Gamle Markeng-røtter, nå blant årets julenøtter!

[Per Reidar Christiansen]

Har nylig gjennomgått Jan Eilert Jaatuns artikkel «Gamle Markengrøtter», publisert i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr 1/1993. På side 65 nevner han Dagfinn Anstensen og kona Gunnild Larsdotter på nordre Markeng i Biri. Det ble avholdt skifter etter ekteparet i henholdsvis 1721 og 1723. I bygdeboka for Biri antydes det at hun kanskje var datter av Lars Torbjørnsson på nordre Markeng, men Jaatun velger i sin artikkel fra 1993 å la hennes «… opprinnelse bero så lenge». Jaatuns begrunnelse var at han ikke kjente til kilder som kunne belegge at hun hadde odelsrett til nordre Markeng, slik de andre som omtales i artikkelen hadde.

 

Gunnild har i 1721 barn i alderen 5-20 år. Med barn født mellom 1701 og 1716, bør Gunnild selv antas å være født mellom 1670 og 1680. 

 

Da hun i 1723 skifter i levende live nevnes følgende verger fra barnas mødrene side :

- for eldste datter utnevnt hennes mødrene frende Jon Lien som verge

- for yngste sønn og yngste datter oppnevnt Ola Onsrud som verge

- for sønnen Tollev oppnevnt Henrik Flatsrud

 

Siden det ikke var flere mødrene frender å oppdrive, måtte døtrene Berte og Kjersti ta til takke med deres fedrene frende Jens Rolid.

 

Kommer tilbake til vergene og hva jeg tror kan være deres slektskapsforhold til Gunnild Larsdotter, men først et par spørsmål: Hva er forskningsstatus rundt 1600-tallets slektsforhold på nordre Markeng? Er en kommet noe nærmere en løsning på Gunnhilds herkomst? 

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Bygdeboka for Biri nevner altså Lars Torbjørnsson på nordre Markeng som en farskandidat, mens Jaatun inntil videre tar forbehold om hvem som var Gunnild Larsdotters far.

 

Bygdebokens mistanke skyldes nok opplysninger gjengitt i skiftet etter Dagfinn Anstensson, avholdt på (nordre) Markeng juli 1721. I boet er det bl.a. 2 huder fastegods i Markeng med bygsel, taksert til 300 rdr. Jordegodset oppgis å være hjemlet ved brev av 6.7 1700, hvor Torbjørn Larsson og hans søster Berte Larsdotter avstår deres del av gården, samt et brev av 28.2 1701, hvor eldste søster Mari Larsdotter erkjenner at hun har blitt kompensert for hennes ringe arvedel etter sine foreldre.

 

Fra mange skifter erfarer man at en i søskenflokken kjøper ut de andre søsknene. Det er dermed fristende å anta at Gunnild var søster til Torbjørn, Berte og Mari. Hopper vi omtrent en generasjon bakover i tid, så finner vi det faderlige opphavet til de tre sistnevnte.

 

Faren er åpenbart den Lars Torbjørnsson som 6.9 1681 tinglyser et pantebrev på 6 skinn odelsgods i sin påboende gård Markeng. De som pantsetter odelsgodset er hans søskenbarn (i teksten først skrevet «søsken», deretter er det tilføyd «søskenbarn») Lars Gunnarsson Tofsrud, Torbjørn Gunnarsson «Birke» (Bjørke i Veldre, Ringsaker), Kari Gunnarsdotter og Mari Gunnarsdotter.

 

Pantebrevet er trukket frem og drøftet av Jaatun i nevnte artikkel fra 1993, og her er de fire søskenbarna identifisert som barna til den Gunnar Larsson som det ble skiftet etter på Markeng 24.1 1659. Slektskapet fremkommer indirekte av et nytt skifte på Markeng samme år. Ragnild Sørensdotter er død og arves av ni (sammødre) søsken, alle barn av en Lars:

 

1 Ola Larsson
2. Nils Larsson
3. Gudbrand Larsson
4. Torbjørn Larsson, død. Hans ikke navngitte barn arver.
5. Gunnar Larsson, død. Hans ikke navngitte barn arver.
6. Mari Larsdotter
7. Gunnild Larsdotter
8. Marte Larsdotter
9. Rønnaug Larsdotter

 

Nummer 4 og 5 dør begge før skiftet finner sted, og det er utvilsomt deres barn som er søskenbarna nevnt i 1681. Når Gunnar Larssons barn kan pantsette odelsrett, har etter alt å dømme også søskenbarnet Lars Torbjørnsson hatt odel i Markeng.

 

Hvem som har odelsrett og hvem som ikke kan belegges å ha hatt denne rettigheten, er som Jaatun presiserer viktig i denne, som i så mange andre sammenhenger. Jeg har foreløpig ikke funnet kilder som belegger odelsrett for Gunnild og ektemannens del, men det faktum at de innen 1721 har klart å sikre seg hele 2 huder av nordre Markeng er et godt argument for at de virkelig hadde odelsrett. Uten odelsrett ville det være vanskeligere å kjøpe opp landskyldparter, og når det gjaldt odelen til nordre Markeng så viser kildene at det var mange potensielle odelsinnløsere.

 

Landkommisjonens jordebok anno 1661 gir et øyeblikksbilde av hvem som eide og leide ut landskyldparter i de to markenggårdene (A og B):



A) Jens er bruker og eier selv 4 skinn. I tillegg gir han landskyld til følgende deleiere (som alle har bøkselsrett):
- 8 skinn til Lars Torbjørnsson og dennes søster
- 4 skinn til Tollev Smeby på Toten
- 1 skinn til Lars Onset
- 1 skinn til Nils Onset
- 1/2 hud (dvs 6 skinn) til Lars Gunnarsson Markeng

 

B) Mons skylder 1 1/2 hud 2 skinn til besitteren (ikke navngitt), med bøksel over 2 skinn som ligger under Deglum kirke i Vang (preste)gjeld. Et stykke engeland som kalles Dybdal skylder årlig 8 skinn til Markengs besitter.

 

Gård A, som åpenbart er identisk med nordre Markeng, peker seg ut som stedet en bør søke Gunnild Larsdotters opphav, ikke minst med tanke på at tre av deleierne i 1661 heter Lars. Jeg ser ikke umiddelbart om noen av dem kan elimineres vekk fra denne drøftingen, men jeg aner i det minste noe om opphavet til halvparten av jordegodset.
 
 

[Per Reidar Christiansen]

I iveren etter å knekke julenøtter byr jeg på en liten omvei fra Markeng i Snertingdal og til Unset i Redalen.

 

I en oversikt over «fremmedes» jordegods i Hadeland og Valdres fogderier, står jorddrotten Henrik Unset i 1639 oppført som eier av bl.a. 1 hud uten bøksel i Markeng og 1/2 hud med bøksel i Tortelien, også det i Biri.

 

Fredrik Dyhren har i artikkelen "Tollef Henriksen Smeby - gard og slekt (1)", i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr 3/2005 (jf s 169-171) påvist at Henrik Unset hadde følgende barn, alle nevnt i brevmateriale rundt 1648:

1. Tollev Henriksson Smeby
2. Lars Henriksson på Ålstad i Vardal
3. Sjurd Henriksson på Hulleberg i Ringsaker
4. Eivind Henriksson på (Unset) i Ringsaker
5. Lars Henriksson på (Unset) i Ringsaker
6. Berte Henriksdotter på Markeng i Redalen
7. N.N. Henriksdotter, gm Jens på Koll i Vardal

 

Ut fra denne oversikten kan vi slutte at i alle fall Tollev Smebys landskyldpart på 4 skinn, Lars Unsets part på 1 skinn og Nils Unsets part på 1 skinn var arv etter Henrik. Hvem sistnevnte var, vet jeg ikke, men han bor altså på Unset og bør derfor regnes med i denne eiergrupperingen. Dersom resten av Henrik Unsets part var i hans etterkommeres eie i 1661, så tilsvarer Lars Gunnarsson Markengs 1/2 hud den resterende del av hans landskyldpart i Markeng. Spørsmålet om hvem han var, er ikke gitt, for var han sønn av Gunnar Larsson Markeng, så var han fremdeles mindreårig i 1661.

 

Og kanskje veien om Unset har vært lønnsom, for nå føler jeg til en viss grad tampen brenne. Om noen husker hvem som ble utnevnt til verger i skiftet etter Gunnild Larsdotter i 1723 (nevnt i første innlegg), så var det hennes slektninger Jon Lien (Tortelien), Ola Onsrud og Henrik Flatsrud. Jon Lien er muligens identisk med Jon Larsen Lien som det ble skiftet etter i 1740, mens Henrik Henriksen Flatsrud (sk 1733) var gift med Eli Jørgensdtr og sønn av Henrik Sjursen (sk 1716) og Sissel Torsteinsdtr.

 

 

Nok en gang peker materialet mot Unset: På s 268 i Biri-boka opplyses det at Henrik Sjursson Flatsrud i 1682 kunngjør et gavebrev på 3 skinn i Flatsrud, gitt av hans farbror Lars Henriksson. Har ingen grunn til å tro at bygdeboka ikke gjengir hovedtrekkene i 1682-kilden rett, så da konkluderer jeg med at Henrik Unsets sønn, Sjurd Henriksson på Hulleberg var far til Henrik Sjursson Fladsrud. Videre har jeg fra en eldre debatt i regi av Dis-Norge merket meg en påstand om at Jon Larsson Tortelien sønnesønn av Henrik Unset. Siden sistnevnte i 1639 eier 1/2 hud i Tortelien, tror jeg det kan være hold i påstanden.

 

Og siden to av Gunnhild Larsdatters frender ser ut til å stamme fra Henrik Unset, så finner jeg rimelig grunn til å anta at det var en av Henrik Unsets to sønner med navnet Lars som var hennes far. Er det kjent kilder som kan bidra til å verifisere denne hypotesen?

 

[Terje Tandsether]

En julegave har du allerede fått fra meg, men her kommer en til (som jeg har åpnet for deg):

 

Åstedssak 23. oktober 1708 sørsørøst fra Lønnum opp i åsen ved Delebekken mellom Vardal og Redalen.

 

4. vitne Dagfin Markeng 54 år sa han visste ikke noe om skjelne sognene imellom .... han visste ikke av at hans værfader Lars Markeng gav tiende av den rug ....

 

Dette beviser at kona Gunhild må være datter av Lars Torbjørnsen Markeng f. ca. 1634, eller kan det være snakk om en annen Lars Markeng?

 

Fra tingboka, høyre side som fjerde vitne:

https://media.digitalarkivet.no/view/29775/143

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Takker for alle gaver jeg får, Terje. Kanskje jeg også har en til deg, med mindre du allerede har lekt med hypotesen under:

 

Siden minst to av Gunnhild Larsdatters frender (Jon Lien og Henrik Flatsrud) ser ut til å stamme fra Henrik Unset, så er det her under visse forutsetninger faktisk et argument for at Henrik var nært beslektet med den Lars som nevnes på Markeng 1615–1624. Forutsetningene er da at Gunnild er datter av Lars Torbjørnsson Markeng, samtidig som det heller ikke kan påvises at Jon Lien og Henrik Flatsrud også stammer fra Lars Torbjørnssons farfar. Om det likevel kan påvises at Jon Lien og Henrik Flatsrud stammer fra den eldste Lars Markeng, så er heller ikke det uten verdi siden det igjen gir visse føringer for hvor nært beslektet sistnevnte og Henrik Unset kan ha vært.

 

Minner om at Henrik Tollevsson Unset i 1624 har odel i Markeng, ikke alene, men sammen med sine søsken (Jaatun 1993, s 65).

 

Ved skiftet etter Dagfinn Markeng i 1721 opptrer Håvel Lønnum som lagverge for enka Gunnild. Selv om det ikke er nevnt noe slektskap dem i mellom, var det trolig tilfelle. Håvel var i følge bygdeboka sønn av Erik Olsson og Marte Håvelsdotter på Lønnum. Erik Lønnum var igjen sønn av Ola Larsson på Lønnum, som kom fra nordre Markeng (bror til bl.a. Torbjørn og Gunnar Larssønner på Markeng). Gitt at Dagfinn Markengs svigerfar på Markeng er identisk med Lars Torbjørnsson, så var Håvel og Gunnild tremenninger.

 

Ola Onsrud var også blant Gunnilds frender, men her er jeg foreløpig ikke godt nok kjent med hans forfedre til å ha noen formening om slektskapet. En bør også være oppmerksom på at slektskapet kan ha gått gjennom Gunnilds morsside (som vi ikke kjenner?).

 

Antar at vergen Ola Onsrud er identisk med den Ola Olsen som sammen med kona Anne Svensdatter skifter i levende live 2. mars 1754, eventuelt er han identisk med faren Ola (Jonsson). I boet var det bla. 1/2 hud landskyld i Onsrud og 1 skinn i plassen Svion i Redalen. Den siste plassen hadde opprinnelig Ola Olsens farfar Jon Torsteinsson Onsrud kjøpt i 1686. Etter den tid hadde Svion vært odel og som Onsrud gått i arv til Jons sønn Ola Jonsson, som var Ola Olssons far.

 

Hvordan står egentlig hypotesen seg i møte med primærkildene og ditt kjennskap til nevnte personers slektsbakgrunn?

[Per Reidar Christiansen]

I etterpåklokskapens tegn, belyst av kilden som forteller at Lars Markeng var svigerfar til Dagfinn Markeng, ser jeg at hjemmelsbrevene fra 1700 og 1701 kunne vært vektlagt i større grad. Samtidig tror jeg Jaatun tok sitt forbehold ikke bare av hensyn til uvisshet om odelsrett, men også fordi utstederne av hjemmelsbrevene, først Torbjørn Larsson og hans søster Berte Larsdotter, deretter eldste søster Mari Larsdotter, ikke eksplisitt oppgis å være søsken av Gunnild Larsdotter. Et slikt slektskap kan imidlertid ha vært opplagt for alle og enhver da skiftene etter Dagfinn og Gunnild ble avholdt et par tiår senere, og således irrelevant å nevne.

 

16 timer siden, Terje Tandsether skrev:

Dette beviser at kona Gunhild må være datter av Lars Torbjørnsen Markeng f. ca. 1634, eller kan det være snakk om en annen Lars Markeng?

 

Og så til Terjes spørsmål om en annen Lars Markeng.

 

Jeg har vist at Lars Gunnarsson Markeng i 1661 skatter av 1/2 hud i (nordre) Markeng, og at Lars Unset på samme tid eier 1 skinn.

 

Jaatun har påvist at førstnevnte er identisk med den Lars Gunnarsson Tofsrud som i 1681 nevnes som søskenbarn til Lars Torbjørnsson Markeng. Siden vi er så heldige å ha skiftet etter Lars Tofsrud i 1707 å forholde oss til, så kan vi også eliminere ham ut av drøftingen. Lars hadde på den tiden seks barn og arvinger, men ingen av dem het Gunnild.

 

Dermed er det i grunnen bare to blad Lars (Henriksson) på Unset som gjenstår som alternativ farskandidat. Den ene bor i 1666 fortsatt på Unset og er da 46 år. Han nevnes sammen med sine mindreårige sønner, Henrik, Even, Jon og Jørgen. Den andre av Henrik Unsets sønner ved navn Lars bor i 1648 på Ålstad i Vardal. Jeg er ikke kjent med hans videre skjebne.

 

Kildene jeg hittil har vært gjennom kan ikke belegge at noen av henriksønnene endte på Markeng eller kjøpte jord i gården. Lars Torbjørnsson gjorde derimot en aktiv innsats for å samle nordre Markeng, hvor han og en ukjent søster allerede i 1661 eide 8 skinn. Tyve år senere panter han til seg 6 skinn odelsgods av sine søskenbarn, derav nevnte Lars Tofsrud. Kildene støtter med andre ord Terjes påstand om at Lars Torbjørnsson var Gunnild Larsdotters far.

 

[Terje Tandsether]

Vet ikke hvem Lars Torbjørnsen Markeng var gift med, men en av døtrene til Dagfin og Gunhild Markeng er vel oppkalt etter kona. Døtrene het Lisbet, Berte, Kjersti (etter farmor) og Åse. Lars Torbjørnsen Markeng var lagrettemann 1691. I 1699 vitnet Lars Markeng, 68 år, at han tjente hos Tor Roli i 6 år for 40 år siden.

 

I skiftet etter Gunhild Markeng 1723 står det ikke tydelig at Ole Onsrud og Henrik Flatsrud var i slekt med henne, men det kan oppfattes slik. For eldste datter ble anordnet hennes mødrene frende Jon Lien. For yngste sønn og yngste datter - Ole Onsrud. For sønnen Tollef - Henrik Flatsrud. For Berte og Kjersti deres fedrene frende Jens Roli, såsom ingen flere på mødrene side var å finne. Underforstått var vel da Ole Onsrud og Henrik Flatsrud også barnas slektninger på morssida. Men slektskapet må ikke nødvendigvis gå gjennom dem selv. Hvis Ole Onsrud var gift med et søskenbarn av Gunhild (tenkt eksempel) så var han utvilsomt mødrene frende men ikke i direkte slekt med barna.

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Takk for opplysningene, Terje. 68 år i 1699 betyr at Lars Markeng var født i 1631, noe som fører han tett opp til Lars Torbjørnssons angivelige fødselsår 1634, denne gang med manntallene fra 1660-årene som kilde.

 

Tilbake til vergene, så er det det underforståtte jeg har basert meg på når jeg hevder at Ola Onsrud og Henrik Flatsrud var i slekt med Gunnild Larsdotter. Når det i skiftet etter henne i 1723 eksplisitt sies at den siste vergen var myndlingenes far frende fordi det ikke fantes flere av barnas mødrene frender, så følger det implisitt at trekløveret nevnt før ham også var barnas mødrene frende.

 

Utarbeidet en tekst tidligere i dag mens Digitalarkivet ble oppdatert, og følger for enkelthets skyld denne i resten av innlegget. Det innebærer at jeg sikkert repeterer noe fra eldre innlegg:

 

Vi vet fortsatt ikke hvem som var Gunnilds mor, og vi kan selvsagt ikke utelukke at en eller flere av de tre vergene fra hennes side var beslektet med hennes ukjente mor. Av to årsaker er det likevel mer sannsynlig at de tilhørte farsætten hennes. Loven som regulerte hvem som skulle tre inn som verger, ga for det første klare pålegg om at disse skulle søkes på arvelaterens farsside. For det andre må odels- og arveretten til nordre Markeng ha stått sentralt for skifteretten, i og med at gården var arvelateren Gunnilds arv og odel. Også her favoriserte loven farslinjene.

 

Hvor sentral farslinjen var, ser en ikke minst når Gunnild selv velger lagverge i 1721. Hun får da Håvel Lønnum til å representere seg. Håvel var sønn av Erik Lønnum og sønnesønn av Ola Larsson Lønnum. Sistnevnte var bror til Gunnilds farfar Torbjørn Larsson. Med det var Gunnild tremenning til sin verge, og begge hadde odelsrett til nordre Markeng.

 

Også vergene Jon Lien og Henrik Flatsrud hadde trolig odelsrett til nordre Markeng, med mindre den ikke var gått tapt for dem tidlig på 1700-tallet. Begges farslinje kan nemlig spores tilbake til Henrik Tollevsson Unset, som i 1615 og 1624 eide 1 hud i nordre Markeng. Henrik Flatsrud var sønn av Henrik Sjursson Fladsrud som igjen var sønnesønn av Henrik Unset. Og skal vi kunne tro påstanden til en bruker på Geni.com, så var altså Jon Larsson Tortelien sønnesønn av Henrik Unset. Påstanden har jeg foreløpig ikke fått bekreftet, men Terje Tandsether, som jeg holder for å være den beste kjenner av gamle slekter i Biri og Redalen, har for øvrig ikke hatt innvendinger til slektslinjene nevnt ovenfor.

 

Ola Onsruds slektskap med Gunnild er uvisst. Hvis han er identisk med den Ola Olsson som det var skifte etter på Onsrud i 1754, så var han selv sønnesønn av en Jon Torsteinsson. Ola Olsson var selv gift med en datter av Svein Nilsson og Jøran Henriksdotter på Snartum i Snertingdal, og blant deres forfedre finner jeg foreløpig ingen forbindelse til Markeng eller Unset (korriger meg de som kan). Jeg holder en knapp på at Ola Onsrud eller kona var beslektet med Gunnilds mor, men heller ikke her er vi på trygg grunn før et slektskap dokumenteres gjennom andre primærkilder.

 

Selv om slektskapet mellom Gunnild og vergen Henrik Flatsrud blir så fjernt som tremenninger dersom Lars Markeng var bror til Henrik Unset, så mener jeg at vi inntil videre ikke kan si takk og farvel til hypotesen. Hensynet til arve- og odelsrett må ha vært særdeles viktig for en familie som var i stand til å samle nordre Markeng på en hånd, og vergene representerte i følge hypotesen slektslinjer som på veien mot samlingen lot sine eierandeler bli innløst.

 

Når det gjelder odelsrett til nordre Markeng, så vet vi fra skiftet etter Gunnar Larsson i 1657 at han landskyldpart på 1/2 hud i gården var odel. Det er denne parten som Lars Torbjørnsson panter til seg i 1681, fra Gunnars barn. Siden Gunnar hadde odelsrett i gården, så må denne retten også ha fulgt hans søsken. Konklusjonen er at Lars Torbjørnsson brukte odelsrett til systematisk å innløse andre landskyldparter i nordre Markeng. Og med vissheten om hans odelsrett har det lykkes å fjerne Jaatuns forbehold fra 1993, som var den viktigste innvendingen for å innplassere Gunnild Larsdotter som hans datter.

 

Jeg har i avsnittene over forutsatt at også Henrik Tollevsson Unset hadde odelsrett i nordre Markeng, men jeg må innrømme at jeg foreløpig savner kildebelegg for at det faktisk var tilfelle. Noen som kjenner til kilder som dokumenterer at han eller hans etterkommere hadde odelsrett til landskyldparter i gården?

[Per Reidar Christiansen]

Må legge til at én eneste kilde kan komme til å kullkaste hypotesen om at Henrik Tollevsson Unset hadde en bror på nordre Markeng. 
 

Og skulle så skje, at noen fremlegger en slik kilde, så blir det ikke mindre interessant å søke frendskapet mellom Gunnild og hennes barns verger.

 

1600-talls genealogi er tidkrevende, men jula varer som kjent helt til påske. Det er lov å håpe at flere nøtteknekkere melder seg innen den tid. 

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Eureka!

[Per Reidar Christiansen]

Som tidligere vist, stammet to av Gunnild Larsdotters fedrene frender fra Henrik Tollevsson Unset. Det faktum at Henrik selv hadde odel i nordre Markeng fikk meg til å spekulere i om det var et nært slektskap mellom ham og Gunnilds farfars far, den Lars som nevnes på Markeng 1615-1624. Gitt at Lars og Henrik var brødre, slik det hevdes på enkelte nettsider, så ville Gunnild og hennes barns verge Henrik Henriksson Flatsrud være firmenninger. Slektskapet ville i så fall være i overkant fjernt, noe jeg har forsøkt å forklare med at de begge tilhørte samme ætt og at myndlingenes odelsrett sto sentralt i valg av verger.

 

Siden Gunnilds morsætt hittil ikke har vært kjent, kan det hende at jeg har kommet i skade for å tilpasse terrenget etter kartet ved å lansere brorhypotesen mht Henrik Unset og Lars Markeng. For det er faktisk én person jeg har oversett, og denne personen kunne med fordel vært trukket tidligere inn i drøftingen.

 

Sikter da til den Berte Markeng som i 1649 kvitterer for å ha mottatt 16 1/2 rdr for sin arvedel av gården Smeby på Østre Toten. Når fire henriksønner samtidig kvitterer ut å ha mottatt dobbelt så mye hver for sine arvedeler i Smeby, så er det opplagt at Berte er deres søster. Og den Jens Olsson som kvitterer på Bertes vegne er like åpenbart identisk med den Jens Olsson på Koll i Vardal som mottar 16 1/2 rdr. for kona Bodils arv i Smeby. Bodil og Berte er altså søstre, og Jens Koll er på denne tiden verge for Berte.

 

Så hvem var Berte egentlig gift med? Hva om Torbjørn Larsson var hennes ektemann og hun var mor til hans barn? Torbjørn var død før 1659, da det ble skiftet på Markeng, men etterlot seg likevel barn. Barna er ikke navngitt i skiftet, men må være identisk med Lars Torbjørnsson og hans søster som i 1661 sammen eier en landskyldpart på 8 skinn i nordre Markeng.

 

Og nå kommer poenget: I 1661 eier Henrik Unsets sønner bare 6 skinn i nordre Markeng, til tross for at Henrik Unset og søsken i 1624 skattet av 1 hud 2 skinn i gården. Siden eiendomsparten i 1624 tilsvarer 14 skinn, så mangler det tilsynelatende 8 skinn i 1661. Har den resterende landskyldparten i mellomtiden gått tapt for slekten, eller er det simpelthen så enkelt at den er identisk med Lars Torbjørnsson og søsterens 8 skinn i 1661?

 

Minner om at Gunnilds nest eldste datter het Berte, uten at vi skal vektlegge det i for stor grad. Barna hennes er ikke oppkalt i rekkefølge etter farfar, farmor, morfar, mormor som vi kanskje ville forvente, men det kan ha hatt helt andre årsaker.

 

Gitt et slikt ekteskap så ville slektskapet mellom Gunnilds barn og deres mors fedrene frender og verger ikke lenger være fullt så fjernt som først skissert. Og ekteskapet gir på den andre siden føringer for hvor nært beslektet Lars Markeng og Henrik Unset kan ha vært. For som odelsberettigede i nordre Markeng er det nemlig stor sannsynlighet for at de virkelig var beslektet.

 

Har foreløpig ikke hatt tid til å undersøke brukerhistorikken for nordre Markeng for å sjekke når Berte dukker opp, og om hun muligens etterfølger Torbjørn som bruker. Det gjenstår også å sjekke andre ting.

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Om det er hold i denne siste hypotesen, så forklarer den både slektskapet til vergene Henrik Flatsrud og Jon Lien. Henrik har da vært tremenning til Gunnild Larsdotter mens Jon var søskenbarn til hennes far.

 

Hypotesen forklarer også hvordan Gunnild og hennes ektemann Dagfinn endte opp med hele nordre Markeng til tross for at han selv var fra Kvisgård og sto uten odel i Markeng. Konas odelsrett gjorde at ekteparet likevel stilte sterkt.

 

Samlingen av gården ser det imidlertid ut til at hennes far skal ha mesteparten av æren for. Hans doble odelsrett ga ham utvilsomt en større fordel enn andre odelspretendenter. 

 

Lars Torbjørnsson og søsteren eier i 1661 8 skinn, mens sønner av Henrik Unset sitter med 6 skinn (herav Nils Unset som var gift med enka til sønnen Even). Uten at jeg kjenner rekkefølgen på samlingen vil jeg tro at Lars først kjøper ut søsteren og morbrødrene. På den måten samler han seg hele odelsparten Henrik Unset og søsken satt med i 1624. Og i 1681 panter han til seg 6 skinn fra søskenbarna på farssiden. På et eller annet tidspunkt sikrer han eller datteren seg også de gjenstående 4 skinn som i 1661 var eid av oppsitteren Jens.

 

Jan Eilert Jaatun har i artikkelen "Slekten på Unset" (s 5) vist at sistnevnte trolig er identisk med den Jens Amundsson som i 1664 bor på nordre Markeng. I samme artikkel gjengir Jaatun også kildegrunnlaget for Jon Liens avstamming fra Henrik Unset, og han gir en oversikt over henriksbarna. Jeg har dessverre ikke notert tidsskrift og årstall for når artikkelen er publisert. Noen som kan hjelpe meg her?

 

Og jeg venter gjerne på kildene som motsier og kanskje også kullkaster denne hypotesen. Eller eventuelt understøtter den.

Endret Januar 2, 2021 av Per Reidar Christiansen
Tekstpirk

[Per Reidar Christiansen]

Jeg byr i denne tråden på ernæring til sulteforede slektsforskere, gitt at vi klarer å knekke nøtter. Og når jeg først bruker ernæring som metafor, så er det på sin plass å minne om rosinen i pølsa. Kan det påvises en ættelinje fra Markengs eiere på 1600-tallet tilbake til middelalder, slik enkelte brukere av geni.com hevder?

 

Tar nok en gang utgangspunkt i egne forfedre. Som etterkommer av en eller to sønner av Lars Markeng og en eller to døtre av Henrik Tollevsson Unset er jeg også etterkommer av nær sagt alle som hadde odel i nordre Markeng tidlig på 1600-tallet. Er jeg da etterkommer av middelalderætten(e) Jaatun utredet i 1993? (jf hans artikkel «Gamle Markengrøtter», publisert i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr 1/1993, s 54-67)

 

Uten å være for bastant mener jeg at det korte svaret er nei. Legges genealogiske metodeprinsipper til grunn, så skal det ikke være mulig å hevde avstamning fra denne ætten gjennom ovennevnte trekløver.

 

Jaatun gjør da heller ikke det i sin artikkel, men fremstillingen er dessverre i etterkant blitt tøyet og tolket i feil retning. Det har muligens med å gjøre med at han har behandlet de to Markeng-gårdene i en og samme artikkel og ikke tydelig nok kommunisert at gårdene hadde ulike eiere. Hvorfor forskningsresultatene forvrenges i etterkant har trolig å gjøre med at leserne befinner seg på høyst ulike nivåer, samtidig som de innehar vidt forskjellig kritisk sans.

 

Det Jaatun påviser i nevnte artikkel, er etterkommere etter folk nevnt i 1545. Men siden disse linjene går til folk på Mjølstad og Føllingstad i Vardal, samt Sveen, Skøyen og Amundrud i Biri, er eventuelle forbindelser til de som på 1600-tallet eier nordre Markeng fortsatt uavklart.

 

La meg kort redegjøre for omstendighetene:

 

Jaatuns inngang til middelalderen er et brev datert 11. november 1545. Siden det ikke er oppgitt noen referanse, antar jeg at kilden er et utrykt diplom, trolig skrevet på skinn eller pergament (er ikke å finne i RAs samling over papirdiplomer).

 

Kilden forteller kort og godt at Jon Gjestsson på Bjørke i Redalen på vegne av kona Gunnild Torbjørnsdotter selger hennes odel på 1 hud i østre Markeng, med unntak av 3 skinn som tilhører Deglum kirke i Furnes. Kjøperne er Gudbrand Sigurdsson og hans kone Elin Ellingsdotter. Salget bevitnes av Gunnilds brødre Elling Torbjørnsson på Mjølstad i Vardal og Gunnar Torbjørnsson på Roli (i Biri), samt brorsønnen Bjørn Ellingsson.

 

Allerede i omtalen av østre Markeng stusser en litt, siden gnr 100 og 101 i Biri heter søndre og nordre Markeng. Referansen til Deglum kirkes landskyldpart gir imidlertid klar beskjed om at den østre gården i 1545 er identisk med søndre Markeng, hvor samme kirke over hundre år senere  (1661) eier 2(!) skinn.

 

Odelsgodset det forhandles om i 1545 gjelder altså søndre Markeng. Derav følger det ingen automatikk i at de som hadde odel i nordre Markeng stammet fra ætten som hadde odel i den søndre gården. Brevet fra 1545 er selve fundamentet i Jaatuns byggverk, men det kan altså ikke anvendes til å utrede genealogien til de som tidlig på 1600-tallet eide nordre Markeng. Det har da heller ikke Jaatun gjort, men han har muligens gitt næring til slektsforskere med appetitt på middelalder.

 

Selv innrømmer Jaatun i 1993 (s 60) at han ikke vil «… påstå like bombastisk i dag …» at Henrik Tollevsson Unset var sønnesønn av Gunnar Torbjørnsson på Roli. Jaatun nøyer seg med «…. å hevde at navnebruk og odelsgods antyder en slektstråd gjennom seklene.» Med mindre ingen lykkes i å bringe nye kilder til torgs tror jeg vi kan stryke ord som «og odelsgods» fra setningen over. Og strippet for odelsgods sitter vi kun igjen med navn som var helt vanlige den gang. Vanlige navn er som kjent ikke et genealogisk argument.

 

Hva er det vi etter dette kan anta å vite om odelsætten på nordre Markeng?

 

Så langt jeg kan se var Henrik Tollevsson på Unset trolig sønn av den Tollev som bruker Unset i 1557/1558. Denne antagelsen kan begrunnes med at selv om Unset var i offentlig eie, så var en gård i størrelsesorden 6 huder så attraktiv at brukerne som oftest benyttet seg av hevdsrett for å få sine barn og etterkommere til å etterfølge seg som brukere. Slik sikret brukeren seg også føderåd når hode og kropp ikke lenger maktet gårdsdriften.

 

Henrik Unsets samtidige medeier i nordre Markeng, den Lars (nevnt 1615-1624) som var far til Ola, Nils, Gudbrand, Torbjørn, Gunnar, Mari, Gunnild, Marte og Rønnaug, savner vi foreløpig farsnavn eller initialer til. Skal vi dømme etter rekkefølgen på sønnene het faren muligens Ola og morfaren muligens Nils. Først med tredje, fjerde og femte sønn i rekken gjenkjenner vi navn (Gudbrand, Torbjørn og Gunnar) fra Jaatuns artikkel. Navnet på yngstesønnen er dermed ikke et veldig sterkt argument for å hevde at Lars var etterkommer av, eller gift med en datter til den Gunnar som brukte Markeng 1557/1558. Denne kan likevel ha vært en slektning, f.eks en onkel eller grandonkel av Lars eller hans kone. Det oppsummerer likevel det faktum at vi ikke vet.

 

Og gitt at min hypotese fra de forrige innleggene var verdt et Eureka med utropstegn, så var Henrik Unset og Lars Markeng noe fjernere beslektet enn det jeg først trodde. Var sistnevntes sønn Torbjørn gift med Henriks datter Berte, så må både felles odelsrett og stamfar ligge noe lenger bakover i tid, i det det var visse grenser for hvor nært beslektet ektefeller kunne være, selv med kongelig bevilling.

 

Men som det er med slektsforskning, så kan det jo hende at jeg tar feil. Dette innlegget er jo ikke en nøye fagfellevurdert artikkel basert på mange års møysommelig kildesanking. Slik jeg ser det er dette forumet en hurtiggående arena hvor brukerne kan spille ball med hverandre og teste ulike hypoteser opp mot det vi makter å oppdrive av kilder.

 

Sagt på en annen måte vil en eller flere nye kilder kunne gi et annet bilde enn min fremstiling her og nå.

Endret Januar 4, 2021 av Per Reidar Christiansen
Ordpirk

[Svein Arnolf Bjørndal]

19 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Skal vi dømme etter rekkefølgen på sønnene het faren muligens Ola og morfaren muligens Nils. Først med tredje, fjerde og femte sønn i rekken gjenkjenner vi navn (Gudbrand, Torbjørn og Gunnar) fra Jaatuns artikkel.

 

Jeg tror vi skal være litt forsiktige med å dømme etter rekkefølgen på sønner der vi ikke har full oversikt over når de er født (det kan variere med aldersoppgaver i ulike kilder), samt når vi ikke har oversikt over hvor mange søsken det opprinnelig var. Opprinnelig eldste sønn kan f.eks. ha dødd etter noen år og blitt oppkalt senere. I noen tilfeller kan også en bestefars navn ha forsvunnet ut av søskenflokken fordi sønnen med navnet døde etter at moren var ute av fruktbar alder. Det er altså flere muligheter.

 

Jeg har ellers notert ned tre kilder for Henrik Tollefsen Unset og hans slekt i VSLT: 3/1992, 2/2004 og 3/2005.

 

Lars Henriksen på Ålstad i Vardal skal senere ha bodd på Hvattum i Gran, uten at jeg har undersøkt det nærmere.

[Per Reidar Christiansen]

Rekkefølgen på sønnene fremgår av skiftet etter Ragnild Sørensdotter i 1659, og den viser altså at Ola var eldste sønn, etterfulgt av Nils og deretter av Gudbrand, Torbjørn og Gunnar:

https://media.digitalarkivet.no/view/25264/108

 

Du har likevel rett i vi før kirkebøkenes tid som oftest mangler pålitelige oversikter over barn i en søskenflokk, og at vi derfor må være forsiktige med å vektlegge navnerekkefølgen i en søskenflokk. Tilfeldigheter som sykdom, ulykker, krig og annen elendighet kunne tynne rekkene i en søskenflokk, slik at en eller flere av de eldste falt fra etter at andre søsken var kommet til. Dermed forrykkes bildet av navnerekkefølge og hvem som egentlig var oppkalt etter besteforeldre. Vi tror ofte at vi vet, men dersom vi ikke kjenner besteforeldrenes navn har vi heller ingen mulighet til å sjekke om deres navn virkelig ble videreført av barnebarn.

 

Etter min mening ender derfor uskrevne regler om navneoppkalling av den grunn opp som mer eller mindre kvalifiserte gjetninger.

 

Tilbake til skiftet i 1659, så legger en merke til at arvelater Ragnild Sørensdotters arvinger ikke eksplisitt oppgis å være hennes (halv)søsken. Det står derimot oppgitt at hennes arvinger er seks (nå)levende søsken, herav tre brødre og tre søstre, samt barna til to avdøde brødre og sønnen til en avdød søster.

 

Grunnen til at jeg nevner dette, er at jeg tror arvelateren er identisk med den Ragnild Markeng som i 1630-1640-årene er oppført som skattyter av et uspesifisert jordegods i størrelsesorden +-2 huder. Og i 1647 skatter Ragnild av hele (nordre) Markeng, da skyldsatt til 2 1/2 hud 2 skinn og eid av ikke navngitte bønder. Hun er åpenbart enke da.

 

Får det ikke helt til å rime med at hun var arvingenes eldre søster. Kan det være en annen forklaring på arvegangen?

 

I skiftet står det at Ragnild eide 8 skinn i Djupedal, som hun hadde pantsatt. Dette sporet ville jeg gjerne fulgt opp om jeg hadde hatt tilgang til Stattholderskapets jordebøker for 1624 og 1642.

 

 

[Svein Arnolf Bjørndal]

2 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Rekkefølgen på sønnene fremgår av skiftet etter Ragnild Sørensdotter i 1659, og den viser altså at Ola var eldste sønn, etterfulgt av Nils og deretter av Gudbrand, Torbjørn og Gunnar:

 

Og rekkefølgen i skiftene stemmer sikkert som regel. Likevel har jeg opplevd tilfeller (mer enn ett) der det finnes flere skifter fra samme familie, at en sønn som i ett skifte nevnes som den eldste, i neste skifte nevnes som nummer to. 

 

Søsken og halvsøsken kan også være blandet, eller et barn kan ha havnet i feil kull, når man har flere skifter å sammenligne med. Uten at jeg skal si noe om hva som kan være riktig når det gjelder Ragnhild Markeng, kan det godt være at noen i virkeligheten kan være halvsøsken, selv om det måtte stå i en kilde at de er "søsken". Hvis det i en kilde står eksplisitt at noen er en "fullbror" eller "fullsøster" burde man i utgangspunktet være på tryggere grunn, men det hender altså at det likevel har blitt "surr".

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

3 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

I skiftet står det at Ragnild eide 8 skinn i Djupedal, som hun hadde pantsatt. Dette sporet ville jeg gjerne fulgt opp om jeg hadde hatt tilgang til Stattholderskapets jordebøker for 1624 og 1642.

 

Det har du: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000000006840&counties[]=05&start_year=&end_year=&tags[]=83&text=

[Per Reidar Christiansen]

Et par spørsmål til Terje:

 

Har tilfeldigvis du eller andre tidligere publisert en artikkel om Snartum i Biri, eller spiller hukommelsen meg et lite puss?

 

Siden du over lang tid har publisert mange Biri-relatert slektsartikler i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift, antar jeg at du også har liggende noe lødig materiale om Markeng-gårdene og slekt(ene) der. Har jeg rett i denne antagelsen ser jeg heller ikke noe poeng i å jobbe videre med denne tråden, i alle fall ikke med det første. Jeg har atskillige årganger å gjennomgå av nevnte tidsskrift og en haug av aner i området, samtidig som det latterlige ordspillet i trådtittelen åpner for at jeg hvilket som helst år, vel å merke mellom jul og påske, kan gjenåpne tråden for å knekke nye nøtter.

 

BM "Vent" eller "vent ikke"

[Terje Tandsether]

Har funnet en artikkel av Svein-Erik Ødegaard om Snartum i tidsskrift 2/1995, fra side 92 og utover.

 

Når det gjelder Markeng-gardene så har jeg skrevet av fra skifter, pantebøker og tingbøker, men har ikke noe fra så langt tilbake som dette. Det er kanskje bare Jan Eilert Jaatun som kunne bidra med noe her, men jeg tror ikke han er på Brukerforumet.

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Mens vi først er inne på fornavn og antatt oppkalling etter forfedre, så kan jeg ikke minnes å ha sett på trykk noen refleksjoner over hvorvidt Henrik Tollevsson Unset kan ha blitt oppkalt etter forfedre. Trekker her frem en observasjon Jan Eilert Jaatun fortalte meg en gang på 90-tallet:

 

På Vea gnr. 383 i Ringsaker sokn og prestegjeld bor det i 1528 (sjekk) en skattyter ved navn Henrik (Norske Regnskaper og Jordeböger fra det 16de Aarhundrede, bd. IV (Christiania 1908), s 96). Jaatun påpekte at Henrick paa Wee er den eneste kildebelagte gårdbruker i Mjøsbygdene som bærer dette fornavnet.

 

Og hvorfor er det verdt å merke seg Jaatuns observasjon? Jo, selv om Unset ligger i Redalen i Biri, på vestsiden av Mjøsa, så ble gården på denne tiden og langt senere forvaltet som om den lå på østsiden av Mjøsa. I geistlige sammenhenger måtte gårdens innbyggere oppsøke Ringsaker kirke. Ellers var det fogden på Hedmarken de svarte skatt til. Unset var den eneste gården på vestsiden av Mjøsa som "tilhørte" østsiden både i geistlig og verdslig forstand.

 

Til tross for at vannet skilte, var det kort vei mellom Unset og Vea. På elektroniske kart som f.eks Google maps (sjekk f.eks veibeskrivelsen fra Unset, Biri og til Vea, Ringsaker) er det enkelt å se hvor nært gårdene ligger. Der hvor Mjøsa nærmest er på sitt smaleste, finner vi gårdene på hver sin side av vannet, Vea dog litt lenger nord. Dette er bare få kilometer nord for dagens Mjøsbru.

 

Det er ikke usannsynlig at Henrik Vea var en av Henrik Tollevssons forfedre, men kildemangelen setter dessverre en stopper for videre undersøkelser. Det eneste vi så langt kan konstatere om Henriks forfedre, er at foreldrene het Tollev og Berte.

 

I samme kilde fra 1528 står det bare oppført to gårdbrukere mellom Henrik Vea og en Engelbrett y Andesætt. Finner ikke umiddelbart noe gårdsnavn i dagens Ringsaker som passer med skrivemåten Andesætt. Spørsmålet er om ikke skattyteren Engebret kan ha vært bruker av Unset. Noen som kan forklare gårdsnavnet på annet vis? 

[Svein Arnolf Bjørndal]

7 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Finner ikke umiddelbart noe gårdsnavn i dagens Ringsaker som passer med skrivemåten Andesætt. Spørsmålet er om ikke skattyteren Engebret kan ha vært bruker av Unset.

Det høres ut som en rimelig tolkning. I hvert fall minner det om "Anslo", en skrivemåte for "Oslo", i det minste i en forekomst i en nederlandsk kilde.

[Per Reidar Christiansen]

Kilder som forteller hvem som eide privat jordegods er et must når vi prøver å avdekke eiendomsstrukturer og slektsforhold på 1600-tallet, hvor kildetilgangen oppleves som redusert og annerledes. Under har jeg sammenstilt eiendomsoppgaver fra årene 1624, 1642, 1647, 1661 og 1669 for å få bedre oversikt over Markeng-gårdenes eiendomshistorie. Etter hver kilde følger en kortere kommentar.

 

Selv om hvert årstall representerer et øyeblikksbilde, kan vi ikke engang her være sikre på at vi har et pålitelig helhetsbilde. Flere faktorer bidrar til usikkerhet. Vi vet f.eks ikke om en person kun skatter av egne eiendommer eller om han eller henne svarer for skatteobjektet på vegne av ektefelle, søsken, myndlinger eller andre slektninger. 

 

Det er dermed nødvendig å supplere med opplysninger fra trykte og utrykte diplomer, annet regnskapsmateriale, tingbøker, pantebøker og skifter. Denne oversikten er i så måte ikke noe annet enn en plattform for fremtidige undersøkelser.

RA, Stattholderembetet 1571–1771, Jordebøker til utlikning av rosstjeneste 1624–1626, Odelsjordebok Hadeland fogderi 1624:

 

– Lars Markeng eier 1 hud odel i samme gård (dvs nordre Markeng), samt 6 skinn i Hasli

– Henrik Unset og hans søsken er i tilsvarende odelsjordebok for Ringsaker prestegjeld i Hedmarken fogderi oppført med 1 hud 2 skinn i Markeng i Redalen (dvs nordre Markeng). I tillegg eier Henrik med sin kone noe odels- og pantegods i Smeby på Toten. Også oppført 3 skinn odel i Flatsrud i Redalen og 3 skinn pantegods i Næperud på Biri, men her er det ikke klart om jorda stammer fra ham selv eller kona.

– Jon Markeng eier 1 hud i samme gård (dvs søre Markeng)

– Olaug Mjølstad (i Vardal) eier med sine barn
    1/2 pund 4 lispund i «Waager» (Vaker i Norderhov prestegjeld) på Ringerike
    1 hud i «Mar(c)tuig». Feil for Markeng, eller dreier det seg om en annen gård?
    1/2 hud i Dullerud

– Jakob Kvatum eier 1/2 hud i Djupdal («Dÿbedall»)

 

Kommentar: Skyldparten i Djupdal er tatt med fordi den følger senere eiere av Markeng-gårdene. Djupdal, som i følge bygdeboka er er forsvunnet navn, ser ut til å ha vært tilknyttet Markeng i middelalderen. Eiendommen er senere gått inn under gnr. 102 i Biri, Ødegårdsstuen. 

 

Jan Eilert Jaatun (1993, s 66 med slektstavle s 67) har vist at Olaug Mjølstad var enka etter Klemet Mjølstad nevnt 1615. Dersom kildens gårdsnavn «Mar(c)tuig» skal tolkes som Markeng, så eier hun og Jon Markeng, sistnevnte bruker på søre Markeng 1615 og 1624, i den samme Markeng-gården. Jaatun hevder at Klemet Mjølstad og Jon Markeng var brødre eller svogere, og at de etter alt å dømme var etterkommere av utstederne av 1545-brevet om eiendom i søre Markeng.

 

Lars Markeng og Henrik Unset, sistnevnte med søsken, er eiere av nordre Markeng i 1624. Ut fra jordegodsoppgavene presentert her, kan det ikke påvises slektssammenhenger mellom folkene på de to Markeng-gårdene.

RA, Stattholderembetet 1571–1771, Jordebøker 1633–1658. Odelsjordebok Hadeland fogderi 1642:

 

– Gudbrand (Larsson) på Markeng eier
    1/2 hud med bøksel i «Lannemb ibm.» (ref. til at han nevnes rett etter Ola «Lanumb»)

– Ragnild (Sørensdotter) Markeng eier
    8 skinn i «dÿbedall derunder» (dvs Djupdal under nordre Markeng)

– Nils Markeng eier
    1 hud med bøksel i samme gård (nordre Markeng)

– Ola (Monsson) Snartum eier
    1 hud i uten bøksel i samme gård
    4 skinn med bøksel i Sveen på Biri
    3 skinn med bøksel i Øystad i Land
    1 1/2 hud 1 skinn med bøksel i Markeng

– Amund Markeng eier
    1 skinn uten bøksel
    2 skinn i «Roglj» (hvor også Finnbo Enge, Svein Tordsson Rogli og Lars Rogli eier)

– Henrik Unset skatter i tilsvarende odelsjordebok for Ringsaker av 1 hud uten bøksel i Markeng

 

Kommentar: Ola Snartums part på 1 1/2 hud 1 skinn med bøksel i Markeng er trolig i søre Markeng, hvor Mons i 1661 skylder 1 1/2 hud 2 skinn til besitteren. Oppgaver for årene 1664 og 1669 viser at det er Mons som eier hele søre Markeng og at patronymet hans er Olsson. De samme kildene sannsynliggjør at Amund Markeng anno 1642 er identisk med den Amund Gjordsson som i 1664 er medbruker på søre Markeng.

 

Er resonnementet om søre Markeng rett, så følger det igjen at Nils Markeng i 1642 eier i nordre Markeng. Nils Markeng er trolig identisk med Lars Markengs nest eldste sønn med samme navn, som fremdeles var i live i 1657. Henrik Unsets part er for øvrig 2 skinn mindre enn i 1624, og nå fremgår det at han ikke har bøkselsrett til Markeng.

Skattematrikkelen 1647, bd IV, Oppland fylke, s 50:

 

– Amund Markeng 1 1/2 hud 4 skinn som oppgis å være bondegods (Amund bruker, men det fremgår ikke hvem som eier jorda)

– Ragnild Markeng, 2 1/2 hud 2 skinn som bønder eier

 

Kommentar: Ragnild Markeng er åpenbart identisk med den Ragnild Markeng som i 1642 eier 8 skinn i Djupdal under (nordre) Markeng. Fra skiftet etter Ragnild Sørensdotter Markeng i 1657 nevnes nettopp denne landskyldparten, som da var pantsatt. Siden landskylden av nordre Markeng er 8 skinn høyere i 1647 enn det som vanligvis fremkommer av andre skattelister, så må skatteoppgaven dette året også inkludere Djupdal. Den logiske følgen av dette er at Amund Markeng bruker den søndre gården, hvor han i 1642 eier 1 skinn. Med unntak av 2 skinn vi foreløpig ikke kan gjøre rede for, er gården Amund bruker identisk med Markeng-gården hvor Ola Snartum i 1642 har en landskyldpart på 1 1/2 hud 1 skinn.

Landkommisjonens jordebok anno 1661:

 

Nordre Markeng: 
– Jens eier 4 skinn og bruker gården. Gir landskyld til sine deleiere (under)
– Lars Torbjørnsson og hans søster eier 8 skinn
– Tollev Smeby på Toten eier 4 skinn
– Lars Onset eier 1 skinn
– Nils Onset eier 1 skinn
– Lars Gunnarsson Markeng eier 6 skinn
 
Søre Markeng:
– Mons skylder 1 1/2 hud 2 skinn til besitteren (ikke navngitt, identisk med ham selv)
– Deglum kirke i Vang (preste)gjeld eier 2 skinn. 
– Markengs besitter (dvs Mons) eier 8 skinn i et stykke engeland som kalles Djupdal

 

Kommentar: I denne jordeboken er ødegården Djupdal ført under Søre Markeng. Forklaringen kan søkes i Ragnild Markengs pantsettelse av ødegården, gjengitt i skiftet etter henne i 1657. Hun må ha pantsatt ødegården til brukeren av søre Markeng (Mons Markeng eier gården også i 1662/63), som helt sikkert så driftsfordeler i å kunne disponere denne eiendommen. Innlemmingen av Djupdal i søre Markeng bidrar til å endre Markeng-gårdenes interne størrelsesforhold, noe som også viser seg i neste kilde (under) tre år senere.

RA, Fogdenes og sorenskrivernes manntall 1664–1666, Hadeland og Valdres fogderi 1664:

 

Markeng (nordre), 2 huder:
– Jens Amundsson, 46 år, bruker 1 hud
– Lars Torbjørnsson, 30 år, bruker 1 hud

 

Markeng (søre), 2 1/2 hud:
– Mons Olsson, 31 år, bruker 1 1/2 hud
– Amund «Jordszen» (Gjordsson?), 65 år, bruker 1/2 hud
– Egedius Snartum (ikke angitt alder eller bruksenhet)

Matrikkelen i 1669, gjengitt i bygdeboken for Biri, s 273–274:

 

Søre Markeng, skyldsatt til 2 huder, eies (og brukes) av Mons

 

Nordre Markeng har følgende eiere:
– Lars (Torbjørnsson) 10 skinn
– Tollev Smeby 4 skinn
– Lars Gunnarsson 6 skinn
– Jens (Amundsson) 4 skinn

 

Kommentar: Lars og Nils Onset eide 1 skinn hver  i 1661, men figurerer ikke lenger som deleiere i 1669. Det er åpenbart Lars Torbjørnsson som har overtatt deres skyldparter, siden Lars (og søsteren) i mellomtiden har økt eierandelen med 2 skinn. Yngre kilder vil kanskje kunne vise i hvilken rekkefølge Lars samler nordre Markeng.

Endret Januar 11, 2021 av Per Reidar Christiansen
Lagt til opplysninger om Djupdal

[Per Reidar Christiansen]

Temaet har godt av en liten dvale nå, men før det kan det være på sin plass å gjengi Jaatuns oversiktstavle fra 1993. Basert på eiendomsopplysningene i forrige innlegg, samt alt vi hittil har vært gjennom i tråden, kan tavlen passende nok kalles en oversikt over ætten som hadde odel i Søre Markeng.

 

Tavlen baserer seg hovedsakelig på 1545-diplomet, trykt i DN bind 21, og et utrykt diplom i Riksarkivet, datert 13.10 1640 og tinglyst 29.3 1641. Siterer fra Jaatun: "13. oktober 1640 kunngjorde lensmannen i Vardal, Thorbjørn Mjølstad, Ole Føllingstad i Vardal og Søren Sveen i Redalen at de ovenfor Laurits Olsen bekreftet avtalen deres "foreldre" Klemet Mjølstad og Jon Markeng hadde gjort med deres frende, Ole Gulbrandsen Skøyen, far til Laurits. De hadde i sin tid gitt Ole rydningsplassen Amundrud."

 

[Per Reidar Christiansen]

Tilbake igjen, med en kortere orientering. Først litt fremsnakk:

 

Har i det siste gjennomgått eldre årganger av tidsskrifter for Vest-Oppland Slektshistorielag. Hittil har jeg hovedsakelig rukket årgangene fra 1980- og 1990-tallet. For de som ikke er klar over det; her er det mye gull. Med herrene Dyhren, Jaatun, Tandsether og Ødegaard i spissen, har tidsskriftet gått langt i å bøte på mangelen på bygdebøker fra Toten, samt i å supplere og korrigere mangelfulle bygdebøker fra Vardal og Biri.

 

Det er bare å ta av seg hatten for denne firerbanden, om det er lov å kalle dem det. De står for de aller fleste av de slektshistoriske artiklene jeg har hatt gleden av å studere i arbeidet med å kartlegge egne aner. Med artiklene som underlag er veien kort til relevante primærkilder. I arbeidet med å verifisere opplysningene hender det av og til også at en får enda mer ut av materialet.

 

Så over til frendene til Gunnild Larsdotter på nordre Markeng: Som nevnt i første innlegg var disse i 1723 Jon Lien (Tortelien), Ola Onsrud og Henrik Flatsrud. På bakgrunn av at Jon og Henrik begge var etterkommere av Henrik Tollevsson Unset, har jeg underveis i tråden lansert en hypotese om at sistnevntes datter Berte, som i 1648-1649 bodde på en av Markeng-gårdene, var mor til Gunnilds far Lars Torbjørnsson. 

 

En av de eldre årgangene satte meg på sporet av et skifte på gården Mo i Ringsaker. I skiftet, datert 10. mars 1698 fremgår det at to av de ovennevnte vergene var besvogret. Med sin første kone Ingrid Larsdotter (fra Berg i Ringsaker) hadde arvelateren Ola Toresson døtrene Marte, gift med Jon Larsson på Toftelien i Redalen og Berte, gift med Ola Jonsson på Onsrud i Redalen.

 

Siden vi her har en kilde som angir et faktisk slektskap, er det nærliggende å undersøke hvorvidt også Gunnild Larsdotter har hatt forfedre på Mo eller Berg i Ringsaker. Så langt har jeg ikke funnet kilder som tyder på at det var tilfelle, men kanskje noen som er bedre kjent med Ringsaker vet mer?

 

Vi har altså å gjøre med to slektskonstellasjoner forankret i opplysninger fra primærkilder. Begge inkluderer Jon Larsson Lien, som på den ene siden var besvogret med Ola Onsrud mens han selv var i nær slekt med Henrik Flatsrud.

 

Hva så med hypotesens Berte Henriksdotter Unset? Hun figurerer i en slektstavle publisert i 2008, da som ektefelle til Jens Amundsson på Markeng (Fredrik Dyhren og Jan Eilert Jaatun: «Skikkelstad i Vardal. Del III», VOSHLs tidsskrift nr 3/2008, s 212). Er nysgjerrig på hva som er kilden til opplysningen om at hun var gift med Jens.

 

Jens Amundsson bor i 1666 på nordre Markeng og oppgis da å være 48 år og bruker av 1 hud. Den andre halvparten av gården bruker Lars Torbjørnsson, 30 år. Jeg utelukker ikke at Lars kan være stesønn av Jens.

 

I 1661 eier Jens 4 skinn og bruker gården. Han gir landskyld til deleierne:
– Lars Torbjørnsson og hans søster, eier 8 skinn
– Tollev Smeby på Toten, eier 4 skinn
– Lars Onset, eier 1 skinn
– Nils Onset, eier 1 skinn
– Lars Gunnarsson Markeng, eier 6 skinn

 

Dersom jeg har rett i at Berte først var gift med Torbjørn Larsson, ville hennes nye ektemann Jens Markeng bli stefar til Lars Torbjørnsson og søsteren. Deres samlede skyldpart ville da utgjøre 1 hud eller 12 skinn, samme skyldstørrelse som Lars Markeng sitter med i 1624. Siden halvparten av sistnevntes landskyld i 1661 er på hendene til sønnesønnen Lars Gunnarsson Markeng, må den andre sønnesønnen Torbjørn Larsson sammen med sin søster ha fått hånd om den andre halvparten på 6 skinn. Lars Torbjørnsson og søsterens overskytende skyldpart blir da 2 skinn stor. Med tillegg av Jens Markengs 4 skinn er den da lik det som i 1661 resterer på Henrik Unsets eierandel på 1 hud anno 1642 (hans sønner Tollev Smeby, Lars Onset og Nils Onset har i 1661 de siste 6 skinn).

 

 

Tallmagi? Muligens, men kan det likevel være slik at jordegodset til Jens Markeng og hans antatte stebarn er en hybrid sammensatt av like andeler fra hver av deres foreldre? 

 

 

 

 

 

[Trym Markeng Karlsen]

Veldig interessant, jeg er interessert i slektshistorien og dette er veldig spennende å lese. jeg personlig kan ikke så mye om slektshistorien men jeg prøver å finne ut,

jeg vet at bestemor og bestefar kan mye om slektshistorien siden bestefar er den som er den nærmeste i familien til slekta på Gjøvik.