Gå til innhold
Arkivverket

Hvor langt tilbake er det rimelig å finne andre kilder enn bygdebøker?


Geir Fjærli
 Del

Recommended Posts

Noen av de eldre grenene i mitt slektstre slutter der bygdebøkene starter. I mitt tilfelle er de fleste fra Nord-Møre, ispedd innvandring fra Hedmark og Danmark. Bygdebøkene går gjerne tilbake til 16- eller 1700-tallet.

 

Hvor rimelig er det å finne andre kilder på aner før disse? Er det i det hele tatt verd bryderiet? Det er vel kanskje ikke mye som er digitalisert av eldre kilder?

 

Noen slekter går selvsagt noe lenger tilbake. I mitt tilfelle så snart man treffer på en Aspa eller lignende. Men også der kommer du jo til et punkt hvor mye er gjetning og/eller ønsketenkning.

 

Geir 🙂

 

 

Endret av Geir Fjærli
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovudregelen er at di meir kranglete forfedre du har hatt, di meir finn du..

 

Eit av problema i dei gamle kjeldene er mangelen på patronym, og du kan ikkje utan vidare gå ut frå at Sjur på Nes som betalar skatt eine året er den same Sjur på Nes som betalar skatt eit par år etter. Og konene er du endå mindre sikker på - om dei i det heile er nemnde, veit du ikkje om dei er mor til eventuelle born.

 

Eg har grave ein del bak i der sjølv dei siste åra, og det eg tykkjer eg gjer oftast, er å klippe av slektsforbindelsar i staden for å knyte - når eg ser kor tynt grunnlag dei er sette opp på. Om det er bryet verd veit eg ikkje, men det er no artig når ein held på. 

 

 

 

 

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk. Jeg har klippet ut noen aner de siste dagene, vil heller være rimelig trygg enn å skryte på meg usikre aner.

 

Geir 🙂

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aspa er jo kroneksemplet for oss med aner på Nordmøre. Hvis vi antar noe om hvem "Trond Toraldesson/Ivarsson/Sigurdsson" var, og om hvem Aslaks "fru Gro" var, så får vi noen aner til på kjøpet.  Jeg har henne som "Gro Sveinungsdatter Lundeslet Viken", men det har jeg jo strengt tatt ikke fått verifisert, så da stopper jeg der. Jeg har et litt svakt ledd tilbake til Årnes-slekten også, med det beholder jeg i håp om å finne noe som bekrefter det leddet. Det er nevnt i bygdebøker på begge sider, om enn anekdotisk, så det har i hvertfall basis i noe.

 

Mange antar noe, en av dem antok seg tilbake til en irsk småkonge på 6-700-tallet via en udokumentert link mellom Årstad og Aspa, en annen via 4 norske konger inklusive Harald Hårfagre helt tilbake til Russland 2-300 etter Kristus. Morsom lesning, men det blir jo noen antagelser underveis. I det første tilfellet at kona til Ring Årnes den yngre kan ha vært Anne Arnesdatter, fordi "navnet går igjen i Årnes-slekta". Spennende, men jeg ønsker noe mer håndfast. Vedkommende har nå vært ærlig om antagelsen, så da kan man jo velge selv...

 

Geir 🙂

Endret av Geir Fjærli
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Geir Fjærli skrev:

fordi "navnet går igjen i begge slekter". Spennende, men jeg ønsker noe mer håndfast.

 

Geir 🙂

Den der er av dei tynnaste!

Det blir nesten som det gamle sitatet om Trysil-Knut:  "Han må no nesten vere frå Trysil, sidan han heiter Knut".

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Den der er av dei tynnaste!

Rettet det litt mens du svarte, etter å ha sjekket siden. "Navnet går igjen i Årnes-slekta", var det. Samme logikken. Men som jeg la til: Han er nå ærlig om det.

 

Jeg har dog sett bygdebokforfattere ta den samme. Og vært fristet til det selv når jeg skal fra en bygdebok til en annen, og bare har et patronymikon å forholde meg til fra den første. Da blir det å lete etter en "Jon" som kan være far til "Jonsdatter" på passende tid. Finner jeg ham legger jeg ham til, men så begynner letingen etter dokumentasjon. Finner jeg ikke den er det vekk igjen.

 

Geir 🙂  

Endret av Geir Fjærli
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før tenkte jeg alltid, at bygdebok forfattere er så dyktige, at disse hadde funnet alt som var. Men siste 2-3 årene, har jeg oppdaget at det er mange linjer, som det er mulig å skrive noen generasjoner ekstra. For eksempel på Skjørvo i Vik i Sogn: Der står det at i 1635, 1645 og 1647 hadde Ingebrigt og Sigrid dette storbruket. Vi veit om borna: Jon 1623, Botolv 1627, Anders 1631, Agata, Ingrid og Brita. Det står ingen patronymikon der, eller noe om hvor Ingebrigt eller Sigrid var fra, så hadde egentlig gitt opp å finne ut noe mer, men etter at jeg tok DNA- prøve, fant jeg ut at det er fordel ha linjene lengst mulig tilbake, så har sett over mye på nytt. Så oppdaga jeg på Marcus.uib.no (spesialsamlingene ved universitetsbiblioteket i Berget (som ligg på internett), ett brev der Ingebrett Jonssøn på Skjervum i Vik skipreide kunngjør at han med sin hustru Siri Andersdatters samtykke har solgt til Hans Asgrimssøn, barnefødt på Hanevik, og hans trolovede festemø Gjertrud Andersdatter sin odels-jordpart i gården Halleseter, så da kom begge patronymikon på plass, og det var grunnlag for å finne ut enda mer, så fant jeg kilder fra 1623 og 1624, der det gikk frem at Ingebret/Ingebrigt Joensson arvet jordegods i Vangsnes etter sine foreldre i 1624, Så fant jeg at Joen Botollsen på Brecke (Brekke i Vik) i 1613 eide 4 meler korn på Vangsnes og betalte jordeskatt for det.

Foreldra til Joen er jeg ikke sikker på enda, men faren het Botoll/Botolf så kan jo være mulig å komme videre, med litt flaks og hvis rett kilde blir funnet. Har flere lignende linjer, som er løst på omtrent samme måte. Så går av og til an å komme en eller to, eller flere generasjoner videre. 

  • Liker 4
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan selvfølgelig føles spesielt å ha aner langt tilbake i tid, men på den annen side kan slike fjerne slektskap føles relativt uten betydning for en selv. I forbindelse med et program på TV om ballettsjef Ingrid Lorentzen ved den Norske Opera (det dreide seg dels om hennes morslekt fra Hegra i Nord-Trøndelag), skjønte jeg at vi sannsynligvis var i slekt. Og det stemte! Jeg regnet meg fram til at jeg er ca timenning med henne. Jeg er vel sånn bare "grei nok" på dansegulvet, og hele saken sier mer om det fakta at eventuelle nedarvede egenskaper neppe holder i så mange ledd....

 

Men litt artig er det jo. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strengt tatt er vel ikke en bygdabok en primær kilde. Det er en sekundær kilde og bør behandles ut fra det. Det er en stor kvalitets-forskjell mellom de forskjellige bygdabøkene og hvor godt de har sjekket tilgjengelige kilder.

 

Der hvor kirkebøkene stopper rundt omkring i Norge kan man være heldig å finne skifter som kan lede en lengre tilbake. Eventuelt skatte fortegnelser eller manntall.

 

Hvis man leser Snorre, da leser man vel om mange av sine forfedre så lenge de som er nevnt der fikk etterkommer som lever i dag.

Men svært få kan "bevise" en slik anerekke.

 

Matematikken tilsier at vi har alle 2 foreldre, 4 besteforeldre, 8 oldeforeldre, 16 tippoldeforeldre osv

 

Tilbake til vikingetiden med de antall generasjoner det er, blir det svært mange aner, alikevel om det er utrolig mange ane-sammenfall.

 

Det «nye» spennende innen slektsforskning er genetikk og DNA. Eller en kombinasjon av slektsforskning og DNA.

 

https://forskning.no/dna/alle-europeere-stammer-fra-vikingkonger/258369

«Har du vikingkonger i slektstreet? Hva så? Det har alle andre i Europa også.»

Endret av Oddgeir Fossli
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Oddgeir Fossli skrev:

Strengt tatt er vel ikke en bygdabok en primær kilde. Det er en sekundær kilde og bør behandles ut fra det.

Heilt korrekt. Jeg har sjøl skrevet noen, bl.a. basert på kirkebøker, som i "mitt område" starter fra 1694 til 1743. Det er mulig å komme videre bakover 1600-tallet ved å utnytte lensregnskapene, men da mister man sjølsagt de familiemedlemmene som ikke nevnes der. Uansett vil jeg si at 1600 er bakre grense for flertallet, med mindre man hører til ei slekt fra overklassen eller presteskapet, som det ofte finnes skiftemateriale fra. Men det er altså unntakene.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.3.2021 den 13.41, Geir Fjærli skrev:

Aspa er jo kroneksemplet for oss med aner på Nordmøre.

Jeg havnet sjøl borti denne slekta ved en tilfeldighet. Dere må unnskylde at jeg er litt flåsete, men når man skriver avhandliger og holder seminarer for å utdype teorier om slektlinjer flere hundre år bakover i tid, uten et eneste fnugg av dokumentasjon, så må jeg flire. Er det så voldsomt viktig at man teoretisk kan være i slekt med noen som hadde en tittel, eller var tanta til en erkebiskop? Kommer man 10 generasjoner bakover, har man bare i det ene leddet 1024 slektninger å forholde seg til. Hva med de 1023 andre? Og alle de i slektsleddene før dem? De er sikkert ikke like interessante alle sammen, eller kanskje de er det? Det spiller jo liten rolle, for det vil man jo neppe finne ut av.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Jeg er usikker på hva som driver folk, eller om det er en og samme drivkraft for oss alle. For noen betyr nok titler noe, konger og erkebiskoper. For andre er det at slekter med titler er det flere som har brydd seg om, og dermed er det større sjanse for flere generasjoner. Og flere generasjoner betyr større "suksess" med slektssamlingen. 

 

Nå er jeg personlig like opptatt av å finne historien til Cathrine Elisabeth som var fosterbarn hos en konditor i København som jeg er det i Gro Sveinungsdatter og hennes mulige forbindelse til slekten Jernskjegg. Men Cathrine er det ingen som kan hjelpe meg videre med, biologiske foreldre er ukjent, og ingen har holdt seminarer eller skrevet bygdebøker om henne. Gro derimot er det interesse for, og dermed skiller det 400 år og 11 generasjoner på de to grenene.

 

Skrytefaktoren opptar meg mindre, vi stammer alle fra apenes forfedre. Men om noen har det som motivasjonsfaktor så skal de få lov for meg. Jeg bruker Kardemommeloven som rettesnor her som på andre områder i livet. 🙂 Slekts-"forskningen" er en hobby, som i mitt tilfelle startet med et lettsindig løfte på et søskenbarntreff, og som har vist seg å ha en "terapeutisk" egenverdi i en stressende hverdag. Bevisverdien er av mindre betydning, om den ene eller andre teorien måtte være riktig forandrer jo ingenting.

 

Slik har jeg kommet til at det må ha vært to Jochum Junge, far og sønn, i mitt anetre. Da går kabalen opp. Bevises kan det nok ikke, men så er da heller ikke min primære hensikt å bevise noe som helst. Bare å illustrere slektens opphav og gang. Og så får jeg heller være ærlig om de svake leddene i kjeden.

 

Geir 🙂

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Geir Fjærli skrev:

Jeg er usikker på hva som driver folk, eller om det er en og samme drivkraft for oss alle

Jeg kan bare svare for meg sjøl: Slektshistoria er et utmerket ståsted for å lære om fortida og ta knekken på egne fordommer (andre får ta seg av sine). Fint folk bryr jeg meg lite om, med mindre livet deres kaster ekstra lys over fortida. Joda, jeg stammer fra en prest som jeg ofte nevner, men mest fordi Miltzow har en morsom kommentar om han (David Crispus Pedersøn) i sine prestegeografier: "Han var født i Bergen av fattige, MEN hederlige foreldre." Sier mye underforstått om den tida.

Men rett skal være rett: Jeg er kry over ett navn i slektstreet (og stoler på Røros-boka her): Spell-Ole. Og her et ekstrapoeng for denne tråden: Beretninga om Spell-Ole står i Peder Hiorts beretning om Røros kobberverk fra 1646 til 1679. Slike kilder finnes også, men det er litt Lotto å finne stoff om sin egen slekt på den måten.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som  Olaf skriver i 10. generasjon har vi 1024 aner og alle de er like viktige til å forme den man er i dag.

 

Personlig synes jeg det er mye mer interessant å knekke et slekts-nøtt med aner til personer med ukjent opphav til en husmann, husmannskone eller innerster rundt 1775-årene hvor det er kirkebøker, skifter eller andre kilder tilgjengelig. Gjerne ved hjelp av en kombinasjon av slektsforskning og triangulære DNA-treff. 

 

Eller hjelpe andre med å finne forbindelsen over Atlanterhavet eller hvem som er deres tipp-oldeforeldre.

 

Hadde det vært kilder tilgjengelig, hadde nok de aller fleste av oss kunne vist til aner som adelige eller geistlige tilbake i middelalderen og videre tilbake til vikingtiden., også fra anene til husmannsfolk og innerster.

 

Eller aner bakover til andre "vanlige" personer i samme tid som har vært med på å forme historien, som vanlig «fotsoldater» eller allmuen som produserte mat. For ikke å glemme alle kvinnene som halvparten av anetreet vårt består av, men som ikke er nevnt så mye i historiske kilder bakover i tiden.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk jeg lyst til å fortelle om min kanskje fineste opplevelse i  avdekning av mine aners bakgrunn og historie. Min fars farfar, Bernt Kvikneli fra Meldal, var husmannsgutt og ble muligens ikke godtatt av Fagerliene (var både fattigmannsgutt og med flere barn på samvittigheten). Fars oppfatning av Bernt var at han forsvant til Amerika - og ble borte. Sannheten viste at han "forsvant" til Helsingborg i Sverige og skapte seg et greitt liv der. Dette brukte jeg flere år for å komme til bunns i. Men noen år etter at dette var i boks, fikk jeg en overraskelse av dimensjoner, og her siterer jeg min egen framstilling:

 

Men historien er ikke slutt med dette. I desember 2016 fikk jeg e-post fra Sverige. Den var fra en kvinne som hadde kjøpt et hus i Åsljunga i Skåne. Hun hadde funnet en del gamle papirer i huset, og deriblant en kjøpekontrakt for selve tomten. Kjøperen var Bernt Kvikne som sammen med sin svenske kone Elfrida Kvikne hadde kjøpt denne eiendommen 13.juni 1912. Kjøpesummen var 110 svenske kroner. Avsender kunne fortelle at hun hadde søkt på "nettet" og funnet Bernt Kvikne der, etterlyst av meg. Hun mente derfor at jeg kanskje drev med slektsforskning, og kunne være interessert!

 

Jeg er henne evig takknemlig for kopien av det som var en avskrift av en kjøpekontrakt samt en skisse med beskrivelse av tomtens mål og plassering.  Dette betyr at Bernt var den første som bygde hus på eiendommen. Kontrakten er underskrevet av Bernt L(arsen) Kvikne og Elfrida Kvikne 13.juni 1912. Bernt er i kjøpekontrakten omtalt som «skeppstimmermann». Det oppgis i kontrakten at kjøperne er fra Helsingborg. Åsljunga ligger i Hallandsåsen ca 5-6 mil nordøst for Helsingborg. Jeg antar at Bernt og kona skulle bygge en «stuga» der oppe. Stedet er et område med mange hytter. Vi får tro at Bernt fikk et godt liv både i Sverige og på sin hytte i Hallandsåsen.

 

Men på dette tidspunktet var far dessverre død.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20.3.2021 den 21.07, Olaf Larsen skrev:

Jeg havnet sjøl borti denne slekta ved en tilfeldighet. Dere må unnskylde at jeg er litt flåsete, men når man skriver avhandliger og holder seminarer for å utdype teorier om slektlinjer flere hundre år bakover i tid, uten et eneste fnugg av dokumentasjon, så må jeg flire. Er det så voldsomt viktig at man teoretisk kan være i slekt med noen som hadde en tittel, eller var tanta til en erkebiskop? Kommer man 10 generasjoner bakover, har man bare i det ene leddet 1024 slektninger å forholde seg til. Hva med de 1023 andre? Og alle de i slektsleddene før dem? De er sikkert ikke like interessante alle sammen, eller kanskje de er det? Det spiller jo liten rolle, for det vil man jo neppe finne ut av.

 

Olaf,

 

Du er selvsagt i din fulle rett i å synes at det å forske på mulige aner i samfunnseliten i senmiddelalder til tider kan være lattervekkende, i og med at linjer inn i middelalder er få og ikke nødvendigvis særs representativt for det den jevne slektsforsker har i bredden ytterst på sin anetavle.

 

Dog vil jeg få lov til å innvende mot din påstand om Aspa at det ikke finnes "et eneste fnugg av dokumentasjon". Oddvar Grønlis artikkel i NST fra tidlig 1950-tall, og Aspa-rapporten fra 1997 viser jo til et stort antall kilder. Hva er det du synes mangler dokumentasjon?

 

Mvh Are

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at det ble litt diskusjon av dette. Selv har jeg fulgt Aspa-rapporten så langt som den synes dokumentert, og stoppet der det bli spekulativt. Som den nevnte Gro Sveinungsdatter til Aslak, og den mytiske Trond Toraldesson / Ivarsson / Sigurdsson...

 

Så hadde det vært morsomt om man kom lenger, men det rår man jo ikke over.

 

Geir 🙂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.3.2021 den 10.28, Geir Fjærli skrev:

Selv har jeg fulgt Aspa-rapporten så langt som den synes dokumentert, og stoppet der det bli spekulativt. Som den nevnte Gro Sveinungsdatter til Aslak, og den mytiske Trond Toraldesson / Ivarsson / Sigurdsson...

Til Are og andre, det var det som Geir setter ord på, på en litt mere elegant måte enn det jeg gjorde, som jeg refererte til. Det er ikke min mening å undervurdere forskningsarbeider rundt mange av de interessante slektene vi har, det er når man trekker konklusjoner, uten å kunne bevise det med annet enn gode teorier, at jeg reagerer litt. Man støtter seg f.eks. ofte på 'navneregler', der navn går igjen etter en mulig far-farfar-oldefar, men jeg har selv erfart at de reglene, rett som det er, fravikes. Og uten at man finner noen logisk forklaring på det.

Jeg må legge til litt:

Sitat

Dog vil jeg få lov til å innvende mot din påstand om Aspa at det ikke finnes "et eneste fnugg av dokumentasjon". Oddvar Grønlis artikkel i NST fra tidlig 1950-tall, og Aspa-rapporten fra 1997 viser jo til et stort antall kilder. Hva er det du synes mangler dokumentasjon?

De nevnte artikler betviler vel ikke kjent dokumentasjon. De handler vel om teorier rundt det man ikke kan doumentere... 🙂

Endret av Olaf Larsen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.