Jump to content
Arkivverket

Sverige ...noen med tilgang på kilder i Sverige som kunne tenke seg å grave litt etter fødsel , og utreisedokumenter fra Sverige og skipsmanifester og emigrasjon til Amerika ?


Recommended Posts

Oddgeir Fossli

Jeg postet noen artikkler fra rundt om i USA, dette er ikke lokale aviser da Stepen er langt nord i MN. Skulle likt å lest noen lokale aviser som finnes blant annet på mikrofilm hos MNHS i St.Paul. Jeg vil tro at avisene i Grand Forks eventuelt i Crookston har dekket denne saken godt. Kanskje også i Fargo/Moorhead.

 

Stephen, MN - Stephen, Minnesota Map & Directions - MapQuest

 

Edited by Oddgeir Fossli
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites
Bjørn A Løkken
Posted (edited)
10 minutter siden, Oddgeir Fossli skrev:

Hvilke historier du holder på med, mange tragedier nå.

 

 

Det er greit å få avdekket , samt skildret at ikke alt var bare fryd og gammen til disse emigrantene . De hadde det nok stritt den vanlige menigmann 🙂

 

I 1900 , 1910 og 1920 census har Mikkel Robert Jonson oppgitt at han emigrerte til Amerika i 1888 , men i FS og i Sweden, Household Examination Books, 1880-1930 , for året 1886 - så ser da ut for meg som Michael Robert er skrevet utflyttet den 26 februar 1887 sammen med resten av familien  https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-CSGH-XSHP-5?cc=2790465&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AQG53-XSBF

 

Kan han ha reist samme året som sin svoger og søster , eller på et annet tidspunkt ? 

Edited by Bjørn A Løkken
  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Oddgeir Fossli

Vi leser om suksesshistorier i mange bøker, men tragediene må man mage ganger man lete etter. Jeg har tenkt mange ganger på hvor mange tragedier og slit det kan vært for hver suksess historier.

 

En lite omtalt historie er alle som havnet på institusjon, blant annet i Fergus Falls.

https://en.wikipedia.org/wiki/Fergus_Falls_Regional_Treatment_Center

 

Mange menn og kvinner slet med depresjoner som er en ikke mye omtalt historie.

 

Enda i nyere tid kunne man besøke gårder i Sør-Dakota hvor man ikke så et eneste lys om kvelden og der er landskapet flatt, så det er ikke rart at spesielt hustruene som gikk mye hjemme ble isolerte og kanskje slet med ensomhet.

 

Jeg har ikke boken tilgjengelig hvor jeg er nå, men jeg mener at noe om institusjoner er omtalt i denne boken:

Det norske folk i de Forenede Stater : deres daglige liv og økonomiske stilling : historik over Amerika : landets fremtidsmuligheter for en indvandrer av Knut Takla (1913)

 

Jeg har kjørt mye rundt om Midtvesten og tenkt på hvor tøft de var for de som kom til et nyt sted uten infrastruktur. Alt måtte bygges og ryddes fra bunnen av. De satset vel først på hus eller løe for dyrene så en jordhytte for seg selv. Et utenkelig liv i dagens samfunn.

 

Her er et intervju fra 1947 med en av de tidlige utvandrere til ND fra mitt området.

Utvandring til Amerika - Matin Sellie (knut-a-selli.com)

 

Utdrag fra dette:

I strid med naturkreftene.

 

- 1903, sier han endelig, - var et vanskelig år for oss som skulle ta fatt fra grunnen. I mars fikk vi en voldsom snøstorm (blizzard) som varte i tre døgn. Vi ble alle innestengt i våre jordhytter og måtte la buskapen stå, uten vann og mat. Ole og Peter Breding var særlig uheldige, idet hele buskapen ble drept av snømassene. Fjøset hadde stråtak, for øvrig solid nok, men da dyrene begynte å sulte, strakte de seg opp og spiste av taket. På den måte ble strålaget etter hvert tynnere, og når så snøtyngden økte, knekket til slutt det hele sammen.

 

65 dyr sto døde i fjøset.

 

Petter Breding og Martin Hegstad  klarte å måke seg ut gjennom skorsteinen den tredje dagen,

- de måtte undersøke hvordan dyra hadde det. Det eneste de så da de kom ut var en uendelig snø-ørken som stormen ennå buldret over. De krabbet på alle fire i den retning de visste fjøset lå og de fant det på den måte at Breding falt gjennom taket. Hele buskapen - 65 dyr - sto da død, begravd under de veldige snømassene.

Og så, var det å, begynne forfra igjen.

 

Præriebrannen la alt svart.

 

Senere på våren oppsto det præriebrann som feide over store deler av staten. Dette var også til skade for nykommerne, da det var præriegresset de i den første tiden skulle fore buskapene med. Men heldigvis varte det ikke lenge etter brannen før de første grønne  spirene stakk fram i asken, og allerede ut på sommeren var det flere steder så mye at vi kunne slå.

- Hvor lenge drev De på med farmingen?

- Å, det var da noen år. I 1909 startet jeg sammen med Ole Breding en jernvareforretning i Powers Lake. Det var den andre butikken, og forretningen er som du vet, i gang den dag i dag

 

 

Edited by Oddgeir Fossli
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.