Jump to content
Arkivverket

Foreldre til Hans Pedersen Leth: 1600 Danmark - 1679 Trondheim


Recommended Posts

Geir Fjærli

Jeg har fulgt mine aner tilbake til Niels Hansen Tanche (ca. 1640 - 1705) og Kiersten Hansdatter Leth (? - 1686). De igjen er foreldre til Berit i denne tråden: Berit Nilsdatter (Tanche) og Hans Sørensen Nord-Møre 1700-tallet. Starter en ny tråd for å ikke kapre den andre.

 

Her er det altså Kierstens far Hans Pedersen jeg er på jakt etter info om. Han var gift med Karen Pedersdatter Grum. Men foreldrene hans strides de ulærde om. Kanskje de lærde også.

 

Jeg har at han er sønn av Peder Pedersen Leth. Født i Århus i 1560, død 1647. Herom strides slektssidene, noen sier Peder Jensen og noen sier Peder Hansen. Jeg tror til og med jeg har sett en Jacobsen, samt at noen ikke har Peder som fornavn. Og med de ulike fedre kommer en mengde ulike mødre, uten at det er et system på dem. En av kandidatene fant jeg på en side hos Geni som hadde postet en kommentar om at henne var det i hvertfall ikke...! 🙂 Noen har samme damen som både mor og ektemake til ham, og noen ganger er han eldre enn foreldrene. Dere kjenner historien...

 

Dette er altså i Danmark. Jeg har Hans Pedersen som født i Tågerup, Fuglse, Maribo, Lolland, Danmark. Men hvor det stammer fra vet jeg egentlig ikke.

 

Så har jeg Peder Hanssen Leth 1537 - 1604 og Hans Jensen Leth 1510 - 1597 som farfar og oldefar. Men det er nok mest fordi det passer med navn og årstall.

 

Ser det er litt ulike Leth-greiner i Trøndelag og på Helgeland. De er sikkert godt blandet omkring.

 

Geir 🙂

Link to post
Share on other sites
Geir Fjærli

Tusen takk Morten. Jeg har brukt en av disse for en annen av mine danske slekter, Junge, og det var interessant lesning. Skal sette meg ned med denne og lese gjennom den.

 

Geir 🙂

Link to post
Share on other sites
Geir Fjærli
Posted (edited)

Og da fant jeg kanskje et spor:

 

1179315958_Skjermbilde2021-03-31kl_11_47_45.png.c8c7ed019852eae17c00fa8b85a9f613.png

Så kanskje var ikke Hans Pedersen født i Danmark, folk har bare antatt det. Jeg finner ham ikke knyttet til Peder Jensen eller noen av de danske. Ingen Hans Pedersen i det hele tatt, sier et Acrobat-søk i teksten. Jeg finner flere andre med patronymikon Pedersen, men ikke Hans.

 

Kanskje var hans forfedre alt i Norge, og faren i så fall var den nevnte Snåsa-presten Peder Let. (Eventuelt, kanskje faren innvandret med sønnen.) Edit: Fikk prester gifte seg den gangen? Edit 2: Dette var jo ved nærmere ettertanke etter reformasjonen, så ja...?

 

Da er vi på et helt annet spor en mitt gamle, og kanskje er det mulig å spore opp presten fra norsk side. Han er ikke videre omtalt i den danske. Hvor leter jeg best etter prester på tidlig 1600-tall? 

 

Edit: 3: I følge bygdeboka for Snåsa var Peder Leth bare sogneprest i Snåsa fra 1572 - 75, og det var altså ikke før i 1600 at Hans Pedersen skulle være født. Så faren må ha vært godt voksen og kanskje hatt en yngre kone om det var ham.

 

Får i alle fall stryke den påståtte danske greina via Peder Pedersen Leth, om den ikke kan dokumenteres. Men har bare skumlest, så får sjekke litt nøyere først. 

 

Geir 🙂

Edited by Geir Fjærli
  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Geir Fjærli
Posted (edited)

Så finner jeg i brukerhistorien for Snåsa følgende:

 

1430401884_Skjermbilde2021-03-31kl_13_35_02.thumb.png.5e76f72034ad2e713ba0884506227267.png

 

Peder hadde altså en datter Ingeborg som i 1580 hadde solgt en part (i gården Sandnes?) til Erik Olson. Da var vel hun voksen nok til det, kanskje 20, og da må Peder ha vært minst 20 år eldre enn det igjen. Høres ikke ut som han da også skulle hatt en nyfødt sønn i 1600. Men ikke helt umulig, om han hadde flere koner, selvsagt. Men finner altså ingen link til noen Hans, så da blir det uansett et blindspor.

 

Geir 🙂

Edited by Geir Fjærli
Link to post
Share on other sites
Terje Sæterli

Hei - er det denne Hans Pedersen du er på utkikk etter, så har jeg følgene i "basen min", basert på referansene angitt i teksten nedenfor:

Hans Pedersen Leth dreiv kjøpmannsskap Trondheim. I 1663 kjøpte han mange gardpartar på Nordmøre av pantet som danskekongen tidligere hadde gitt til dekning av krigsgjeld til Marcelis-brødrene.
Ved gifte med Karen Petersdatter Grum vart ytterligere store eiendommer lagt inn. Hennes far Peter Grum som i 4 år var fogd på Nordmøre, eide i 1620 sagbruk på Enge, og betale sagskatt.
Det er skifte etter Hans Pedersen og hustru Karen Pettersdatter 28. september 1684 (Kjeld Bugge: Utdrag av Trondhjems eldste skifteprotokoller., s. 301. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958): 289-328): Avdøde Hans Pedersen Lett i sønnen Peders hus på farens tomt, og senere avdøde hustru Karen Pettersdatter. Barn: 1) Peder; 2) herr Jon res. kapellan i Vefsen; 3) avdøde Petters sønn Hans; 4) Kiersten g. Niels Hansen Quam i Inderøy; 5) Berett g. Christen Hansen Enge av Nordmøre som hadde handelsleie i Nordland og også møtte for 6) Gundele; 7) Anne g. Peder Nielsen Aars. 2817 ÷ 2662 Rd., derav bygrund 200, kornløkke avdelt til 40 nye hus 1000, bryggeplass 300, tomt hvorpå festningen har bygget 16, eiendom Trollseter i Byskogen 30, 9½ sp. 20 m. lag jordegods på Nordmøre og to sager 1150, tomt på Kalvskindet 16, samt litt løsøre berget ved bybranden. Her sies det at dottera Berit (Berett) var gift med Kristen Hanson på Enge. Skiftet nevner 7 barn i alt.

Hans Pedersen begraves i 1679: "3 Jun 1679 Betalt begravelse i Vår Frue sogn, 3/6 Sl: Hans Pedersen Læt, udi sl: Kiersten Nielsdtrs. grav indi kirken, al. klok."
Kilde: Trøndersk Personalhistorie - Bind 1 (Brodahl), s. 38

 

Mvh Terje

  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites
Geir Fjærli
2 minutter siden, Terje Sæterli skrev:

Hei - er det denne Hans Pedersen du er på utkikk etter, så har jeg følgene i "basen min", basert på referansene angitt i teksten nedenfor:

 

Heisann og takk. Ja, det er den samme Hans Pedersen. Men hvem hans far var blir jeg ikke klok på...

 

Geir 🙂

Link to post
Share on other sites
Geir Fjærli
Posted (edited)
12 minutter siden, Terje Sæterli skrev:

Hans Pedersen begraves i 1679: "3 Jun 1679 Betalt begravelse i Vår Frue sogn, 3/6 Sl: Hans Pedersen Læt, udi sl: Kiersten Nielsdtrs. grav indi kirken, al. klok."

 

Kiersten Nielsdatter (født Schriver) var mor til Karen Pedersdatter. På den siden er jeg kommet litt lenger...

 

Edit: Selvsagt med forbehold her også... 🙂

 

Geir 🙂

Leth-Schriver-Grum.png

Edited by Geir Fjærli
Link to post
Share on other sites
Terje Sæterli

Hei igjen

Jeg har denne Petter Mortensen Grum som en god kandidat:

Peter Mortensen Grum var født 22. februar 1572 i Aasetrup og Gelllings herred av foreldre sogneprest til Aasterup og Staarup sogn Morten Povelsen Grumb og hustru Anna Nielsdatter. Han kom i tjeneste hos Jacob Trolle av Sonnerup og ble med til Norge da denne Trolle ble utnevnt til lensherre over Trondhjems len i 1596.

Peter Mortensen var først skriver i lenet på Trondheimsgård i 7 år. Deretter tjente han den nye lensherren Steen Bildt som fogd i Jemtland i 8 år, var deretter fogd i Fosen i 7 år, og på Nordmøre i 4 år.
Han vart utnevnt som lagmann i Trondhjem (Frostating) den 22. febr. 1623 (NRR bd. V, s. 296f.) og i Jemtland i 1625. Han sto som lagmann til sin død den 30. april 1631.

Kilde:
Gerhard Nissen, lagmann i Frostating gir i boken "Frostating lagmannsembete og lagmenn inntil 1797" som han utga i 1956, fyldig omtale av Peter Mortensens liv og virke. Det påpekes at han og kona var meget velstående. De biografiske data er basert på biskop Peder Schieldrups likprekenen over Peter Mortensen. Dokumentet befinner seg ved Riksarkivet i København.   
Peter Mortensen døde 30 april 1631.

 

Terje

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Terje Sæterli

Kirsten Nilsdatter - Noe av det jeg har om henne:

Kirsten Nilsdatter Skriver dukker opp første gang i historien 17. november i 1606 da hun ved kongelig bevilgning ble skilt fra sin første mann Mats Søfrensen.
I bevilgningen gjenngitt i Norske Riksregistranter (NNR bind IV side 167) kan vi lese om beskyldninger fra begge sider "..og naar de endskjønt kommer tilsammen, omgaaes de hverandre med Skjenden og Banden, Hug og Slag og andre uhørlige Maade, som det sig Ektefolk ikke sømmer og vel anstaar.." 
I 1618 fikk hun bevilgnng til å ekte lagmann i Fosen, Petter Mortensen Grum, ref. NNR bind IV side 688.

I en artikkel av Trygve Lysaker i tidsskiftet Tronhjemske Samlinger (1993) om Vår Frues Kirke i Trondheim kan vi lese mer om denne Kirsten:
"Denne interessante kvinnen som kom til å bety så mye for Vår Frue (Vår Frues kirke i Trondheim) fortjener en kort presentasjon. (Hun) dukker første gang opp i våre kilder i 1618. Peder Mortensøn Grum, da foged i Fosen, fikk 21. mars dette året kongelig bevilling til å gifte seg med Kristen. Når det måtte kongebrev til, skyldtes det at fogden på forhånd hadde "besovet" henne. Men siden det var bevist at hun var "lovligen skildt" fra sin forrige mann (Mats Søfrensen), ble ekteskapet innvilget. Peder Grum var lagmann i Trondheim fra 1623 til 1631....Alt 2 år etter døde lagmannen og ble begravet her (under kirken). Enken overlevde ham i 28 år, var meget velstående men tydeligvis også meget varmhjertet og gavmild. I 1644 donerte hun 300 rdr til fattige disipler ved Latinskolen. Etter brannen var det Vår Frue som som nøt godt av Kirsten Nielsdatters gavmildhet. I 1652 gav hun kirken en uvanlig stor, praktfull lysekrone i messing med 16 armer i 2 høyder.....To år etter kom det en ny, noe mindre messingkrone fra henne, men den hadde også 10 lysarmer. Som ved et guds under er begge disse kronene reddet gjennom to branner.....De er fortsatt smykkene blant de fem vakre kronene i Vår Frue kirkes skip, og har sin plass øverst eller nærmest koret, den minste aller øverst. Fra kirkens inventarlister får vi dessuten vita at "en fløyels Messehagel med bordyret Kors og Guldkniplinger runden om" var en gave fra "Kirsten, salig Peder Grumbs." Kirsten Nielsdatter døde først på året 1659 og ble 8. februar begravet ved siden av sin mann under kirkegulvet. Men før hun døde, hadde hun bestemt at 200 rdr av hennes etterlatenskaper skulle går til et "Orgelverch" for Vår Frue.....Det gikk tydeligvis fort og greit. Alt sommeren 1659 var et orgel, vistnok av hollandsk opphav, innkjøpt for 166 rdr. Skipper Jens Danielsen forlangte 4 rdr "udi Fragt af samme Verch hid til Byen, samt det udi Kirken at opføre." 

 

Messingkronene har som der fremgår over overlevd 2 branner i kirken, og befinner seg som nevnt i Vår Frues kirke den dag i dag.

I Frostating - lagmannsembete og lagmenn inntil 1797 (Gerhard Nissen Trondheim 1956) skrives det om Kirsten Nilsdatter at hun "satt igjen med svære eiendommer og synes selv å ha vært meget driftig til å øke formuen. I 1640-årene må hun ha vært en av de mest formuende i Trondheim."

 

Mvh Terje

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
Ivar Kristensen

Det er jo nærliggende å tro at Hans Pedersen kan ha vært en bror av den Peder Pedersen Leth i Trondheim som Lassen nevner. De kan jo ha vært sønner (sønnesønner?) av denne presten på Snåsa, men det er nok ikke så lett å finne ut av.  

Edited by Ivar Kristensen
Link to post
Share on other sites
Geir Fjærli
26 minutter siden, Ivar Kristensen skrev:

Jeg har også spekulert litt om hvor navnet kommer fra. Se

 

Interesant teori, og opplagt en mulighet. Det som kanskje taler i mot er patronymikonet. Fornavnet Hans er nok vanlig i Latvia også, synes det, vet dog ikke hvordan det var den gangen. Men skal vi tror Wikipedia var Peder en dansk form for Peter, fra svensk Pädher. Nå var jo Latvia tidvis under svensk herredømme, men det spørs om noen kalte sine sønner Peder der. Kommer an på hvor mange generasjoner de hadde vært i Norge, selvsagt.

 

Geir 🙂

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Geir Fjærli
Posted (edited)
26 minutter siden, Ivar Kristensen skrev:

Det er jo nærliggende å tro at Hans Pedersen kan ha vært en bror av den Peder Pedersen Leth i Trondheim som Lassen nevner.

 

Den Peder Pedersen er også født i Danmark av enten Peder Jensen eller Peder Hansen, om jeg forstår det rett. Killislekt har hans fødselsår som 1615, i Randers. I så fall er jeg tilbake til start. 🙂 Men skal titte litt mer på det.

 

Edit: De slektssidene som har oppgitt søsken til Peder har ingen Hans blant dem.

 

Geir 🙂

Edited by Geir Fjærli
Endret Århus til Randers
  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Anita Holck

Her er skiftet etter Peder Jensen Leth i Randers 1647. https://www.brejl.dk/randers.html

Han opptrer også som verge et par ganger i 1625 og 1626. Ingen sønn Hans, men en Peder Pedersen Leth i Norge som kan være den Peder Pedersen Leth (død 1688) som Lassen har i oppslag 63 https://media.digitalarkivet.no/view/40144/63

 

Selv leter jeg etter aner til Peder Hansen Leth, gravlagt 1679 (skifte etter han og kona 1697) i Christiania og som tydeligvis er blitt blandet sammen med Peder Hansen Leth i Trondheim, som fortsatt lever i beste velgående i 1684

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites
Geir Fjærli
Posted (edited)
28 minutter siden, Anita Holck skrev:

Ingen sønn Hans, men en Peder Pedersen Leth i Norge som kan være den Peder Pedersen Leth (død 1688)

 

Takk. Jeg kan se hvorfor folk er fristet til å si at Hans kunne vært sønn til Peder Jensen, det stemmer tidsmessig, men hvorfor finnes han da ikke nevnt i noen primærkilder. Han må jo ha kommet et sted fra. Hvor sikre er vi på at Kiersten het Hansdatter?

 

Edit: Vi har søsken og foreldre både til Kiersten og til moren Karen Pedersdatter, men ingenting om faren Hans.

 

Geir 🙂

Edited by Geir Fjærli
Link to post
Share on other sites
Geir Fjærli
Posted (edited)
3 timer siden, Ivar Kristensen skrev:

 

Finner på side 302-303 følgende:

1096492635_Skjermbilde2021-04-03kl_14_29_06.thumb.png.90eab531ddba62c9a31eb6378ca71061.png

 

1496349101_Skjermbilde2021-04-03kl_14_29_48.thumb.png.c849e7b81eb1a71a6654a4fdf33d0649.png

 

I skiftet etter Hans Pedersen kalles altså kornløkkene for "salig Per Lættes" før eide kornløkker...

 

Edit: Glemte helt: Litt lenge nede kalles de "Peder Læthis" løkke. Brannen var i 1681, så to år etter Hans Pedersens død, men før skiftet.

 

371901793_Skjermbilde2021-04-03kl_14_54_51.thumb.png.fa624223fc90cf8dae621b4051309012.png

 

Det kan indikere at faren til Hans ble kalt Per Lætte og Peder Læhti i ulike kilder. Edit: Og at denne faren selv var grunneier i Trondheim og kanskje ikke død i Danmark.  Vet ikke om det bringer oss noe lenger, men kan jo prøve. Løkkene overtas tydeligvis av barna til Hans, deler av dem skjøtes videre av sønnene Christen og Peder samt svigersønnen Peder Nielsen Aarhus/Aars til en nabo 5-6 år senere.

Geir 🙂

Edited by Geir Fjærli
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites
Ivar Kristensen

Ja, der har du funnet noe interessant. Mulig at det er noe å finne i skattelister/manntall fra første halvdel av 1600-tallet. Jeg er ikke så godt kjent i det området (holder meg for det meste til Nord-Norge), så jeg tror det er bedre om noen andre graver videre i dette. 

Edited by Ivar Kristensen
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.