Folketelling 1930 - ønskelig med frivillig dugnad ?

[Kjell Halvorsen]

Etter Arkivverkets frislipp 1.desember av den søkbare delen av FT 1920 ble jeg litt skuffet over det reduserte omfanget. Riktignok er vi lovet at hele tellingen vil være tilgjengelig omkring påsketider neste år, men kunne denne forsinkelsen vært unngått dersom den frivillige innsatsen med å transkribere  folketellingen hadde begynt tidligere enn den faktisk gjorde ?

 

Har Arkivverket behov for og/eller ønsker frivillige til å transkribere FT 1930 ? Hvis så, bør det etter min mening legges til rette for en ny innsats på et mye tidligere tidspunkt enn i forkant av FT 1920. Hva med ganske omgående ? I utgangspunktet vil jo dette også gjøre Arkivverket i stand til, på et tidligere tidspunkt, å få oversikt over hva dere selv må bidra med, med tanke på transkribering.

 

Iflg SSB ble telling 1930 ført ved hjelp av  familielister i motsetning til personsedler i 1920.  Rent praktisk vil dette sannsynligvis innebære mindre 'blaing' fram og tilbake for den enkelte som transkriberer, mao mindre tidsbruk ? Familielister ble også benyttet ved FT 1900 og 1910 så jeg antar at programvare som ble benyttet ved transkribering av disse tellingene, også kan benyttes ved FT 1930 - men nødvendige endringer.

 

På landsbasis var befolkningsveksten fra 1920 til 1930 kun økt fra 2 649 775 til 2 814 194 - 164 419 flere personer på 10 år - så omfanget av transkribering vil for de fleste om deltok med transkr. av FT 1920 forbli uendret ved FT 1930. Jeg er selv (1940 modell) fortsatt motivert til å gjøre en innsats med samme herred/ladested som i 1920, selv om tilstedeværende personer i 1930 hadde økt fra 5741 til 7052. Dersom det fortsatt går 6-8 år før Arkivverket evt. 'tilbyr' oss å gjøre en innsats, spørs det vel hvor oppegående jeg er på det tidspunktet 😅

 

Andre med synspunkter ?

 

Mvh Kjell Halvorsen

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg limer inn @Kristian Hunskaar (Arkivverket) sitt svar på eit liknande spørsmål:

 

 

[Kjell Halvorsen]

Takk for linken til det høyst relevante tema, Torbjørn. Slik jeg ser det blir jo spørsmålet jeg innledningsvis stiller i emneknaggen ovenfor, entydig besvart med et 'nei' av Kristian Hunskaar i temaet du peker til, sitat:

 

"Når det gjelder senere folketellinger, så kan det for det første være greit å vite at folketellingene 1891 og 1920 er de to eneste med personsedler. Fra 1930 vendte man tilbake til at personopplysningene ble ført på et felles skjema for hele husstanden (eller bostedet). Derfor har de senere folketellingene i hovedsak vært godt ordnet, og hovedproblemet med folketellinga 1920 gjør seg ikke gjeldende. I tillegg har Arkivverket - som et bidrag til forskningsprosjektet Historisk befolkningsregister (HBR) - allerede skanna ferdig både folketellinga 1930 (https://media.digitalarkivet.no/ft/browse?censuses[]=70&text=) og folketellinga 1950 (https://media.digitalarkivet.no/ft/browse?censuses[]=72&text=).

 

HBR-prosjektet "transkriberer" disse tellingene med en kombinasjon av maskinell tekstgjenkjenning og sammenlikning med andre datasett. Dette gir enkelte utfordringer med hensyn til kildetrohet, og vi må stilling til om HBR-prosjektets "transkripsjoner" eventuelt skal forbedres på noe vis. Uansett ligger det godt til rette for at folketellinga 1930 kan foreligge søkbar i sin helhet på dagen 100 år etter at den ble holdt."

 

Kjell H.

[Torbjørn Igelkjøn]

Siste avsnittet nemner at metodane ikkje er heilt problemfrie, og at det kan vere nødvendig med forbetringar. Det er sikkert ikkje utenkjeleg med ein dugnad tilsvarande korrekturlesinga på AMF-databasane, men sidan dataane for det meste er søkbare i utgangspunktet kan ein eventuell korrekturdugnad sikkert vere mogeleg å ta etter at teljinga er lagt ut i 2030. Dermed slepp ein også problematikken rundt det å utføre dugnad på opplysningar underlagt teieplikt.

Endret Desember 8, 2020 av Torbjørn Igelkjøn