:

I bygdeboka for Nes på Romerike, bind I, s. 94, kan vi lese

  Sitat

(...), og senere ble han eier av 1 1/3 skp. tunge i Søndre Vågstad og 1 1/4 skp. i Li. Parten i S. Vågstad hadde Embret fått med sin kone. I 1663 og -64 lå han i prosess med Tomas Holt i Ullensaker om denne parten, men Embret vant saken.

 

Dette mellomværet mellom Tomas Holt i Ullensaker og Embret ("Ingebrikt") Valstad i Nes burde jo da være referert i tingbøkene for 1663 og/eller 1664. 

Jg funnet saken, men trenger tydehjelp!

Den starter her - https://www.digitalarkivet.no/rg20090611640483

 

Anno 1664 den 19 Aprilirs etc, etc.

 

Dessuten er det en annen sak fra 1663 som nevner Gisle Vogstad flere ganger - den begynner her https://www.digitalarkivet.no/rg20090611640452

 

I enkelthet går saken ut på at Embret Valstad mente seg odelsbåren til godset i Vågstad på sin kvinnes, Marit Gislesdatters, vegne. Jeg vet ikke om hennes navn fremkommer i bygdebøkene, men er i hvert fall nevnt her. Embret la imidlertid ikke frem noen bevis på dette, noe retten mente han måtte gjøre. Saken ble derfor utsatt. Finnes det mer om den senere?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frank H. Johansen
Posted (edited)
1 time siden, Pål Furuberg skrev:

i følge Nes bygdehistorie VI s 335 eide rådmann Søfren Mogensen blant annet 9 lispund malt i mellom Vågstad i 1625. Jeg har ikke sjekket, men går ut fra at kilden er jordebok i Stattholderarkivet 31/1 1625

 

Han var vel gift med Adelus Hansdatter som stammet fra store ætter i Nes (Hvam/Holter etc). Ser at han også eier mye i Valstad da - https://www.digitalarkivet.no/jo10041103281011

 

Men var det odels- eller pantegods?

Edited by Frank H. Johansen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frank H. Johansen
19 timer siden, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

 

I enkelthet går saken ut på at Embret Valstad mente seg odelsbåren til godset i Vågstad på sin kvinnes, Marit Gislesdatters, vegne. Jeg vet ikke om hennes navn fremkommer i bygdebøkene, men er i hvert fall nevnt her. Embret la imidlertid ikke frem noen bevis på dette, noe retten mente han måtte gjøre. Saken ble derfor utsatt. Finnes det mer om den senere?

 

Det er mulig, det har jeg ikke leita etter (ennå).

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frank H. Johansen

Her er et første forsøk på å sette opp eierpartene i Mellom-Vågstad og Søndre Vågstad skjematisk. Jeg har sikkert bommet på et eller annet 🙂

 

 

image.thumb.png.d388985e568e148daac2858718569a16.png

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pål Furuberg

Det Tore Sjurderud skatter av i 1624 trenger ikke være pantegods. I 1664 heter en av brukerne på Sjurderud Sjønne (56 år, bruker 8 sk), så her kan det være skektskap både til Slåstad og Grinder (og dermed til Tørris Nes). Dessverre kjenner jeg ikke farsnavnet til Sjønne Sjurderud, ikke til Tore Sjurderud heller, men Tores sønn Sjur var 50 år i 1664 (bruker 2 i Sjurderud), så Sjønne kan f eks være en stesønn av Tore. Men altså ikke så mye å bygge på ennå her.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frank H. Johansen
På 15.8.2020 den 10.48, Pål Furuberg skrev:

Det Tore Sjurderud skatter av i 1624 trenger ikke være pantegods. I 1664 heter en av brukerne på Sjurderud Sjønne (56 år, bruker 8 sk), så her kan det være skektskap både til Slåstad og Grinder (og dermed til Tørris Nes). Dessverre kjenner jeg ikke farsnavnet til Sjønne Sjurderud, ikke til Tore Sjurderud heller, men Tores sønn Sjur var 50 år i 1664 (bruker 2 i Sjurderud), så Sjønne kan f eks være en stesønn av Tore. Men altså ikke så mye å bygge på ennå her.

 

Sjønne Sjurderud var altså f. omkring 1608, mens Amund Sjønnesen var født omkring 1604, og de tilhørte derfor samme generasjon.

 

I 1624 var derfor kanskje Amund Sjønnesen forstatt umyndig? (1604 er jo omtrentlig), og Tore Sjurderud kan jo ha vært en som tok hånd om arvegodset hans.

Hvis han hadde vært en stefar, gift med Sjønne Slåstads enke, så hadde han vel bodd på Slåstad. Men det kan jo hende at Tore Sjurderud var Sjønne Slåstad sin bror eller svoger? Og med Sjønne Sjurderud som en teoretisk sønn av Tore Sjurderud?

 

Men så var det dette med bevis da? Kan det tenkes at det finnes noen kilder som nevner farsnavnet til Sjønne Sjurderud og Tore Sjurderud?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.