Hvordan søke etter hjemvendte norsk-amerikanere i folketellingen fra 1920.

[Oddgeir Fossli]

I folketellingen av 1910 hadde/har men en mulighet for å søke etter hjemvendte emigranter.

 

Søk etter personer i folketellingen fra 1910 - Digitalarkivet

 

Når jeg går til denne søke-siden for folketellingen av 1920 kommer det ikke noe valg om dette opp.

Egentlig veldig få valg med tanke på informasjonen om personene i folketellingsskjemaet.

 

Søk etter personer i folketellingen fra 1920 (ufullstendig) - Digitalarkivet

 

1920 er jo ganske ufullstendig pr dags dato , men jeg håper at det blir mulig å søke på post 13 i folketellingen.

Hadde vært bra å kunne søk nå også, for å unngå å lete gjennom de skannede bildene på de kildene som transkriberingen er frigit for.

 

 

Egentlig gjelder ikke dette bare post 13. Burde man ikke ha hatt mulighet for å søke på alle postene i spørreskjemaet?

 

 

 

Endret Desember 4, 2020 av Oddgeir Fossli

[Torbjørn Igelkjøn]

Dette må andre svare på, men eg lurer på om årsaka kan vere at ein berre har hatt tid til å registrere nokre få opplysningar. Det er i så fall heilt sikkert mogeleg å få tilsendt excel-filer og å halde fram dugnaden på desse.

[Rune Bergesen]

Post 13 er ikke blant de postene vi skulle registrere. Rune

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

Det er kun utvalgte poster som skulle transkribere. Skulle det vi ha brukt tid på å transkribere alt, så hadde man fortsatt satt og transkribert enda. Nå er det meste ferdig transkribert og man holder på med etterarbeidet

https://www.digitalarkivet.no/content/862/informasjon-om-folketellingen-1920

[Oddgeir Fossli]

Jeg kan ikke si meg enige i ditt utsagn om tidsfaktoren her Renathe-Johanne, men det er nå bare min meningen.

 

Jeg vil ikke si at dette er så mye merarbeid i forhold den totale arbeidsmengden, det er snakk om rundt 42.0000 norsk-amerikanere på landsbasis.  

Som går fort når man først registrerer om de som gjorde en så fantastisk jobb på dugnad hadde brukt noen timer ekstra per kommune.

Når man nå allikevel må vente i flere måneder før de transkriberte dataene blir tilgjengelig.  

 

 

 

 

Fra 1920 tellingen SSB: https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vii_081.pdf

 

Det er utrolig tidskrevende i ettertid hvis man skal forske på hjemvendte amerikautvandrere når dette ikke er transkribert.

For min egen del så løser jeg det med å skalere ned prosjektet og gå gjennom de skannede bildene.

Mer utfordrende er det for de som vil forske på en landsdel eller hele landet.

 

Men jeg må få stille spørsmålstegn med hvordan planleggingen og tidskjemaet er på tilgjengeligheten av de transkriberte dataene.

Her har utrolig mange jobbet opp mot datoen 1 desember 2020 for så å oppdage at dataene blir tilgjengelig om flere måneder.

Men det er nå bare mine tanker om planleggingen av dette.

 

For man kan ikke si at dette kunne ha kommet som en overraskelse, dette ble skrevet i forbindelse med publiseringen av 1910 tellingen for 10 år siden:

 

Planleggingen av 1920-folketellingen er allerede i gang……………...forteller Thorvaldsen som opplever stor interesse fra amerikanske og andre lands forskermiljøer for den nye folketellingen.

 

https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/zVQRr/100-aar-gammel-folketelling-lagt-ut-paa-internett

 

Det siste ble skrevet om 1910 tellingen, jeg vil anta at dette fortsatt kunne gjelde for 1920 tellingen hvis den hadde blitt transkribert komplett.  

 

Min erfaring er at det tidskrevende med transkribering er å skrive ned personnavnet, fødsels-informasjonen og yrke, det som nå allerede er transkribert.

Men dette er nå bare mine tanker basert på egen erfaring fra avskrift av amerikanske og norske kilder.

 

 

 

[Gunnar Sigdestad]

Det var litt overraskande, at det skulle bli ei stykkevis-og-delt-transkribering.
Kva andre postar er det som er utelatne, eller er det berre post 13?

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

20 minutter siden, Gunnar Sigdestad skrev:

Det var litt overraskande, at det skulle bli ei stykkevis-og-delt-transkribering.
Kva andre postar er det som er utelatne, eller er det berre post 13?

 

Med et lite forbehold: Det er kun post 1, 2, 3, 4, 5a, 6 og 15 som ble plukket ut for transkribering. Når vi i ettertid ser at så vidt mye av tellinga ble ferdigtranskribert forholdsvis tett opp mot 1. desember, og at det faktisk ennå gjenstår å transkribere deler av enkelte kommuner, mener vi at det var riktig å begrense hvilke poster som skulle transkriberes. Jeg er enig i at det i seg selv ikke tar mye ekstra tid å transkribere post 13, men skulle vi tatt med én eller to poster til, kan det hende vi ville prioritert andre poster, f.eks. post 5b, 16a og 16b.

 

De aller fleste ønsker å søke etter konkrete personer, og da er de utvalgte postene de viktigste. Vi har forståelse for at det er en skuffelse for dem som har andre tilnærminger til folketellinga, f.eks. å lage utvalg basert på hjemvendte amerikanere, statsborgerskap, trossamfunn, sykdom osv. Men det var altså ei prioritering som vi måtte ta, og som vi også står for inne for.

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg meiner at dette var ei fornuftig prioritering, og det var vel også lov for dei som registrerte å ta med fleire postar enn det som var minimumskravet. Eg vil tru at det også vil vere mogeleg å få utdelt excelfiler for å registrere dei manglande postane.

 

Men eg lurer på kvifor ein ikkje byrja på denne dugnaden litt tidlegare. Eg lurer også på kva som evt. allereie er gjort, og korleis planane er i forhold til skanning og registrering av folketeljinga frå 1930 og seinare folketeljingar.

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

På 6.12.2020 den 2.38, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Men eg lurer på kvifor ein ikkje byrja på denne dugnaden litt tidlegare. Eg lurer også på kva som evt. allereie er gjort, og korleis planane er i forhold til skanning og registrering av folketeljinga frå 1930 og seinare folketeljingar.

 

La meg først presisere at min rolle har vært å tilrettelegge og publisere folketellinga 1920 i skanna versjon. Transkriberingsdugnaden har jeg ikke hatt direkte ansvar for, men jeg har vært med på en del diskusjoner og retningsvalg over en del år. De vurderingene jeg gir uttrykk for nedenfor, er mine personlige vurderinger som står for mi egen regning: 
  
I ettertid er det lett å se at arbeidet burde ha startet tidligere, men det var ikke umiddelbart innlysende hvor omfattende arbeidet ville bli. Da tenker jeg i første omgang på hvor stor andel av personsedlene som ikke var ordnet, og dernest på hvor krevende sorteringa av personsedlene skulle vise seg å være, selv etter transkribering.
  
Vi startet skanning i 2016 ved at Hordaland og Sogn og Fjordane ble innlånt fra Statsarkivet i Bergen, og med unntak for Bergen og Florø var denne skanninga gjort unna og bildefilene publisert i oktober 2016. Statsarkivet i Bergen hadde ordnet personsedlene på 1980-tallet, slik at det var god orden i personsedlene for Hordaland og Sogn og Fjordane. Men da vi sommeren 2016 også begynte å ta tak i Statsarkivet i Oslos andel av folketellinga - hvor personsedlene ikke var sorterte - måtte vi ta en pustepause for å finne ut hvordan saken skulle gripes an. Vi gjorde et forsøk med å sortere, slik at Hvaler, Torsnes, Borge og Varteig i Østfold ble sortert for hånd før skanning. Erfaringa var at dette var altfor tidkrevende, ikke minst siden det raskt viste seg at personsedler for kommune A kunne dukke opp i kommune B, C og D. Det var helt utenkelig å sortere alle landets usorterte personsedler, før skanninga i det hele tatt kunne fortsette. 
  
Konklusjonen ble at vi måtte skanne tellinga slik den forelå, uavhengig av personseddelkaoset. Planen ble å få personsedlene transkribert på en slik måte at transkriberingene omfattet feltene for kommune, kretsnummer, huslistenummer, husholdningslistenummer, personseddelnummer og bildefilnavn, foruten persondata. Da skulle det teoretisk la seg gjøre å sortere personsedlene maskinelt etter kommune og stigende kretsnummer, huslistenummer, husholdningslistenummer og personseddelnummer. 
  
Skanningsarbeidet fortsatte da i 2017 og 2018, etter hvert med Nasjonalbiblioteket som samarbeidspartner. Det ble publisert 628 619 bildefiler i 2016, 828 868 bildefiler i 2017 og 5 200 475 bildefiler i 2018, med siste "porsjon" publisert 27. november 2018. Gjennom 2018 ble det arbeidet med hvordan en transkriberingsdugnad skulle gjennomføres, herunder utarbeiding av rutiner og retningslinjer, samt ikke minst juridiske avklaringer omkring dette med å gi frivillige tilgang til taushetsbelagte opplysninger. I begynnelsen av desember 2018 var alt klart, og transkriberingsdugnaden ble skutt i gang. 
  
Vi visste på dette tidspunktet at tida allerede var knapp, og vi var nok avhengige av at svært mange raskt ville melde sin interesse for dugnaden, og at vi kunne få ferdige transkripsjoner i retur nokså fort. Her kan forhåpningene ha vært for høye, for frivillighet og dugnad skjer naturligvis i stor grad på de frivilliges premisser, og brorparten av transkripsjonene har først kommet inn i det siste halvåret. La meg understreke at alle som har deltatt i dugnaden, har gjort en kjempejobb som vi er meget takknemlige for! 
  
De første transkripsjonene kom inn våren 2019, og i løpet av sommeren 2019 ble vi for første gang klar over hvor mye avvik det kan være på personsedlene med hensyn til påført kommune, kretsnummer, huslistenummer, husholdningslistenummer og personseddelnummer. Av egen interesse tok jeg for meg min hjemkommune, hvor jeg sorterte de transkriberte personsedlene maskinelt, før jeg måtte bruke et tosifret antall timer på å sortere alle avvikene riktig. Denne kommunen hadde muligens flere avvik enn gjennomsnittet, men vi forsto nå at sorteringsarbeidet i mange tilfeller ville bli temmelig komplisert og tidkrevende.
  
Igjen - fordi personsedler for kommune A kunne dukke opp i kommune B, C og D - kunne et sorteringsarbeid ikke fullføres 100 % uten mange ferdigtranskriberte kommuner fra samme fylke eller landsdel, ettersom vi måtte påregne en del utveksling av personsedler mellom kommunene. Sorteringsarbeidet kunne derfor ikke starte for alvor før våren 2020, for så vidt godt hjulpet av at mange Arkivverket-ansatte jobbet hjemme og var forhindret fra å utføre en del av sine vanlige arbeidsoppgaver. Arkivverket har i 2020 allerede brukt en håndfull årsverk til sorteringsarbeidet, men det ble altså ikke mulig å komme i mål til 1. desember. 
  
Dermed er vi i den situasjon at hele folketellinga 1920 p.t. er fritt tilgjengelige i skanna versjon, mens "bare" 234 av 705 kommuner er søkbare. Mens vi venter på at alle transkripsjoner skal bli ferdige, vil jeg opplyse om at vi i nær framtid vil foreta ei grovsortering av personsedlene i kommunene som ennå ikke er søkbare, slik at personsedlene blir sortert så langt de er påført riktig kommune, kretsnummer, huslistenummer, husholdningslistenummer og personseddelnummer. Dette vil gjøre det mer overkommelig å finne fram i de skanna personsedlene. 
  
Når det gjelder senere folketellinger, så kan det for det første være greit å vite at folketellingene 1891 og 1920 er de to eneste med personsedler. Fra 1930 vendte man tilbake til at personopplysningene ble ført på et felles skjema for hele husstanden (eller bostedet). Derfor har de senere folketellingene i hovedsak vært godt ordnet, og hovedproblemet med folketellinga 1920 gjør seg ikke gjeldende. I tillegg har Arkivverket - som et bidrag til forskningsprosjektet Historisk befolkningsregister (HBR) - allerede skanna ferdig både folketellinga 1930 (https://media.digitalarkivet.no/ft/browse?censuses[]=70&text=) og folketellinga 1950 (https://media.digitalarkivet.no/ft/browse?censuses[]=72&text=).

 

HBR-prosjektet "transkriberer" disse tellingene med en kombinasjon av maskinell tekstgjenkjenning og sammenlikning med andre datasett. Dette gir enkelte utfordringer med hensyn til kildetrohet, og vi må stilling til om HBR-prosjektets "transkripsjoner" eventuelt skal forbedres på noe vis. Uansett ligger det godt til rette for at folketellinga 1930 kan foreligge søkbar i sin helhet på dagen 100 år etter at den ble holdt.

[Heljar Westlie]

Ved å sammenligne 1920 mot 1930 som ikke har personseddler, betyr at 1920 er en vesentlig bedre telling med mer info?

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

12 minutter siden, Heljar Westlie skrev:

Ved å sammenligne 1920 mot 1930 som ikke har personseddler, betyr at 1920 er en vesentlig bedre telling med mer info?

 

Nei, det vil jeg ikke si. Skjemaet i 1930 er omfattende. Spørsmålet om hjemvendte amerikanere er ikke med, men ellers tror jeg alt er videreført.

 

[Oddgeir Fossli]

Et forslag for fremtiden.

 

Be dem som transkriberer sjekke brukets navn ved usikkerhet mot forrige telling. I dette tilfelle FT1910 eventuelt matrikkelen av 1905. Det kunne ha eliminert mange feil transkriberinger.  Datateknisk kunne det vært gjennomførbart med en sjekk/forslag mot disse basert på kombinasjonen kommune, gårdsnummer og bruksnummer.

 

Jeg har gått gjennom ett par kommuner nå etter letning av hjemvendte norskamerikanere og ser flere feil på bostedets navn, som er det vanskeligste å transkribere. Disse bostedsnavnene kunne lett ha vært korrigert ved et oppslag mot matrikkelen ev FT 1910. Når det er forskjell mellom gårdens navn og etternavn på personen burde det ikke ha trigget et varsel om at dette burde sjekkes nærmere?

 

Jeg vil anta at tilsvarende hus og husholdningslister i FT 1930 ikke har en sperrefrist på 100 år som personopplysningen har. Når registrerings tidspunktet nærmer seg, hadde det ikke vært en fordel å bruke litt tid på å transkribere hus og husholdningslister med en sjekk mot matrikkelen slik at disse er kvalitets-kontrollert og ferdige før man starter med personopplysningene?

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Eiendommenes navn står i kretslistene og ikke på personsedlene. Kretslistene og personsedlene er transkribert uavhengig av hverandre, og derfor er det først når transkripsjonene har blitt sammenstilt og publisert at eventuelle forskjeller mellom eiendomsnavn og personetternavn åpenbarer seg. De som har transkribert, har ikke kunnet se dette.

 

Jeg kjenner ikke til hvilke rutiner som har blitt fulgt ved transkribering av kretslistene. For egen del ville jeg sett det som naturlig å bruke en matrikkel som støtte ved transkribering av kretslistene.