Gå til innhold
Arkivverket

Totning havnet i «uløkka», og som konsekvens av det søker kvarting hjelp 169 år senere. Hvilket av barnemorens to oppgitte farsnavn er det rette?


Per Reidar Christiansen
 Del

Recommended Posts

Som overskriften antyder vil de slektshistoriske kildene ha det til at jeg er en kvarting. Det vil si genetisk kvart totning, i alle fall dersom jeg har analysert dette tilfellet riktig. Er nysgjerrig på hva andre slektsforskere tenker i denne saken. Svikter det i metode, er det forhold som er vektlagt i for stor eller liten grad eller kan lokale kilder være oversett?

 

Var Anne Mathea en Evensdatter eller Pedersdatter? Når kildeinformasjon er motstridende, som i dette tilfellet, kan det bli utfordrende å finne gode svar. I det følgende vil jeg forsøke å nærme meg en løsning ved å trekke inn og drøfte relevante kilder.

 

Utgangspunktet er prestens opplysning fra kirkeboka, om at Anne Mathea Pedersdatter våren 1851 brakte til verden sønnen Martinius Lauritz på husmannsplassen Krabyeie i Hoff sokn på Østre Toten. Ved dåpen angis den nyfødte å være utenomekteskapelig sønn av Even Olsen på Sigstadeie i Biri (som alt 7.2 1842 hadde giftet seg med Maria Nilsdatter fra Skumsrud i Biri). Presten anmerket at dette var foreldrenes første anmeldte leiermål (samleie utenfor ekteskap). Fadderne var Stine Hansen og mannen Mathias Hansen, Ole Slagsvold, Ole Krabyeie og Karen Olsdatter. De samme opplysningene gjentas i klokkerboka. Her er det også lagt til at det var Lars Andersen Krabyeie som først hadde varslet offentligheten og kirken om «uektefødte» barnet.

 

Et halvt år senere (28.11) vaksineres Martinius Lauritz. Faren oppgis da å være Even Olsen, og Krabyeie sies å være guttens føde- og oppholdssted. Mor ikke nevnt.

 

Så går det snaue 15 år før Martinius Laurits konfirmeres (30.9 1866). Han bor da på gården Sukkestad i Hoff på Østre Toten. Det korrelerer bra med at den søkbare folketellingen året før viser at legdslemmet «Lurits» (i originalen kan navnes også leses «Laurits») Evensen, 15 år gammel, bor på Sukkestad hos familien til gårdbrukeren Ole Jensen og kona Berte Marie Andersdatter. Som legdslem var det den lokale fattigkassen som besørget hans kost og losji.

 

I konfirmasjonen finner vi imidlertid en annen opplysning som ikke helt samsvarer med hva dåpsnotatene forteller om moren. Faren kalles som i 1851 Even Olsen, men moren oppgis nå å være Anne Mathea Pedersdatter, ikke som før Anne Mathea Evensdatter.

 

Som vi ser, inneholder en av kildene åpenbart feil farsnavn. Spørsmålet er da hvilken kilde vi skal stole på. Dåpen i 1851, hvor prest og barnemor må ha hatt kontakt med hverandre, eller konfirmasjonen nærmere 15 år senere, hvor sønnen kan ha vært prestens eneste kilde? I vitenskapen vektlegges normalt eldre kilder som mer pålitelige enn yngre kilder, men dette prinsippet oppheves her langt på vei ved at presten i begge tilfeller må ha hatt kontakt med personene han skrev om. Når det i tillegg kan dokumenteres andre feil i kirkebøkene for Toten (eks feil farsnavn på Anne Mathea Pedersdatters ektemann ved datteren Susannes dåp 5.4 1855), bør spørsmålet sies å stå åpent. Vi må se på om ikke andre forhold kan bidra til å løse problemstillingen.

 

Gitt at informasjonen gitt ved dåpen er riktig, skulle det med dagens søkefunksjoner i Digitalarkivet være fullt mulig å finne barnemoren. Går vi ut fra at der er dåpsnotisene som angir morens patronym korrekt, så bør det være mulig å finne en Anne Mathea Evensdatter i rett alder.

 

Resultatet etter diverse trunkerte søk viste seg å være lite oppløftende. Noen Anne Mathea Evensdatter i passende alder til å få unge i 1851 var det ytterst få av på Toten, og ingen på landsbasis (søkt 1805–1837). 

 

En kandidat ble døpt 16.6 1828 som datter av innerstene Even Nilsen og Mari Evensdatter på Sørgesæter, men hun er trolig identisk med en legdslem med samme navn som 17.4 1841 dør på Tosås i en alder av 13 år. Gården Tosås, som ble endestasjonen for første kandidat, var tilfeldigvis også fødestedet for den andre og siste kandidaten. En Anne Mathea Evensdatter ble nemlig født 8.11 1836, som datter av husmannen Even Julsen på Tosås, men dersom det var hun som ble mor våren 1851 må alderen kunne karakteriseres som heller upassende. Og da Anne Mathea Evensdatter Kyset (fra Tosås) konfirmeres høsten 1851 gir presten ingen merknader, som en jo burde kunne forvente dersom hun var blitt mor før hun hadde rukket å konfirmere seg. Og bostedet ved sistnevntes konfirmasjon var altså Kyset, ikke Krabyeie hvor moren til Martinius Lauritz bodde. Anne Mathea Evensdatters liv endte med magesår i Knutsstuen, tidlig i 1897. Hun etterlot seg enkemann Ole Evensen.

 

Utover dette har jeg ikke funnet Anne Mathea Evensdatter i andre relevante sammenhenger i kirkebøkene. Derimot eksisterte det en samtidig kandidat i Anne Mathea Pedersdatter. Sistnevnte var oppvokst på Krabydælin, plassen familien hennes også bodde på i 1851. I de slektshistoriske arkivene etter totenpresten Neumann er Martinius Laurits Evensen oppført som sønn nettopp av Anne Mathea Pedersdatter, uten at det er nevnt at kildene en har å basere seg på (dåp og konfirmasjon) gir motstridende opplysninger om hennes farsnavn. 

 

Neumann var aktiv på Toten mellom 1915 og 1936 og var lidenskapelig interessert i slektshistorie. Han lagde arkiver sortert på person- og familienivå, og kan i tilfeller hvor kildene ga motstridende opplysninger ha forsøkt å finne ut hvilken kilde det var mest hold i. Da Neumann startet sin gjerning var Anne Mathea ennå i live (død 1920), og senere hadde han muligheter til å konsultere hennes livsarvinger bosatt i eget prestegjeld. Vi vet strengt tatt ikke noe om hvordan han kom frem til at hun var en Pedersdatter, men både dette og eksistensen av Anne Mathea Pedersdatter på Krabydælin peker i retning av at dåpsnotisen fra 1851 gir feil farsnavn.

 

«Pigen» Anne Mathea Pedersdatter, født 1832, gifter seg 15.12 1854 på Østre Toten med Peder Nilsen Fjeld, født 1820. Hennes far oppgis å være Peder Hansen. Forloverne, gårdbrukerne Nils Fjeld og Peder Dæhlin, er åpenbart identisk med brudeparets fedre. Det nevnes ikke noe om at hun har barn fra før av, men slike opplysninger ble da vanligvis heller ikke nevnt.

 

Dersom Anne Mathea Pedersdatter var mor til Martinius Laurits, så har han trolig blitt adoptert vekk i ung alder, sannsynligvis lenge før hun giftet seg.

Hun og ektemannen Peder Nilsen Fjeld bor på Finstad østre i Vestre Toten når folketellingene i 1891 og 1900 tas opp. Mannen livnærer seg i 1891 som dagarbeider ved gårdsbruk mens hun vever og spinner. Det siste året har de føderåd hos sønnen Nils Pedersen Fjeld, samtidig som de (som i 1891) huser datteren Susanne Fjeld og datterdatteren Petra Fjeld.

 

Når Peder omsider begraves ved Ås kirke 3.9 1909, oppgis det at han er født på Markestad i 1820, er gift og bor på Finstad. Det sannsynliggjør at hans tolv år yngre kone fremdeles er i live. En søk mot kirkebøkene avslører at hun ble omtrent like gammel som sin ektemann. Ved hennes død 5.4 1920 bodde hun på Engødegården. Det ble da angitt at hun var født 1832 på Østre Toten og at hun oppholdtes av (sine) «børn». Begravelsen fant sted ti dager senere i Ås kirke.

 

Noe skifte ble aldri avholdt etter Anne Mathea Fjeld, åpenbart fordi hun ikke etterlot seg noe, slik det oppgis i lensmannens dødsfallsprotokoll. Samme kilder angis at dødsfallet ble anmeldt av Olaf O. Engødegården og at hun i flere år var blitt forsørget av sønnen Nils P. Fjeld. Det meldes også at hun ble født 8.11 1832 på «Dæhlin» i Østre Toten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Utgangspunktet er prestens opplysning fra kirkeboka, om at Anne Mathea Pedersdatter våren 1851 brakte til verden sønnen Martinius Lauritz på husmannsplassen Krabyeie i Hoff sokn på Østre Toten. Ved dåpen angis den nyfødte å være utenomekteskapelig sønn av Even Olsen på Sigstadeie i Biri.

 

Oppland fylke, Balke, Hoff i Østre Toten, Ministerialbok nr. 3 (1848-1856), Fødte og døpte 1851, Side 34
https://media.digitalarkivet.no/view/8955/37

 

Oppland fylke, Balke, Hoff i Østre Toten, Klokkerbok nr. 3 (1848-1857), Fødte og døpte 1851, Side 22
https://media.digitalarkivet.no/view/9318/25

 

3 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Så går det snaue 15 år før Martinius Laurits konfirmeres (30.9 1866).

 

Oppland fylke, Balke, Hoff i Østre Toten, Ministerialbok nr. 5 (1866-1877), Konfirmerte 1866, Side 163
https://media.digitalarkivet.no/view/8957/136

 

3 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Han bor da på gården Sukkestad i Hoff på Østre Toten. Det korrelerer bra med at den søkbare folketellingen året før viser at legdslemmet «Lurits» (i originalen kan navnes også leses «Laurits») Evensen, 15 år gammel, bor på Sukkestad

https://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=0528&kenr=009&bnr=0041&lnr=000

 

Utsnitt

  • Tellingsår: 1865
  • Kommune: Østre Toten
  • Kommunenummer: 0528
  • Navn på bosted: Sukkestad væstre Sukkestad nordre Sukkestad Kalveløkken Nøkleberg øvre

Antall personer registrert på bostedet: 22. Trykk på tidslinje.gif for å se på tidslinjen for personen.


  Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet
tidslinje.gif Ole Jensen Husf g Gbr og Selveier 1809 østre Toten  
tidslinje.gif Berte Marie Andersdatter hans Kone g   1818 østre Toten  
tidslinje.gif Anders Olsen deres Søn ug hjælper Faderen med Gaardsb 1845 østre Toten  
  Jens Olsen deres Søn ug hjælper Faderen med Gaardsb 1848 østre Toten  
  Berthe Olsdatter deres Datter ug hjælper Moderen i Husvæsenet 1840 østre Toten  
  Marthe Marie Olsdatter deres Datter ug hjælper Moderen i Husvæsenet 1851 østre Toten  
tidslinje.gif Johanne Olsdatter deres Datter ug hjælper Moderen i Husvæsenet 1854 østre Toten  
tidslinje.gif Boline Olsdatter deres Datter ug   1857 østre Toten  
  Othilie Olsdatter deres Datter ug hjælper Moderen i Husvæsenet 1857 østre Toten  
  Marie Bredesdatter   ug Tjenestepige 1846 østre Toten  
  Lurits Evensen     Lægdslem 1851 østre Toten

 

Endret av Grethe Flood
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rakk ikke å legge inn lenkene før jeg ble avbrutt av alt som kan inntreffe en lørdag morgen, så takk til Grethe som virkelig leverer 👏

 

Lenkene gjør det mulig å se meg i kortene, men det er ikke skrifttydning jeg søker assistanse til. Det jeg lurer på er om jeg f.eks har oversett en relevant lokal kilde eller eksistensen av en Anne Mathea Evensdatter i "rett" alder. Og av ren nysgjerrighet og ydmykhet, hvordan ville andre angrepet denne og liknende problemstillinger? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden, men det er antakelig Maritinus Laurits jeg finner som bybud Kristiania i 1910?

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392008813

 

Oslo fylke, Kristiania, Kommunal folketelling nr. 1-85 (1910-1910), Dokumentside, Side 82229
https://media.digitalarkivet.no/view/113792/82233

 

Oslo fylke, Kristiania, Kommunal folketelling nr. 1-82 (1909-1909), Dokumentside, Side 78057
https://media.digitalarkivet.no/view/113791/78057

 

Oslo fylke, Kristiania, Kommunal folketelling nr. 1-40 (1908-1908), Dokumentside, Side 77402
https://media.digitalarkivet.no/view/113790/77402

 

Oslo fylke, Kristiania, Kommunal folketelling nr. 1-65 (1905-1905), Dokumentside, Side 45330
https://media.digitalarkivet.no/view/65525/45330

 

I 1905 står det at Martinius og kona kom til Kristiania i 1881. Da vet vi det, i alle fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nr. 29

Hedmark fylke, Vang i Vang, Ministerialbok nr. 15 (1871-1885), Viede 1879, Side 318
https://media.digitalarkivet.no/view/6002/289

 

https://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=0528&kenr=006&bnr=0003&lnr=00

  • Tellingsår: 1875
  • Kommune: Østre Toten
  • Kommunenummer: 0528
  • Navn på bosted: KIHLE
Antall personer registrert på bostedet: 10. 
  Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet
  Jens Wilhelmsen Husfader g. Gaardbruger og Selveier 1828 ø. Toten  
  Marthe Marie Larsdatter Kone g.   1835 ø. Toten  
  Wilhelm Laurits Jensen Søn ug hjælper Faderen 1857 ø. Toten  
  Josefine Jensdatter Datter ug   1859 ø. Toten  
  Hans Jensen Søn     1862 ø. Toten  
  Johanne Halvorsdatter Moder til Husfaderen, Føderaadskone e   1792 ø. Toten  
  Marthinus Laurits Evensen Tjenestegut ug Gaardsgut 1851 ø. Toten  
  Maren Hansdatter Tjenestepige ug, Budeie 1858 ø. Toten  
  Ole Jakob Olsen Strand Tilreisende g. Skrædder 1830 ø. Toten  
  Marthin Albert Olsen Tilreisende ug Arbeider ved Jernbanen 1853 v. Totens Prg.  
 
 
 
 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer det, Grethe. Martinius Laurits, stort sett bare kalt Laurits, var i en årrekke bybud i Christiania. Han klarte å være yrkesaktiv til tross for at han en gang ble truffet av et lynnedslag. Mon tro om det var skader av lynnedslaget som gjorde at han i 1865 ble kategorisert som legdslem?

 

Jeg har mer informasjon om ham, bl.a. om flyttingen fra Toten, men det blir jo litt på sidelinjen av temaet i tråden:

 

Høsten 1871 (29.9) melder Martinius Lauritz flytting fra Østre Toten til Christiania. I prestens oppgave over utflyttede kalles han «Marthinius Laurits Evensen Ødegaarden, født Krabyeie». Ingen andre ser ut til å flytte ut samtidig med ham.

 

Til tross for flyttemeldingen er han fire år senere å finne som tjenestegutt på gården Kile på Østre Toten. «Marthinus Laurits Evensen» oppgis å være født 1851 på Østre Toten, så dette er utvilsomt vår mann. Sammen med ham var det en tjenestepike, samt to tilreisende. Den ene av disse var skredder, den andre jernbanearbeider. Vi vet ikke om det var kontakten med sistnevnte som fikk ham til å skifte yrke, men fire år senere er han i alle fall blitt jernbanearbeider og bosatt på Hamar. Denne høsten står han brudgom i Vang kirke ved Hamar. Bruden var fra nabobygda Romedal, men bodde i byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, @Per Reidar Christiansen

 

Jeg kan ikke se at du har kommentert det her, men du har sikkert gjort den betraktningen, at patronymet Evensdatter kan være "smittet" av Even Olsen. Det er ikke helt uvanlig at prester har "surret det til" på tilsvarende måte.

 

Du trenger ytterligere belegg for Anne Mateas patronym, fortrinnsvis i kilder som ikke står i avhengighet til ministerial- og klokkerbøkene. Kanskje kan slike belegg finnes i skoleprotokoller eller fattigprotokoller, hvor Martinius Laurits kan være nevnt? Dette er protokoller som - som du sikkert vet - er kommunalt arkivmateriale. Jeg ser at Østre Toten kommune er medlem av IKA Opplandene: https://farkiv.no/ika-opplandene

 

Hilsen Kristian H.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kommet over et tilfelle hvor en gutt ble omtalt med patronymet til stefaren. Guttens far døde mens moren var gravid med han og hun giftet seg på nytt kort tid etter fødsel. Stefaren tok til seg barnet og behandlet han som en av sine så for alle sine vedkomne var han stefarens sønn og ble omtalt som det. I ditt tilfelle virker det som en prest som har surret litt og skrevet feil i farta. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

Hei, @Per Reidar Christiansen

 

Jeg kan ikke se at du har kommentert det her, men du har sikkert gjort den betraktningen, at patronymet Evensdatter kan være "smittet" av Even Olsen. Det er ikke helt uvanlig at prester har "surret det til" på tilsvarende måte.

 

Du trenger ytterligere belegg for Anne Mateas patronym, fortrinnsvis i kilder som ikke står i avhengighet til ministerial- og klokkerbøkene. Kanskje kan slike belegg finnes i skoleprotokoller eller fattigprotokoller, hvor Martinius Laurits kan være nevnt? Dette er protokoller som - som du sikkert vet - er kommunalt arkivmateriale. Jeg ser at Østre Toten kommune er medlem av IKA Opplandene: https://farkiv.no/ika-opplandene

 

Hilsen Kristian H.


Enig Kristian, smittevernstiltakene var nok ikke så omfattende den gang 😉 Har også selv erfart tilfeller av navnesmitte.  
 

Gjør et nytt fremstøt for å få undersøkt skole- og fattigprotokoller. Med litt flaks kan jo morens navn være nevnt. I mellomtiden vil det være nyttig dersom noen er i stand til å påvise en Anne Mathea EvensdatteR i «rett» alder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe med spørsmålet ditt å gjøre, og er vel bare pirk, men likevel ... 😊

Du skrev

". Som legdslem var det den lokale fattigkassen som besørget hans kost og losji." 

Den tida det var legd, oppholdt legdslemmene seg i kortere perioder (noen uker) på hver gård i roden, og det var gårdbrukeren som holdt vedkommende med kost og losji. Etter det jeg har sett hadde hver rode ansvar for ett legdslem i gangen. 

Da legdsystemet tok slutt, ble det et anbudssystem hvor den som tilbød seg å ta imot vedk. for laveste sum, utbetalt av fattigvesenet, hadde ansvaret for barnet/den gamle i 1 år inntil neste anbudsrunde. Da står det gjerne "fattigforsørget" i folketellingene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at ei Anne Mathea Dæhlin er fadder 1848 og 1853 (må være Dæhlin i Nordlia). Da er det kanskje ikke så sannsynlig at hun var bosatt Krabyeie i 1851, men man vet jo aldri. Hun kan jo ha vært der for å tjene.

 

Så har jeg funnet noe spennende. Anne Mathea Evensdatter født 16.6.1828 og døpt 13.7. ved Aas kirke i Vestre Toten, datter av innerst Even Nilsen og Mari Evensdatter Sørgesæter.

 

Mathea Evensdatter Krabye (!) ble konfirmert i Østre Toten i 1843, under fødested står det Vestre Toten, attest forevist, døpt den 13. juli 1828. Foreldrene var Even Olsen(!) og Mari Evensdatter (hennes fornavn var altså Anne Mathea), her som nr. 40: https://media.digitalarkivet.no/view/8954/90

 

Dette problemet er vel nå redusert til følgende problemstilling: Er konfirmanten (Anne) Mathea Evensdatter Kraby i 1843 den samme som barnemora Anne Mathea Evensdatter Krabyeie i 1851? Og hva skjedde med henne seinere?

 

Selveier Even Nilsen Vestern i Sydåsen f. Vestern 31 år, far Nils Andersen. Gift i Vestre Toten 1.11.1827 med tjenestepike Mari Evensdatter Øverset f. Stikbakstuen 23 år, far Even Andersen. De hadde bare dattera Anne Mathea. Vielsen som nr. 33:  https://media.digitalarkivet.no/view/9329/132

 

Innerst Even Nilsen Sørgesæter død 15.4 1829 av langvarig sykdom, 28 år.

 

Enkemann, husmann Anders Hansen Morterudhaugen 46 år f. Undlien, gift i Vestre Toten 27.11.1829 med enke Marie Evensdatter Morterudstuen 26 år, f. Stikbakstuen, far Even Andersen:

 https://media.digitalarkivet.no/view/9329/137 De hadde disse barna: Mathias f. Morterudstuen 1830 og Elena f. Sørgesæteren 1833.

 

Innerstkone Mari Evensdatter Morterudstuen døde 25.4.1839 av kopper, 35 år.

 

Gift i Gamle Aker, Oslo 5.3.1870: Ungkar og mekanisk arbeider Anton Alfsen f. Næs i Hallingdal 1837. Enke Anne Mathea Evensdatter f. Vestre Toten 1828, far Even Nilsen. Attest fra skifteretten. Vielsen: https://media.digitalarkivet.no/view/595/208 I klokkerboka er alderen oppgitt til 41 2/3 år, som passer perfekt med at hun ble født i juni 1828.

 

I 1875 var de bosatt Grønlandsleiret 21 der hun kalles Mathea Alfsen f. Vestre Toten 1828, bestyrer huset for sin mann. Her er også nevnt Charlotte Alfsen f. Kristiania 1862, hjemme hos sin mor.

 

I 1910 finnes ei Mathea Alfsen f. Toten 10.6.1827, enke og fattigunderstøttet, bosatt Herslebs gate 6.

 

Anne Mathea Alfsen bosatt Herslebs gate 6 døde 7.12.1910, født Østre Toten 1827, begravet ved Petrus kirke: https://media.digitalarkivet.no/view/680/121

 

I dødsfallprotokollen for Oslo står det at hun etterlot 1 gift datter, eide intet. Kanskje dette likevel ikke er riktig person? Fra protokollen nr. 1435: https://media.digitalarkivet.no/view/27270/185

 

 

 

 

 

Endret av Terje Tandsether
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er første vielsen til Anne Mathea: 

 

Gift i Trefoldighet kirke, Oslo 3.7.1865: Ungkar og boktrykkersvenn Andreas Larsen 24 år og pike Mathea Evensdatter Krabye f. Vestre Toten 36 1/2 år, far Even Olsen (!), her som nr. 79: https://media.digitalarkivet.no/view/696/166

 

I denne avskriften er hun kalt "Kralige" og er født i "Verdre Toten". Man vet ikke om man skal le eller gråte:

https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000003637215

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende det du har funnet, Terje. Takk for at du har sett på materialet med friske øyne, og takk for alle henvisninger.

 

I starten av tråden nevnte jeg den Anne Mathea Evensdatter som ble døpt 13.7 1828, som datter av Even Nilsen og Mari Evensdatter på Sørgesæter. Innser at jeg var litt for snar med å avskrive hennes kandidatur. Årsaken var at jeg antok at hun var identisk med legdslemmet Anne Mathea Evensdatter Tosås som ble begravet 17.4 1841: 

https://media.digitalarkivet.no/view/9330/133

 

Siden Terje langt på vei har klart å dokumentere livsløpet til Anne Mathea fra Sørgesæter, er det klart at navnesøsteren som dør i 1841 må være en annen. Og jeg vil tro at hun er identisk med den Anne Matthea Evensdatter som døpes i Ås kirke 28.8 1827, som datter av Even Johannesen og Pernille Hansdatter på Fæstadsæterbakken: 

https://media.digitalarkivet.no/view/9329/17

 

Et snaut år etter at Anne Mathea Evensdatter Tosås er gått i jorden døper Even Johannesen og Pernille Hansdatter en ny datter med navnet Anne Mathea: 

https://media.digitalarkivet.no/view/9330/41

Oppkallingen er et klart tegn på at de har mistet datteren som først fikk dette navnet.

 

Siden dødsfallsprotokollen fra Oslo oppgir at Anne Mathea Alfsen bare etterlot en datter, får vi ikke bevist at hun var mor til Martinius Laurits Evensen Også i tilfellet Anne Mathea (Pedersdatter) Fjeld har vi en dødsfallsprotokoll å forholde oss til, og heller ikke her finner vi nevnt Martinius Laurits som arving. Forklaringen kan være at moren ikke klarte å forsørge sønnen og tragisk nok ble nødt til å la andre ta over ansvaret. Adskillelsen kan langt på vei ha bidratt til å viske ut båndene mellom mor og sønn, slik at de siden hadde så lite kontakt at vi ikke finner spor av relasjonen i senere kilder.

 

Inntil jeg har rukket å undersøke skole- og fattigprotokoller, vil jeg si det er for tidlig å konkludere med hvem som var mor til Martinius Laurits Evensen. Selv om kvinnen fra Sørgesæter nå fremstår som en solid kandidat, kan ikke kandidaturet til Anne Mathea Pedersdatter helt avskrives ennå.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å finne ytterligere belegg for Anne Matheas patronymikon kan det, som Kristian Hunskaar anbefaler, bli nødvendig å undersøke fattig- og skoleprotokoller fra Østre Toten kommune. I de listene som allerede ligger på nett fra Vestre Toten kommune finner man bl.a. oppgaver over fattiges familierelasjoner. Og siden elevenes alder i skoleprotokollene varierer fra mellom 9 og 15 år, er det håp om å få dokumentert flere bosteder for Martinius Laurits sin del. Har mindre tro på at et slikt bosted vil vise seg å sammenfalle med bostedet til en av de to morskandidatene, men en kan jo alltids håpe.

 

Fra Mari Charlotte Nilssen ved Innlandet fylkesarkiv / IKA Opplandene har jeg fått opplyst at følgende protokoller er tilgjengelige på Lillehammer.

 

Til utlån på lesesal:
- Forhandlingsprotokoll herredstyre i Østre Toten 1860-1872
- Forhandlingsprotokoll herredstyre i Østre Toten 1872-1881
- Østre Toten skolekommisjon forhandlingsprotokoll 1875-1889
- forhandlingsprotokoll for fattigstyret/fattigkommisjonen 1878-1888 

Skoleprotokoller fra:
- Smitborg krets 1864-1885
- Olstad skole 1863-1891
- Mittere Kolbu kretsskole 1963-1880
- Lehnsbygdens krets 1863-1909
- Fagernes kreds 1863-1885
- Dystebakken skole 1863-1907
- Søndre Kolbu 1863-1908

I magasinene:
- Kopibok formannskapet i Østre Toten kommune 1838-1870
- Journal formannskapet i Østre Toten kommune 1837-1887

- Fattigligning 1977 (feil for 1877?)
- Journal 1864-1878
- Kopibok 1864-1883
- Midlertidige bevillinger 1877-1886

 

Dersom noen av leserne allerede sitter med bilder/skanninger av noen av disse kildene, er jeg interessert i å se nærmere på materialet.

 

Spør samtidig lokalkjente: Hvilke av de nevnte skolekretsene lå under Østre Toten? Lensbygda og Smitborg, samt ...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Jeg kan ikke svare deg på spørsmålene du stiller, men jeg vil tipse deg om en annen mulig kilde. 

Kilden er mannskapsruller. Nå har jeg bare erfaring fra rullene for Eidsberg i Østfold. Disse er organisert etter roder, og menn ble innskrevet i rullen ved konfirmasjonsalder ser det ut til. Det fine med disse rullene er at man finner mye info som fødested og dato, foreldrenes navn, konfirmasjonsår og sted, oppholdssted forskjellige år fremover, info om han er utskrevet etc. Jeg har prøvd å søke etter mannskapsrullene i arkivportalen, men tror ikke disse er lagt inn der. Når jeg tittet på dette for 10 år siden så var det papirkataloger på riksarkivet/statsarkivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt tips, Erlend. Med så mange opplysninger er dette en kildetype en uansett bør kikke nærmere på. 

 

Følger opp så snart jeg får mulighet til å besøke rette arkivinstans. I mellomtiden kan jeg bare krysse fingrene for at kilden f.eks kan være fotografert/skannet i regi av Vestoppland Slektshistorielag, og at noen er så vennlige å gjøre meg oppmerksom på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har behov for å oppklare en liten, men temmelig irriterende feil i trådens første innlegg. I avsnitt 3 nevner jeg "... prestens opplysning fra kirkeboka, om at Anne Mathea Pedersdatter våren 1851 brakte til verden sønnen Martinius Lauritz på husmannsplassen Krabyeie i Hoff sokn på Østre Toten."

 

Som det fremgår av konteksten og Grethe Floods lenker senere samme dag, har jeg  komme i skade for å skrive inn feil farsnavn på barnemoren. Har dermed i praksis demonstrert den samme menneskelige feilfaktoren som også prester og klokkere har etterlatt seg mange eksempler på, og som jo er grunnen til at jeg startet denne tråden. Siden ingen har kommet med innsigelser, ser det likevel ut til at leserne har forstått hva saken dreier seg om. 

 

En kort repetisjon av sakens kjerne: Martinius Laurits Evensens mor kalles Anne Mathea Evensdatter Krabyeie ved sønnens dåp i 1851 (samme info hos både prest og klokker), mens hun ved sønnens konfirmasjon i 1851 kalles Anne Mathea Pedersdatter (bare hos presten, i det klokkeren ikke gir informasjon om konfirmantene).

 

Har forsøkt flere måter å drøfte denne problemstillingen på. En måte er å se nærmere på skrivemåten av bostedene vi møter i kildene.

 

I likhet med Anne Mathea Pedersdatter oppgis også hennes brødre Ole Andreas og Anders å være bosatt på "Dæhlen" da de konfirmeres (henholdsvis 3.10 1847, 5.10 1851 og 3.10 1858). For sistnevnes del er bostedet selvforklarende da det samtidig oppgis at han er født på Krabydæhlin. Familien, inkludert foreldrene Peder Hansen og Berte Andersdatter, oppgis enten å være bosatt på Krabydælin eller Dælin. Anne Mathea Dæhlin er fadder 25.6 1848 for et barn fra Kallerustad. Den som nevnes før henne er "Peder Dæhlins kone Birte), som åpenbart er hennes mor.

 

I folketellingen 1865 kalles "Dæhlen" for et engeland under Kraby. Dælin eller Krabydælin kunne dermed ble omtalt som det mindre spesifikke Krabyeie, et navn som henspiller på eiet eller eiendom under navnegården Kraby. Og det er også tilfelle da Berte Andersdatter gifter seg i Hoff kirke 8.9 1832. Hun kalles da Krabyeie.

 

Det siste virker å være et unntak, for til tross for at mange mennesker kalles Kraby eller Krabyeie, er Anne Mathea Pedersdatter og hennes familie vanligvis å finne med "adressen" Krabydælin eller Dælin. Tendensen er særlig tydelig fra 1840-årene og fremover. 

 

Av dette tenker jeg at dersom presten var seg selv bevisst at moren til Martinius Laurits hørte til familien på Krabydælin, så ville han trolig skrevet Krabydæhlin eller Dæhlin fremfor Krabyeie.

 

Anne Mathea Evensdatter oppgis derimot å bo på Kraby den ene gangen ved konfirmasjonen i 1843, altså åtte år før Martinius Laurits kommer til verden. Hvorfor hun havnet på Kraby vet vi ikke, men det er nærliggende å tro at hun tjenestegjorde på gården. Om hun er identisk med barnemoren Anne Mathea Evensdatter bosatt på Krabyeie i 1851, så har hun trolig blitt boende på navnegården. En måte å finne ut av hennes bevegelser kan være å studere samtidige skifter fra Kraby og underliggende eiendommer. Ofte nevnes tjenestefolk i skifteoppgjør fordi de hadde lønn til gode. Resterende lønn var da å betrakte som gjeldsposter hos arvelateren.

Endret av Per Reidar Christiansen
Endring av skriftstørrelse
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt kan man si om slektshistoriske kilder at de sjelden forteller hele sannheten, i det de egentlig bare er bryddstykker eller tidsbilder inn i en gitt dato, et gitt sted og en gitt kontekst. Vi kjenner dermed ikke omfanget av kontakt mellom mor og sønn. Studerer vi folketellingen fra 1865, så gir den inntrykk av at Martinius Laurits var, om ikke utstøtt så i alle fall tilsidesatt av moren og overlatt til seg selv og fattigvesenets omsorg.

 

Mens Martinius Laurits går på legd og da befinner seg på Sukkestadeie, er de to navnesøstrene Anne Mathea godt i gang med nystiftede familier. "Anne M. Pedersdatter" og ektemannen er gårdbrukere og selveiere på nordre Flikkeshaug med tre barn i alderen 6 til 11 år. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038069000127

Samtidig bor Anne Mathea Evensdatter med sin 3-årige datter Charlotte i Christiania (i alle fall om vi skal tro opplysninger fra senere folketellinger).

 

Nedenunder følger noen undersøkelser av sistnevnte og hennes datter. Tanken var at nære slektninger ofte forekommer som faddere til hverandres barn, og av og til også som forlovere. Jo bedre kjent man blir med sidegrener, jo større sjanser har man til kildebelegge slik kontakt.

 

Mathea Larsen, født 1828 i Vestre Toten og datteren "Chalotte Larsen", født 1862 i Kristiania, bor ved folketellingen 1885 i Kroken nr 9. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257051532

 

Charlotte vies 7.3 1886 i Gamle Aker menighet med Gudbrand Mikkelsen, født 1854 på Vang på Hedmarken. Hun oppgis å være datter av boktrykkersvenn Andreas Larsen, og konfirmert i Trefoldighetskirken 8.4 1877 (men er ikke registrert der!).

https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000005248641

 

Ved folketellingen 1891 bor Gudbrand Mikkelsen Bruun og Charlotte Bruun i Thorvald Meyers gate nr 32, sammen med datteren Laura Mathilde Bruun, født 1887 i Kristiania. Kort tid etter tellingen blir de foreldre til Gulborg.

 

Neste folketelling er år 1900. Gudbrand og Charlotte Bruun bor da i Grüners gate nr 13 med barna Laura, f. 1887, Gudborg, f 1890, Borghild Christine, f 1893, Jenny Frederikke, f 1895 og Gustav Adolf, f 1897. I folketellingen ti år senere er adressen Markveien 30. Gudbrand er forhenværende bøssemakersvenn og Charlotte lever av å selge fisk. Borghild, Jenny Fredrikke og Gustav bor fremdeles hjemme.

 

Oppsummert hadde paret følgende barn (mulig jeg har gått glipp av ett barn, jf. kommentar under nr 5):

 

1.     Marthe Charlotte, hjemmedøpt i Grønland pr.gjeld 28.5 1886 og død kort tid senere. Familien da bosatt i Bakkegate nr 8.

2.     Charlotte, hjemmedøpt 11.6 1887 (død kort tid senere) i Grønland menighet som tvilling og datter av bøssemaker Gulbrand Brun og Charlotte Larsen.. Samme adresse som året før.

3.     Laura Mathilde Bruun, døpt 18.9 1887 i Kristiania som tvillingsøster til Charlotte (nevnt over).

4.     Gulborg, døpt i Paulus menighet 15.2 1891 som datter av bøssemaker Gulbrand Brun og Charlotte Larsen.

5.     Christine Borghild, døpt i Trefoldighet prestegjeld 18.7 1893. Familien bor da i Rosted gate nr 14. Oppgis å være foreldrenes 6. barn.

6.     Jenny Fredrikke, døpt 10.5 1896 i Paulus menighet som datter av "Gulbrand Boun" og Charlotte Larsen i Grüners gate nr 13.

7.     Gustav Adolf, døpt i Paulus menighet 15.5 1898 som sønn av Gudbrand Bruun og Charlotte Larsen i "Grüners gate nr 13.

 

Så langt synes ikke denne familiens bryllup, barnedåper og forekomster i folketellinger å ha involvert Martinius Laurits Evensen, som senest 1885 var vendt tilbake til Kristiania (hvor han også var i 1871 og frem til senest 1875). Dersom han virkelig var Charlottes halvbror, er det i hvert fall ikke tegn til kontakt dem i mellom. 

 

På samme vis forholder det seg med Anne Mathea Pedersdatter, den andre morskandidaten. Heller ikke de kirkelige handlingene som involverer henne og hennes barn, ser Martinius Laurits ut til å ha vært del av. Kan forklaringen være at alle broer mellom mor og sønn var brent?

 

Interessant nok var min mormor, som var barnebarn av Martinius Laurits, ikke kjent med hans herkomst. Derimot var hun fullstendig klar over at kona hans kom fra Romedal på Hedmarken. I hennes yngre år dro nemlig familien ofte dit på sommerferie.

 

Min mormor (som husket godt) kunne ikke erindre at de noensinne dro til Østre Toten, hvor Martinius Laurits hadde sin oppvekst. Det kan nok være flere forklaringer på at det ble slik, men en ting slår meg: Dersom Martinius Laurits var sønn av den Anne Mathea Evensdatter som dro til Kristiania, så hadde han ikke lenger nære slektninger på Østre Toten. Dersom han derimot av sønn av Anne Mathea Pedersdatter fra Krabydælin, så ville han kunne søke til en relativt bofast og stabil familie med mindre han da ikke var uønsket.

 

Indisiene, både de vi mangler og de som virker å peke i en bestemt retning, behøver likevel ikke bety noe som helst. Martinius Laurits kan fortsatt være sønn av både den ene og den andre uten at kildene dokumenterer kontakt mellom ham og morens nye familie. Vi kan i det minste konstatere at noen muligheter nå er undersøkt, og at det gjenstår andre kilder, så som fattig- og skoleprotokoller fra Østre Toten, militærmanntall og eventuelle tjenesteforhold i skifter fra Kraby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5.11.2020 den 9.44, Per Reidar Christiansen skrev:

En kort repetisjon av sakens kjerne: Martinius Laurits Evensens mor kalles Anne Mathea Evensdatter Krabyeie ved sønnens dåp i 1851 (samme info hos både prest og klokker), mens hun ved sønnens konfirmasjon i 1851 kalles Anne Mathea Pedersdatter (bare hos presten, i det klokkeren ikke gir informasjon om konfirmantene).

 

En liten ting som jeg ikke kan se har vært nevnt, er at konfirmantopplysningene normalt sett er ren avskrift av dåpsinnførselen, gjerne ned til farens yrke på dåpstidspunktet. Så i de tilfellene der faren har endret yrke etter en tid, vil det være veldig tydelig. I noen tilfeller kan det være angitt om den ene eller andre forelderen er avgått ved døden innen konfirmasjonen, da gjerne ved at det er satt et kors ved siden av navnet, uten at informasjonen ellers er endret. I dette tilfellet er den jo det, og da *kan* forklaringen kanskje være at patronymet til moren ble endret fordi informasjonen ved dåpen var feil. Men helt sikker kan man jo ikke være, hvis det ikke også kan finnes andre indisier som kan peke i retning av at Pedersdatter er det riktige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dattera Charlotte født 17. juli 1862, døpt 5. juli 1863 ved Trefoldighet kirke, her som nr. 123:

https://media.digitalarkivet.no/view/692/4341/4

 

Finner ikke mor og datter i 1865, men faren er her (kalles ugift boktrykkersvenn selv om han giftet seg 3.7 1865):

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038027012069

 

Har ikke funnet Anne Mathea Evensdatter i utflyttingslistene for Østre Toten. Hvis hun flyttet til Kristiania før 1851 så kan hun ikke være mor til Martinius Laurits.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga en jobbreise har jeg ikke før nå hatt anledning til å kommentere de to siste innleggene.

 

Som Svein Arnolf er inne på, kan de endrede opplysningene (jf. barnemorens farsnavn) ved konfirmasjonen tolkes som at opplysninger fra Martinius Laurits sin dåp er korrigert i etterkant. Det er langt fra usannsynlig at det er dette som ligger bak, og det er altså denne mistanken som er utgangspunktet for at jeg nå forsøker å få til en så bred og grundig gjennomgang av alle relevante kilder. 

 

Terje har rett i at hvis A.M. flyttet fra Toten før 1851, så kan hun ikke være barnemoren jeg søker. På den andre siden er det ikke sikkert at prestene klarte å fange opp og registrere alle som flyttet ut fra Østre Toten. Herrens veier er uransakelige heter det, men også prestens veier kan til tider være vanskelig å få øye på.

 

Min erfaring etter å ha pløyet gjennom inn- og utflyttingslister for hele Toten er at en del flyttinger ble registrert i etterkant, enkelte opptil flere år etter flyttingen var et faktum. Mulig tregheten i systemet henger sammen med at presten først da fikk nyss om flyttingen av slektninger eller andre soknebarn.

 

Kirken fungerte neppe som et finmasket nett i stand til å fange opp omfanget av soknebarnas bevegelser. Har lyst til å bruke Martinius Laurits som eksempel for å vise det:

 

I 1871 opplyser presten om at Martinius Laurits Evensen Ødegården, født 26.3 1851, flyttet til Christiania 28.9 1871. https://media.digitalarkivet.no/view/8957/324

 

Til tross for utflyttingen er Martinius Laurits likevel tilbake på Østre Toten fire år senere, uten at hjemkomsten er registrert i kirkebøkene. Og innen 1879 flytter han til Hamar, hvor han gifter seg. Heller ikke denne flyttingen har jeg kunnet spore i kirkebøkene for Østre Toten.

 

Den foreløpige konklusjonen for Anne Mathea Evensdatters del får bli at hun flyttet fra Østre Toten til Christiania en gang mellom konfirmasjonen i 1843 og da hun ble gravid høsten 1861. Hvis hun flyttet før 1851 så var hun neppe mor til Martinius Laurits, men hvis hun flyttet etter 1851 så kan hun ha vært det.

 

Trefoldighetskirken, hvor hun fikk datteren Charlotte i 1862, sto først ferdig oppført i 1858. Samme år finner man lister over innflyttede. Kirken ble bygd for å avlaste Vår Frelsers menighet, og her er det registrert over 500 sider med opplysninger om inn- og utflyttede. Dessverre er materialet ikke søkbart, så her trengs det trolig en coronakarantene om jeg skal sett på det med det første. Noen som har kjennskap til elektroniske registreringer av innflyttere til Oslo og Aker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Noen som har kjennskap til elektroniske registreringer av innflyttere til Oslo og Aker?

 

Nei, men jeg har oppdaget at de kommunale folketellingene for Kristiania i noen tilfeller kan gi verdifull informasjon om flytting, særlig i de tilfeller der kirkebøkene ikke gir noen beskjed, og det er faktisk ganske ofte. Se for eksempel den kommunale folketellingen for 1907, som har en egen rubrikk for når den enkelte flyttet til byen.

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner det å bli virkelig interessant, men også unødig vanskelig. I det jeg med god hjelp fra Svein Arnolf trodde at det skulle være mulig å avdekke årstallet for Anne Mathea Evensdatters ankomst til Kristiania, så viser det seg at hun ikke er oppført i byens folketelling for 1907.

 

Ved å ta utgangspunkt i  hennes siste adresse, Herslebs gate nr 6, fant jeg henne i folketellingen for 1909. Hun kalles da Mathea Alfsen, er "fattigunderstøttet" og oppgis å være født i 1827. Fødselsdato og fødested er ukjent, men det opplyses at hun ved forrige folketelling bodde i Langgata nr 24: https://media.digitalarkivet.no/view/113791/35553

 

Folketellingen 1908 gir flere opplysninger, så som at hun nå kalles Anne Mathea Alfsen, at hun er født 10.6 1828 på Østre Toten og at hun er gift med den ti år yngre kullhandleren Anton Alfsen. Sammen losjerer de hos familien Larsen i Langgata nr 24: https://media.digitalarkivet.no/view/113790/50862

 

Alt vel så langt, men så blir en på sett og vis snytt for den kilden som kunne gitt de etterlengtede opplysningene, ved at ekteparet Alfsen oppgir at de i 1907 holdt til i Amerika. Close, but no cigar this time.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Alt vel så langt, men så blir en på sett og vis snytt for den kilden som kunne gitt de etterlengtede opplysningene, ved at ekteparet Alfsen oppgir at de i 1907 holdt til i Amerika. Close, but no cigar this time.

 

Ja, det var jo uflaks! Men kanskje det er mulig å finne dem i emigrantprotokollene? Hvor lenge kan de ha vært i Amerika, tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.