Liste med frekvensar over variablar?

[Frode Ulvund]

I det gamle Digitalarkivet kunne ein enkelt lage lister med frekvensar over ulike variablar, til dømes få oversikt over alle yrke som var registrert i ei folketeljing, med tal på kor mange gonger dei ulike termane var brukt i teljinga, og lenke til forekomstane på indvidnivå. Om ein ønskte, var det også råd å avgrense søket ved å kombinere dette med andre variablar. Det gjorde Digitalarkivet svært nyttig i samband med historisk forsking.

 

Eg finn ingen funksjon som liknar på dette i det nye Digitalarkivet. Eg ser det lagt til rette for å kunne søke etter personar, men finst det funksjonar som nemnt over som eg ikkje har fått med meg i nye Digitalarkivet?

[Tone Merete Bruvik]

Nei, det er ikke noe tilsvarende i dag. Men behoved er vi klar over. Les gjere her om forskningsdata fra folketellingen 1801:

 

https://www.digitalarkivet.no/content/543/forskningsdata-fra-folketellingen-1801

[Frode Ulvund]

OK, takk for svar. Det var det eg frykta.

 

Ordninga med nedlasting for 1801-teljinga er sjølvsagt betre enn ingenting, men det utgjer ein veldig liten del av materialet, og bruken er for mange er tungvindt. Eg håpar dette blir prioritert høgt. Slik det er no, har det transkriberte materialet i Digitalarkivet svært begrensa verdi i historieforsking, og for historikarar og historiestudentar er det nye Digitalarkivet eit sjumilssteg bakover.

[Olaf Larsen]

Kan jeg komme med et forslag, uten at jeg har tilstrekkelige bakgrunnskunnskaper til å bedømme om det lar seg gjennomføre?

Jeg forsto det slik at en hovedgrunn til at det gamle Digitalarkivet ble lagt ned, var av sikkerhetsårsaker, det var rett og slett for gammelt til å kunne tilpasses dagens krav. Hvis det gamle arkivet fortsatt finnes lagret og inntakt, lurer jeg på om det kan lages en ordning ved at det på lokale statsarkiver finnes en kopi som registrerte forskere og historikere kan få tilgang til? Hvis materialet ligger kun tilgjengelig på terminaler koblet mot lokal server, lesbart og søkbart, men som ikke kan kobles opp mot nettverk eller eksterne maskiner, ville det jo være tilgjengelig for de som trenger materialet i sitt arbeide eller sin forskning. Gammeldags med en terminalløsning, kanskje, men det funket jo bra dengang det originale arkivet ble laget!