Navne bruk

[KirstenOsa]

Jeg har en del spørsmål angående bruk av navn.  Det ser ut til at det er mange forsjellige måter å beskrive hva jeg tror er samme person.

 

1. Bruk av gårdsnavn. 

Er det vanlig å bruke navnet på gården de var fødd eller der de bodde sist? For exempel det ser ut til at Lars Helgesson var fødd på Håheim og han drev gården der en stund.  Men det står også at han seinare bodde på Årekol [fra Ulvik: gards-og ættesoga. 1 : Almennsoga og ein del gards-og ættesoga.  side 420]    Skulle navnet hans da være Lans Helgesson Årekol eller Lars Helgesson Håheim?

 

2. Navn fra Kirkebøker vs navn i Bygdebøker.

Jeg har funnet personer i bygdebøker som ser ut til å stemme med dåps eller vielse kilder fra kirkebøker (på f. eks. årstall, der de bodde, foreldre eller barns navn). 

Er Ola Gunnarson Ringøy [Ulvik: gards-og ættesoga. 1 : Almennsoga og ein del gards-og ættesoga.  side 470] den samme Ole/Ola som er dåpt her https://www.digitalarkivet.no/kb20070522620247 [#16]  (tydet her https://forum.arkivverket.no/topic/271451-gunnar-sjursens-barn/)?  Kan Gunnar være det samme som Gunder og Sjur det samme som Sivert?  Navna fra bygdebøkene ligner mer på navn some vi kjenner nå så jeg ville tro at de er best å bruke for konsistens?

 

3. Navned David i Ættar-bok for Ulvik.

I denne boka https://www.nb.no/items/eaf815e7a9a108dae916dda3ccdbde90 finnes det ingen David.  Her er navnet skrevet som Daoe.  David er min far's navn og det gar tilbake mange generasjoner.  For exempel side 87 under Hetlenes (#126) er en av mine ancestors. I bygdebøkene står det David og jeg har aldrig hørt Daoe, men på FamilySearch og Geni er navnet Daoe brukt flere ganger.   Hvet noen hvor det kommer fra? Er det trykk feil?

 

Mvh  Kirsten

[Ivar S. Ertesvåg]

Ja, det er mange måtar...

 

1. Her spørs det kva ein legg i "vanleg"; brukt kvar då?, brukt av kven?; er det eit statistisk spørsmål? (og er det i så fall vekting mellom ulike forekomstar?)

Er det i historieskildringar (ættebøker, bygdebøker)?, samtidskjelder, ...?

 

I samtidskjelder er det stort sett embetsverket som utfaldar seg. Språket - og dermed skrivemåten av namn - er dansk.  

Praksisen med bruk av namn, er nok meir lokal enn språket (elles skulle det vere likt over heile landet, og i Danmark,  - og det er det ikkje).

Elles er det klokt å hugse på at einsarta rettskriving - inkludert namn - er eit nymotens påfunn.

 

Praksis i Ulvik/Hardanger kjenner eg ikkje i detalj - men lenger nord på Vestlandet, på Sunnmøre, vart folk jamt over nemnde med gardsnamnet til

foreldra heilt til dei etablerte seg med eigen bustad. Då fekk dei etternamn etter bustaden.

I FT1701 er dette heilt gjennomført. Nesten alle tenarar er førte opp med etternamn etter garden dei kom frå (dvs. foreldra). Dei få unnataka er eldre,

ugifte karar som neppe har hatt foreldre i live på eit stund og som kanskje ikkje vert noko meir enn tenarar.  Likeins i manntalet 1801 for Volda (både kvinner og menn).

 

2. Om person 1 er den same som person 2, er først og fremst eit metodespørsmål (korleis veit vi om/at det er same person - evt. ulike personar?).

Men namnespørsmålet er ein del av det. 

"Peder" er sjeldan den same som "Andreas"; men det hender at t.d. ein Peder Andreas vert "Peder" i somme kjelder og "Andreas" i andre (min tipp-tippoldefar, f. 1811).

Og ja, Gunder (dansk) og Gunnar (norsk) er to former av det same namnet. Likeins Sivert (dansk), Sjur(d) (norsk) og Sigurd (norsk). 

 

3. David (latinisert hebraisk) vart sikkert uttala om lag som "Daoe" i Ulvik, men sannsynlegvis skrive David i kjeldene.

 

 

[Johan I. Borgos]

Faste skrivemåter for navn er forholdsvis nytt, det blei vanlig fra slutten av 1800-tallet. De fleste navn kunne skrives på mange måter. David og Daoe er samme navn, men skrevet på to ulike måter, det samme gjelder Ole og Ola. Gårdsnavn var opprinnelig ikke en del av personnavnet, men en "adresse", og endra seg vanligvis ved flytting. De gikk over til å bli faste slektsnavn langt utpå 1800-tallet.

 

Jeg har en kopi av boka til Aam. K. Bu og har lært mye Ulvik-dialekt av den! Han la skrivemåten av navn på personer og gårder tett opp til muntlig uttale - historisk ganske korrekt, men et mareritt for de fleste dataprogrammene. (De er heller ikke stø på rettskriving!)

[KirstenOsa]

Det er ganske nyttig å bruke stedsnavn i familie tree i tillegg til patronym når en går tilbake en del generasjoner fordi det er mange med samme navn så det kan lett bli lit forvirring.  Mange bruker det men det er ikke konsistens.  Har noen noe tanker på hvilket sted en da burde bruke hvis en skal bruke et navn til en person på et slekts tree (eg MyHeritage, Geni, FamilySearch FamilyTree) for konsistens?  Gården de kom fra eller der de bodde mesteparten av livet, eller der de bodde når de døde?

[Leif B. Mathiesen]

https://www.norwaydna.no/gedcom-og-slekt/norsk-navneskikk/

[Ivar S. Ertesvåg]

10 minutter siden, Leif B. Mathiesen skrev:

https://www.norwaydna.no/gedcom-og-slekt/norsk-navneskikk/

... reint bortsett frå at det er ein del feil på denne sida,

til dømes

"Juridisk navn: Før Navneloven i 1923 var døpenavnet, alle fornavn, personenes egentlige navn, mens patronym og gårdsnavn er beskrivende navn. ...."

Dette er feil; sjå t.d. http://www.hoelseth.com/doc/cirk18970901.html

Frå 1896 til 1923 var det over 100 rettsaker om rett til å bruke av etternamn/slektsnamn.

Både rundskrivet og rettssakene legg til grunn at etternamn av ulike slag var ein del av "personenes egentlige navn"

 

"1923-1965: Den norske Navneloven: alle skulle ha et etternavn. Barn skulle bruke farens navn, og kvinner skulle bruke ektemannens navn"

Her er det fleire mistydingar. 

Lova reknar med at alle har etternamn (patronym, gardsnamn, slektsnamn).

Men i tillegg innfører lova obligatorisk slektsnamn (arveleg etternamn) for nyfødde og nygifte.

Plikt til slektsnamn for alle kom først i 1964 (og vart oppheva i 2002).

 

[Leif B. Mathiesen]

4 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

... reint bortsett frå at det er ein del feil på denne sida,

Da bør Norgesprosjektet DNA  rett opp feilen som finnes på siden.

Jeg har sendt mail (håper det hjelper).

[David Widerberg Howden]

5 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

... reint bortsett frå at det er ein del feil på denne sida,

til dømes

"Juridisk navn: Før Navneloven i 1923 var døpenavnet, alle fornavn, personenes egentlige navn, mens patronym og gårdsnavn er beskrivende navn. ...."

Dette er feil; sjå t.d. http://www.hoelseth.com/doc/cirk18970901.html

Frå 1896 til 1923 var det over 100 rettsaker om rett til å bruke av etternamn/slektsnamn.

Både rundskrivet og rettssakene legg til grunn at etternamn av ulike slag var ein del av "personenes egentlige navn"

 

"1923-1965: Den norske Navneloven: alle skulle ha et etternavn. Barn skulle bruke farens navn, og kvinner skulle bruke ektemannens navn"

Her er det fleire mistydingar. 

Lova reknar med at alle har etternamn (patronym, gardsnamn, slektsnamn).

Men i tillegg innfører lova obligatorisk slektsnamn (arveleg etternamn) for nyfødde og nygifte.

Plikt til slektsnamn for alle kom først i 1964 (og vart oppheva i 2002).

 

Takker for at du påpeker feil i oversikten, regner med at artikkelforfatteren kan rette det opp slik at det blir riktig. Det er vel kanskje mest formuleringene som må rettes opp.

[KirstenOsa]

Takk for lenken. 

Det står bl.a.

Quote

Navnefeltene i slektsprogrammet bør ha:

• opprinnelig navn ved fødsel
• normert stavemåte

Da forstår jeg det slikt at en bør bruke gardsnavnet der de var født.  Men hvor de var født kan også være usikkert. 

F.eks. I kirkeboka (https://media.digitalarkivet.no/view/11771/49 #9) står det Guro Pedersdatter Brække men i bygdeboka (Ættebok for Vossestrand, Roald Lyngvær s532 ) står hun oppført under Rygg.  Det samme i andre bygde og ætter bøker  Skulle navnet henner da oppføres som Guro Persdatter Brække eller Guro Persdatter Rygg?

 

Også skulle en bruke ...sson eller ...sen  f.eks. Persson eller Persen? 

[David Widerberg Howden]

15 timer siden, KirstenOsa skrev:

Takk for lenken. 

Det står bl.a.

Da forstår jeg det slikt at en bør bruke gardsnavnet der de var født.  Men hvor de var født kan også være usikkert. 

F.eks. I kirkeboka (https://media.digitalarkivet.no/view/11771/49 #9) står det Guro Pedersdatter Brække men i bygdeboka (Ættebok for Vossestrand, Roald Lyngvær s532 ) står hun oppført under Rygg.  Det samme i andre bygde og ætter bøker  Skulle navnet henner da oppføres som Guro Persdatter Brække eller Guro Persdatter Rygg?

 

Også skulle en bruke ...sson eller ...sen  f.eks. Persson eller Persen? 

Det finnes ikke egentlig en standard som alle bruker eller er enig om, men hvis man først tar med gårdsnavn så ville jeg anbefalt å holde deg til den eldste primære kilden for bosted. Her står det da helt klart i kirkeboka, at på tidspunktet hun ble døpt så bodde mor på Brække. Det kan jo være at de bodde på Rygg rett før eller senere, men jeg ville holdt meg til opplysningen ved dåp, hvis ikke annet fødested er oppgitt i en primærkilde. Ellers så er det nok slik at det er først senere vi har blitt så veldig opptatt av hvordan navn skal skrives. Angående føring av farsnavn bruker jeg endel -sson før 1700, men embetsslekter og slekter som bor i byene, og/eller har fått innflytelse fra dansk bruker jeg også -sen/-søn. 

Endret Juni 30, 2021 av David Widerberg Howden

[KirstenOsa]

Jeg er fremdeles litt forvirret.  Det ser ut fra artikkelen om Norsk Navneskikk og hvordan føre navn i slekts programm https://www.norwaydna.no/gedcom-og-slekt/norsk-navneskikk/norsk-navn-i-gedcom/  at en ikke skal sette patronymet i etternavns feltet, men bare gardsnavnet. 

 

Quote

Nordmenn hadde i utgangspunktet tre navn: fornavn, patronymikon og gårdsnavn. Det er gårdsnavnene som er de som ligner mest på arvede slektsnavn i mønster og form, og det er disse navnene som skal legges inn i “etternavn”-feltet i et slektsprogram og i slektsdatabaser.

 

Jeg har sett på FamilySearch FamilyTree, Geni og MyHeritage og det ser ut som det mest vanlige er å bruke patronymet (+gardsnavn i mange tilfeller) i etternavns feltet.

 

Hvis jeg følger råd fra Norsk Navneskikk hvor skal en da sette in patronymet? Dette er jo viktig for å identifisere personen.

[Ivar S. Ertesvåg]

1 time siden, KirstenOsa skrev:

Jeg er fremdeles litt forvirret...

 

Det kjem vel av at

11 timer siden, David Widerberg Howden skrev:

Det finnes ikke egentlig en standard som alle bruker eller er enig om...

men så lurer eg på om du kanskje forventar at det likevel skal vere ein sånn standard; altså éin - 1 - "rett" måte å gjere det på.

 

Det kjem vel også av at du stiller eit allment spørsmål (første innlegg), og Leif følgjer opp med å vise til rettningslinjer

som er laga for eitt spesielt og konkret bruksområde, nemleg "GEDCOM-fil til FTDNA-kontoen"

Dersom du vil delta der, er det vel lurt å gjere som dei seier der.

Dersom du, til dømes, vil registrere kyrkjebøker for Digitalarkivet, skal du helst gjere det på ein litt annan måte.

Dersom du gjer det for eige bruk, gjer du som du vil ...  - og, som du har observert,  er det også mange andre som gjer som dei vil, kvar på sitt vis.

 

 

[Leif B. Mathiesen]

13 timer siden, David Widerberg Howden skrev:

Det finnes ikke egentlig en standard som alle bruker eller er enig om

Jeg tror de nettbaserteprogrammene som Geni, MH, Ancestry o.s.v. har egen "oppskrifter".

Jeg bruker Legacy på egen PC og bruker alt vesentlig patronym og/eller slektsnavn. 

Gårdsnavn/adresse blir lagt inn under hendelser - bopel som blir korrigert med ny navn/adresse hvis personen flytter.

[David Widerberg Howden]

 

10 timer siden, KirstenOsa skrev:

Jeg er fremdeles litt forvirret.  Det ser ut fra artikkelen om Norsk Navneskikk og hvordan føre navn i slekts programm https://www.norwaydna.no/gedcom-og-slekt/norsk-navneskikk/norsk-navn-i-gedcom/  at en ikke skal sette patronymet i etternavns feltet, men bare gardsnavnet. 

 

 

Jeg har sett på FamilySearch FamilyTree, Geni og MyHeritage og det ser ut som det mest vanlige er å bruke patronymet (+gardsnavn i mange tilfeller) i etternavns feltet.

 

Hvis jeg følger råd fra Norsk Navneskikk hvor skal en da sette in patronymet? Dette er jo viktig for å identifisere personen.

 

Forståelig det, regner med at det er denne setningen "En slik etternavnsliste vil da inneholde gårdsnavn og ekte slektsnavn, steder, fylke og land. Pass på ikke å legge inn patronymikon (farsnavn) i etternavnslisten." du tenker på? I dette tilfellet gjelder det en etternavnsliste som man kan legge inn manuelt i ettertid eller få automatisk generert fra en opplastet Gedcom. Denne listen er til for at de som får et DNA-treff med deg enkelt kan se om det er noen slektsnavn/gårdsnavn felles, før de går inn i slektstreet for å lete.

 

I denne listen er det da ikke noe poeng å liste opp Hansen, Olsen, Nilsen osv. da det vil ikke kunne si mye om at du har noe felles, her bør kun gårdsnavn og slektsnavn ligge, men det kan redigeres i ettertid manuelt. Her er eksempel fra min treffliste, etternavnslisten er da kolonnen helt til høyre og det man har felles er de med fet skrift. Spiller i utgangspunktet ikke så stor rolle hvordan du selv velger å organisere Gedcomen, men det er en fordel for andre som skal lete etter en felles forbindelse at det klart står hvor personene er fra og det er i den sammenhengen en fordel å bruke gårdsnavn i etternavnsfeltet. Som nevnt kan etternavnslisten redigeres i etterkant, så finn et system, som fungerer for deg først 🙂  

 

Ellers legger jeg selv alle navn som ikke er patronym eller slektsnavn i fornavnsfeltet, hvis etternavnsfeltet har et slektsnavn eller gårdsnavn o.a. så legger jeg patronymer i mellomnavnsfeltet (hvis det finnes), men ellers legger jeg det i etternavnsfeltet.

Endret Juli 1, 2021 av David Widerberg Howden

[KirstenOsa]

Jeg er nå klar over at forskjellige applikasjoner trenger forskjellige metoder, og det handler om formålet, og mitt er for det meste bare en måte å holde styr på mine egne forfedre og finne en konsekvent måte å lettere kunne skille mellom mennesker med samme eller lignende navn.

 

Jeg har også oppdatert profiler og slått sammen duplikater på FamilySearch FamilyTree og lagt merke til at bare å endre måten navn ble skrevet inn plutselig resulterte i at flere dupliserte profiler ble funnet. Dette er en annen grunn til at jeg trodde en vanlig måte å skrive inn navn på ville være ganske nyttig.

 

Jeg ser nå at dette ikke vil være oppnåelig, men i det minste har jeg nå en litt bedre forståelse. Jeg kan også se at for DNA-matcher er bruk av gårds- / stedsnavn mer nyttig enn patronymer. En blanding av begge er sannsynligvis det som er mest brukt på plattformene der jeg har kontoer, så dette er sannsynligvis det jeg forsetter med. Men jeg vet nå å bruke den standardiserte eller vanlige måten å stave navn på og å bruke stedet personen kom fra, dvs. fødested, som gårdsnavnet i etternavnfeltet når det er inkludert.

 

Takk til dere alle for nyttige kommentarer.

[Arild Kompelien]

Ja, hvordan registrerer man?

Når det gjelder litt eldre tider registrerer jeg normalt uten å bruke gardsnavn som etternavn, av den enkle grunn at de ikke hadde etternavn.

Min oldefars bror registrerte jeg lenge som Tore Hallvordsson født 1820 Høkseteiet, Vang, Hedmark.

Han var knapt to år før foreldrene var på en annen husmannsplass. Og ca. 1825 kom foreldrene til en plass kalt Eildsetmoen, Våler i Solør, som seinere fikk navnet Karlstad. Ved vielsen oppgis Eildsetmoen som bosted for Tore. I 1865 bodde han på plassen Toreshaugen som han selv hadde røddet. Under Folketellinga 1891 føres Tore under feltet - Fullt navn - som Tore Hallvordsson Karlstad. Han dør før kona, og ved hennes død oppgis forheneværende mann som Tore Karlstad.

Med de siste opplysningene har jeg ført Karlstad som etternavn på ham. Å registrere han med Høkseteiet som etternavn har jeg ikke vurdert som et valg i det hele tatt.

[KirstenOsa]

Så hva fører jeg i etternavns felted for min oldefar?  Han var født på Torblå, så bodde han på Osa Bruk Nr.2 Hjadlane før han flyttet til Kvåle. Deretter flyttet han tilbake til Osa.  De fleste har han som Nils Davidsen Osa og det er det som oppgies for hand død, men i følge 'reglene' skulle han stå som Nils Davidsson Torblå?

Og hva med hans far, min tippoldefar?  Han var født på Ure men senere flyttet til Kvåle hvor han bodde til han døde. I følge det ovenpå så skulle han bli David Rasmusson Ure, men skulle han stå som David Rasmusson Kvåle? Det siste er det mange som bruker. 

 

Er det kanskje best å bare bruke fornavn og patronym for de lenger tilbake?  Men det er ikke da så lett å skille ut de med samme navn.  Kanskje jeg må bare være fleksibel å bruke litt blanding? Det ser vist ikke ut som det er mulig å finne noen regler som passer for alle 😞

[David Widerberg Howden]

3 timer siden, KirstenOsa skrev:

Så hva fører jeg i etternavns felted for min oldefar?  Han var født på Torblå, så bodde han på Osa Bruk Nr.2 Hjadlane før han flyttet til Kvåle. Deretter flyttet han tilbake til Osa.  De fleste har han som Nils Davidsen Osa og det er det som oppgies for hand død, men i følge 'reglene' skulle han stå som Nils Davidsson Torblå?

Og hva med hans far, min tippoldefar?  Han var født på Ure men senere flyttet til Kvåle hvor han bodde til han døde. I følge det ovenpå så skulle han bli David Rasmusson Ure, men skulle han stå som David Rasmusson Kvåle? Det siste er det mange som bruker. 

 

Er det kanskje best å bare bruke fornavn og patronym for de lenger tilbake?  Men det er ikke da så lett å skille ut de med samme navn.  Kanskje jeg må bare være fleksibel å bruke litt blanding? Det ser vist ikke ut som det er mulig å finne noen regler som passer for alle 😞

Merkelappen etternavn i moderne forstand passer nok hverken for patronym eller gårdsnavn, som enten skifter for hver generasjon eller når personer flytter. Noen velger allikevel at patronym er det som ligger nærmest etternavn, mens andre velger gårdsnavn, enten der personen er født, bosatt lengst eller der personen dør. Du må nesten finne det systemet som fungerer best for deg og holde deg til det. Jeg fører Døpenavn, Patronym, Gårdsnavn der personen er født, da det for meg er mest oversiktlig og fungerer best i et register. Poenget mitt med å legge ut et slektstre er at andre, enkelt kan finne frem til det som er felles, uten å måtte bla gjennom en liste med identiske navn. Det er selvfølgelig alltid slik at man må ha noen unntak, som foreksempel når personer selv var skriveføre, amerikaniserte navnet sitt og ble kjent under det navnet. Det er vel foreksempel få som ville visst hvem: "Norma Jeane (Mortensen) Baker" var, men hun er da kjent som Marilyn Monroe.

 

En regel som passer alle finner du nok ikke og vi er nok litt påvirket av internasjonale formater, der alt skal sorteres i fornavn, mellomnavn og etternavn i en GEDCOM. Min tippoldefar ble foreksempel kalt "Ola-Knut", men i dåpen er hans fulle (formelle) navn "Knud Olaves Olsen Indre Hovde" og i folketellingene er han nevnt som Knud Johannessen bosatt på Indre Hovden (hans far het Ola Johannes). En person kunne bli identifisert etter hvor personen kom fra, var sønn av, hustru til eller hvor personen bodde, og kunne bli omtalt med en egenskap eller kanskje yrke. Skulle alle bli omtalt slik de ble i samtiden, hadde endel kanskje blitt registrert som: Bakke-Ola, Mathias ved Bekkjen, Smed-Knut, Gamle-Nils osv. Men noen formater må man tillate seg for å ha et system, da blir det gjerne at man velger et hovednavn (oppslagsnavn), men der alternative navn og hvordan personen er omtalt i hver kilde bør registreres.

[Bjarne Rosenstrøm]

Denne salmeboken (Kingo) fra 1850 i Nasjonalbiblioteket gir et lite innblikk i navnebruk. Eieren, Beret, har skrevet seg inn med patronym og gårdsnavn. Det samme har hun gjort med svigersønnen som har forært hende boken.

 

Beret Olsdatter Flaae:

 

 

[Arild Kompelien]

Spørsmålet kan også være - HVOR registrerer man?

Jeg fører både i Word og i et slektsprogram. I Word er friheten stor, men i slektsprogrammet har jeg ei tvangstrøye jeg må tilpasse meg. Der er det kun fornavn og etternavn som kan registreres og da har man ikke mye valg og må sluke kameler. Uten etternavn havner patronymet i etternavnfeltet.

[Ivar S. Ertesvåg]

15 timer siden, Arild Kompelien skrev:

 

Når det gjelder litt eldre tider registrerer jeg normalt uten å bruke gardsnavn som etternavn, av den enkle grunn at de ikke hadde etternavn.

Min oldefars bror registrerte jeg ...

 

Kunnskap og ordskifte om namn og namnebruk vert gjerne litt vanskelegare enn dei trong å vere, mellom anna på

grunn av slike påståelege utsegner som dette; - som skal gjelde alle og alle stadar.  Gjerne "underbygde" med anekdotiske einskildsoger, som her.

 

Vi er på rimeleg trygg og sakleg grunn om vi seier at eit "personnamn" er eit særnamn som identifiserer ein person, og at "etternamn" er ein del av personnamnet som kjem etter eitt eller fleire førenamn.

Arild og eg har diskutert dette før - så vi treng ikkje ta oppatt det no.  For "nye lesarar" kan eg vise til innlegg 2 ovanfor, om MT1701 og FT1801.  (Eg har registrert MT1701 for Sunnmøre og kan supplere med talmaterialet, om det trengs.)  Det er fakta som eg meiner tilbakeviser påstanden Arild her (og andre andre stadar) kjem med, som ein generell påstand.  Det at påstanden er tilbakevist for eitt område, er nok til å reise tvil om påstanden for andre område.

 

[Ivar S. Ertesvåg]

4 timer siden, David Widerberg Howden skrev:

Merkelappen etternavn i moderne forstand passer nok hverken for patronym eller gårdsnavn, som enten skifter for hver generasjon eller når personer flytter.

 

"Moderne forstand" må vel vere etter dagens lovverk (Namnelova frå 2002).  Du kan skifte namn ved å sende melding til skattekontoret; du treng ingen spesiell grunn.  Eg trur det er praktisert ei ventettid før du kan gjere på nytt (utan særskilt grunn). Samanlikna med dei som hadde same etternamn som forfedre i 5 eller 10 ættled, er vel dette nokså "skiftande".

[KirstenOsa]

On 4/23/2021 at 9:02 AM, Ivar S. Ertesvåg said:

vart folk jamt over nemnde med gardsnamnet til

foreldra heilt til dei etablerte seg med eigen bustad. Då fekk dei etternamn etter bustaden.

Så du mener at en bør bruke både patronym og stedsnavn.  Stedsnavnet for gifte folk skulle da bli navnet der de sist bodde hvis de var 'husmann' eller lignende,  eller der de kom fra hvis de hadde et annet yrke (f.eks. skomaker)?

[KirstenOsa]

16 hours ago, Arild Kompelien said:

Spørsmålet kan også være - HVOR registrerer man?

 

Jeg leter etter (ønsker) en standardisert måte å legge inn mine forfedre i følgende online databaser som jeg bruker: MyHeritage, Geni og Family Tree FamilySearch. 

 

De to viktigste grunnene til at jeg trenger dette, er for det første at når jeg leter etter person eller kilde treff, trenger jeg en metode som gir meg de mest nøyaktige resultatene.    FS FT har en rekord per person som deles over hele verden, så mange redigerer samme person. Det er ofte dupliserte oppføringer, hvorav noen kommer til syne først etter at jeg har endret måten navnene er skrevet på.

 

Jeg har også begynt å lage min egen online familie database (Wordpress) hvor jeg kan kan gjøre det som jeg vil.

 

[Ivar S. Ertesvåg]

30 minutter siden, KirstenOsa skrev:

Så du mener at en bør bruke både patronym og stedsnavn.  Stedsnavnet for gifte folk skulle da bli navnet der de sist bodde hvis de var 'husmann' eller lignende,  eller der de kom fra hvis de hadde et annet yrke (f.eks. skomaker)?

Det eg sa noko om, var praksis på 1700- og 1800-talet på Sunnmøre (men neppe avgrensa til berre Sunnmøre). For dei som var etablerte, vart etternamnet vanlegvis patronym + gardsnamn.  For unge folk patronym + gardsnamnet til foreldra. Det var ikkje noko skarpt skilje mellom husmenn og gardmenn.

Det er ikkje noko i vegen for å følgje praksisen frå samtida.