Gå til innhold
Arkivverket

Interessant slektskap, ville det vært lov?


Geir Fjærli
 Del

Recommended Posts

Har etterhvert kommet over en del sider med mildt sagt interessante slektskapsforhold. Virker som det er så som så med kildegransking og kvalitetskontroll. Noen ganger er det bare at man sover litt i timen. Som der moren er født etter datteren og slikt. Eller alle de utallige gangene folk har en Guro Knutsdatter og så har en far som heter Mikkel.

 

Men noen ganger er det mer innfløkt, og jeg begynner å lure på om det kunne vært en reell situasjon. Her er en jeg fant i går:

 

Ifølge flere slektssider var søstrene Randi (Ragndi?) og Astrid Pålsdøtre gift med far og sønn, Iver Haakonsen og Torger Iversen. I så fall må Randi ha vært både søster og svigermor til Astrid. Torgers far Iver Haakonsen må samtidig ha vært hans svoger. Og hans svigerfar Pål Klemmetsen må samtidig ha vært hans morfar. 

 

Eller hvordan det nå blir. Hva blir slektskapet mellom ektefellene Astrid og Torger? Han er hennes nevø, og altså gift med tanta si...?

 

Stiller meg tvilende. Vet at søskenbarnekteskap var forbudt, men ville dette passert? Merk at de to antagelig var halvsøstre, med forskjellige mødre, og aldersforskjellen kan ha vært stor nok...

 

Geir 🙂

Endret av Geir Fjærli
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er fra vielsen til en av mine forfedre i 1901 !!

Det står «Bruden er brudgommens broders datter»

Jeg er ikke etterkommer av det ekteskapet 😁

35614850-7E68-4BFE-8E5F-4CB295752609.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Jarl Mosand skrev:

Det står «Bruden er brudgommens broders datter»

Det blir vel omtrent det samme ja. Her er det "Bruden er brudgommens mors søster", eller "Brudgommen er brudens søsters sønn". Så da er det kanskje mulig tross alt. Finner ingen klare beviser i bygdebøker etc. så langt. Får lete litt til.

 

1 time siden, Jarl Mosand skrev:

Jeg er ikke etterkommer av det ekteskapet 😁

Jeg er, men det er 500 år siden da... 🙂

 

Geir 🙂

Endret av Geir Fjærli
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel mykje å seie når dette er. Utover på 1600-talet kom det ganske strenge reglar for blodskam som inkluderte svogerskap. Christian Vs Norske Lov av 1684, kap 13, pkt 13 definere dette som folk som «ere hindanden i andet Leed, eller andet og tredie Leed, eller i tredie lige Leed beslægtede, eller i samme Leede besvogrede». Så etter denne definisjonen ville dette ikkje vere lov. Tidlegare på 1500-talet er eg usikker på kor formalisert dette var...

 

I følgje https://no.wikipedia.org/wiki/Incest var dette ikkje med i landslova av 1604, men noko vart teke inn som forordningar i 1619. 

Endret av Håvard Moe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til eksempler hvor to søstre har blitt gift med enkemann og sønn. Da blir den ene søstera stemor til den andre søsteras ektefelle.

 

Men når dette er sagt: Slektstrær fra 1400- og 1500-tallet kan det være greit å ha en kritisk inngang til. Undersøk gjerne om den aktuelle slekta er utredet av en kyndig slektsgransker i et slektshistorisk tidsskrift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - Øystein Sunde synger jo at han er sin egen bestefar........

 

 

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat denne ætta fra Fjell og Stormoen i Nord-Odalen med videre forfedre fra Stenberg i Romedal stammer vel hundretusenvis fra.

Her ser jeg men en gang en gammel teori om slektskap er blandet med ny kunnskap.

 

Den gamle teorien var vel omtrent at "Torger Iversen Moen på ha vært gift med en datter av Pål Klemmetsen Stenberg", vel fordi Toger Iversen satt på odel i Stenberg.

 

Men som kom Svein Erik Ødegaard med nye beviser i Stangeboka bind II i 2006, der han i en tingbok fra Østfold(!) hadde funnet en gammel ættlegg som ga masse informasjon om denne ætta. Bl.a. at Torger Iversen Moen var sønn av Iver Alfsen Moen og en ellers ukjent Klemmetsdatter fra Stenberg - Pål Klemmetsens søster.

 

Så har har mann lagt til ny kunnskap i treet uten å rydde bort gamle teorier....

 

Navnene på disse damene - Astrid og Rangdi - kan jeg ikke si at jeg har sett i noen primærkilder. Men nå har jo Torger Iversen to dokumenterte sønnedøtre som heter Astrid, så at kona hans også het Astrid er ingen dårlig hypotese.

Endret av Frank H. Johansen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Håvard Moe skrev:

Det har vel mykje å seie når dette er. Snip...

 

Takk for info!

 

2 timer siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

Jeg kjenner til eksempler hvor to søstre har blitt gift med enkemann og sønn. Da blir den ene søstera stemor til den andre søsteras ektefelle.

 

Så det er mulig.

 

Sitat

Men når dette er sagt: Slektstrær fra 1400- og 1500-tallet kan det være greit å ha en kritisk inngang til. Undersøk gjerne om den aktuelle slekta er utredet av en kyndig slektsgransker i et slektshistorisk tidsskrift.

 

Selvsagt. Derfor jeg blant annet spør her. Og jeg tar helst ikke med noe/noen som ikke har mer enn en type kilde, så bygdebøker etc er alltid undersøkt om mulig.

 

1 time siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Kva som var LOV er ein ting - kva ein kunne betale seg ut av er noko anna.

 

Har sett noen eksempler på saftige bøter for utukt. Synes også å ha sett at det var mannen som fikk boten, mens jenta (hun var ofte ung) ble forvist. Menn det er kanskje anekdoter.

 

Geir 🙂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Frank H. Johansen skrev:

Akkurat denne ætta fra Fjell og Stormoen i Nord-Odalen med videre forfedre fra Stenberg i Romedal stammer vel hundretusenvis fra.

Her ser jeg men en gang en gammel teori om slektskap er blandet med ny kunnskap.

 

Den gamle teorien var vel omtrent at "Torger Iversen Moen på ha vært gift med en datter av Pål Klemmetsen Stenberg", vel fordi Toger Iversen satt på odel i Stenberg.

 

Men som kom Svein Erik Ødegaard med nye beviser i Stangeboka bind II i 2006, der han i en tingbok fra Østfold(!) hadde funnet en gammel ættlegg som ga masse informasjon om denne ætta. Bl.a. at Torger Iversen Moen var sønn av Iver Alfsen Moen og en ellers ukjent Klemmetsdatter fra Stenberg - Pål Klemmetsens søster.

 

Så har har mann lagt til ny kunnskap i treet uten å rydde bort gamle teorier....

 

Navnene på disse damene - Astrid og Rangdi - kan jeg ikke si at jeg har sett i noen primærkilder. Men nå har jo Torger Iversen to dokumenterte sønnedøtre som heter Astrid, så at kona hans også het Astrid er ingen dårlig hypotese.

 

Aha. Må ha meg nyere kilder skjønner jeg. Problemet er jo å sitte i Bergen og undersøke slekt på Hedmarken og ande steder. Man tyr gjerne til digitale utgaver der det finnes, og de er ofte av eldre dato. Må kanskje begynne å bestille på biblioteket etterhvert. Eller kjøpe dem, dette er et felles slektstre for mine søskenbarn, så de kan være med å spleise.

 

Så jeg skal altså bytte ut Iver Haakonsen med Iver Alfsen? Og han var gift med Påls søster, ikke datter? Får titte litt mer.

 

Edit: Min kilde så langt er Romedalsboka, bind 1. Og nei, søstrene Astrid og Rangdi er ikke nevnt der, bare en mulig sønn ved navn Hely/Helge. Der står det at Klemmet var gift med Åsa Pålsdatter (Jønsberg?) og hadde sønnen Pål og datteren Ingeborg. Kan Ingeborg ha vært Iver Alfsens kone da?

 

Tusen takk for hjelp!

 

Geir 🙂

Endret av Geir Fjærli
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkemannen Arne Jacobsen Kuraasen ble gift i Røros kirke 1806 med sin farbrors Hans Iversen Kuraasens enke Berit Larsdatter. Han måtte ha Kongelig bevilgning. Jeg har egentlig aldri skjønt hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe som bringer oss nærmere Torger Iversens kone, tro? Om hun nå het Astrid. Noen slektssider har henne som født Årstad, men så har noen av dem ham som født Årstad også. Så vet ikke hvor mye vekt jeg skal legge på det.

 

Geir 🙂

Endret av Geir Fjærli
Årstad, ikke Årnes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Astrid Ryen skrev:

Enkemannen Arne Jacobsen Kuraasen ble gift i Røros kirke 1806 med sin farbrors Hans Iversen Kuraasens enke Berit Larsdatter. Han måtte ha Kongelig bevilgning. Jeg har egentlig aldri skjønt hvorfor.

 

Det hele var regulert av Christian Vs lov (1687), hvor 3. bok, 18. kapittel handlet om ekteskap: https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_03_18.html

 

I 9. artikkel forklares det bl.a. at en mann eller kvinne ikke (som enkemann/enke) ikke kunne gifte seg sin (avdøde) ektefelles nære slektninger. Fordi Berit Larsdatter aktet å gifte seg med sin avdøde ektemanns brorsønn, måtte paret derfor ha kongelig bevilling.

 

Artikkelen presiserer også en del varianter som var tillatt: [...] Og skal herhos agtis, at Svogerskab, som hindrer Egteskab, ikke agtis videre, end iblant een Mand og alle hans Hustruis Slægtinge, og iblant een Qvinde og alle hendis Mands Slægtinge, og ikke iblant Mandens og Qvindens Slægtinge indbyrdis; Hvorfor Mandens og Qvindens Slægtinge ikke forbydis for Svogerskab at komme sammen i Egteskab: Saa maa da to Brødre have to Søstre, Fader og Søn have Moder og Daatter, og en Mand maa have sin Stifmoders Moder eller Daatter, og saa fremdelis. [...]

  • Liker 1
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Geir Fjærli skrev:

Men noen ganger er det mer innfløkt, og jeg begynner å lure på om det kunne vært en reell situasjon. Her er en jeg fant i går:

Ifølge flere slektssider var søstrene Randi (Ragndi?) og Astrid Pålsdøtre gift med far og sønn, Iver Haakonsen og Torger Iversen. I så fall må Randi ha vært både søster og svigermor til Astrid. Torgers far Iver Haakonsen må samtidig ha vært hans svoger. Og hans svigerfar Pål Klemmetsen må samtidig ha vært hans morfar. 

 

Eller hvordan det nå blir. Hva blir slektskapet mellom ektefellene Astrid og Torger? Han er hennes nevø, og altså gift med tanta si...?

 

Stiller meg tvilende. Vet at søskenbarnekteskap var forbudt, men ville dette passert? Merk at de to antagelig var halvsøstre, med forskjellige mødre, og aldersforskjellen kan ha vært stor nok...

Her er det vel eigentleg mange spørsmål i like mange retningar...

 

Det siste, om det ville "passert" : ja - dette har vore lov til alle tider.

 

Slektskap mellom Astrid og Torger:   Ingen. 

Dei som er slekt her er Astrid og Randi på si side, og Iver og Torger på sin kant.

Astrid og Torger vert først og fremst ektefolk. At dei kjem i mågskap (gjennom Iver/Randi) er underordna.

 

Kristian har forklart reglane som galdt etter Kristian Vs Norske Lov.  Der kom det eigentleg ingenting nytt.

 

Dei same reglane finn vi i Kyrkjeordonansen (1607, Kristian IV) og i Forordning om ekteskap (1582):

Slektningar i 3. ledd eller nærare får ikkje gifte seg. Det gjeld også mågskap (svogerskap).

Etter den regelen kan begge ekteskapa "passere".

Men ... om Astrid døyr, kan ikkje Torger gifte seg med søstra (eller mora eller tremenningen) hennar. Som mogeleg enkjemann  kan han

altså ikkje seinare gifte seg med Randi, uavhengig av om Randi er peparmøy eller enkje etter Iver. (Det er altså først og fremst ekteskapet

med Astri som legg føringar for kva Torger eventuelt kan gjere som enkjemann.).

 

Her er tydelegvis tidsrommet lagt endå 1-200 bakover i tid.  Før reformasjonen var det Kristenretten, tillagt Erkebiskop Jon Raude, som galdt.

(og før det kristenrettane i landskapslovene, t.d. Frostatingslova).

Etter desse reglane kunne ein ikkje gifte seg med slektningar i 4. ledd; og tilsvarande mågskap.   Reformasjonen innebar altså eitt ledd mindre strenge reglar.

Det hindrar framleis ikkje dei to ekteskapa.

 

Dei eldre kristenrettane (Kong Sverres kristenrett frå 1100-talet, kristenretten frå Mostratinget i 1020) følgde "kanonisk" (katolsk) rett som sette forbod mot

ekteskap mellom slektningar i sjette ledd.

 

5 timer siden, Håvard Moe skrev:

Det har vel mykje å seie når dette er. Utover på 1600-talet kom det ganske strenge reglar for blodskam som inkluderte svogerskap. Christian Vs Norske Lov av 1684, kap 13, pkt 13 definere dette som folk som «ere hindanden i andet Leed, eller andet og tredie Leed, eller i tredie lige Leed beslægtede, eller i samme Leede besvogrede». Så etter denne definisjonen ville dette ikkje vere lov. Tidlegare på 1500-talet er eg usikker på kor formalisert dette var...

 

I følgje https://no.wikipedia.org/wiki/Incest var dette ikkje med i landslova av 1604, men noko vart teke inn som forordningar i 1619. 

 

Men "Landslova" meiner ein helst Magnus Lagabøte si lov, frå 1276. Men Kristian IVs "Norske Lovbog" er i hovudsak ei omsetjing til den tids dansk.

Reglane er ikkje med der, sidan dei høyrer til Kristenretten, og etter reformasjonen avløyst av Ekteskapsforordninga (1582) og Kyrkjeordinansen (1607).

Og nei... reglane vart ikkje strengare på 1600-talet.

 

 

  • Takk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da ser treet mitt slik ut, etter at jeg har kvittet meg med søstrene Randi og Astrid Pålsdøtre. (Jeg har dog beholdt Astrid som mulig fornavn på Torgers Iversens kone.) Så har jeg antatt at det er Klemmets og Åses datter Ingeborg (nevnt i Romedalsboka) som var gift med Iver Alfsen. Og at denne Åse Pålsdatter er datter av Pål Finnsen på Jønsberg.

 

Noen slektssider synes å mene at faren til Klemmet, Tord, også var gift med en Åse/Åsa Pålsdotter. De har ulike fødselsår på dem, men jeg finner ingen kilde på den eldre. Så kanskje er det feil.

 

En side hadde Tord Gulbrandsons (Gudbrandson?) mor oppgitt med fødselsår, men eller ukjent. Antar det er en gjetning. Så hun forsvinner nok igjen.

 

Det er mange som tar med foreldre selv når de er helt eller delvis ukjente. (Spesielt fedre når man har fornavnet som patronymikon.) Det gir ikke mye mening for meg, alle har en far og en mor i utgangspunktet, det bør være noe å henge på den knaggen før man oppretter en ane. Fore eksempel har jeg Finn Einarson Jønsberg her, da kunne jeg lagt til en Einar Jønsberg, men han vet jeg jo ikke om fantes. I hvert fall ikke at han var fra Jønsberg...

 

Geir 🙂

Normal.png

Endret av Geir Fjærli
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Geir Fjærli skrev:

Og da ser treet mitt slik ut, etter at jeg har kvittet meg med søstrene Randi og Astrid Pålsdøtre. (Jeg har dog beholdt Astrid som mulig fornavn på Torgers Iversens kone.) Så har jeg antatt at det er Klemmets og Åses datter Ingeborg (nevnt i Romedalsboka) som var gift med Iver Alfsen. Og at denne Åse Pålsdatter er datter av Pål Finnsen på Jønsberg.

 

Noen slektssider synes å mene at faren til Klemmet, Tord, også var gift med en Åse/Åsa Pålsdotter. De har ulike fødselsår på dem, men jeg finner ingen kilde på den eldre. Så kanskje er det feil.

 

En side hadde Tord Gulbrandsons (Gudbrandson?) mor oppgitt med fødselsår, men eller ukjent. Antar det er en gjetning. Så hun forsvinner nok igjen.

 

Det er mange som tar med foreldre selv når de er helt eller delvis ukjente. (Spesielt fedre når man har fornavnet som patronymikon.) Det gir ikke mye mening for meg, alle har en far og en mor i utgangspunktet, det bør være noe å henge på den knaggen før man oppretter en ane. Fore eksempel har jeg Finn Einarson Jønsberg her, da kunne jeg lagt til en Einar Jønsberg, men han vet jeg jo ikke om fantes. I hvert fall ikke at han var fra Jønsberg...

 

Geir 🙂

Normal.png

Eg blir glad når eg les slikt. Eg er så hjertens enig - det einaste du veit om Einar, er akkurat det: EINAR. Og om du veit namnet på kona hans, er det langt frå sikkert at du dermed veit namnet på mor til borna hans. Å klippe på rett stad er ein undervurdert kunst blant mange av dagens slekts-samlarar (og ja, ordet er bevisst, eg tykkjer ikkje det å koble saman ferdige tre frå nettet kvalifiserer til "granskar"-ordet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Og om du veit namnet på kona hans, er det langt frå sikkert at du dermed veit namnet på mor til borna hans.

 

Fant nettopp til min smule overraskelse en kone til min oldefar. Han fikk min farmor i et ungdomsforhold med oldemor, som senere giftet seg på nytt og fikk flere barn, og så reiste han til Amerika. Så jeg antar at det er der han finner seg den nye damen, og angivelig får to barn med henne. Men så langt finner jeg ingen dokumentasjon på damen eller barna. Uten det vil jeg ikke legge dem til, bare fordi en side på Geni mener at det var slikt. Selv om det hadde vært gøy å finne ut noe om dem.

 

Edit: Min tippoldefar på samme side var gift to ganger. Det er utrolig hvor mange sider som har den første konen som oldefars mor, selv om hun døde 20 år før han ble født. (Når de faktisk har begge årstallene: Hun døde i 1855, han ble født i 1875, så burde det jo ringe en bjelle. Men folk sjekker vel ikke, de bare "samler", som du sier...)

 

Jeg legger slike til av og til for å se om de genererer noen nye treff jeg bruke som materiale til kildesøk. Men gjør de ikke det så skal de helst bort igjen. (Det hender dog at de blir liggende gjemt og glemt i treet et sted.)

Endret av Geir Fjærli
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlegg #20:

 

Lovverket i Noreg-Danmark var forsovidt «mildt» med forbod mot ekteskap i tredje ledd.

 

I ætti til kona mi frå Illingen i Saarland laut eit par som gifte seg i 1763, ha særskilt løyve til vigsle grunna skyldskap i fjerde ledd!  I eit landområde som etter 30-årskrigen var temmelig uttynna med folk, kunne dette verta ei skikkeleg utfordring, men hjelpte meg likevel til å løysa gåta!  Ei oldemor på kvar side synte seg vera søstrer, fødde i 1647 og 1649!

 

Elles var det i tidi etter 1800 ikkje so uvanleg med vigsler mellom søskenborn.  Eg har ogso sett døme på vigsler mellom onkel og brordotter.  I mi eigi slekt har eg eit tilfelle av to brr som gifte seg med kvar si søster, og ein av sønene til det eine paret gifte seg med ei dotter av det andre.  Dei var med andre doble søskenborn.  Paret utvandra til Amerika og fekk ein stor familie, deriblant ein son som gifte seg med si eigi kusine!  Dei fekk tre born, og einaste sonen deira fortalte meg i 1973 stolt at han var einaste kommunisten i Minnesota!

 

I staten Washington i Amerika har eg elles òg kome borti eit søskenpar frå Sogn som levde i lag som mann og kone, med born....!  Broren reiste først over og etter ein del år henta han ei yngre søster!  Huff og huff...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lars E. Øyane skrev:

Innlegg #20:

 

Lovverket i Noreg-Danmark var forsovidt «mildt» med forbod mot ekteskap i tredje ledd.

 

I ætti til kona mi frå Illingen i Saarland laut eit par som gifte seg i 1763, ha særskilt løyve til vigsle grunna skyldskap i fjerde ledd!  I eit landområde som etter 30-årskrigen var temmelig uttynna med folk, kunne dette verta ei skikkeleg utfordring, men hjelpte meg likevel til å løysa gåta!  Ei oldemor på kvar side synte seg vera søstrer, fødde i 1647 og 1649!

 

Gjekk grensa (i Saarland, 1763) ved 4-menningar (lov for fem-menningar) eller ved 6-menningar?

Endret av Ivar S. Ertesvåg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlegg #22:

 

Etter å ha studert ganske mange kyrkjebøker frå ulike fyrstedømer i Tyskland, særleg Saarland, Bayern og Böhmen har eg til no ikkje sett døme på skyldskap lenger ut enn til fjerde ledd, so eg vil tru at grensa gjekk der.  Men i Böhmen har eg ikkje sett døme lenger ut enn til tredje ledd for innhenting av løyve, men den gongen (1700-talet) høyrde jo Böhmen til keiserriket Austerrike, so lovene var kan henda ikkje dei same...

 

Noko betre svar kan eg diverre ikkje gje....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Lars E. Øyane skrev:

Innlegg #22:

 

Etter å ha studert ganske mange kyrkjebøker frå ulike fyrstedømer i Tyskland, særleg Saarland, Bayern og Böhmen har eg til no ikkje sett døme på skyldskap lenger ut enn til fjerde ledd, so eg vil tru at grensa gjekk der.  Men i Böhmen har eg ikkje sett døme lenger ut enn til tredje ledd for innhenting av løyve, men den gongen (1700-talet) høyrde jo Böhmen til keiserriket Austerrike, so lovene var kan henda ikkje dei same...

 

Både Saarland, og endå meir Böhmen, er vel omåråde med katolsk fleirtal. 

"Kanonisk rett" (katolsk rett) forbyr ekteskap i 4. ledd, så Saarland held(t) seg til det. Böhmen var kanskje meir liberalt?

 

Norsk (prøve-)omsetjing av utdrag frå kanonisk rett her: http://www.katolsk.no/tro/tema/cic/ekteskap

sjå art. 1091 §2- men den lokale "ordinarius" kan dispensere for 3. og 4. ledd (art. 1078).

Dette er rett nok ei nyare utgåve av lovsamlinga, men desse reglane er frå 1200-talet eller tidlegare. 

Den norske kristenretten ved erkebiskop Jon Raude var i samsvar med kanonisk rett.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlegg #24:

 

Pussig, Ivar, at du nemner dette med katolsk fleirtal og praksis.  Det var jo etter 30-årskrigen, kanskje den største religionskrigen som har finne stad på det eurpeiske kontinent(?), at det vart mykje «omkalfatring» både her og der.  I Saarland kan ein slå fast at det på slutten av 1600-talet var «so som so» med å gå til «rett» kyrkje.  Heile byar var nedbrende, inklusive kyrkjebygg; folk i hopetal var myrda eller bortjagde, og me ser fleire døme på «blandingsekteskap».  Då vart kampen for å overleva viktigare enn religionen...!  Men frå 1700 og utover heldt dei seg stort sett kvar for seg, og «blandingsekteskap» vart svært uvanleg!

 

I Böhmen var skiljet endå klarare, men der var jo katolikkane i klart fleirtal!  Etter at Austerrike på 1770-talet annekterte Galizien og Bukowina, og den store utvandringi frå Böhmen til Bukowina tok til sist på 1700-talet, kombinert med utvandring frå Saarland, Rheinland-Phalz og Bayern til både Galizien og Bukowina, vart det på ny mangel på kyrkjer, og på prestar, og me får på ny ei bølgje av «blandingsekteskap» og bruk av same kyrkja!

 

Akk ja, denne religionen, den er eit tema som opptek mange...  Og eg trur religionsmotsetningar lyt ta hovudansvaret for dei fleste krigar og internasjonale konfliktar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.