Gå til innhold
Arkivverket

Fra Gransherad, Telemark til Andebu, Vestfold. Var Kittil Olsen ( født ca. 1753 ) og Ragnhild Olsdatter ( født ca. 1762 ) barn av Ole Kittilsen Moen fra Tind sogn og Aslaug Nielsdatter Buend i Gransherad? Og hvor ble de to barna født?


Ove Gunnar Jacobsen
 Del

Recommended Posts

Jeg kom til dette i Andebu bygdebok bind III på side 352. Ikke mye å komme videre på, men det var det presten hadde skrevet.

"I 1769 finner vi på Li-eie (muligens Rolighet) en Ole, g. m. Aslaug. De får dette året en sønn som også het Ole; han kom til Store-Dal (se d.g., Bruk 1)."

 

Dåpen i kirkeboka. 27.03.1769. Innførsel nr. 18:  https://www.digitalarkivet.no/kb20070424650002 

 

Kom så over denne begravelsen i kirkeboka. 28.10.1798. Innførsel nr. 72: https://www.digitalarkivet.no/kb20070424650153 

"Quinden Aslau Nielsd. Trolldalen, 81 aar." ( født ca. 1717 ) Kanskje Oles mor?

 

Søk etter viede på Familysearch på Aslaug Nielsdatter + Ole ga treff i Hjartdal, Gransherred kirke 08.08.1744. Innførsel øverst høyre side: 

https://www.digitalarkivet.no/kb20061212310368  "Ole Kittilsen Moen fra Tind sogn med Aslaug Nielsd. Buend."

 

Så søk på døde og begravde i Andebu kirkebok etter Ole Kittilsen ga treff 08.10.1799. Innførsel nr. 31: https://www.digitalarkivet.no/kb20070424650154

"Mannen Ole Kittilsen, Stulen 84 aar." ( født ca. 1715 )

 

Ole og Aslaug døper tre barn i Gransherred kirke.

05.07.1744 Niels,    Innførsel nest øverst venstre side: https://www.digitalarkivet.no/kb20061212310443 

22.01.1746 Margit   Innførsel tredje øverst venstre side: https://www.digitalarkivet.no/kb20061212310448

19.10.1748 Gunild    Innførsel nede venstre side https://www.digitalarkivet.no/kb20061212310454

 

En Kittil Olsen ( ca. 1752 - 1838 ) var på Trolldalen 1778 - 1781. Andebu bygdebok II side 588. Senere var han på Moen under Hellenes i Hvarnes. Hedrum bygdebok III side 1071. Kanskje en sønn?

 

Disse funnene nevnte jeg for Kristian Hunskaar under et møte på Vestfold Slektshistorielags senter på Nauen. Og Kristian svikter ikke når det gjelder slektsspørsmål.

Jeg fikk dette svaret, som han vet jeg legger ut.

 

"Hei, takk for sist!

 

Jeg brukte en del tid på dette ekteparet i dagene etter at vi snakka om dem på Nauen, men det er først i dag at jeg har fått sluttført undersøkelsene. Jeg er overbevist om at det er samme par som ble gift i Gransherad i 1744 som bodde på Rolighet i Høyjord i 1769, og som døde hhv. 1798 på Trolldalen og 1799 på Stulen, men jeg savner tilstrekkelige bevis for at det var nettopp deres sønn Ola (f. 1769 på Rolighet) som kom til Store Dal - selv om jeg tror det er riktig Ola.

 

Aslaug Nilsdatter er født 1718 (døpt 25. juni) i Gransherad. Hennes foreldre het Nils Isaksen og Gunhild Helgesdatter og er omtalt i Gransheradsoga s. 452 (plassen Evju under Kopsland Nordre). Forfatteren har imidlertid oversett Aslaug, som ikke er nevnt blant Nils og Gunhilds barn.

 

Ved trolovelsen mellom Aslaug og Ola Kittelsen "Moen fra Tinn sogn" 5. juli 1744 sies Aslaug å være fra "Buend", dvs. gnr. 41 Buene (også kalt Buen) i Gransherad. Denne gården ligger i Bolkesjø-traktene og er i nyere tid overført til Kongsberg kommune. Et av brukene her het Lillebuen og skal, ifølge Gransheradsoga s. 635, ha blitt ryddet av Aslaugs bror Hans Nilsen på 1740-tallet. Etter noen år flytta Hans tilbake til Evju under Kopsland Nordre, der han hadde vokst opp.

 

Jeg har funnet tre barn av Ola og Aslaug i Gransherad: Nils, f. 1744 på Buene (døpt 5. juli), Margit, f. 1746 på Buene (døpt 22. januar), og Gunhild, f. 1748 på Evju (døpt 19. oktober).

 

Trolig har Ola og Aslaug bodd som innerster hos Aslaugs bror, først på Buene og så på Evju. Omkring 1750 må de ha flytta fra Gransherad, men hvor oppholdt de seg, før de dukker opp i Andebu i 1769?

 

Når jeg er sikker på at det er samme par som dukker opp i Andebu, er det fordi to av de tre barna født i Gransherad kan spores i Andebu:

  • Nils ser jeg ikke noe til, så han kan være død ung.
  • Margit må være identisk med den Marte Olsdatter Trolldalen som 3. januar 1780 ble gift i Andebu med Ola Nilsen. De er faddere i 1781 (jf. nedenfor), men ellers finner jeg ikke spor av dem i Andebu. De må ha flytta utenbygds. Her kan vi legge merke til kausjonistene ved vielsen, nemlig Niri [Gulliksen] Trolldalen og Kittil [Olsen] Trolldalen. Niri var født i Gransherad, og det må vært bånd mellom familiene, mens Kittil nok var Margits bror.
  • Gunhild må være den Gunhild Olsdatter Hallenstvet som 27. april 1781 ble gift i Andebu med Knut Larsen. De fikk sønnen Knut i 1781 på Stranda (døpt 28. oktober), og det er her Ola Nilsen og Marte/Margit Olsdatter var faddere. Gunhild døde som enke på Vegger i 1788 (gravlagt 29. november).

 

Så er det den Kittil Olsen på Trolldalen (senere Moen under Hellenes i Hvarnes) som du selv pekte på. Han var altså kausjonist for Margit, og ser vi på fadderne til hans barn, finner vi [svogeren] Knut Larsen blant fadderne i 1781. Jeg er rimelig overbevist om at han hører hjemme i denne familien, og da er det store spørsmålet hvor han er født (ca. 1753)? Å identifisere hans dåp vil bidra til å kartlegge "de mørke åra" mellom 1748 og 1769.

 

Så er det spørsmål om Ola Olsen på Store Dal virkelig var identisk med Ola og Aslaugs sønn Ola, født 1769 på Rolighet. Alderen passer, og det er ingen andre kandidater født i Andebu, men det kan jo være flere innflyttere med samme navn. Uheldigvis ser jeg ingen fadderforbindelser mellom Ola Olsen på Store Dal og "de sikre" barna til Ola og Aslaug. Derimot er det ut fra fadderbetraktninger nærmest hevet over tvil at Ola Olsen på Store Dal var bror av Ragnhild Olsdatter, gift med Peder Jakobsen på Moland under Andebu prestegård. Hun var født ca. 1762, så nøkkelen til det hele ser ut til å være hennes dåp. Dersom vi finner ei Ragnhild døpt ca. 1762 av foreldre Ola og Aslaug, så har vi antakelig løst hele greia!

 

Hilsen Kristian Hunskaar"

 

Så det store spørsmålet er hvor Kittil og Ragnhild er født og om de hører til i familien.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg tilbøyelig til å være litt mer tilbakeholdende enn Kristian med å fastslå som absolutt sannhet at det var Aslaug som ble døpt i Gransherad kirke 25/6 1718. Det har tre årsaker:

 

Den første er at kirkebøkene for Hjartdal for denne perioden ikke er fullstendige slik at det er en del barn som nødvendigvis må ha blitt døpt i prestegjeldet i de første tiårene av 1700-tallet som ikke er finne som døpt i kirkebøkene. Det gjør at eliminasjonsmetoden ikke kan brukes.

 

Den andre er at hvis dette er rett Aslaug, ville hun være 50 år da datteren ble døpt i 1769. Det vil i tilfelle gjøre henne til den eldste moren med bekreftet alder jeg selv har vært borti, skjønt jeg har fått med meg at andre mener å kunne bekrefte mødre på noen-og-femti. For egen del «lyser alle varsellamper» når morens alder overstiger midten av 40-årene.

 

Den tredje er at Ola og Aslaug i perioden på Buen/Lillebuen synes å ha stått svært nær en annen familie med «Nilsbarn». Dette gjelder ekteparet Halvor Nilsson (1706-1775) og Anne Nilsdatter (c1711-1775) på plassen Moen u. Bolkesjø nedre, nå gnr. 148/2 i Kongsberg kommune. Halvor var sønn av Nils Olsson og hustru Anne Halvorsdatter. Han var født mens foreldrene var brukerfolk på en av Venås-gårdene i Gransherad, men de flyttet snart til plassen Jonrud søndre u. Bolkesjø øvre. Anne var gudmor for deres sønn Nils i 1744 og så var Halvors søster Ingrid (f. 1713) fadder for de to neste barna deres i 1746 og 1749. (Hennes identitet og foreldrenes tid som brukere på Venås fikk jeg identifisert takket være de undersøkelser jeg gjorde for å skrive dette innlegget; ingen av delene er nevnt i Gransheradsoga.) Det kan dermed ikke utelukkes at Aslaug også tilhørte denne familien.

 

Anne Nilsdatters opphav er ukjent. Som du ser, har jeg satt en c for ca. foran hennes antatte fødselsår, som er beregnet utfra oppgitt alder da hun ble gravlagt. Hun er dermed et av de barna som mangler dåpsinnføring i kirkeboka selv om det ikke er noe som tyder på at hun var utenbygds fra – heller tvert om.

 

Det bygger jeg på at hun og Halvor på sine eldre dager flyttet til plassen Klundelia u. Rønningsdalen i Jondalen som de delte med ekteparet Hølje Nilsson (1722-1771) og Kjersti Sigurdsdatter (1725-1813). Hølje var fra Evju u. Kopsland nordre og dermed bror til den Aslaug som Kristian peker på som «din» Aslaug. Det kunne dermed være fristende å gjette på at Anne Nilsdatter var deres søster, men det har jeg ikke klart å få bekreftet. Men et ytterligere indisium er at de to kjente barna de fikk var to døtre, Anne og Gunhild, som dermed kan være oppkalt etter sine to bestemødre. Og da blir også Anne en opplagt gudmor for Aslaugs førstefødte.

 

 

Jeg er enig med Kristian at Ola og Aslaug trolig bodde som innerster hos hennes antatte bror Hans Nilsson (1703-1777) mens hadde tilhold i Buen/Lillebuen. I den perioden har jeg også notert Ola i 1746 som fadder for mine aner, som da må ha vært deres nærmeste naboer. Jeg kan dog ikke slutte meg til at de fortsatt var hos Hans da de døpte et barn fra Evju i 1749. Det bygger jeg på at Hans er dokumentert i Lillebuen t.o.m. juni 1753 og nok var ute derfra først året etter (da han ble etterfulgt av mine aner). Men var det i Evju Aslaug var født, hadde de jo gode grunner til å være der selv uten brorens tilstedeværende.

 

 

Jeg har ikke noe sikkert svar på hvor det ble av dem etter 1749. Jeg har ikke notert noen av dem som faddere i Gransherad etter det. Hvis en antar at det var samme paret som «dukket opp» i Andebu i 1769, er det 20 år som ikke er kildebelagt. Siden det ikke synes å ha vært noe i veien med fruktbarheten deres, kan de ha rukket å ha fått mange barn i mellomtiden.

 

Det er to logiske veier fra Gransherad til Andebu, enten via Kongsberg og så ned Lågendalen eller nedover Telemark og så østover.

 

På Kongsberg var det en Ola Kittilsson som døpte 3 barn på 1750-tallet, men ham kjenner jeg så godt at jeg kan utelukke at det var samme mann selv om mødrenes navn ikke er innført i kirkebøkene der.

 

I Telemark ser jeg at det var en Ola Kittilsson som døpte sønnen Kittil 2/8 1750 og sønnen Gunder 8/7 1753, begge i Seljord, og nok en annen som døpte datteren Liv 11/10 1750 i Heddal. Og så var det en som døpte to barn i Gjerpen, sønnen Kittil 6/7 1755 og datteren Sønneve 31/5 1762. Alle disse bør undersøkes, men jeg er ikke tilstrekkelig lokalkjent der til å si noe om en eller flere av dem kan være «din» Ola.

 

Eller kan de tvert om ha vært en tur innom hans hjemtrakter på Tinn? Der mangler det kirkebøker i mer enn to tiår fra 1734. Men i tilfelle har de helst flyttet ut igjen før kirkebøkene tar til igjen i 1757.

 

Den kanskje beste måten å finne dem i den perioden er gjennom listene for ekstraskatten av 1762. Og da vil det være et ganske stort område i flere fylker som må gjennomgås uten garanti for å finne dem siden jeg har erfart at disse listene ikke er fullstendige – f.eks. gjelder det deler av Tinn. En annen måte kan være å lete etter barnas konfirmasjoner.

 

 

Når det gjelder Olas opphav, er vel etternavnet Moen det beste sporet. Jeg ser tre mulige måter for hvordan han kan ha ervervet det:

  1. Han hadde det med seg fra Tinn.
  2. Han hadde tilhold på Moen u. Bolkesjø nedre da han giftet seg (jfr. deres forbindelse til familien der), og så beholdt han det navnet så lenge de bodde i bygda.
  3. Lillebuen nedre kalles Moen i prestemanntallet av 1782, et navn jeg ikke funnet brukt om det hverken før eller siden, men jeg kan heller ikke utelukke at navnet er gammelt og at det er der han har «plukket» det opp.

 

Men her tror jeg at det første forklaringen har mest for seg. Hvis vi går til prestemanntallet for Tinn «Gaarde mandtal over Tinds præstegield for anno 1730» (her etter Odd Arne Hellebergs utskrift fra 2007), finner vi en mulig kandidat nevnt under prestegården:

 

Sitat

Her Lars Quislin ejer en plas heder Sanveen, skÿlder 1 quartel, udreder soldat for 1 quartel, kand saa en tÿnde, høste 6 tÿnder i gode aar, føder 2 kÿer og 1 kalf, 3 souger og 2 gietter, er en vaae jord for vander kand under tiden gaa baade over ager og æng, har en hus mand paa samme plaß:  Hans Olsøn 60 aar, ej tient, er gifft med Sÿneff Jons daatter 50 aar. Nock en hus mand til:  Kiel Olßøn 59 aar, har tient, er gifft med Marte Mads daatter 50 aar, har 2 sønner Ole Kielsøn 12 aar, Madtz Kielßøn 9 aar, en daatter Maria Kiels daatter er 16 aar. (min utheving)

 

Sandven er gnr. 72/4 av Mårem søndre. Den grenser til prestegården, og presten Qvislin kjøpte den i 1728. Og i grenseområdet mellom prestegården og de to Mårem-gårdene fantes det også tre plasser som alle ble kalt Mogen, som er den lokale formen for Moen, og kan ha hatt felles opphav. Så det spørs om det ikke var på Mogen denne siste husmannsfamilien holdt til. Bygdeboka har ikke en gang gjort et forsøk på å holde disse Mogen-plassene fra hverandre og beskrive deres historie før langt utpå 1800-tallet. Jeg kan heller ikke se at denne familien er omtalt noe annet sted.

 

Hvis dette er «din» Ola Kittilsson, var han døpt 27/3 1718 med prestefruen som gudmor og en av prestedøtrene blant de to andre kvinnelige fadderne (øverst høyre side):

SAKO, Tinn kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1717-1734, s. 4

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211330575

 

Jeg finner også disse to andre barna med samme far:

 

Mads, døpt 23/1 1723

SAKO, Tinn kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1717-1734, s. 29

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211330600

 

Marte, døpt 14/10 1724

SAKO, Tinn kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1717-1734, s. 39

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211330610

 

Hver gang var prestefruen gudmor, og blant de øvrige kvinnelige fadderne ser jeg også nok en av prestedøtrene og et medlem av en av de kjente presteslektene i Telemark, Post. Jeg ser også av kirkeboka at faren konsekvent skrives kun som Kjell Olsson uten bostedsnavn, noen som var typisk som husmannsfolk. Men fadderne deres tyder på at de sto på mye bedre fot med prestefamilien enn husmannfolk flest. 

 

Kjell er en utypisk navneform for Tinn. På den tiden gikk det helst i Kittil, som senere ble avløst av Kjetil, og er den formen som brukes konsekvent for alle tre formene i bygdeboka. Jeg har ikke funnet ut noe sikkert om opphavet hans (kirkebøkene tar til først i 1717), og lurer på om navneformen kan bety at han var innflytter. I tilfelle kan han ha flyttet ganske langt siden Kittil var den foretrukne formen både nedover i Telemark og i Numedal, mens det helst var Kjetil i Vest-Telemark og videre vestover. Det nærmeste stedet jeg kjenner en viss utbredelse av formen Kjell, er i Sandsvær der de navnebærerne jeg har undersøkt alle slektet fra Vestfold, mens de som brukte formen Kittil helst hadde sine slektsforbindelser innover i landet.

 

Tinn-presten på denne tiden het Peder Fredriksen Green. Hvis det er rett det Tinn Soga 1 skriver om ham på s. 207 ff, var han fra Larvik. En kunne da tenke seg at Kjell hadde noe med ham å gjøre og at det var presten som hadde fått ham til Tinn. Kan han også ha vært fra søndre Vestfold? Det vil i tilfelle være en god forklaring på hvorfor sønnen til slutt havnet der – hvis han da var hans sønn.

https://www.nb.no/items/c3ddbd5052673b69e35b7cafc5bf2977?page=223 

 

 

Kjells kone, Marte Madsdatter, kan derimot trolig identifiseres. I det samme manntallet fra 1730 finner vi på prestegården den 80 år gamle Mads Asbjørnsson, som trolig var prestesønn. Han omtales i Tinn Soga 2 på s. 481 under enkeseter Rollag nordre der han er registrert mellom 1687 og 1704, men uten å nevne andre familiemedlemmer enn moren som fortsatt levde i 1690.

https://www.nb.no/items/a309ee34df36935b7cef98ff2d7beee6?page=495

 

Jeg har kommet til at det er overveiende sannsynlig at han var Martes far, noe som også forklarer deres nære forhold til prestefamilien. Kona på Sandven, som døde i 1722, var også ei Madsdatter. Det er mulig at hun kan ha vært Martes søster, selv om omtalen i Tinn Soga kan tyde på at hun var en generasjon eldre. Men jeg har lært meg til at alt som står der må sjekkes, og i dette tilfellet vil skiftet hennes være den beste innfallsporten.

 

Mads Asbjørnssons antatte far, presten Asbjørn Knutsson, er kort omtalt under prestebiografiene i Tinn Soga 1 på s. 205:

https://www.nb.no/items/c3ddbd5052673b69e35b7cafc5bf2977?page=221

 

Og leser en videre under etterfølgeren, står det også litt om hans enke, Kristina Nilsdatter, som altså fortsatt må ha vært i live i 1690.

 

 

Hvis dette er rett opphav for Ola og Aslaug, var altså deres eldste datter – som seg hør og bør – oppkalt etter sin farmor og den neste etter sin mormor. Derimot var eldste sønn oppkalt etter sin morfar. Kanskje fordi familien bodde hos hennes slektninger?

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for innspill. Jeg må bruke litt tid for å studere alle detaljene.

 

Men jeg har sett på dåpen i Andebu 1769. Der er paret Joen og Gunild Lia faddere. Dette er Gunhild Nilsdatter på Lien, gift som enke med Jon Olsen fra Bøherred ( Andebu bygdebok III side 342 ). Er dette en søster til Aslaug?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Dag Thorsdalens betraktninger må tillegges sterk vekt. For meg er Øvre Telemark "ukjent" territorium, og når man kjenner geografien, folkene og kildenes pålitelighet kun overfladisk, skal man være varsom med å bruke ulike former for eliminasjonsmetode.

 

At Aslaug eventuelt fødte i en alder av 51 år, er også et viktig - eller kanskje enda viktigere - ankepunkt. Men om kirkebøkene likevel ikke er komplette, kan man muligens holde åpent for at Nils Isaksson og Gunhild Høljesdotter kan ha fått ei ny Aslaug i 1720 eller til og med etter Hølje (f. 1722). Da ville kronologien gå bedre, men på den annen side: Det blir mye konstruksjon, og det er jeg lite glad i.

 

Hovedmanntallene for ekstraskatten 1762 er nyttige, men dessverre mangler de bl.a. for hele Jarlsberg grevskap.

Endret av Kristian Hunskaar (privat)
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 31.12.2020 den 0.00, Ove Gunnar Jacobsen skrev:

Men jeg har sett på dåpen i Andebu 1769. Der er paret Joen og Gunild Lia faddere. Dette er Gunhild Nilsdatter på Lien, gift som enke med Jon Olsen fra Bøherred ( Andebu bygdebok III side 342 ). Er dette en søster til Aslaug?

 

Det er ikke kjent at Aslaug hadde noen søster med det navnet. På den andre siden kan det heller ikke utelukkes siden det er så lange sprang mellom flere av foreldrenes kjente barn at det er sannsynlig at de fikk flere barn enn de som er fanget opp i Gransheradsoga eller som jeg er i stand til å identifisere gjennom enkle søk. Og for å si noe nærmere om det kan ha noe for seg eller ei, trenger jeg litt mer kjøtt og blod på Gunhild enn det lille som står i Andebu bygdebok; fins det f.eks. et aldersanslag og hva står det om henne de gangene hun med sikkerhet eller sannsynlighet kan identifiseres i kildene? For egen del er min hittil siste kjente forbindelse til Andebu på 1500-tallet med unntak av noen som var innom der på korte "mellomlandinger".

 

På 31.12.2020 den 0.57, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

Men om kirkebøkene likevel ikke er komplette, kan man muligens holde åpent for at Nils Isaksson og Gunhild Høljesdotter kan ha fått ei ny Aslaug i 1720 eller til og med etter Hølje (f. 1722). Da ville kronologien gå bedre, men på den annen side: Det blir mye konstruksjon, og det er jeg lite glad i.

 

Jeg har tenkt den samme tanken, men er ikke noe mer begeistret enn deg for hypotetiske konstruksjoner - annet enn som diskusjonsgrunnlag blant likesinnede. Dessuten avtar antallet manglende dåper betraktelig når en kommer litt inn på 1720-tallet.

 

En måte å komme nærmere et mulig svar vil være gjennom en systematisk gjennomgang av kirkebøker og andre kildeserier fra tidlig på 1730-tallet og utenover for å se når hun første gang kan identifiseres. Og er en heldig og finner henne nevnt tidlig nok, kan senere fødsel kanskje utelukkes. Samme metode kan også benyttes for mulige søsken, men for den mulige søsteren Anne (jfr. mitt forrige innlegg), må da må en begynne på slutten av 1720-tallet siden hun giftet seg alt i 1731.

 

 

Et annet spor som kan forfølges:

 

På 27.12.2020 den 21.39, Ove Gunnar Jacobsen skrev:

Margit må være identisk med den Marte Olsdatter Trolldalen som 3. januar 1780 ble gift i Andebu med Ola Nilsen. De er faddere i 1781 (jf. nedenfor), men ellers finner jeg ikke spor av dem i Andebu. De må ha flytta utenbygds. Her kan vi legge merke til kausjonistene ved vielsen, nemlig Niri [Gulliksen] Trolldalen og Kittil [Olsen] Trolldalen. Niri var født i Gransherad, og det må vært bånd mellom familiene, mens Kittil nok var Margits bror. (min utheving)

 

Fins det noe mer informasjon om denne Niri som kan gjøre det mulig å identifisere opphavet hans nærmere med tanke på evt. forbindelser? Er det han som nevnes i Andebu bygdebok 1 s. 586 som død i 1789, alder oppgitt til 77 år og hadde broren Halvor som også døde i 1789, alder oppgitt til 80 år?

 

I tilfelle er det snakk om Niri Gunleiksson Vik, som var født en gang rundt 1720 og er blant de barna som dåpen mangler for i kirkeboka, gift 1751 med Gunbjørg Høljesdatter Kopsland (f. 1721), datter av Hølje Sveinungsson og Rønnaug Torjusdatter på Kopsland søndre i Gransherad, som er blant mine aner. Se Gransheradsoga s. 124, 443 og 519.

 

Rønnaug Torjusdatter er den Rønnaug Kopsland som var blant Ola og Aslaugs faddere for datteren Margit i 1746, og hvis Margit = Marte blir jo Niri en svært så troverdig kausjonist for henne! 

 

Også broren Halvors dåp mangler i kirkeboka, og han forsvinner fra de lokale kildene etter at kona, enken Aslaug Høljesdatter Vik (Buen, Lia), døde i 1772 - et ekteskap som gjorde ham til stesvigerfar for en av mine aner i det siste av hennes tre ekteskap. Så her fikk jeg flere nyttige opplysninger!

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gunhild Nilsdatter, fadderen ved dåpen i Andebu 1769, kan være den Gunild Nielsd. Staalerød Eje som begraves 1785, 68 år gammel. Dvs født ca. 1717.

http://www.vestfold-slekt.net/cgi-bin/db.cgi?db=0719Begravede1&view_detail=1&ID=2356

https://www.digitalarkivet.no/kb20070424650142

Andebu bygdebok forteller at de flytter fra Lien, men ikke hvorhen. http://andebubygdebok.no/index.php/Forside

 

Fant henne ikke født i Andebu ved et raskt søk i Egil Theies avskrift fra Andebus første kirkebok. http://www.theie.net/slekt/kilder.php

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er hva Andebu bygdebok II forteller om Niri Gulliksen på side 586: http://andebubygdebok.no/index.php/Trolldalen

 

"Nirild (Niri) Gulliksen (kalt Lund) 1776—85. Må være innflytter. D. 1789, 77 år gl., g.m. Gunbjørg Helgesdtr., d. 1801, 81 år gl. Ervervet også ved skjøter av 1780 og 1785 henholdsvis Bruk 2 a og den ene halvdel av Bruk 2 b, og solgte deretter, sistnevnte år for 200 rdl. den ene halvdel av sin samlede eiendom til sønnen Gullik Nirildsen (se ndfr.); samtidig solgte han den annen halvdel for samme pris til en annen sønn Torsten Nirildsen, som i 1751 avhendet sin del til Gullik. Nirild og hans hustru Gunbjørg fikk opphold i 1785, likeså Nirilds bror Halvor Gulliksen, som d. 1789, 80 år gl. Torsten flyttet til Skjeggerød i Ramnes, deretter til Mørken og kom så til Bångunnerød (se d.g., hvor personalia finnes)."

 

Dette må være de samme folkene som Dag Thorsdalen nevner i sitt siste innlegg. Opplysningen om at Niri er født i Gransherad kommer fra Kristian Hunskaar i hans svar til meg i april 2018 som jeg la inn i mitt første innlegg. 

 

Niri Gulliksen begraves 1789.

https://www.vestfold-slekt.net/cgi-bin/db.cgi?db=0719Begravede1&view_detail=1&ID=2536

https://www.digitalarkivet.no/kb20070424650145

 

Gunbjørg Helgesdatter/Høljesdatter begraves 1801.

https://www.vestfold-slekt.net/cgi-bin/db.cgi?db=0719Begravede1&view_detail=1&ID=3044

https://www.digitalarkivet.no/kb20070424650154

 

Halvor Gulliksen begraves 1789.

https://www.vestfold-slekt.net/cgi-bin/db.cgi?db=0719Begravede1&view_detail=1&ID=2572

https://www.digitalarkivet.no/kb20070424650146

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Det er ikke kjent at Aslaug hadde noen søster med det navnet. På den andre siden kan det heller ikke utelukkes siden det er så lange sprang mellom flere av foreldrenes kjente barn at det er sannsynlig at de fikk flere barn enn de som er fanget opp i Gransheradsoga eller som jeg er i stand til å identifisere gjennom enkle søk. Og for å si noe nærmere om det kan ha noe for seg eller ei, trenger jeg litt mer kjøtt og blod på Gunhild enn det lille som står i Andebu bygdebok; fins det f.eks. et aldersanslag og hva står det om henne de gangene hun med sikkerhet eller sannsynlighet kan identifiseres i kildene? For egen del er min hittil siste kjente forbindelse til Andebu på 1500-tallet med unntak av noen som var innom der på korte "mellomlandinger".

 

Andebu bygdebok har som følger (Lien i Høyjord):

 

Tore (Tor?) Gundersen 1763—65. D. 1765, 45 år gl., g. m. Gunhild Nilsdatter. 5 barn: sønnene Jens (kom til Nes; se d.g., Bruk 1 a.b), Anders, Gullik (se ndfr.) og Simon (Mons) og datteren Gjertrud.

 

Skipper Anders Jensen Samsing i Tønsberg, en etterkommer av Mads Gregersen, solgte i 1763 sin odelsrett i Lien til Tor for 50 rdl. Tor lånte samtidig 400 rdl. av den kjente Mikkel Paulsen Nordre Gjone i Kvelde. Enken Gunhild giftet seg igjen 1766 m.

 

Jon Olsen 1766—70. Var fra Bø i Telemark. Han klarte ikke de økonomiske forpliktelser og måtte i 1770 selge Lien med plassen Rolighet for 490 rdl. til panthaveren Mikkel Gjone, som i 1774 solgte til to, hvorved gården ble delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2.

 

Dette kan utdypes noe:

 

Tor Gundersen (ca. 1719-1765), gift med Gunhild Nilsdatter (ca. 1717-1785). Tor kjøpte Lien ved skjøte i 1763. Ingen barn født på Lien, men etter konfirmasjonslistene o.a. hadde Tor (og Gunhild) barna Jens, f. ca. 1744, Anders, f. ca. 1749, Gullik, f. ca. 1754, Simen, f. ca. 1755, og Gjertrud, f. ca. 1762. Jeg kjenner videre skjebne for alle barna, bortsett fra Anders. Ingen av barna er født/døpt i Andebu, og jeg har heller ikke funnet dem døpt noe annet sted.

 

Gunhild gift på nytt ca. 1766 (kun trolovelsesdatoen 31. oktober oppgitt) med Jon Olsen "fra Bøherred". Da Jon Olsen solgte Lien i 1770, framgår det av skjøtet at han var Tor Gundersens ettermann i ekteskapet. Jon og Gunhild hadde ingen barn. Senere på 1770-tallet var de husmannsfolk på Skrellstad under Nes i Høyjord.

 

Gunhild må ganske riktig være den kvinnen som døde 1785 på Stålerød-eie, for Jon Olsen må være identisk med bygdevekteren Jon Olsen som 29. oktober 1785 ble gift med Mari Børgesdatter (1738-1801). Ingen barn i dette ekteskapet. Jon og Mari bodde i 1801 på Østre Haugan i Andebu, hvor Mari døde samme år. Jon ble da gift nok en gang med Anne Sørensdatter (f. 1767). Jon Olsen var 57 år i 1801 og følgelig født ca. 1744.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Ove Gunnar Jacobsen skrev:

Dette er hva Andebu bygdebok II forteller om Niri Gulliksen på side 586: http://andebubygdebok.no/index.php/Trolldalen

 

"Nirild (Niri) Gulliksen (kalt Lund) 1776—85. Må være innflytter. D. 1789, 77 år gl., g.m. Gunbjørg Helgesdtr., d. 1801, 81 år gl. Ervervet også ved skjøter av 1780 og 1785 henholdsvis Bruk 2 a og den ene halvdel av Bruk 2 b, og solgte deretter, sistnevnte år for 200 rdl. den ene halvdel av sin samlede eiendom til sønnen Gullik Nirildsen (se ndfr.); samtidig solgte han den annen halvdel for samme pris til en annen sønn Torsten Nirildsen, som i 1751 avhendet sin del til Gullik. Nirild og hans hustru Gunbjørg fikk opphold i 1785, likeså Nirilds bror Halvor Gulliksen, som d. 1789, 80 år gl. Torsten flyttet til Skjeggerød i Ramnes, deretter til Mørken og kom så til Bångunnerød (se d.g., hvor personalia finnes)."

 

Dette må være de samme folkene som Dag Thorsdalen nevner i sitt siste innlegg. Opplysningen om at Niri er født i Gransherad kommer fra Kristian Hunskaar i hans svar til meg i april 2018 som jeg la inn i mitt første innlegg. 

 

Jeg bygger på at Niri Gulliksen ble gift 10. juli 1751 i Gransherad med Gunbjørg Helgesdatter. Sønnen Torsten ble født 1752 (døpt 3. desember) på Vik i Gransherad, dattera Ragnhild ble født 1755 (døpt 20. juli) samme sted, og sønnen Gullik ble født 1757 (døpt 13. februar) samme sted. Ragnhild, som Andebu bygdebok har oversett, ble gift 16. oktober 1785 med Hans Hansen. De bodde på Stranda i Andebu i 1801.

 

I 1785 fikk Niri Gulliksen, kona Gunbjørg Helgesdatter og broren Halvor Gulliksen opphold på Trolldalen (Søndre Jarlsberg sskr., pantebok I-6a, fol. 209a). Halvor Gulliksen Trolldalen ble gravlagt 14. november 1789.

Endret av Kristian Hunskaar (privat)
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan nok slå fast som bevist at det var Niri Gunleiksson Vik og kona Gunhild Høljesdatter Kopsland som er paret som kom til Trolldalen. Veien deres fra Gransherad gikk for øvrig via Hjelset i Helgen sogn i Holla (nå Nome kommune), der de er rapportert å være i 1772 og hvor sønnen Torstein ble konfirmert fra 1773. Men jeg finner ingen av de to andre barna deres konfirmert i Holla.

 

Jeg har prøvd å se om jeg kan finne ut noe mer om Gunhild Nilsdatter, og i likhet med Kristian finner jeg intet om henne og den første ektemannen hennes forut for 1763. Jeg finner det dermed lite sannsynlig at hun var Aslaugs søster, og skulle hun - mot formodning - være det, vil det neppe la seg bevise. 

 

Og så fanget den Kristen Moen som var fadder for Ola og Aslaugs datter Margit i Gransherad i 1746 min interesse. Kunne han slumpe å være Ola bror? Jeg har nå funnet ut at patronymikonet hans var Østensson og at det kan se ut som om etternavnet hans kan ha kommet fra en av Moen-plassene i Liangrenda i Gransherad. Disse ligger bare noen hundre meter fra Evju på motsatt side av Tinne og er ikke omtalt så tidlig i Gransheradsoga, men er trolig eldre enn det den har fått med seg. Jeg har dermed kommet til at deres felles etternavn nok må bero på en tilfeldighet.

 

 

På 30.12.2020 den 21.17, Dag Thorsdalen skrev:

I Telemark ser jeg at det var en Ola Kittilsson som døpte sønnen Kittil 2/8 1750 og sønnen Gunder 8/7 1753, begge i Seljord, og nok en annen som døpte datteren Liv 11/10 1750 i Heddal. Og så var det en som døpte to barn i Gjerpen, sønnen Kittil 6/7 1755 og datteren Sønneve 31/5 1762. Alle disse bør undersøkes, men jeg er ikke tilstrekkelig lokalkjent der til å si noe om en eller flere av dem kan være «din» Ola.

 

Jeg har nå sett litt på disse:

 

Han i Seljord må være han som giftet seg der 16/6 1748 med ei Margit Jørgensdatter:

SAKO, Seljord kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1744-1755, s. 61
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061212340618 
 

Basert på fadderne bør helst han i Heddal være han som giftet seg der 19/6 1744 med ei Ingeborg Mortensdatter:

SAKO, Heddal kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1723-1783, s. 99

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320365 

 

For Nedre Telemark fins det flere online-bygdebøker med tilhørende avskrifter av kirkebøker og en del andre kilder både der og steder i Telemark. Og i gamlegjerpen.no ser jeg at han som døpte barn i Gjerpen er identifisert som innflytter fra Nore i Numedal: Sillevika (gamlegjerpen.no) 

 

Dermed kan nok alle disse tre trolig avskrives i denne sammenheng.

 

Utfra de nevnte online-bygdebøkene og kildeavskriftene synes det dermed lite sannsynlig at Ola og Aslaug har oppholdt seg i Nedre Telemark dersom de fikk flere barn etter de tre i Gransherad. Det eneste forbeholdet er at jeg i ekstraskattemanntallet av 1762 for Gjerpen ser nevnt en Ola Kittilsson som husmann med kone på plassen Stulen u. Lid, som jeg ikke kan se at er omtalt i bygdeboka: Exstraskatten 1762 Gjerpen (gamlegjerpen.no) 

 

 

Men så ser jeg at Sauherad og Bø i Telemark i denne perioden mangler i de søketjenestene jeg vanligvis bruker (DA og FS) slik at om de fikk barn i et av de to prestegjeldene, vil det ikke vise blant søkeresultatene. Her fins det skannede kirkebøker, men disse må da gjennomgås på "gamlemåten" for å kunne si noe om det kan ha vært der de "gjemte seg". 

 

I Buskerud mangler både Flesberg og Sandsvær på FS, men Sandsvær er tilgjengelig for dåpssøk på DA, og der finner jeg dem ikke. Flesberg kjenner jeg så godt at jeg etter en rask gjennomgang av dåpene fra 1750 og litt inn på 1760-tallet trolig kan avskrive at det var der de var.

 

Av de mest logiske stedene å lete gjenstår da Vestfold. Er det deler av det fylket som ikke dekkes av noen av søketjenestene i det aktuelle tidsrommet?

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdaget nettopp at Gransheradsoga på side 443, Kopsland søndre, forteller at Niri og familien var innom Gjerpen på vei til Andebu hvor de dukket opp 1776 (se over)

"Gunnbjørg f. 1721, g. 1751 m. Niri Gunleiksson Vik. Dei flutte til Gjerpen før 1773 og hadde da borna: Torstein, Ragnhild og Gunleik. Sjå Vik."

https://www.nb.no/nbsok/nb/e813c1f1fe9e123d57903c20b251293f.nbdigital?lang=no#445

 

I Gjerpen døper Ole Kittilsen en sønn Kittil 06.07.1755, men jeg har tidligere konkludert med at dette ikke er "min" Kittil. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ove Gunnar, se mitt forrige innlegg der jeg kommenterer begge deler. Hvis de virkelig var innom Gjerpen, må de ha flyttet dit i løpet av 1773. Men jeg har større tro på at den opplysningen fra Gransheradsoga som du refererer beror på en misforståelse.

 

Endret av Dag Thorsdalen
Rettelse
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at vi leter parallelt. Jeg har vært innom de søkbare mulighetene i Telemark på Gamle Gjerpen https://gamlegjerpen.no/ og Eidangerslekt https://www.eidangerslekt.org/ .

I Vestfold har jeg sett på Vestfoldslekt https://www.vestfold-slekt.net/ og lett gjennom Ramnes og Andebus kirkebøker. På direkteveien fra Gransherad til Andebu gjenstår Hof og Lardal.

I Buskerud har jeg lett gjennom Sandsvær og Kongsberg. I Sandsvær konfirmeres ei Gunid Olsdtr. 16 år i Hedenstad kirke 1765. I Kongsberg døper en Ole Kittilsen en sønn Kittil i 1756. De to er ikke sjekket nærmere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Ove Gunnar Jacobsen skrev:

Ser at vi leter parallelt.

 

Det ser slik ut, ja. Det gjelder jo å snu de stener som er i tilfelle det under en av dem skjuler seg noe annet en mose!

 

 

1 time siden, Ove Gunnar Jacobsen skrev:

I Kongsberg døper en Ole Kittilsen en sønn Kittil i 1756.

 

Jeg har tidligere kommentert om ham at han er velkjent slik at jeg helt kan se bort fra at det gjelder samme mann. Dette var det siste av hans i alt 12 barn i to ekteskap, det første døpt så tidlig som i 1726, men det var kun to av dem som vokste opp.

 

Her er hans skifte fra 1765 i skifteregisteret: Ole Kittilsen - Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801 - Digitalarkivet

 

Dette er første gang han nevnes i kildene på Kongsberg, i 1724: Ole Kittelsen - Manntall ved Kongsberg Sølvverk 1724 - Digitalarkivet 

 

Og noen uker etter, 25/7 1724, giftet han seg for første gang. Og andre gang 10/11 1742.

 

Her er sønnen Kittil født i 1756 i 1765-manntallet: Kittel Olsen - Manntall ved Kongsberg Sølvverk 1765 - Digitalarkivet

Som du ser, står det at han bodde hos moren som var bergmannsenke. Det samme står det om broren Ola f. 1751. Og moren deres oppgis som enke da hun giftet seg igjen 10/12 1768.

 

Sønnen Kittil Olsson Kittilsen giftet seg 14/12 1782 på Kongsberg med Anna Barbara Ellefsdatter Lurdalen (fra Lurdalen, Øvre Eiker, rett utenfor Kongsberg bygrense), et ekteskap som i hvert fall ga dem fire barn.

SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1769-1782, s. 357
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316620552 
 

 

1 time siden, Ove Gunnar Jacobsen skrev:

I Sandsvær konfirmeres ei Gunid Olsdtr. 16 år i Hedenstad kirke 1765.

 

I Sandsvær var de så vennlige å notere fødested i stedet bosted for konfirmantene, og for henne er Øeneje oppgitt som fødested, d.v.s. Øyen-eiet i Efteløt sogn i Sandsvær. Ser du øverst på siden som nr. 3 blant guttene finner du en Kristoffer Olsson, 17 år, med samme fødested, og gjennom et søk i kirkebøkene ser jeg at disse to trolig søsken og barn av en Ola Kristoffersson (som jeg ikke har undersøkt nærmere).

SAKO, Sandsvær kirkebøker, F/Fa/L0002a: Ministerialbok nr. I 2, 1725-1809, s. 360
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316650601 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke spor av Ole Kittilsen og Aslaug Nilsdatter i Sauherad og Lardal fra 1750 til 1765. I Lardal har riktignok presten i den perioden mange ganger unnlatt å skrive barnets navn.

 

Gransheradsoga har blandet noen navn i Aslaug Nilsdatters familie på Lillebuen. Side 635:

 

 "Lillebuen vart rudd av Hans Nilsson som og bygde dei første husa. Hans fekk festebrev på plassen av Eilef Jonsson Helleberg søndre v. verge Gunleik Folsland,for Eilef var ennå ikkje myndig. Festebrevet vart tinglyst på Tinnoset 1751. Foreldra til Nils ( skal vel være Hans ) var Nils Isaksson og Gunhild Høljesdtr. Desse folka rudde opp plassen Evju u. Kopsland.
Hans Nilsson var f. 1703, d. på Evju 1777, g. 1730 m. Gunhild Østeinsdtr. Folsland øvre, f. 1702, d. 1741. Hans g. 2. g. 1742 m. Bergit Tovsdtr. Kåsa
u. Helleberg søndre, f. 1703, d. på Evju 1771.
Med Gunhild Høljesdtr. ( skal vel være Østeinsdtr. ) hadde Hans borna:"

 

Feilen er videreført på side 636:

 

"1774 selde Østein Høljesson til Nils Hansson, sonen til Hans Nilsson og Gunhild Høljesdtr. ( skal vel være Østeinsdtr. ), plassen Lillebuen nedre for 40 rd. med årleg avgift 1 rd."

 

Dag Thorsdalen har erfart at kirkeboka i Gransherad er mangelfull første del av 1700 tallet. Kan dette ha rammet Kittil Olsen født ca. 1753?

 

Uansett om vi finner hvor Kittil Olsen og Ragnhild Olsdatter er født og at de er barn av Ole Kittilsen og Aslaug Nilsdatter er det vel sikkert at dette paret flyttet fra Gransherad til Andebu. Det samme gjelder paret Niri Gunleiksson/Gulliksen og Gunhild Høljesdatter/Helgesdatter. (Gunhilds bror Torjus Høljesson er en av min svigerdatters aner hvis jeg kan stole på Gransheradsoga. Kildesjekken er ikke ferdig.)

 

Også jeg reagerte på Aslaug Nilsdatters alder som Ole Olsens ( født 1769 ) mor den gang jeg fant hennes begravelse. Men jeg forstår Dag Thorsdalen dit hen at oppkalling av "min" Aslaugs barn at hun kan være datter til Nils Isaksson og Gunhild Høljesdatter/Helgesdatter. 

Dåpen som er funnet var i 1718. Aslaugs oppgitte alder ved død tilsier født ca. 1717. Uvanlig "riktig" alder ved død.

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ove Gunnar, du har helt rett i de de feilene du påpeker i Gransheradsoga (GS) på s. 635. Men på s. 635 er det en annen feil som er begått da kjøperen Nils Hansson var en helt annen enn Hans Nilsson og Gunhilds sønn. GS er spekket med større og mindre feil, og særlig mange er det i denne delen av bygda - Gransherad-Jondalen - siden de fleste der etter hvert for det meste brukte kirken på Kongsberg og derfor i mindre grad er belagt i de lokale kildene som bygdebokforfatterne hadde til rådighet. 

 

Artig hvis din svigerdatter er Torjus Høljessons etterkommer! Selv slekter jeg gjennom tre grener fra hans søster Aslaug, som var gift 2. gang med den nevnte Nils Hansson. Selgeren i 1774 var for øvrig Nils' stesvigersønn, gift med Aslaugs datter av 1. ekteskap.

 

Hvis du skal nøste bakover fra Torjus, vil du støte på en del problemer med feil og mangler i bygdebøkene. Det var en av disse feilene som gjorde at jeg ble bitt av basillen da jeg skjønte at det som sto i GS umulig kunne stemme og derfor begynte å dykke inn i andre primærkilder enn kirkebøker og folketellinger for å se om jeg kunne løse problemet. Men de fleste feilene og problemene lar seg oppklarer/løse med hjelp av nyere publiserte artikler. Og da vil du støte på en del riktig så interessante mennesker over et stort geografisk område!

 

Alle kirkebøker inneholder feil, og den vanligste er at en større eller mindre andel av de kirkelige handlingene ikke er innført. Den nest vanligste er feil i navnene, typisk at Ola Hansson har blitt til Hans Olsson, eller at navn for hører hjemme under en post har blitt ført under en annen. Det er ikke kjent at det skal være særlig mange manglende posteringer i kirkebøkene for Hjartdal midt på 1700-tallet, men noen er det helt sikkert. Jeg kan derfor ikke utelukke at f.eks. Kittil f. ca. 1753 kan være født og døpt i Gransherad eller i et av de andre sognene i prestegjeldet uten at han er å finne i kirkeboka. Men for å kunne anse det som mer enn kun en teoretisk mulighet, bør minst en av foreldrene være nevnt i en annen lokal kilde i samme tidsrom. 

 

En annen mulighet er at Kittil kan ha blitt hjemmedøpt og så har foreldrene av en eller annen grunn "glemt" å få dåpen bekreftet i kirken. Slikt var slett ikke vanlig, men jeg kjenner ett tilfelle fra egen slekt, og da er det kommentert ved konfirmasjonen.

 

Så må vi holde åpent at han (og Ragnhild) kan ha blitt født og døpt et sted uten tilgjengelige kirkebøker i det aktuelle tidsrommet. Ett slikt sted er Eiker der en ministerialbok for årene 1752-1764 har gått tapt og det eneste vi har er en noe rudimentær klokkerbok som dekker kun ett av de tre sognene (Fiskum, som hadde egen kapellan).

 

 

Denne gjennomgangen har overbevist meg om at indisiene er overveldende for at den Aslaug Nilsdatter som giftet seg med Ola Kittilsson Moen 8/8 1744 må ha vært datter av Nils Isaksson og Gunhild Høljesdatter på Evju u. Kopsland nordre. Så får det inntil videre stå åpent om hun døpt i 1718 eller om hun var noen år yngre.

 

Det er også mange indisier for at det var samme familie som dukket opp i Andebu i 1769. Det viktigste ankepunktet er selvsagt Aslaugs alder. Men selv om hun var født i 1718, kan vi neppe avskrive det som umulig at hun kan ha blitt mor i en alder av 50. Som nevnt før har jeg vært borti noen som mener å kunne dokumentere slike tilfeller, og da kan vi jo ikke utelukke at hun hørte med blant disse helt eksepsjonelle unntaksmenneskene. Men jeg mener det er for tidlig å slå fast som sikkert at det er snakk om de samme menneskene selv om oppgitt alder ved begravelse stemmer usedvanlig godt. Til det er det fortsatt litt for mange brikker som mangler i puslespillet. 

 

Derimot vil jeg anse det som bevist at det er rett Niri Gunleiksson og Gunhild Høljesdatter som flyttet fra Gransherad via Helgen til Andebu - og etter hvert fikk selskap av Niris bror Halvor.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...

Søk i perioden 1750 til 1766 i følgende kirkebøker på døpte har ikke gitt svar på hvor Kittil Olsen og Ragnhild Olsdatter ble født.

 

Buskerud: Flesberg, Kongsberg, Rollag og Sandsvær.

 

Telemark: Brevik, Eidanger, Gjerpen, Heddal, Hjartdal, Holla, Porsgrunn, Sauherad, Siljan, Skien, Solum og Tinn.

Noen av disse var ikke egne kirkebøker på den aktuelle tiden, men finnes søkbare.

 

Vestfold: Andebu, Hedrum, Hof, Lardal, Nøtterøy, Ramnes, Sandar, Stokke, Tjølling, Tønsberg og Våle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan nøkkelen her ligger hvor det ikke fins tilgjengelige kirkebøker for den aktuelle perioden?

 

Svært mange av de som søkte seg utover til kysten fra denne delen av landet, var skogsarbeidere, og ikke så rent få av disse fikk seg tilsvarende eller lignende arbeid for Laurvig-grevene. Kan det også ha vært tilfelle for Kittil? Hvor ville det da være noenlunde logisk å ha familien boende? I Larvik, der det mangler kirkebøker for denne perioden? I tilfelle kan det kanskje finnes spor etter ham i Grevskapets arkiver som fins i Statsarkivet på Kongsberg.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill.

 

Ja manglende kirkebøker, og som du har vært inne på tidligere mangelfulle kirkebøker er et problem her. Lardal er et eksempel på mangelfull føring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.