Ble folketellingen i 1920 varslet slik at folketelleren var rimelig sikker på at det var folk hjemme som kunne svare på hans spørsmål?

[Arthur Bolstad]

Hei

Har påtatt meg å skrive en artikkel hvor jeg følger folketelleren gjennom min hjembygd i 1920 og forteller hvem han da møtte i de ulike hjemme og hvilke livs- og familiesituasjon de stod i basert på de opplysninger jeg finner i hus- og personsedlene (kombinert med opplysninger fra bygdebøker og andre lokalhistoriske kilder). Har i den sammenheng tenkt at det kanskje måtte oppstå tilfeller hvor folketelleren ikke fant noen hjemme, eller at de som var hjemme var for unge, for gamle eller av annen grunn ikke kunne forventes å gi ham fullgode opplysninger. Hva gjorde han da? Ble kanskje familiene i hver tellekrets varslet på forhånd om tellingen og bedt om å ha folk til stede hjemme denne dagen som kunne gi folketelleren de relevante opplysninger?

 

Vennlig hilsen Arthur

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

8 timer siden, Arthur Bolstad skrev:

Har i den sammenheng tenkt at det kanskje måtte oppstå tilfeller hvor folketelleren ikke fant noen hjemme, eller at de som var hjemme var for unge, for gamle eller av annen grunn ikke kunne forventes å gi ham fullgode opplysninger. Hva gjorde han da? Ble kanskje familiene i hver tellekrets varslet på forhånd om tellingen og bedt om å ha folk til stede hjemme denne dagen som kunne gi folketelleren de relevante opplysninger?

 

Rollen til folketelleren (les: den ansvarlige i den enkelte krets) har nok i stor grad vært å distribuere tellingsskjemaer til de enkelte husstandene i forkant av 1. desember, og å samle dem inn igjen i etterkant av 1. desember. Det er vel helst der hvor skjemaene av ymse årsaker ikke har vært utfylte når innsamlinga fant sted, at telleren kan ha blitt nødt til å sette seg ned med noen i husstanden for å få skjemaene fylt ut. Har telleren kommet til tomt hus, har han vel hatt anledning til å komme igjen en senere dag.

 

I avisa Daggry (Horten) finner jeg en artikkel som omtaler at skjemaene ble distribuert senest 27. november og atter innsamlet fra og med 4. desember: https://www.nb.no/items/5f8dd368f47c91e1c9d32607b69d52a9?page=1&searchText=folketællingen instruks

 

Liknende meddelelser til innbyggerne vil du finne i flere aviser fra november 1920. I Trondheim ser det ut til at man regnet med å bruke et par måneder på å samle inn opplysningene: https://www.nb.no/items/5089564894b6077f3148b928e5e09d2f?page=1&searchText=folketællingen instruks

 

Som påpekt i et tidligere svar til deg, ble ikke sedlene nødvendigvis fylt ut 1. desember, men folk måtte huske hvem som var hvor natt til 1. desember, slik at skjemaene ble fylt ut på en slik måte at de gjenspeilte situasjonen kl. 00 natten mellom 30. november og 1. desember. Her har det naturligvis ikke vært til å unngå at noen har husket feil, noe som kan ha ført til at personer mangler eller er feilregistrerte.

 

[Arthur Bolstad]

Takk for svaret. Men jeg tror den praksisen du beskriver var spesiell for byene og at tellingen på landsbygden (i mitt tilfelle Hjellvik skolekrins i Hamre Herred på Osterøy) ble utført annerledes. Det ble da også skrevet en instuks for tellere i byene og en for tellere i landdistriktene (jamfør https://rhd.uit.no/census/instrukser.html#AlmindeligeL) Og i instruksen for landdistriktene står det bl.a. at "Bortsett fra enkelte meget avsidesliggende bruk som måtte forekomme - se ovenfor - må telleren selv besøke hvert enkelt våningshus for på stedet å utfylle skjemaene." (skrift uthevet av instruksforfatteren). Når jeg går gjennom tellematerialet for mitt distrikt ser jeg da også at alt er utfylt med en og samme håndskrift (kun ett avvik og jeg mistenker at dette var en gammel mann som hørte dårlig slik at det var lettere for ham å se spørsmålene direkte på seddelen enn å høre spørsmålene fra telleren).

 

Så spørsmålet mitt blir da det samme: Hva gjorde telleren dersom han ikke fant noen pålitelige personer hjemme? Når jeg tenker meg om så tror jeg kanskje at dette problemet ikke var særlig stort, siden folketellingen ble kunngjort, og informasjonen om den spredt, sikkert ikke bare gjennom pressen (slik du gav eksempler på), men også gjennom skolene (hvor lærere ofte ble brukt som tellere). De aller fleste visste nok dermed at de ville få besøk av telleren og sørget for at det var kompetente folk til stede for å ta imot ham/henne. Dessuten ville vel sikkert tellerne, slik du antyder, kunne vende tilbake til en husstand igjen senere dersom de likevel ikke skulle finne noen kompetente personer hjemme.

 

Mvh. Arthur

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

59 minutter siden, Arthur Bolstad skrev:

Takk for svaret. Men jeg tror den praksisen du beskriver var spesiell for byene og at tellingen på landsbygden (i mitt tilfelle Hjellvik skolekrins i Hamre Herred på Osterøy) ble utført annerledes. Det ble da også skrevet en instuks for tellere i byene og en for tellere i landdistriktene (jamfør https://rhd.uit.no/census/instrukser.html#AlmindeligeL) Og i instruksen for landdistriktene står det bl.a. at "Bortsett fra enkelte meget avsidesliggende bruk som måtte forekomme - se ovenfor - må telleren selv besøke hvert enkelt våningshus for på stedet å utfylle skjemaene." (skrift uthevet av instruksforfatteren). Når jeg går gjennom tellematerialet for mitt distrikt ser jeg da også at alt er utfylt med en og samme håndskrift (kun ett avvik og jeg mistenker at dette var en gammel mann som hørte dårlig slik at det var lettere for ham å se spørsmålene direkte på seddelen enn å høre spørsmålene fra telleren).

 

Så spørsmålet mitt blir da det samme: Hva gjorde telleren dersom han ikke fant noen pålitelige personer hjemme? Når jeg tenker meg om så tror jeg kanskje at dette problemet ikke var særlig stort, siden folketellingen ble kunngjort, og informasjonen om den spredt, sikkert ikke bare gjennom pressen (slik du gav eksempler på), men også gjennom skolene (hvor lærere ofte ble brukt som tellere). De aller fleste visste nok dermed at de ville få besøk av telleren og sørget for at det var kompetente folk til stede for å ta imot ham/henne. Dessuten ville vel sikkert tellerne, slik du antyder, kunne vende tilbake til en husstand igjen senere dersom de likevel ikke skulle finne noen kompetente personer hjemme.

 

Ja, da har du nok rett i at det ble gjort annerledes i landdistriktene. Og i ei tid hvor folk på bygdene stort sett arbeidet hjemme, ville nok telleren i de fleste tilfeller kunne treffe voksne personer hjemme på første forsøk. Og ellers var det altså mulig å gjennomføre tellinga over et visst tidsrom, slik at telleren eventuelt kunne komme tilbake. Men i noen tilfeller ville telleren måtte forholde seg til informanter som ikke hadde presis kunnskap om f.eks. fødselsdato og fødested for alle i husstanden, og det vil være med på å forklare hvorfor informasjonen i folketellingene ikke alltid er til å stole på.