Gå til innhold
Arkivverket

Presten Søren Andersen skolegang sent 1500-tall


Baard Vidar Pettersen
 Del

Recommended Posts

Søren Andersen var kapellan i Bud fra 1601 til 1621.

https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=269&searchText="søren andersen"

Han burde derfor ha tatt sin presteutdannelse på slutten av 1500-tallet. Er det mulig å finne ut når og hvor han tok den og hva han kalte seg, eller finnes ikke dette når det ikke er med i Dahls oversikt?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

-korleis veit du at han hadde utdanning?

 

Universitetsutdanning for prestar vart vel obligatorisk først midt på 1600-talet.

Det visste jeg ikke, og da vet jeg heller ikke at han hadde utdanning 🙂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Universitetsutdanning vart obligatorisk (for nye prestar) i 1629, ser eg i ymse historiebøker. Men frå styresmaktene var det eit gradvis sterkare ønskje om universitetsutdanning frå slutten av 1500-talet.

Det trong ikkje vere snakk om 5-7 års studiar...

Før 1629 kunne det vere nok at ein nådde det høgste nivået i latinskulen; og kanskje fekk noko personleg opplæring av ein eller annan mentor.

 

Det kan hende Hr. Søren hadde vore innom eit universitet; men då må du leite utan å vite om han faktisk har vore der eller evt. kor lenge.

 

Endret av Ivar S. Ertesvåg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Universitetsutdanning vart obligatorisk (for nye prestar) i 1629, ser eg i ymse historiebøker. Men frå styresmaktene var det eit gradvis sterkare ønskje om universitetsutdanning frå slutten av 1500-talet.

Det trong ikkje vere snakk om 5-7 års studiar...

Før 1629 kunne det vere nok at ein nådde det høgste nivået i latinskulen; og kanskje fekk noko personleg opplæring av ein eller annan mentor.

 

Det kan hende Hr. Søren hadde vore innom eit universitet; men då må du leite utan å vite om han faktisk har vore der eller evt. kor lenge.

 

Takk for nyttige opplysninger som alltid, Ivar. Da skjønner jeg det muligens ikke er så mye å hente, men at jeg teoretisk kan ha flaks. Jeg har ikke lett etter universitetsopplysninger før. Dersom Søren slumpet innom et universitet, har du tips til hvor jeg finner lister å lete i? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant, jeg fant:

Severinus Andreæ Norwegianus ble innskrevet i Rostock i sept 1594.

https://www.nb.no/items/aaf0e147b2dcada6c4ef554e84149968?page=111&searchText=andreæ

Midt mellom mulig bror/svigerbror Roaldus i 1593 og Henricus i 1599. (Henricus ser forøvrig ut til å skrives inn på nytt i 1601, eller er det 2 Henrik Andersen-er fra Norge?)

 

I tillegg skrives Laurentius Holgeri inn i sept 1601. Han skal ha gått på Universitetet i København først, i 1596, i følge Dahl. Lister over studenter i København på den tiden skal finnes i boken Studenterne ved Københavns Universitet 1479-1610 av H. Friis-Petersen. Det er en link til den på medlemssiden av Norsk Slektshistorisk Forening, men min jobb-maskin nekter meg å åpne linken. Finner den ikke på nett noe annet sted. Noen andre som får sjekket om en eller flere av disse Anderssønnene er å finne der ca 5 år før de er i Rostock? 

 

Og er det mer info å hente om oppholdet i Rostock i en eller annen kilde, når jeg vet når Søren Andersen ble immatrikulert?

 

 

Endret av Baard Vidar Pettersen
Feil årstall på Severinus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Det er en link til den på medlemssiden av Norsk Slektshistorisk Forening, men min jobb-maskin nekter meg å åpne linken. Finner den ikke på nett noe annet sted. Noen andre som får sjekket om en eller flere av disse Anderssønnene er å finne der ca 5 år før de er i Rostock? 


Fikk åpnet denne på telefonen min, og fant Lars Holgersen i 1696 som forventet, men ingen av Anderssønnene. Fremdeles veldig interessert i om det finnes mer info om Rostock et sted og også om det kan finnes elevlister fra Trondheim Katedralskole fra denne tiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

et annet populært universitet var det i Leyden i Holland, se matrikkel i dansk Personalhistorisk Tidsskrift 5. bind (1884)

matrikkel fra univ. i Genf (Geneve) i 4. bind (1883).

Men jeg vet ikke om DPHT er tilgjengelig på nettet.

universitetene i Jena, Helmstedt, Wittenberg, Kiel, Halle og Göttingen i NST bd, III (1932)

Endret av Erik Lie
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Erik Lie skrev:

et annet populært universitet var det i Leyden i Holland, se matrikkel i dansk Personalhistorisk Tidsskrift 5. bind (1884)

matrikkel fra univ. i Genf (Geneve) i 4. bind (1883).

Men jeg vet ikke om DPHT er tilgjengelig på nettet.

universitetene i Jena, Helmstedt, Wittenberg, Kiel, Halle og Göttingen i NST bd, III (1932)

Fant Personalhistorisk Tidskrift på nett:

 

PHT5 Leyden 1675-1800:

https://archive.org/details/personalhistori02juligoog/page/n51/mode/2up

https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78181/113305

PHT2 Leyden 1575-1674

https://archive.org/details/personalhistori03juligoog/page/n121/mode/2up

https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78153/113277

PHT4 Genf 1559-1800

https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79815/114939

 

NST er jo ikke på nett, men de har jeg. Jeg finner ingen av Andersbrødrene i disse registrene.

Endret av Baard Vidar Pettersen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Erik Lie skrev:

I Norske Samlinger bind I (1852) er det en matrikkel over norske studenter ved universitetet i Rostock 1419-1690 .

https://www.nb.no/items/73647e75e4d64770e810e080e140f5c4?page=77&searchText="Norske samlinger"

Denne er jo mer oversiktlig en den linken jeg fant til Rostock fordi den kun har de norske studentene. Men akkurat samme informasjon - kun navn. Så da er det kanskje ikke noe mer info å hente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått ei liste over tilgjengelige kilder til norske studentfortegnelser av Lars Ove Wangensteen. Den sier at jeg i grunnen har funnet ut det som kan finnes ut om Søren Andersens studentliv. Oversikt over elever fra Trondheim Katedralskole finnes ikke så tidlig:

 

image.png.b4f78b7284a2064cccf43b4778de25ff.png

 

Og for Rostock er det bare de to tidligere nevnte kildene:

image.png.da23aa21ef48e41acbc65f07b64f42aa.png

 

Og de sier begge det samme - kun immatrikulasjonstidspunktet og hans latinske navn Severinus Andreæ Norwegianus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I visse tilfelle kan ein nok finne utfyllande informasjon i andre delar av universitetsarkiva, men eg kjenner ikkje til kva som er bevart frå Rostock.

 

For Københavns del er det bevart ein heil del arkivmateriale frå 1600-talet, men lite er digitalisert eller trykt, og ein må rett og slett leite i protokollar i Rigsarkivet (som nyleg har flytta inn hos Det kongelige bibliotek i Den sorte diamant). For eksempel finst konsistorialprotokollen, som mellom anna kan fortelje om studentar som av ulike grunnar fekk reprimandar. Det er også bevart enkelte lause skifte etter personar knytte til universitetet, i sjeldne fall også studentar, ettersom universitetet hadde eiga skifteforvalting. Diverre brann skifteprotokollane under bybrannen i 1728. 

 

Når det gjeld Katedralskolen i Trondheim finst det ein del rekneskapsmateriale og anna, i Statsarkivet i Trondheim. Før ca. 1650 er det likevel få elevnamn å finne. Ein del av det aktuelle materialet, medrekna lister over elevar som fekk stipend, er trykt her: https://www.nb.no/items/a33c39dbac9a54885bc8adbbdaf600db?page=3&searchText=trondheim katedralskole

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, Lars Rottem Krangnes skrev:

I visse tilfelle kan ein nok finne utfyllande informasjon i andre delar av universitetsarkiva, men eg kjenner ikkje til kva som er bevart frå Rostock.

 

For Københavns del er det bevart ein heil del arkivmateriale frå 1600-talet, men lite er digitalisert eller trykt, og ein må rett og slett leite i protokollar i Rigsarkivet (som nyleg har flytta inn hos Det kongelige bibliotek i Den sorte diamant). For eksempel finst konsistorialprotokollen, som mellom anna kan fortelje om studentar som av ulike grunnar fekk reprimandar. Det er også bevart enkelte lause skifte etter personar knytte til universitetet, i sjeldne fall også studentar, ettersom universitetet hadde eiga skifteforvalting. Diverre brann skifteprotokollane under bybrannen i 1728. 

 

Når det gjeld Katedralskolen i Trondheim finst det ein del rekneskapsmateriale og anna, i Statsarkivet i Trondheim. Før ca. 1650 er det likevel få elevnamn å finne. Ein del av det aktuelle materialet, medrekna lister over elevar som fekk stipend, er trykt her: https://www.nb.no/items/a33c39dbac9a54885bc8adbbdaf600db?page=3&searchText=trondheim katedralskole

 

 

Takk for info, Lars! Jeg har sendt en mail til universitetets arkiv i Rostock, men har ikke for store forhåpninger til svaret. 

 

Hvis Søren Andersen var 20 når han begynte på universitetet (Har fått forståelsen av at det var malen? Henrik Andersen var etter alt å dømme ca 22 år da han begynte.) og det var vanlig å begynne på latinskole/katedralskole når man var 7-8, burde Søren ha begynt røfflig 1582. Det er tydeligvis for tidlig til å kunne finne noe skriftlig fra katedralskolen.

 

Men bortkastet var linken din ikke 🙂 Jeg fant Søren Andersens barnabarn der, som i følge Schøning var student. Laurentius Andreæ Vefsensis i 1659.

Så det bekrefter i hvert fall deler av Schønings tavle, i tillegg til å gi en omtrentlig fødselsdato på Lars, men jeg greier ikke tyde om dette er i starten eller mot slutten av skolegangen, så veldig nøyaktig blir det ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk svar fra Rostock! Og en link til arkivet:

http://matrikel.uni-rostock.de/index.action

 

Her kan man bla seg fram til den enkelte. Beklageligvis finnes det ikke mer informasjon enn det jeg allerede har funnet, men nå i hvert fall fra orginalkilder:

image.png.be78b2c5796fe14df55ecdb7defd443b.png

1593

 

image.png.6a2e5d7cc100f5081e209ca8dafa508e.png

1594

 

image.png.f3c283d06708ee93be65b735ff4f3a4c.png

1599

 

Alle innskrevet i september måned i sommersemesteret sine respektive år. 

(En Henricus Andreæ Norwegianus er også skrevet inn i sommersemesteret 1601 i oktober.

Det er ingen noteringer som tilsier om dette er samme person eller ikke.)

 

image.png.df9db19f83ae4dbd66e344fa7fd9598c.png

 

Alle de nordiske har en liten hake ved siden. Det må vel være Dr. Ludvig Daae som har notert en gang på 1880-tallet?

Endret av Baard Vidar Pettersen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedrørende Hr. Søren Andersson, så kan jeg og opplyse om at det nevnes en ikke nærmere plassert Severinus Andreae Hiterensis Norwegius som studerte ved universitetet i Helmstedt i 1601. Hvorvidt dette kan være den samme som skal ha vært prest til Bud i årene 1601-1621, skal være usagt. Han må i så fall ha kommet direkte til kapellan stillingen i Bud etter universitetsoppholdet i Helmstedt (…eller startet der først, og så tatt til med studiene i Helmstedt, men han kan og selvsagt ha fått ekspektansebrev på kallet under studieoppholdet…her har vi lite eller ingenting å støtte oss til…).

 

Dersom dette virkelig er en og samme person, så peker dette mot at han enten er hjemmehørende på Hitra, eller at han tjente der som kapellan en gang etter studieoppholdet i Rostock i 1594.

 

Originalutgaven av matrikkelen for Helmstedt (Zimmermann, 1926) (se nedenfor) gir en noe mere eksakt oversikt over når han ble innskrevet, nemlig som stud. nr. 100 den 6. mai 1601 i semesteret 1600-1601.

 

(Glarbo, Henry og Achelis, Th. O.: Danske og norske Studenter i Helmstedt, PHT(1936), s. 220 ).

https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78990/114114

 

(Album Academia Helmstadiensis Bd. 1: Album Academiae Juliae ; Abt. 1: Studenten, Professoren etc. der Universität Helmstedt von 1574 - 1636 : voran geht ein Verzeichnis der Schüler und Lehrer des Pädagogium Illustre in Gandersheim 1572-74 : bearb. von Paul Zimmermann (1926), s.154).

https://publikationsserver.tu-braunschweig.de/receive/dbbs_mods_00029682

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Johan M Setsaas skrev:

Vedrørende Hr. Søren Andersson, så kan jeg og opplyse om at det nevnes en ikke nærmere plassert Severinus Andreae Hiterensis Norwegius som studerte ved universitetet i Helmstedt i 1601. Hvorvidt dette kan være den samme som skal ha vært prest til Bud i årene 1601-1621, skal være usagt. Han må i så fall ha kommet direkte til kapellan stillingen i Bud etter universitetsoppholdet i Helmstedt (…eller startet der først, og så tatt til med studiene i Helmstedt, men han kan og selvsagt ha fått ekspektansebrev på kallet under studieoppholdet…her har vi lite eller ingenting å støtte oss til…).

 

Dersom dette virkelig er en og samme person, så peker dette mot at han enten er hjemmehørende på Hitra, eller at han tjente der som kapellan en gang etter studieoppholdet i Rostock i 1594.

 

Originalutgaven av matrikkelen for Helmstedt (Zimmermann, 1926) (se nedenfor) gir en noe mere eksakt oversikt over når han ble innskrevet, nemlig som stud. nr. 100 den 6. mai 1601 i semesteret 1600-1601.

 

(Glarbo, Henry og Achelis, Th. O.: Danske og norske Studenter i Helmstedt, PHT(1936), s. 220 ).

https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78990/114114

 

(Album Academia Helmstadiensis Bd. 1: Album Academiae Juliae ; Abt. 1: Studenten, Professoren etc. der Universität Helmstedt von 1574 - 1636 : voran geht ein Verzeichnis der Schüler und Lehrer des Pädagogium Illustre in Gandersheim 1572-74 : bearb. von Paul Zimmermann (1926), s.154).

https://publikationsserver.tu-braunschweig.de/receive/dbbs_mods_00029682

Interessant 🙂 

 

Men om jeg forstår dette riktig er ikke de 123 i den første listen 1601 teologer. Det er kunst og filosofistudenter. Hvordan passer det med en prest som allerede tjener som kapellan i Bud?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et absolutt minimum innenfor presteutdanningen, var å beherske teologien, sitt eget språk og ikke minst latin. I tillegg kom all mulig annen tilleggsutdannelse, bla. det viktige studiet artes (eller philosophia).

 

For en innføring av presteutdanningen i Norge, anbefales særlig Kolsrud (1962). Om du søker på filosofi, artes eller philosophia, så vil du finne en rekke treff. Om studiet artes (eller philosophia) kan det særlig leses om hos Kolsrud s. 48f.

 

Kolsrud, Oluf: Presteutdaningi i Noreg (1962)

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904100

Endret av Johan M Setsaas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Johan M Setsaas skrev:

Et absolutt minimum innenfor presteutdanningen, var å beherske teologien, sitt eget språk og ikke minst latin. I tillegg kom all mulig annen tilleggsutdannelse, bla. det viktige studiet artes (eller philosophia).

 

Det er ei setning som kan vere rett .... men når då? 

Ikkje då Søren Andersen studerte - og ikkje i dag; men kanskje ein gong i mellom?

 

Det du skrive liknar på det som står nedst side 133 i boka til Kolsrud om tilgangseksamen ifølgje ei forordning i 1629

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904100?page=143

 

...men så held han fram: "Men då forordningi ikkje gjorde den nytte som var tenkt,...."

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilleggsutdannelse var jo for en stor del frivillig, men det kan da ikke være noen tvil om at det ville hjelpe betraktelig med utdannelse utover normalen. Springbrett da som nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Johan M Setsaas skrev:

Hvorfor skulle ikke det å beherske teologien, sitt eget språk, samt latin være gjeldende på den tiden Søren Andersson studerte ?

 

Kvifor kan ein vel diskutere. *)

Spørsmålet her er vel om det var eit krav, formelt og praktisk,  for å verte prest i 1601

Og det var det vel ikkje, i og med at krav om universitetsutdanning først kom i 1629

 

*) Teologisk sett skulle ein tru at latin var mindre viktig enn gresk og hebraisk (som Bibelen er skriven på).

Skal ein tru Kolsrud si skildring (eller referat frå samtidige skildringar) av universitetslivet kring 1600, var det

ikkje sikkert at 2-3 år som student ga så mykje meistring korkje av teologi eller latin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ad. kravet til universitetsutdannelse, ja, det kom som du ganske riktig peker på senere. Men utdannelsen foregikk jo like fullt som vi vet også ved katedralskolene i Norge, og det kan vel neppe være tvil om at det ble stilt visse krav til gjennomført læring.

 

Så kan en selvsagt disskutere hva som var de formelle kravene og ikke, formkrav og praksis er ikke alltid det samme. Jeg mener fortsatt å hevde at en person i utgangspunktet med utdannelse fra universiteter ute i Europa stilte sterkere.

 

En gjennomgang av medlemmene ved domkapitlet i Nidaros/Trondheim, samt geistligheten for øvrig i Midt-Norge i perioden fra om lag 1400-1600,  har i hvert fall overbevist meg om de som nådde lengst i sin karriere gjerne hadde bakgrunn fra utenlandske universiteter (særlig de med magister grad).

 

Et helt annet spørsmål er jo som du peker på (eg. Kolsrud), nemlig hvor mye læring det egentlig kom ut av utenlandsoppholdet…

 

Ellers enig i at både gresk og hebraisk var viktig. Flere norske geistlige behersket tydeligvis disse språkene. Her finnes det eksempler på likpredikener og sørgedikt som er skrevet på både latin, men og på minst et språk til (gresk eller hebraisk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Johan M Setsaas skrev:

Et absolutt minimum innenfor presteutdanningen, var å beherske teologien, sitt eget språk og ikke minst latin. I tillegg kom all mulig annen tilleggsutdannelse, bla. det viktige studiet artes (eller philosophia).

 

For en innføring av presteutdanningen i Norge, anbefales særlig Kolsrud (1962). Om du søker på filosofi, artes eller philosophia, så vil du finne en rekke treff. Om studiet artes (eller philosophia) kan det særlig leses om hos Kolsrud s. 48f.

 

Kolsrud, Oluf: Presteutdaningi i Noreg (1962)

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904100

 

Dette kan jeg absolutt ingenting om, men om jeg leser Oluf Kolsrud og siden du referer til som omhandler universitet før reformasjonen og i tillegg s. 59 som omhandler fagene etter reformasjonen, leser jeg at Artes-studiet var det første studiet man måtte ta før man kunne spesialisere seg i teologi, rettslære eller legestudie. Kolsrud sier videre at de fleste nordmenn nøyde seg med dette innførende faget der det ifølge ham tok 3-5 å få en magistergrad.

Endret av Baard Vidar Pettersen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.