Oppkallingsregler som hjelp til å finne rette forfedre

[Arne-Sten Christiansen]

Jeg lurer på om oppkallingsregler kan hjelpe meg til å finne opphavet til min 3xtippoldefar Peder Andersen som ble født omkring 1783.  Faren (og moren) hans er ikke nevnt ved hans vielse. Jeg har sett han i en folketelling, men det er i 1815, og der mangler fødested eller annen interessant informasjon som kan bidra til å finne opphavet hans.

 

(Jeg har mange lenker til kilder, men her er jeg ikke opptatt av at noen skal gjøre en jobb for meg. Jeg ønsker svar på to spørsmål.)

 

Fødselsåret til Peder er beregnet ut i fra FT-1815 for Kristiania kjøpstad. Han og hans kone Marthe Danielsdatter fikk 4 barn. Det kan være at jeg har funnet Marthe før hun ble gift med Peder. Om det er rett Marthe, så het mor Anne Børresdatter (d. 1790) og far Daniel Olsen, og i så fall fikk hun en datter i et utenomekteskapelig forhold før hun traff Peder.

 

Her er navn på barna med en kommentar:

 

1) Maren Anne (f. 1802)

Dette er barn av antatt rett Marthe. Hun er resultat av et utenomekteskapelig forhold med en mann som het Hans Pettersen. Mor til denne Marthe het som nevnt Anne. Marthes førstefødte kan altså ha blitt oppkalt blant annet etter mormor. Men navnet Maren vet jeg ikke noe om.

 

2) Mariane (f. 1810 samme år som den mulige mormoren døde)

Hun er den førstefødte i ekteskapet med Peder. Og dette er den sikre 3xtippoldemora mi. Mor til Marthe var allerede oppkalt dersom hun som fødte Maren Anne er min rette slektning. (Dette barnet vet jeg ikke noe mer om.) Så datter nr. 2 skal etter reglene nedenunder bli oppkalt etter farmor. I så fall het mor til Peder Mariane. 

 

3) Tvillingparet Andreas og Thorine (f. 1813)

Begge fikk svært korte liv. Når jenta dør er navnet Tolline. 

Andreas skal etter reglene ha navn etter farfar. Far het Peder Andersen. Mitt spørsmål nr. 1: Er det innafor som oppkalling, eller kan det være navnevariasjoner, Andreas og Anders?

 

4) Tolline (f. 1817)

Jeg mener foreldrene må ha hatt et sterkt ønske om å få ei jente som het Tolline siden de gir neste jente samme navn som den avdøde. Denne Tolline ble min 2xtippoldemor. 

 

Mitt spørsmål er nr 2 er: Tyder ikke dette på at bestemor på morssiden må ha hatt navnet Tolline?  

 

Oppkallingsreglene, som selvsagt kan ha unntak, slik jeg fant dem i Wikipedia:

 

Tradisjonell oppkalling

 

Det opprinnelige oppkallingsmønster, og det som gjennom alle århundrer er vært vanligst, gir farfaren fortrinn ved oppkalling av det førstefødte guttebarn. Tilsvarende er det mormoren som får gi sitt navn til det førstefødte jentebarn, men til visse tider og steder er det forekommet at farmoren har gått foran mormoren.

Grunnleggende regler:

 

Den førstefødte sønn oppkalles etter sin farfar.

Den annenfødte sønn oppkalles etter sin morfar.

Den førstefødte datter oppkalles etter sin mormor.

Den annenfødte datter oppkalles etter sin farmor.

Deretter benyttes det samme mønster ved oppkalling etter oldeforeldre.

Foreldrene kan oppkalle etter seg selv, og før skjedde det vanligvis et stykke ute i søskenflokken.

[Inger Hohler]

Personlig bruker jeg oppkallingsreglene som en peker for hvor det er lurt å lete først, men godtar det ikke som eneste grunn til å anta slektskap. Jeg har sett for mange tilfeller fra 1700-tallet eller tidlig 1800-tall hvor det enten er unntak, eller vi mangler opplysninger om alle barna. Enkelte navn er så spesielle at jeg ville ha ansett slektskap som sannsynlig, men akkurat hvilken forbindelse det gjalt er mye mindre sikkert å lese ut.

[Ivar S. Ertesvåg]

Emnet har vore diskutert mange gongar her...

Kortversjonen er vel om lag at

- ja, oppkalling var vanleg

- nei, dei fleste følgde ikkje "reglane"

- nei, du kan ikkje bruke "reglane" til å fastslå noko som helst.

- nokre namn var så vanlege (spesielt Anne og Ole) at dei fleste barn hadde fleire slektningar med desse namna.

[Frank H. Johansen]

Oppkalling kan være gode ledetråder, men varierer veldig med tid og sted. Min erfaring fra Vinger og Odalen er at reglene som er nevnt på Wikipedia fulgtes nesten slavisk av gårdeiende bondeætter, mens det var større frihet og variasjon blant fattige husmannsfolk.

 

Og også blant fisker- og strandsitter-slektene på Nordlandskysten var friheten og variasjonen større.

 

I Kristiania var vel også frihet til å gjøre som man ville.

 

Også avdøde barn eller ektefeller skulle oppkalles, ofte med prioritet foran besteforeldre.

I ditt tilfelle vil jeg si at 1) Maren Anne og 2) Mariane i praksis er samme navn, og at 2) trolig er oppkalt etter 1) som har dødd som spebarn.