Gå til innhold
Arkivverket

Ny tv-serie: Slik kan du finne dine ukjende slektningar


Torbjørn Igelkjøn
 Del

Recommended Posts

Frå firda.no:

 

Slik kan du finne dine ukjende slektningar

Artikkeltags

MANGE MOGLEGHEITER: Slektsforskar Kai-Samuel Vigardt (til v.), NRK-programleiar Tarjei Strøm og fotograf Ronald Hole Fossåskaret i arbeid med den nye TV-serien. Her får du lære mykje om dei enorme søkemoglegheitene som finst i arkiv og databasar.

MANGE MOGLEGHEITER: Slektsforskar Kai-Samuel Vigardt (til v.), NRK-programleiar Tarjei Strøm og fotograf Ronald Hole Fossåskaret i arbeid med den nye TV-serien. Her får du lære mykje om dei enorme søkemoglegheitene som finst i arkiv og databasar. Foto: NRK

Publisert:08. november 2020, kl. 15:27

Desse TV-detektivane sporar opp millionarvingar som myndigheitene har gitt opp. Det kan du også klare. Her er slektsforskarens beste søketips.

 
DEL
  •  
  •  
  •  

BA: I den nye NRK-serien «Ukjent arving», som startar neste veke, klarer rikskanalen å løyse tilsynelatande umoglege familiemysterium.

TV-teamet, med slektsforskar Kai-Samuel Vigardt og programleiar Tarjei Strøm som detektivar, sporar opp arvingar til millionar av kroner.

Dette kan vere slektningen til ein ukjend onkel, søskenbarn, eller halvsøster du ikkje visste du hadde, eller ei mor du vart fortalt døde då du var nyfødd.

Men kvar i all verda skal ein byrje å leite? Sjå faktaramme nede i saka.

Her finn du spor

Slektsforskar Kai-Samuel Vigardt (33) frå Østfold er ein av frontfigurane i Ukjent arving, som er produsert av NRK Region Vest.

Vigardt har hjelpt om lag 200 personar med familiegjenforeining.

I NRK-serien løyser ein alle sakene, inkludert to mysterium frå Bergen.

Slektsforskar Kai-Samuel Vigardt.

Slektsforskar Kai-Samuel Vigardt. Foto: NRK

– Eg er ikkje så lettrørt, men eg måtte felle nokre tårer då eg såg resultatet av Ukjent arving. Teamet i NRK har jobba profesjonelt og grundig i to år. Den viktigaste motivasjonen for meg er at folk blir gjenforeinte, seier han.

I TV-serien kan du følge Vigardt og reporter Tarjei Strøm frå NRK Vestland på leiting etter stader og menneske i inn- og utland.

Alle set spor etter seg:

Ein klassevenninne frå «gamle dagar», naboen du vekslar nokre ord med på veg til jobb, foreininga du er med i. Og alle stader som namnet ditt blir notert: I kyrkje- og jordmorbøker. I mannskapslistene frå skipet der du hadde hyre i ungdommen din, i strafferegisteret om så gale skulle skje. I avisartiklar og i sosiale medium

– Ikkje gjort i ei handvending

Kai-Samuel Vigardt håper at sjåarane finn programma interessante. Og at det blir fleire sesongar av Ukjent arving.

– Slektsforsking og historie er veldig i vinden, ikkje minst på grunn av dei nye søkgemoglegheitene ein har på nettet. For å finne dokumentasjon om slekt og arvingar må ein vite kvar ein skal leite, enten det gjeld arkiv eller databasar. Det er ikkje alltid gjort i ei handvending å finne ein ukjend arving, seier Vigardt til BA.

NRK-programleiar Tarjei Strøm på grava til den statslause sjømannen Johannes Kukk på Solheim i Bergen.

NRK-programleiar Tarjei Strøm på grava til den statslause sjømannen Johannes Kukk på Solheim i Bergen. Foto: RUNE JOHANSEN

Fysiske arkivsøk

– Det interessante er at offentlege myndigheiter har prøvd utan å lykkast. I nokre saker har det vore utruleg lett å finne arvingar. Der har det offentlege og bustyrar gjort ein slett jobb, meiner Vigardt.

Slektsforskaren forklarer dette med at styresmaktene for det meste leitar i folkeregisteret, men langt ifrå alt står der.

Døde han du leitar etter før 1990 står det ikkje nødvendigvis kven som er barnet til vedkomande eller kven han eller ho var gift med. Då må ein til arkiva for å finne folkeregisteropplysningar, folketeljingar og fødselsmeldingar.

– Om eit barn var fødd utanfor ekteskap vart det kanskje farskaps- eller bidragssak. Då får ein vite om far hadde andre barn eller var gift. Det gir tips til vidare leiting, seier Kai-Samuel Vigardt.

Sendingane på TV startar neste veke, men første episode er no mogleg å sjå på NRKTV på nett.

Her kan du lete

Slektsforskerens tips til hvilke arkiver og databaser du selv kan lete:

Riksarkivet. Har arkiver etterøverste instans i forvaltningen, blant annet departements- og krigsarkiver.

Statsarkiver: Er regionale og oppbevarer blant annet statlige folketellinger, politi- og lensmannsarkiver, farskaps- og bidragssaker.

Kommunale arkiver: Alle kommuner skal ha arkiv fra kommunal forvaltning. Kan ha lokale folketellinger, fødselsmeldinger fra helserådet, skole- eller jordmorprotokoller. Tilgjengelighet og bevaring er variabel, særlig i småkommuner.

Interkommunale arkiver: Fellesløsning for kommuner der man ivaretar og tilgjengeliggjør arkivene.

Slektssider på nettet: Stadig flere rundt i verden er opptatt av slekt og hvor de kommer fra. Du finner mange nettsteder der folk legger ut mye informasjon om sine forfedre, blant Slekt og datas gravminnedatabase med millioner av registrerte gravsteiner.

Digitalarkivet: Du kan søke i over 80 millioner personnavn i tillegg til å bla i store mengder skannet materiale. Her finnes Folkehelseinstituttets (FHI) register over alle døde fra 1951- 2014.

Nasjonalbiblioteket: Har digitalisering millioner av aviser der du kan søke på navn. 250.000 foto er lagt ut, samt tidsskrifter og bøker. Stort sett åpent for allmennheten.

Folkeregister. Opplysninger fra Folkeregisteret kan fås fra Skatteetaten.Kommunale folkeregistre fra tiden 1946–64. Fra 1964 kom et nasjonalt, statlig folkeregister. Fra 1990-tallet ble informasjon lagret digitalt. Eldre arkiv oppbevares stort sett i Statsarkivene.

Kirkebøker: Inneholder blant annet opplysninger om fødsel og dåp, konfirmasjon, vielser og døde og begravde. Her er ulik klausuleringsgrad fordi dødsårsak regnes som en sensitiv opplysning og dåpsinnføringer kan inneholde adopsjonsopplysninger som ikke er offentlige.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det første programmet, det var god underholdning. Er vel bygget på samme lest som en tilsvarende svensk serie som har gikk i fjor.

 

Mvh

Ivar

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde faktisk myndighetenes undersøkelsesplikt til å finne arvinger gikk litt lenger.

 

For oss som er litt erfarne slektsforskere, så virket jo oppgaven fra første episode ganske overkommelig, egentlig. Nå er det jo sperrefrist på nyere registre, men regner med at tingretten eller bostyrer lett kan få tilgang til også de aller nyeste opplysningene?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir spennende! Jeg fulgte den svenske TV-serien - som jeg syntes var svært bra. Man skulle kanskje ikke tro at det var så mange slike saker, men sannsynligheten er stor for at det er god del, i det minste med utgangspunkt i tiden før personnummer, navnelov og et hopetall lett (?) tilgjengelige dataregistre som holder orden på våre bevegelser og gjøren og laden i større og større omfang. 

 

Min oldefar og fars farfar var en av disse menn som "stakk av" (rundt 1900-1910) etter diverse uekte barn (hele 4 som jeg vet om). Rundt 1900-1910. Til Amerika het det, men det viste seg at han var ikke lenger unna enn Sverige. Så fikk man gjennom Frelsesarmeen kontakt med han på 1950-tallet, og hans ene sønn hadde til og med en telefonsamtale med ham. Det ble med det. Kanskje fordi rømlingens 4 barn ikke visste av hverandre, og den ene "heldige" ikke gikk videre, eller kanskje han ikke orket etter samtalen. Min oldefar døde på begynnelsen av 1960-tallet. Han fikk ikke andre barn enn de han hadde i Norge. 

 

Jeg har brukt mye tid på å kartlegge historien til min oldefar. For et par år siden fikk jeg en overraskende mail fra en svensk dame. Hun hadde kjøpt en stuga i Hallandsåsen nord for Skåne, og hadde et skjøte fra 1912 hvor min oldefar hadde undertegnet som første eier av tomten sammen med sin svenske kone (litt av en type, får en si). Dagens eier ble nysgjerrig og googlet navnet til oldefar og fikk treff i vårt Brukerforum (hvor jeg har hatt han som emne). Så fikk jeg mail fra henne med kopi av skjøtet! 

 

Jeg må innrømme at jeg ser med "litt" uro på at all - etterhvert mer og mer nøyaktig -digital registrering vil ta fra oss mang en lang kveld og natt med søk på søk etter å finne hvor en eller annen slektning har gjemt seg  - her hjemme eller der ute i den store verden. 

 

Jeg må nesten legge til at jeg mer eller mindre i mitt nesten 40 års lange arbeidsliv kun har arbeidet med utvikling av datasystemer og bruk av slike.......

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.