Gerhard Schønings Aaboe-anetavle

[Johan M Setsaas]

For å spille inn ennå et kort i ”Søren-Jens kabalen”, så kan det bare nevnes at det hos Dybdahl (1983) nevnes en trondheimsborger, Jens Sørensson som hadde solgt et par gårder på Helgeland i 1630:

”Jens Sørensen borger i Trondheim, hans skjøte på ½ øres leie i Dønnbjørn og Hangbjørn på Helgeland. Dat. Trondhjem den 24 mai 1630”.

(Dybdahl Audun Nord Norsk diplommateriale, i Håløygminne 16 (1983), s. 293)

 

Dette er gårdene:

-Gnr .48 Hangbjørn i Herøy etter NG, b. 16, s. 105.

-Gnr. 50 Dønbjørn i Herøy etter NG, b. 16, s. 105.

[Baard Vidar Pettersen]

3 minutter siden, Johan M Setsaas skrev:

 

Lars,

 

Ja, her kan det jo være flere ulike svar. Påtagelig at flere av gårdene som Søren Jenssen i Skrova eide senere er ført under Karen Schønnebøl (hun som døde i 1719), f. eks gårdene Reppe og Rise (Se Buksnes bygdebok 2, s. 373 og 389).

 

Og Skrova ligger/lå i Vågan..

[Lars Østensen]

53 minutter siden, Johan M Setsaas skrev:

 

Lars,

 

Ja, her kan det jo være flere ulike svar. Påtagelig at flere av gårdene som Søren Jenssen i Skrova eide senere er ført under Karen Schønnebøl (hun som døde i 1719), f. eks gårdene Reppe og Rise (Se Buksnes bygdebok 2, s. 373 og 389).

 

Ja, enig. Vi får vel holde muligheten åpen for at Søren faktisk var gift med Karen Schønnebøl. Gir jo en plausibel forklaring på hvordan disse gårdene havner i hans eierskap samt hvorfor de faller tilbake til Schønnebølene etter hans død.

[Per Nermo]

22 timer siden, Lars Østensen skrev:

 

Ja, enig. Vi får vel holde muligheten åpen for at Søren faktisk var gift med Karen Schønnebøl. Gir jo en plausibel forklaring på hvordan disse gårdene havner i hans eierskap samt hvorfor de faller tilbake til Schønnebølene etter hans død.

 

.

Dersom Karen Manderupsdatter Schønnebøl (ca.1640 ? Steigen ? - Jan 1719 Vågan) (testamente Jan 1713) virkelig hadde vært gift 

med trondhjemsborger (1682/1691) Søren Jensen (ca.1629-1697), som hadde borgerleier på Skrova i Vågan og eide flere gårder i Vesterålen,

så må vel giftermålet ha funnet sted en gang omkring 1660/1665, og da kanskje i Steigen, der lagmannsgården lå, eller kanskje i Bodin ?

Hvis da ikke Søren og Karen var en snartur i København for anledningen ?

 

[Baard Vidar Pettersen]

På 21.8.2020 den 11.17, Baard Vidar Pettersen skrev:

Denne linken nevner at Lars Andersen kalte seg Lund eller Lind. Var det en vanlig skikk blant studenter, eller kan det hinte om opphavet til faren?

 

Mens vi venter på å finne den avgjørende kilden om Søren Jensen. Jeg fikk aldri noen respons på denne. Var det vanlig med et slags "studentnavn" eller må dette anses som et familienavn? I så fall er det vel neppe fra moren, som burde kalt seg Bernhoft om hun brukte et familienavn, men bør være et navn fra Anders Sørensen. 

[Leif Johannessen]

På 23.8.2020 den 15.12, Baard Vidar Pettersen skrev:

 

Ikke annet enn at han ikke er funnet i skattelister før 1680, og heller ikke er funnet å ha hatt eiendom i Trondheim. At Søren i Skrova skal være far til Jens virker far-fetched. Da dør han i så fall nær 100 år gammel i 1697, siden Jens er 74 i 1701.

 

Ja, benådningssøknaden synes å vise at denne Søren Jensen som fikk kongebrev hørte til domkirkesognet. Det gjorde vel også gård nr. 117 hos Berg. Og SJ som døde i 1680 ble jordet til samme sogn. Altså mest sannsynlig en og samme person.

 

 

[Lars Østensen]

44 minutter siden, Per Nermo skrev:

.

Dersom Karen Manderupsdatter Schønnebøl (ca.1640 ? Steigen ? - Jan 1719 Vågan) (testamente Jan 1713) virkelig hadde vært gift 

med trondhjemsborger (1682/1691) Søren Jensen (ca.1629-1697), som hadde borgerleier på Skrova i Vågan og eide flere gårder i Vesterålen,

så må vel giftermålet ha funnet sted en gang omkring 1660/1665, og da kanskje i Steigen, der lagmannsgården lå, eller kanskje i Bodin ?

Hvis da ikke Søren og Karen var en snartur i København for anledningen ?

 

 

Javel, hvorfor tror du det?

[Per Nermo]

5 minutter siden, Lars Østensen skrev:

 

Javel, hvorfor tror du det ?

 

.

... kjenner det på gikta, Lars ! Og 'Troen kan løfte Bjerge !' 

(Men, la meg gjette: Du har mer sans for kilder ?)

 

Endret August 24, 2020 av Per Nermo

[Johan M Setsaas]

58 minutter siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Mens vi venter på å finne den avgjørende kilden om Søren Jensen. Jeg fikk aldri noen respons på denne. Var det vanlig med et slags "studentnavn" eller må dette anses som et familienavn? I så fall er det vel neppe fra moren, som burde kalt seg Bernhoft om hun brukte et familienavn, men bør være et navn fra Anders Sørensen. 

 

 

Baard Vidar, hvor Øverås (1952), s.125, har denne opplysningen fra, er ikke godt å si. Hos Nørstebø (1969) s. 59, kalles han jo for Laurentius Andreæ Vefsensis...

Kan ikke huske at han er omtalt verken i Trondheim domkapittel kapittelbok 1636-1659, eller i Trondheim domkapittel kopibok 1534-1662, men jeg skal for sikkerhets skyld ta en titt.

[Lars Østensen]

26 minutter siden, Per Nermo skrev:

.

... kjenner det på gikta, Lars ! Og 'Troen kan løfte Bjerge !' 

(Men, la meg gjette: Du har mer sans for kilder ?)

 

 

Gikta har jeg liten tiltro til, og ja om det ikke finns kilder som forteller noe man kan utlede informasjon av direkte eller indirekte så er det spørsmål ingen kan besvare.

 

Men, Per dersom nå denne Søren faktisk har vært gift med Karen Schønnebøl (hvilket vi ikke har kildegrunnlag for å hevde) så regner jeg med at du er i stand til å anta når dette giftemålet har skjedd innen basert på de kildene som er spadd opp til nå i denne debatten. Sørens eierskap til dette godset som Schønnebølene satt med tidigere er jo kjent.

Endret August 24, 2020 av Lars Østensen

[Baard Vidar Pettersen]

44 minutter siden, Johan M Setsaas skrev:

 

 

Baard Vidar, hvor Øverås (1952), s.125, har denne opplysningen fra, er ikke godt å si. Hos Nørstebø (1969) s. 59, kalles han jo for Laurentius Andreæ Vefsensis...

Kan ikke huske at han er omtalt verken i Trondheim domkapittel kapittelbok 1636-1659, eller i Trondheim domkapittel kopibok 1534-1662, men jeg skal for sikkerhets skyld ta en titt.

 

Faren Anders Sørensen kalte seg etter alt å dømme Andreas Severini Nidrosiens i København 1632. Så ikke noe familienavn der. 

 

 

[Leif Johannessen]

Mulig temaet ”Søren Jensen” er utdebattert, men for ordens skyld legger jeg en lenke til Skattemanntall 1675–79 i Avfotograferte slektshistoriske kilder, Sør-Trøndelag. SJ i domkirkesognet finnes her, bortsett fra siste manntall for 1679.

https://get.google.com/albumarchive/111827769429700679738/album/AF1QipP5jNAbFiqvdRxxNHOKOuc4_GwAA5q4_7yFMv4f/AF1QipOrD9jTXcOw2t6Tn5cHcojKZRNxsTskXTy9zbVU

 

Og som påpekt av Lars Østensen finnes det en Søren Jensen i manntall for Vår Frue kirke sogn i 1683. Han finnes videre i tilsvarende manntall for 1684 og 1685. (Manntall som for en del år siden var tilgjengelig på Vigerust.net). Etter navnet er tilføyd ”i Nordland”, noe som vel må bety at han ikke bodde eller oppholdt seg i Trondhjem.

 

Videre en opplysning i Steigen bygdebok, bind 1, om ”messehagel forært av Søffren Jensen i Trondheim”. https://www.nb.no/items/f34886426d8495ed01f4bd343ef43ebb?page=33&searchText=

 

Det siste mest sannsynlig SJ i Skrova, og som vel bør forsterke antagelsen om relasjon til Schønnebølene.
 

[Lars Østensen]

47 minutter siden, Leif Johannessen skrev:

Og som påpekt av Lars Østensen finnes det en Søren Jensen i manntall for Vår Frue kirke sogn i 1683. Han finnes videre i tilsvarende manntall for 1684 og 1685. (Manntall som for en del år siden var tilgjengelig på Vigerust.net). Etter navnet er tilføyd ”i Nordland”, noe som vel må bety at han ikke bodde eller oppholdt seg i Trondhjem.

 

Det var vanlig at disse nordlandshandlerene dro til Nordland på våren og kom tilbake på høsten. Det at han skatter til Vår Frue kirkesogn tyder for meg på at han bodde der.

 

Det finns forøvrig en epistel i tingboka som klager på disse nordlandshandlere som har tatt seg til rette, og ikke forlatt fogderiene i nordland, men i stedet overvintret. Mao. så var det forventet at de skulle dra tilbake til Trondheim, Bergen eller hvor de nå måtte ha borgerskap. Uteliggerborgere finns dog.

Endret August 26, 2020 av Lars Østensen

[Baard Vidar Pettersen]

3 timer siden, Leif Johannessen skrev:

Mulig temaet ”Søren Jensen” er utdebattert, men for ordens skyld legger jeg en lenke til Skattemanntall 1675–79 i Avfotograferte slektshistoriske kilder, Sør-Trøndelag. SJ i domkirkesognet finnes her, bortsett fra siste manntall for 1679.

Absolutt ikke utdebattert. Vi leter vel bare fremdeles etter den avgjørende kilden. 
 

Skattelistene dine bekrefter jo at det er to forskjellige Søren Jensen-er i hvert sitt sogn. SJ død 1680 i Domkirkens sogn og SJ Skrova i Vår Frues sogn. 
 

Men jeg har mine tvil om det er Søren Skrova som ga messehagelen. Den skal være gitt mellom 1658 og 1666, om jeg forstår boka rett, og det er lenge før Søren Skrova eide mange eiendommer eller i det hele tatt opptrådte i skattelistene. 

[Knut S. Andersen]

Sitat

Sitat

"I følge Schøning er han sønn av

- en Andersdatter fra Altadhaug i Trøndelag. Hun var datter av

- Anders Eriksen som bodde på Alstadhaug i Skogn, og var kirkeverge over alle kirkene i Innherred. Han var sønn av 

- Erik Andersen Aaboe, borger i Finland, men født i Norge. Rømte tilbake til Norge og kom hit med stor formue."

JENS JOHAN AUGUSTUS ANDERSEN (CA 1550-1599) - opphav?

Jens var kantor og lektor i Trondheim/Domkirken fra 1566 til 1599.  Dette synes godt dokumentert i pålitelige kilder. Jeg har hittil ikke funnet dokumentasjon på hans opphav. En del slektssider på internett, f.eks  www.nermo.org, oppgir at han kan være sønn av kirkeskriver Anders Eriksen Alstadhaug som er nevnt i sitatet over. Kjenner noen til kilder som kan bekrefte eller avkrefte slikt slektskap?

 

Endret Desember 14, 2022 av Knut S. Andersen

[Per Nermo]

På mine slektssider (ref. link i innlegget ovenfor) spør  jeg om Jens (Johan Augustus) Andersen (Alstadhaug ?)
kan være sønn i et tidlig ekteskap av Anders (Eriksen) Alstadhaug, kirkeskriver i Innherred (død 1602).

Barna i Anders' to (?) ekteskap er født i tidsrommet ca.1572-ca.1585.

 

Jens skal ha benyttet et segl med en "fugl siddende med en kvist el. lign i næbbet, over står JAA".

 

Jens skal være far til Augustinus (død 1657, sogneprest i Vår Frue kirke, Trondheim) og Synnøve.

 

Er dette den samme Jens Andersen som iflg. Norsk Prestehistorie var sogneprest i Verdal i 1596 ?
 

Endret Desember 14, 2022 av Per Nermo

[Knut S. Andersen]

 

 

10 timer siden, Per Nermo skrev:

Er dette den samme Jens Andersen som iflg. Norsk Prestehistorie var sogneprest i Verdal i 1596 ?
 

Regner med det, ja,

Jens Andersen, kantor og lektor ved Domkirken i Trondheim ble formelt utnevnt til sogneprest i Verdal i 1573 - se Årbok NTHL 1979. Men i følge Verdalsboka betjente han selv aldri selv kallet. 

[Johan M Setsaas]

Per,

Nei, kanniken herr Jens Andersson er nok ikke en sønn av Anders på Alstadhaug (død 1602). Snarere tilhører han samme generasjon som denne Anders. Herr Jens ble lesemester ved katedralskolen i Trondheim en gang mellom 1566 og 1577. Sistnevnte år ble han ny kantor ved domkapitlet i Trondheim.

Dessuten ser jeg at du på din hjemmeside omtaler herr Jens som ”Jens Johan Augustinus”, Spørsmålet blir hvor du har dette fra ? Han er i samtlige kilder omtalt som Jens, om en da ser bort fra den latiniserte formen av navnet i domkapitteleden. Neste spørsmål er hvorfor han er oppført som født i Hols i Danmark ? Er han lik Rostock studenten fra 1554, så kom denne vitterlig fra Trondheim (Hofmeister II, s. 129, jfr. Daae: studentmatrikler….s. 83 ).

Hans segl finnes ved en rekke upubliserte, men avfotograferte diplom. Det samme gjelder ved diverse vedlegg til lensregnskapene (også avfotografert). Bildene er imidlertid så dårlige at jeg ikke har klart å tyde innholdet i seglet. Det kunne derfor være spennende å høre hvor du har opplysningen om innholdet i seglet fra ?

Endelig: Herr Augustinus hadde ikke bare søsteren Synnøve, men og søstrene Randi, g.m. en svensk offiser, og Kirsten, g.m. en rik mann i Malvik (Ref. Schøning og Tønder).

Endret Desember 16, 2022 av Johan M Setsaas
Søstrene Randi og Kirsten havnet i feil generasjon..

[Bård Erling Ofstad]

Det stemmer nok som Johan skriver her om kantor Jens Andersen. Han nevnes i "Ligprædichen Offuer Erlige Velbyrdige Jacob Huitfelds" skrift til gravferden (Finnes på Nasjonalbiblioteket på nett) s.329. Der er han omtalt som: "her Jens Andersen/ Cantor i Dommen/ oc Læsemester (som den salige Mands Scriftefader) vaagit hoss hannem. Om morgenen ved fire slet / møtte ieg hannem i Gaardporten paa hans hiemuen. Da fortaalde hand mig/ at salig Jacob haffde hafft en saare hord nat" .Jens fulgte i lensherren i hans siste tid og nevnes flere ganger i likpreken.
Blir for meg å anse som en samtidig med Anders på Alstadhaug.

[Per Nermo]

På 16.12.2022 den 19.42, Johan M Setsaas skrev:

Per,

Nei, kanniken herr Jens Andersson er nok ikke en sønn av Anders på Alstadhaug (død 1602). Snarere tilhører han samme generasjon som denne Anders. Herr Jens ble lesemester ved katedralskolen i Trondheim en gang mellom 1566 og 1577. Sistnevnte år ble han ny kantor ved domkapitlet i Trondheim.

Dessuten ser jeg at du på din hjemmeside omtaler herr Jens som ”Jens Johan Augustinus”, Spørsmålet blir hvor du har dette fra ? Han er i samtlige kilder omtalt som Jens, om en da ser bort fra den latiniserte formen av navnet i domkapitteleden. Neste spørsmål er hvorfor han er oppført som født i Hols i Danmark ? Er han lik Rostock studenten fra 1554, så kom denne vitterlig fra Trondheim (Hofmeister II, s. 129, jfr. Daae: studentmatrikler….s. 83 ).

Hans segl finnes ved en rekke upubliserte, men avfotograferte diplom. Det samme gjelder ved diverse vedlegg til lensregnskapene (også avfotografert). Bildene er imidlertid så dårlige at jeg ikke har klart å tyde innholdet i seglet. Det kunne derfor være spennende å høre hvor du har opplysningen om innholdet i seglet fra ?

.....

 

Jeg kan dessverre redegjøre hverken for kilden til opplysningen om opphavet i Hols (?) eller til de 'ekstra' fornavnene. 

Opplysningen om seglet har jeg muligens hentet fra nettsiden til Simon Ellefsen.

[Knut S. Andersen]

Godt Nyttår og takk til Per, Johan og Bård for innleggene.

Slik jeg tolker disse er det da ikke dokumentert slektskap mellom kannik Jens Andersen i Trondheim og Anders på Alstadhaug.

Opplysningen om seglet til Jens Andersen er nevnt her: http://nose.dk/Norge/helsing.html#5 (Simon Ellefsen slik Per nevner). Her står det: "Hans segl er en fugl siddende med en kvist el. lign i næbbet, over står JAA" 

 

Kjenner da noen til hvilken Anders som var far til kanniken/kantoren Jens Andersen som døde i 1599 i Trondheim?