Ny slektsgransker i disse korona tider.

[Oddgeir Fossli]

Ved å kombinere opplysningene ved Johan sin konfirmasjon, kan man  sannsynliggjøre at dette er vielsen til moren i 1853:

 

Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 618/L0450: Klokkerbok nr. 618C01, 1816-1865, s. 215 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

 

 

[Oddgeir Fossli]

I så fall hadde Johan mange halvsøsken på morsiden:

 

FT 1865:

 

007 Lars Jørgensen - 0069 Nidengsbak - 003 Søndre - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1865 for 1662P Klæbu prestegjeld - Digitalarkivet

 

007 Lars Jørgensen	02	60	Solør Prgj.	-	Husfader Logerende	g	Grøftegraver
008 Martha G. Johansdatter	02	49	Throndhjem	-	hans Kone	g	-
009 Gunerius Larssen	02	13	Klæbo Prgj.	-	deres Søn	ug	-
010 Lars Larssen	02	7	Klæbo Prgj.	-	deres Søn	ug	-
011 Beret Larsdatter	02	10	Klæbo Prgj.	-	deres Datter	ug	-
012 Anne Martha Larsdatter	02	2	Klæbo Prgj.	-	deres Datter	ug	-

[Oddgeir Fossli]

Igjen supplerer ministrialboken med opplysninger om vielsen:

 

Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 618/L0441: Ministerialbok nr. 618A05, 1843-1862, s. 182 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

 

 

[Oddgeir Fossli]

Martha Gurine er født i Trondheim i 1820, da er det vel henne som enke i FT 1875:

 

002 Martha Johannesdatter - 0002b Thanemstrø - 004 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1875 for 1662P Klæbu prestegjeld - Digitalarkivet

[Oddgeir Fossli]

Lars Jørgensen med familiene er omtalt i

 

Klæbuboka. 2 : Gards- og ættesoge (nb.no) 

 

 

[Oddgeir Fossli]

Dette er nok fødselen til Martha Gurine:

 

Martha Gurina - Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1820-1821 (1601M2) - Digitalarkivet

 

Den skannede orginalen viser etternavnet til faren, Ejde (ikke transkribert av AMF) som er det samme som ved hennes vielse.

 

Jeg vil nok lese farsnavnet hans til Gundersen ikke Øyndersen som det er transkribert som.

 

[Per.H.Skaug]

Her er en søster av Martha Gurine, Pouline døpt 4 April 1822 i Domkirken, datter av Johan Gundersen Ejde og Beret Anna Poulsdatter  https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042174280

 

og en bror Peter Christian Johansen, født 5 Juni 1824 i Domkirken, datter av Johan Gundersen Ejde og Beret Anna Ejde  https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000041377660

 

Ennå en søster, Nicoline, døpt 11 Mar 1827 i DOmkirken, datter av John Gundersen Eide og Beret Anna Olsdatter. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042177208

 

med forbehold om at det er riktig transkribsjon. Beret Anna kan ikke være både Olsdatter og Poulsdatter.

Endret Februar 24, 2021 av Per.H.Skaug

[Per Jarle Kvenild]

11 timer siden, Oddgeir Fossli skrev:

Igjen supplerer ministrialboken med opplysninger om vielsen:

 

Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 618/L0441: Ministerialbok nr. 618A05, 1843-1862, s. 182 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

 

 

Så langt jeg vet om henne er navnet Marthe Johansdatter Rosten....mye nytt for en fersking her...men få opplysninger om han som hun fikk barn med   utenfor giftemål...altså Kristen Olsen (wæstrøm)(westrum)(vestrum).

[Per Jarle Kvenild]

1 minutt siden, Per Jarle Kvenild skrev:

Så langt jeg vet om henne er navnet Marthe Johansdatter Rosten....mye nytt for en fersking her...men få opplysninger om han som hun fikk barn med   utenfor giftemål...altså Kristen Olsen (wæstrøm)(westrum)(vestrum).

Tanemsfladen er jo også ett stedsnavn i Klæbu så mulig bosted for henne der

[Per Jarle Kvenild]

11 timer siden, Oddgeir Fossli skrev:

Igjen supplerer ministrialboken med opplysninger om vielsen:

 

Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 618/L0441: Ministerialbok nr. 618A05, 1843-1862, s. 182 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

 

 

her er hun 33 år..men beregnet født 1817...tror ikke dette er samme Martha...

 

[Per Jarle Kvenild]

12 timer siden, Oddgeir Fossli skrev:

Martha Gurine er født i Trondheim i 1820, da er det vel henne som enke i FT 1875:

 

002 Martha Johannesdatter - 0002b Thanemstrø - 004 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1875 for 1662P Klæbu prestegjeld - Digitalarkivet

hun er bergnet født 1817...2 ulike fødsels år ute å går?

[Per Jarle Kvenild]

11 timer siden, Oddgeir Fossli skrev:

Dette er nok fødselen til Martha Gurine:

 

Martha Gurina - Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1820-1821 (1601M2) - Digitalarkivet

 

Den skannede orginalen viser etternavnet til faren, Ejde (ikke transkribert av AMF) som er det samme som ved hennes vielse.

 

Jeg vil nok lese farsnavnet hans til Gundersen ikke Øyndersen som det er transkribert som.

 

Tror dette er feil Martha

[Oddgeir Fossli]

15 minutes ago, Per Jarle Kvenild said:

beregnet født 1817..

 

Hvor har du dette fødselsår ifra? 

[Per Jarle Kvenild]

45 minutter siden, Oddgeir Fossli skrev:

 

Hvor har du dette fødselsår ifra? 

https://media.digitalarkivet.no/view/2370/119

[Oddgeir Fossli]

Etter gammeldags regning blir vel 1853 - 33  = 1820 og ikke 1817 ? 🙂

 

Endret Februar 24, 2021 av Oddgeir Fossli

[Per Jarle Kvenild]

6 minutter siden, Oddgeir Fossli skrev:

Etter gammeldags regning blir vel 1853 - 33  = 1820 og ikke 1817 ? 🙂

 

beklager mulig feil link..men se her....https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038329001403

 

[Per Jarle Kvenild]

1 minutt siden, Per Jarle Kvenild skrev:

beklager mulig feil link..men se her....https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038329001403

 

her er hun 49 år i 1865 folketellingen.

[Oddgeir Fossli]

Både FT 1801 og tildels 1865 hvor personene som telles oppgir alder og ikke fødselsår må du sjekke mot andre kilder.

 

I dete tilfelle har du FT 1875, kirkebøker og bygdabøker som oppgir 1820, her ville jeg stolt på kirkeboken ved vielsen at den er riktig.

 

Samt brudens far ved vielse som bekrefter riktighet, så lenge man har sannsynliggjort at det er Johan sin mor som gidtet seg i 1853 som alle ting tyder på.

 

 

[Oddgeir Fossli]

Denne fødselen underbygger igjen at dette er riktig Martha Gurine og det er hun som giftet seg med enkemannen Lars i 1853 som beskrevet ovenfor i denne tråd.

 

Lars Jørgens - Ministerialbok for Klæbu prestegjeld 1843-1862 (1662P) - Digitalarkivet

 

1	barn	Gunnerus		1853
2	far	Lars Jørgens.	Inderst, Enkemand			Tanemsfladen
3	mor	Marthe Gurine Johansd.	Pige			Tanemsfladen
4	fadder		Gmd. Arnt Nideng og Hustru Karen
5	fadder		Kone Bereth Tanem
6	fadder		Dreng Lars Lars. Tanemsf??
7	fadder		Dreng Lars Peers. Nideng
8	fadder		Pige Kirsti Eriksd. Tanem

-

Merknader:

Opgivet af Barnefader. Barnemoderens 2det Leiermaal. Forældrene ere ægteviet i 1853

[Per Jarle Kvenild]

1 minutt siden, Oddgeir Fossli skrev:

Denne fødselen underbygger igjen at dette er riktig Martha Gurine og det er hun som giftet seg med enkemannen Lars i 1853 som beskrevet ovenfor i denne tråd.

 

Lars Jørgens - Ministerialbok for Klæbu prestegjeld 1843-1862 (1662P) - Digitalarkivet

 

1	barn	Gunnerus		1853
2	far	Lars Jørgens.	Inderst, Enkemand			Tanemsfladen
3	mor	Marthe Gurine Johansd.	Pige			Tanemsfladen
4	fadder		Gmd. Arnt Nideng og Hustru Karen
5	fadder		Kone Bereth Tanem
6	fadder		Dreng Lars Lars. Tanemsf??
7	fadder		Dreng Lars Peers. Nideng
8	fadder		Pige Kirsti Eriksd. Tanem

-

Merknader:

Opgivet af Barnefader. Barnemoderens 2det Leiermaal. Forældrene ere ægteviet i 1853

så bra info. men da står jeg bare fast på stedet hvil ved hennes 1ste leiermaal....johan kristensen kvenild...av barnefar oppgitt hans 2dre leiermaal...Barnefar til Johan Kristensen Kvenild    Christen(kristen)Olsen Wæstrøm(westrum)

[Per.H.Skaug]

2 hours ago, Per Jarle Kvenild said:

så bra info. men da står jeg bare fast på stedet hvil ved hennes 1ste leiermaal....johan kristensen kvenild...av barnefar oppgitt hans 2dre leiermaal...Barnefar til Johan Kristensen Kvenild    Christen(kristen)Olsen Wæstrøm(westrum)

Det blir vel å lete litt etter en nål i en høystakk, men det kunne kanskje være lurt å bla igjennom kirkebøker for Tiller og Levanger etter en Christen Olsen som også var involvert i et leiermål? Det er vel større sjanse for at presten i Tiller ville vite det dersom det skjedde i Tiller eller Levanger, der han kom fra.

[Per Jarle Kvenild]

Akkurat nå, Per.H.Skaug skrev:

Det blir vel å lete litt etter en nål i en høystakk, men det kunne kanskje være lurt å bla igjennom kirkebøker for Tiller og Levanger etter en Christen Olsen som også var involvert i et leiermål? Det er vel større sjanse for at presten i Tiller ville vite det dersom det skjedde i Tiller eller Levanger, der han kom fra.

heisann leiermaal betyr her Barn utenfor ekteskap..

 

[Oddgeir Fossli]

59 minutes ago, Per Jarle Kvenild said:

leiermaal betyr her Barn utenfor ekteskap..

 

Er du så sikker på det? Strengt tatt er definisjonen: Leiermål, (av eldre dansk leger, 'leie, samleie'), eldre navn på samleie utenfor ekteskap.

 

 

[Per.H.Skaug]

44 minutes ago, Oddgeir Fossli said:

 

Er du så sikker på det? Strengt tatt er definisjonen: Leiermål, (av eldre dansk leger, 'leie, samleie'), eldre navn på samleie utenfor ekteskap.

 

 

Definisjonen av leiermål er vel strengt tatt riktig, men det er vel neppe noe presten ville visst om dersom det ikke ble barn av det. Det skjedde nok ganske ofte i de dager også, men det er vel først om det ble barn av det at ble notert av presten.

 

Så jeg tror nok det er mest sannsynlig at det vil finnes i kirkebøkene under fødsler, spørsmålet er vel mere hvor og når.

Endret Februar 24, 2021 av Per.H.Skaug

[Per Jarle Kvenild]

1 time siden, Oddgeir Fossli skrev:

 

Er du så sikker på det? Strengt tatt er definisjonen: Leiermål, (av eldre dansk leger, 'leie, samleie'), eldre navn på samleie utenfor ekteskap.

 

 

Leiermål (fra dansk leie/samleie + -sak) er en byråkratisk (juridisk og kirkelig) betegnelse som ble brukt om forskjellige former for seksuell omgang utenfor ekteskap.[1] Leiermål fikk spesielt stor betydning for kvinner og menn i alle alders- og samfunnsgrupper i Skandinavia på 1600- og 1700-tallet fordi det i denne perioden ble innført helt nye lover og strenge straffer på dette området.

Leiermål var betraktet som en forbrytelse og ble oftest oppdaget i de tilfellene det førte til graviditet, men graviditet var ikke en forutsetning for at gjerningen skulle betraktes som ulovlig og straffbar. Forskjellige former for leiermål hadde forskjellige alvorlighetsgrader. Man skilte blant annet mellom simpelt leiermål, hor og dobbelthor (se under). I tillegg til betegnelsen hor, omtales og -skrives leiermål også med ord som samleie, sammenleie, søke seng sammen, besoving, beligging etc.

Stat og kirke hadde på 1600-tallet felles interesse i å utvikle et nytt lovverk som også regulerte seksuell adferd og som straffet dem som forbrøt seg. Motivasjonen var todelt. Man ønsket å unngå Guds vrede, hadde behov for orden og oversikt og ønsket å ha kontroll.