Tre spørsmål om odelsrett.

[Bjarne Hollund]

I siste nummer av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift har Lars Løberg en utmerket gjennomgang av odelsretten, belyst med et historisk eksempel. I mine undersøkelser har jeg støtt på tre problemstillinger som jeg ikke finner svar på, verken i nevnte artikkel eller andre steder. Problemstillingene skriver seg fra 1500- og 1600-tallet.

1. Når odelsrett er etablert og eiendommen senere selges ut av slekten, kan kjøper etter hvert oppnå ny odelsrett som da vil følge ny odlers etterslekt. Spørsmålet er, har etterslekten til den første odleren fortsatt forkjøpsrett/innløsningsrett i forhold til etterslekt etter ny odler?  Slår ny odelsrett ut eldre odelsrett, eller omvendt?

2. Når odelsgods blir pantsatt, blir odelsgodset fortsatt ført som eierens odelsgods i odelsmanntallet, uten merknad om at det var pantsatt?  

3. Når en mann med odelsrett får et barn utenfor ekteskap, tar ikke dette barnet arv etter faren, bare etter moren. Spørsmålet er om barnet likevel har odelsrett til farens odelsgods.

Håper på en oppklaring av disse problemstillingene.

   

Endret Januar 22, 2021 av Bjarne Hollund

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Til 1: Ny odelsrett slår ut gammel odelsrett, fordi den tida man brukte på å opparbeide ny odelsrett (hevdstida) ville være minst like lang som innløsningsfristen for de som hadde odelsrett.

 

Til 2: Det vil nok variere. Men på 1600-tallet var brukspant (https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Pant) den vanlige formen for pant, og den innebar at panthaveren måtte svare skatt av pantet. Så dersom jordegods var pantsatt, bør det være oppført på panthaveren i skattelistene - og da er det ofte (som regel) ikke spesifisert at det var et pant. I jordebøker er det derimot oftere spesifisert hva som var odel, hva som var kjøp, hva som var pant osv.

 

Jeg må avstå å svare på 3.

[Knut Skorpen]

37 minutter siden, Bjarne Hollund skrev:

3. Når en mann med odelsrett får et barn utenfor ekteskap, tar ikke dette barnet arv etter faren, bare etter moren. Spørsmålet er om barnet likevel har odelsrett til farens odelsgods.

  

Etter Odelslova av 28. juni 1974 kan barn fødde utanfor ekteskap få full odelsrett, sjå § 9: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1974-06-28-58/KAPITTEL_3#shareModal

Etter eldre lovgjeving hadde barn fødd utanfor ekteskap arverett, men ikke odelsrett etter far (berre etter mor), sjå Lov odels- og åsætesrett av 1821 § 2

https://www.nb.no/items/c6c5dc6fb847602836573a0f92e93b2c?page=11&searchText="Lov om odels- og"

[Bjarne Hollund]

Takk for svar! 
 

Jeg var ikke klar over at det eksisterte en innløsningsfrist, hvor lang var denne i den aktuelle tidsperioden.? Gjaldt det også en frist for bruk av forkjøpsretten? 
 

Til spørsmål nr. 2. I det aktuelle tilfellet eier to personer hver sin halvpart av eiendommen som odelsgods. De fører dette som sitt odelsgods i odelsmanntallet. Ingen av disse bor på gården. I det samme manntallet fører en tredje person, som heller ikke bor på gården, halvparten av samme gården opp i sin liste over gårder han oppebærer landskyld. Jeg antar da at sistnevnte har en halvpart i pant, selv om dette ikke fremgår direkte. Ingen av de to eierne har en merknad om pantsettelse i odelsmanntallet. Viser vel som du skriver at praksis kan variere. 

[Bjarne Hollund]

Takk også til Knut. 
 

Nå gjaldt spørsmålet perioden 1500- og 1600-tallet. Da hadde ikke barn født utenfor ekteskap arverett etter faren. Spørsmålet var om de hadde odelsrett etter faren. Er fortsatt usikker på det. 

[Knut Skorpen]

Løysingsfristen har vor endra mange gonger.  Fristen var 30 år etter Chr. IVs Norske Lovbog og  20 år etter Norske Lov 5-3-2, men det er mange formkrav, sjå lovteksten:  https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_05_03.html

 

Han var 3 år etter lova av 1821 (i alle fall etter det som var gjeldande rett då kommentarutgåva eg lenka til ovanfor vart gitt ut, trur kanskje han opphavleg var noko lenger i 1821-lova). I dag er løysingsfristen 6 månader.

 

Endret Januar 22, 2021 av Knut Skorpen

[Knut Skorpen]

 

33 minutter siden, Bjarne Hollund skrev:

Spørsmålet var om de hadde odelsrett etter faren. Er fortsatt usikker på det. 

 

Eg ser ikkje at problemstillinga er nemnt i odelsbolken i Norske Lov. Men eg  kan ikkje tenkje meg at barn fødde utanom ekteskap hadde odelsrett etter faren, slik odelslova var praktisert på 15-1600-talet. Eg vil heller tru at lova av 1821 vidareførte det som var gjeldande praksis, i samsvar med dei generelle arvereglane i Norske Lov.

 Men om barn lyst i kull og kjønn kunne få odelsrett etter faren før 1821, veit eg ikkje, og eg veit heller ikkje når kravet om lovleg ekteskap kom inn i odelslovgjevinga. Så det gode spørsmålket står enno ubesvart.

Endret Januar 22, 2021 av Knut Skorpen

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

57 minutter siden, Bjarne Hollund skrev:

Jeg var ikke klar over at det eksisterte en innløsningsfrist, hvor lang var denne i den aktuelle tidsperioden.? Gjaldt det også en frist for bruk av forkjøpsretten? 

 

42 minutter siden, Knut Skorpen skrev:

Løysingsfristen har vor endra mange gonger.  Fristen var 30 år etter Chr. IVs Norske Lovbog og  20 år etter Norske Lov 5-3-2, men det er mange formkrav, sjå lovteksten:  https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_05_03.html

 

Han var 3 år etter lova av 1821 (i alle fall etter det som var gjeldande rett då kommentarutgåva eg lenka til ovanfor vart gitt ut, trur kanskje han opphavleg var noko lenger i 1821-lova). I dag er løysingsfristen 6 månader.

 

Hevdstida og innløsningsfristen har - nær sagt nødvendigvis - blitt endret i takt. Etter Landsloven var det 60 år, fra 1604 30 år og fra 1687 20 år. Siden er dette endret flere ganger.

[Bjarne Hollund]

Takker for svar. Jeg forstår det da slik at løsningsfristen på 60 evt. 30 år ble regnet fra det tidspunkt odelshevd opprinnelig var oppnådd (etter 60 evt. 30 år). I praksis opphørte vel da odelsretten etter 60 evt. 30 år etter odling. 

Endret Januar 22, 2021 av Bjarne Hollund

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

4 timer siden, Bjarne Hollund skrev:

Takker for svar. Jeg forstår det da slik at løsningsfristen på 60 evt. 30 år ble regnet fra det tidspunkt odelshevd opprinnelig var oppnådd (etter 60 evt. 30 år). I praksis opphørte vel da odelsretten etter 60 evt. 30 år etter odling. 

 

Nei. Løsningsfristen var - under Landsloven - 60 år fra det tidspunkt hvor eiendommen gikk ut av den odelsberettigedes ættleggs eie. For - når 60 år var gått - kunne en ny ættlegg ha opparbeidet seg odel. Tidspunktet for odling (opparbeidet hevd) blir ikke relevant her.

[Bjarne Hollund]

Takk Kristian, da falt den brikken på plass. 

[Bjarne Hollund]

Ett spørsmål til. Retten til å løse inn eiendom som var solgt ut av slekten falt bort når ny eier hadde oppnådd odelshevd. Hvis den nye eieren i neste omgang selger eiendommen videre til fremmede, kan da "eldre" odelsberettigede likevel gjøre sin forkjøpsrett gjeldende?

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

1 time siden, Bjarne Hollund skrev:

Ett spørsmål til. Retten til å løse inn eiendom som var solgt ut av slekten falt bort når ny eier hadde oppnådd odelshevd. Hvis den nye eieren i neste omgang selger eiendommen videre til fremmede, kan da "eldre" odelsberettigede likevel gjøre sin forkjøpsrett gjeldende?

 

Nei. Når innløsningsfristen var passert, var den passert. Da var eiendommen fri for odel, inntil noen eventuelt opparbeidet seg odel.

 

Og presisering: Retten til å løse inn en eiendom som var solgt ut av slekten, falt ikke bort når (som følge av at) en ny eier hadde oppnådd odelshevd. Den falt bort etter 60 år (landsloven), uavhengig av om ny odel var opparbeidet. Det følger av lovverket at ingen kunne rekke å opparbeide seg odel, mens ættleggen til en tidligere eier ennå hadde innløsningsrett.

[Arild Kompelien]

På tinget kan man noen ganger se at personer  minner om sin odelsrett til en eiendom og ønsker å innløse, men lyser i stedet sin mangel på penger til innløsing. Hvordan kommer ordingen med å lyse sin pengemangel inn i bildet? Hva er poenget? Så lenge ny eier ikke har opparbeidet odelsrett, har da de gamle rettighetshaverne fremdeles odelsrett, så hvorfor denne tinglysinga?

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

11 timer siden, Arild Kompelien skrev:

På tinget kan man noen ganger se at personer  minner om sin odelsrett til en eiendom og ønsker å innløse, men lyser i stedet sin mangel på penger til innløsing. Hvordan kommer ordingen med å lyse sin pengemangel inn i bildet? Hva er poenget? Så lenge ny eier ikke har opparbeidet odelsrett, har da de gamle rettighetshaverne fremdeles odelsrett, så hvorfor denne tinglysinga?

 

I Landsloven var innløsningsrett i 60 år betinget av at man hvert 10. år lyste pengemangel, dersom salget ut av ætta var gjennomført ved at de odelsberettigede først hadde fått anledning til å kjøpe. Dersom salget var gjennomført uten at de odelsberettigede hadde fått anledning til å kjøpe, gjaldt innløsningsrett i 60 år ubetinget.

 

Jeg antar at liknende regler ble videreført i 1604 og 1687.

 

Se gjerne Norsk historisk leksikon: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Odelsrett

[Arild Kompelien]

1 hour ago, Kristian Hunskaar (Arkivverket) said:

 

I Landsloven var innløsningsrett i 60 år betinget av at man hvert 10. år lyste pengemangel, dersom salget ut av ætta var gjennomført ved at de odelsberettigede først hadde fått anledning til å kjøpe. Dersom salget var gjennomført uten at de odelsberettigede hadde fått anledning til å kjøpe, gjaldt innløsningsrett i 60 år ubetinget.

 

Jeg antar at liknende regler ble videreført i 1604 og 1687.

 

Se gjerne Norsk historisk leksikon: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Odelsrett

En detalj jeg ikke hadde fått med meg. Med andre ord - løsningrsetten kunne forsvinne allerede etter 10 år dersom  de ikke lyste sin pengemangel.